Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommende baby og skeptisk hund?


minimoo
 Share

Recommended Posts

Lurer på om noen har vært i samme situasjon og deres erfaringer?

Mr. JRT er straks 5 år og har alltid vært skeptisk til fremmede mennesker, voksne som barn. Bare bjeffer truende hvis de vil hilse (hvilket han slipper i hverdagen, han har ikke behov for å hilse og vi sier nei til de som spør).

Hans første erfaring med baby var for snart to år sidn da min lillesøster ble mor. Da tok jeg pelsen med et par ganger. Har var svææært skeptisk til dette nurket som lagde lyder. Hakket tenner og lagde snåle 'usikre' lyder. Så jeg holdt han unna. Og har egentlig skjermet de fra hverandre frem til nevøen min var godt over året. Nå går de for øvrig greit sammen. Pelsen syns ikke nevøen er så skummel lenger. han oppfører seg jo som et likte menneske nå. :)

Til nyttår blir det familieforøkelse her. Noe jeg ikke engang hadde forestilt meg så lenge pelsen var i hus, men nå er jeg snart 30 og siden pelsen skal bli minst 20, er jeg jo 45 innen han er borte. ;) Dessuten passer det jo aldri med barn, så vi kjører på nå. Men jeg blir jo litt tankefull og tenker det verste da, siden jeg har en terrier som er litt sær og usikker på ukjente. Jeg leser han jo som en åpen bok, og kjenner han ut og inn, men vet likevel ikke hva jeg skal forvente når babyen kommer.

Jeg håper og tror innerst inne selv at det skal gå bra, siden det er vår baby, han garantert vet at den er på vei og han får være med fra dag 1. Og at han får delta så lenge han oppfører seg som folk/hund.

Jeg kan jo nevne at de som står pelsen nær, som han kjenner eller har blitt kjent med, samt mennesker som kommer hjem til oss, er han svært kjærlig og god mot. Elsker lek og kos. Men det er litt annerledes med en baby som lager snåle lyder og rare bevegelser? Eller? Jeg kjenner pelsen ut og inn og vet nøyaktig hva han reagerer på i hverdagen, men når det kommer til pelsen + baby er jeg ganske blank på hva som venter oss.

Noen andre som har hatt usikre hunder og fått baby i hus? Har det gått bra?

Det er vel ingen fasit, må bare vente å se, men vil gjerne høre om noen har vært i samme båt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om noen har vært i samme situasjon og deres erfaringer?

Mr. JRT er straks 5 år og har alltid vært skeptisk til fremmede mennesker, voksne som barn. Bare bjeffer truende hvis de vil hilse (hvilket han slipper i hverdagen, han har ikke behov for å hilse og vi sier nei til de som spør).

Hans første erfaring med baby var for snart to år sidn da min lillesøster ble mor. Da tok jeg pelsen med et par ganger. Har var svææært skeptisk til dette nurket som lagde lyder. Hakket tenner og lagde snåle 'usikre' lyder. Så jeg holdt han unna. Og har egentlig skjermet de fra hverandre frem til nevøen min var godt over året. Nå går de for øvrig greit sammen. Pelsen syns ikke nevøen er så skummel lenger. han oppfører seg jo som et likte menneske nå. :)

Til nyttår blir det familieforøkelse her. Noe jeg ikke engang hadde forestilt meg så lenge pelsen var i hus, men nå er jeg snart 30 og siden pelsen skal bli minst 20, er jeg jo 45 innen han er borte. ;) Dessuten passer det jo aldri med barn, så vi kjører på nå. Men jeg blir jo litt tankefull og tenker det verste da, siden jeg har en terrier som er litt sær og usikker på ukjente. Jeg leser han jo som en åpen bok, og kjenner han ut og inn, men vet likevel ikke hva jeg skal forvente når babyen kommer.

Jeg håper og tror innerst inne selv at det skal gå bra, siden det er vår baby, han garantert vet at den er på vei og han får være med fra dag 1. Og at han får delta så lenge han oppfører seg som folk/hund.

Jeg kan jo nevne at de som står pelsen nær, som han kjenner eller har blitt kjent med, samt mennesker som kommer hjem til oss, er han svært kjærlig og god mot. Elsker lek og kos. Men det er litt annerledes med en baby som lager snåle lyder og rare bevegelser? Eller? Jeg kjenner pelsen ut og inn og vet nøyaktig hva han reagerer på i hverdagen, men når det kommer til pelsen + baby er jeg ganske blank på hva som venter oss.

Noen andre som har hatt usikre hunder og fått baby i hus? Har det gått bra?

Det er vel ingen fasit, må bare vente å se, men vil gjerne høre om noen har vært i samme båt.

Den ene hunden min har alltid vært usikker på barn. Han har kunnet finne på å hoppe mot fremmede barn og bjeffe/knurre hvis han har fått muligheten, så vi var veldig spent på hvordan det kom til å gå når datteren vår ble født. Det gikk faktisk overraskende bra. Da lå jo babyen helt stille, så jeg var forberedt på å måtte avlive han når datteren vår ble mer mobil og aktiv. Nå blir hun 3 år i september, og hunden lever fortsatt. Han ignorerer henne stort sett, med mindre hun har mat. Får litt kos innimellom på eget initiativ, og når datteren vår går bort til han for å kose så står han står sett helt i ro og later som om han ikke er der :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe var redd for fremmede barn og menn. Hun er en forsiktig type som alltid vil velge flight over fight da heldigvis.
Hun har aldri vært noe redd for vår baby, det har gått fint fra første dag. Også nå som babyen er en vilter halvannetåring går det strålende. Hun er veldig tålmodig og flink med barnet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe var redd for fremmede barn og menn. Hun er en forsiktig type som alltid vil velge flight over fight da heldigvis.

Hun har aldri vært noe redd for vår baby, det har gått fint fra første dag. Også nå som babyen er en vilter halvannetåring går det strålende. Hun er veldig tålmodig og flink med barnet. :)

Så bra :)

Min terrier er ikke typen til å gå unna, det kan jeg aldri se for meg, dessverre. Men jeg ser veldig godt dempende signaler hos han.

Ble heldigvis positivt overrasket da han knurret i en ekkel situasjon engang. Trodde ikke han kunne det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...