Gå til innhold
Hundesonen.no

Inntrening av slipp, med valp 6 mnd og 20 mnd stabeist.


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Er litt :wub: høyt i taket nå med Quo på seks mnd. Slipp (dvs hold apporten inntil jeg sier fra) strever jeg med, på begge.

Fikk Quo akkurat til å holde en gummiring, fast uten å slippe, i flere sekunder med dét blikket i øynene til mamma.

Jeg ropte braaa, yipppi i spontan glede, han ble fjetret, og stod med gummiringen ganske lenge, holdt kontakt hele tiden. Jeg satt på min sedvanlige kjøkkenkrakk. Han hadde haken klint ned i fanget, hele settingen var bra. Han holdt. Jeg holdt i halsbåndet for straks han får et bytte stikker han av. Jeg holdt gummiringen med en anelse trekke fra, ellers slipper han den. Det var sekvenser hvor han holdt uten at jeg holdt i den. ("Slipp" kan han, med kaninlik og hestemøkk på campos). For den sier jeg æsj, spytt ut.

I et brøkdelssekund han ville slippe, sa spontant rolig nei, den tok han. Er ellers i særklasse spennende hund å jobbe i lag med. Han fikk med seg at "holde" + øyekontakt var cluet. Tror jeg. Jeg gjentok tre ganger, sa slipp han åpnet munnen, den roste jeg ikke siden han er overflink til det - men tok den inn på nytt sa hold, braaaa. Så la jeg gummiringen på gulvet, fikk han med i jubelen og ropte pølse! Pølse! Han fikk en hel halv pølse

Må ha vært særdeleses mentalt anstrengende. Ligger som et slakt her på gulvet nå :tehee:

Problemet for begge er at de henter apport og slenger til meg i passe avstand. Det blir gi-opp følelse, de jobber, men skal ikke ha belønning for det var en feil de ikke skjønte hva var. Jeg avslutter og gjør noe annet. Problemet er også metoden de lærer meg på treningbanen, med Donna går den ikke. Ta hunden i stramt bånd, inntil deg men du står, hunden sitter foran, putte noe inni munnen, holde fast snute og hake, si strengt nei, hver gang de vrir seg unna. Når de har holdt i tre sekund si braaa, gi pølsebit. Det ble forklart at hvis jeg gjorde slik, fikk de ikke med seg at de slapp, du må være raskt nok, avis i munnen=pølsebit.

Pølse er ikke min sterkeste side, jeg forvirrer hundene, bruker braaaaaa, så de merker gleden, og midt i braaaa vanker en pølsebit. Gjerne i lek og iver. Bruker klikker også, innimellom. Og aldri så liten klyp i øret på direkte ulydighet (Quo). På straff og ubehag under inntrening, er jeg håpløs. Alt går i ball. Men ser andre får det til.

Men nå har jeg fått en start med Quo, :) eller?

Vi skal kose oss med denne øvelsen han syns var så moro, og bruke den som belønning inni litt kjedeligere ting.

Jeg bare fortsetter likedan?

Så kommer den store dagen han skal komme med en apport, og hoooolde den, jeg sier beruset jaaaa og han holder og holder med øynene festet, og står og står til jeg sier slipp.

Hvis jeg toner ned slipp, som om det ikke var noe?

Hvordan jobber jeg nå videre, etter å ha kost oss lenge med det vi har klart?

Ang treningbanen:

Den fungerer for stor del slik at jeg lærer hvilke øvelser de skal gjøre. HVORDAN trene det inn må jeg ofte finne ut selv, jeg får det ikke til med metodene de bruker. Donna er godt eksempel på det, hun kunne (!) hente, holde til jeg sa slipp og jeg var innstilt på å fortsette å pine det ut lengre og si fy når hun slapp, siden det fungerte. Jeg tok ellers apporten rolig ut, uten ett ord. Så begynte de med napp i lenken når hun slapp, hun ble usikker, og var første gang hun opplevde napp, (12 mnd gammel) unntatt hvis hun avsporet på vanlige kveldsturer. Alt gikk i hvert fall i ball etter at de skulle vise meg en "bedre metode" som gikk fortere fram.

Med typen hun er, er det endt med en øvelse hun blånekter å gjøre, damen er fornærma. Det er også feil det jeg har sagt, påstås det: Å kutte ut så lenge, så tar vi opp igjen, der vi glapp. Hun kan det jo egentlig.

Å gjøre som med Quo på henne, nytter ikke. Hun er motstridig type. Noen som har tips til hvordan få Donna på godsida igjen? Det er jeg sikker på! ;). Ikke slakt meg helt for feil jeg gjør. Jeg har ikke travelt, gleden er det viktigste, og så vil jeg gjerne få det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...