Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryktede hunde raser.


denatus

Recommended Posts

Jeg mener at det er ikke hunden sin feil om den biter en hund er ikke mer farlig en en annen (greit en hund kan være mer usikker en en annen og me det være litt mer "skvetten"). Hvordan en hund er kommer an på hvordan eigeren behandler den, dette er bevist gang på gang på gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Jeg mener at det er ikke hunden sin feil om den biter en hund er ikke mer farlig en en annen (greit en hund kan være mer usikker en en annen og me det være litt mer "skvetten"). Hvordan en hund er kommer an på hvordan eigeren behandler den, dette er bevist gang på gang på gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at den dårlige omtalen av slike raser (også rotweilere og dobermann og andre "truete raser") helt klart er noen få eiere sin skyld.

Man treffer dem med jevne mellomrom, disse som har kjøpt seg hund som penis-forlenger. Sorry å si det, men det er bare så altfor tydelig.

Helst skal de være kuperte!

Hvist er de snille med hundene sine (i alle fall ikke verre enn andre hunde-eiere), men det er ikke det det handler om her... Det er bildet utad, og det folk faktisk lager seg et bilde av.

Jeg blir rett og slett provosert, for noen av disse synest halve vitsen med å ha hund, er at folk og andre hunder er redd dem.

Når det er sagt, så er det jo klart at slike raser gjør mer/større skader om dem biter enn for eksempel en fuglehund og de fleste andre raser.

Noen av disser rasene biter og river, mens andre biter og biter og biter...

Jeg syenst ikke man skal skremme folk med disse rasene, men jeg syenst det er viktig at folk som kjøper disse rasene er inforstått med hvilke krefter som faktisk er i en slik hund, og at en frustrert hund som ikke får nok mosjon/trening/omsorg lettere kan bli farlig enn mange andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en hund er ikke mer farlig en en annen (greit en hund kan være mer usikker en en annen og me det være litt mer "skvetten").  

Dette er jeg ikke enig i.

Det sier seg vel selv at en sint kraftig hund med sterkt bitt er farligere enn en sint hund uten samme "kvaliteter"...

De kan begge bite, men jeg snakker nå om hvilke skader dem kan gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er ikke hunden sin feil om den biter en hund er ikke mer farlig en en annen (greit en hund kan være mer usikker en en annen og me det være litt mer "skvetten"). Hvordan en hund er kommer an på hvordan eigeren behandler den, dette er bevist gang på gang på gang!

Hvis du kan lese engelsk kan kanskje denne gi deg et litt mere objektivt syn. Prøv å lese den tenk deg om og kom med din tolkning.

Hentet fra "Pit bull rescue central" (Man får vel anta at de liker sånne hunder og ikke overdriver farene?...):

Never trust a Pit Bull not to fight...

It is not necessarily a hate of other dogs that will cause Pit Bulls to fight, but rather an "urge" to do so that has been bred into the breed for many generations. Pit bulls may fight over hierarchic status, but external stimulus or excitement can also trigger a fight. Remember that any canine can fight, but Pit Bulls were bred specifically for their drive, intensity, and determination to win.

Pit Bull owners must be aware of the remarkable fighting abilities this breed posses and always keep in mind that Pit Bulls have the potential to inflict serious injuries to other animals. A Pit Bull may not even be the one starting a conflict, but he has the genetics to finish it. Remember that Pit Bulls are almost always blamed no matter who initiated the hostilities, and often end up paying the price at the hands of the authorities - So does the owner!

With all that said, some Pit Bulls get along great with other pets and may live happily with other dogs without any incidents. We just can´t assume that this is true for all of them, or take for granted that Pit Bulls getting along with other pets today will do as well with those same pets tomorrow. Pit Bull owners need to have common sense and to make sure they don´t set their dogs up for failure by putting them in the wrong situations.

Every negative incident involving a Pit Bull adds to the breed´s reputation and jeopardizes our right to own these great dogs - Keep your Pit Bull out of trouble!

In closing, please remember that animal-aggression and people-aggression are two distinctive traits and should never be confused. Unless they have been very poorly bred and/or specifically "trained" to attack humans (often by undesirable individuals through abusive methods), Pit Bulls are by nature very good with people. They are in fact one of the most loving, loyal, friendly, and dedicated companions one can have.

PBRC hopes this article will help people understand why so many of us are deeply dedicated to these wonderful dogs. Not only do Pit Bull dogs need more help, compassion and understating than many other breed, but they will pay you back with more love and loyalty than you could ever dream .

Og man kanskje undres hvorfor man anbefaler du vet, en sånn kjepp som andre nettsider selger og anbefaler alle amstaff/pitbulleiere å ha klar til den dagen hunden deres henger fast i en annen hund...

http://www.pbrc.net/breaksticks.html

http://www.pbrc.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ser at også denne diskusjonen går her. på canis flyr de over alle åser:p

jeg er pitbull elsker.. kan ikke fatte at folk ser noe som helst vondt i denne rasen.. min mening, er at de som har mest skylda for alle de dårlige ryktene er media. rett å slett fordi at media skriver kun om alt det fæle en eller to pitbuller gjør, og setter det med en gang opp på forsia.

dette skulle ikke vært lov.. :D LØGN ALT JO :/ :x  :^o  

også er det jo alle de uvitende som skriver som bare det om hvor farlige disse hundene er, hvor skumle de ser ut, og påstår at alle mytene om rasen er sann.. det er klart at alle som ikke har noe imot rasen blir mer og mer skeptiske til pitbullen når folk hiver ut med løgn å gud vet hva.

og la meg spørre dere en ting.

hvor mange av de som rett å slett HATER denne rasen har noen gang møtt og klappa en pitbull? jeg kan telle dem på en hånd. :D  

om om du har møtt en, har den hoppa rett i strupen på deg uten forvarsel?

tviler, da hadde ikke vedkommede kunne svart på dette. =)

Jeg kunne gitt neste hva som helst for å få denne rasen lovlig i norge, og kommer det en gang til og bli mulig, så vil jeg gi alt jeg har av krefter til å hjelpe. :(  :D  

mange ødelegger denne rasen, det skal jeg ikke nekte på, men det er faktisk mange som også er seriøse, de bare ikke tørr vise seg ute blandt folk fordi de er redde for kommentarer til skatten deres som de er så glade i. tror dette er en av grunnene til at de som er seriøse og har denne rasen faktisk ikke viser seg så mye som narkomane og "gjengmedlemmer"

Nå er jeg fra Finnmark da(kremt, HOST:P) :D  

men jeg har vært i oslo fra jeg ble født hver helg nesten (hele familien bor der nesten)  og her har jeg da enormt mange venner.

Jeg vil ikke si noe om hvor de holder til, men det er ikke den snile delen av oslo for å si det sånn... jeg må iallefall ta både buss å taxi for å komme meg dit, men dette har ikke noe med saken og gjøre. :oops:  

Her er det gjenger, dop, våpen, osv, oooooog hunder.

Det er mange der med amstaff og pitbull, og folk sier det er disse som ødelegger rasen.

men om man ser disse privat, hjemme i stua, så hadde man ikke påstått det.  de behandler hundene akkurat sånn som meg og deg, og ville kanskje ofra livet til og me for den. mange av de jeg kjener og vet om iallefall.. uansett om de går med nagler, skinn jakker what ever, de er gla i hundene og ingen av de pitbullene/amstaffene jeg har sett i dette strøket, har arr/merker som kan tyde på kamp. =D>  

dette ble laaaangt, sikkert ingen som gidder og lese alt, men uansett.

jeg elsker disse kraftpluggene av hunder, og som den stolte rottweiler eier jeg er, blir jeg utrolig lei meg rett og slett av å se hvor mye dritt og løgn folk kan skrive om disse rasene.. :(  :-o  

og blir rottweiler ulovlig i norge, flytter jeg til sverige!

ENIG med deg =D> kjempebra skrevet hege =D>  

å er helt enig med deg! hadde jeg hatt vallget mellom å klappe en shæfer eller pitbull hadde jeg klappa pitbullen! bestevennina mi har en bestemor som har 2 å de er snille som LAM! :D  

=) gudd nait :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mener fortsatt det samme jeg skrev i sted. Så lenge så du ikke trener på at hunden skal ta mennesker/dyr så har du heller ikke noen særs større grunn til og bekymre deg for det. Nå sier ikke jeg det at du ikke kan være litt ekstra obs på denne rasen men jeg mener det at så lenge foreldrene ikke er trent til dette så har du ikke så VELDIG mye mer og frykte fra denne rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mener fortsatt det samme jeg skrev i sted. Så lenge så du ikke trener på at hunden skal ta mennesker/dyr så har du heller ikke noen særs større grunn til og bekymre deg for det. Nå sier ikke jeg det at du ikke kan være litt ekstra obs på denne rasen men jeg mener det at så lenge foreldrene ikke er trent til dette så har du ikke så VELDIG mye mer og frykte fra denne rasen.

Nå har du selfølgelig lov å mene og tro hva du vil...men hvorfor tror du en slik pitbull vennlig organisasjon skriver dette?

Never trust a Pit Bull not to fight...

It is not necessarily a hate of other dogs that will cause Pit Bulls to fight, but rather an "urge" to do so that has been bred into the breed for many generations.

Pit bulls may fight over hierarchic status, but external stimulus or excitement can also trigger a fight. Remember that any canine can fight, but Pit Bulls were bred specifically for their drive, intensity, and determination to win.

Pit Bull owners must be aware of the remarkable fighting abilities this breed posses and always keep in mind that Pit Bulls have the potential to inflict serious injuries to other animals.

A Pit Bull may not even be the one starting a conflict, but he has the genetics to finish it.

With all that said, some Pit Bulls get along great with other pets and may live happily with other dogs without any incidents. We just can´t assume that this is true for all of them, or take for granted that Pit Bulls getting along with other pets today will do as well with those same pets tomorrow.

Ellers mener du at en elghund (NEG) genetisk er bedre til elgjakt enn de fleste andre raser?

Eller en BC er bedre til gjeting enn de fleste andre raser?

De fleste sier ja til over og aksepterer at dette ligger i genene/genetisk...

Hvorfor er det da så vanskelig at pitbull er genetisk bedre egnet til kamp enn de fleste andre raser?...

Langt mere av hundens adferd (spesielt problemadferd) ligger genetisk hos den enkelte rase/linje/individ enn mange hundeeiere er klar over...eieren har ofte langt mindre betydning for hunders problemadferd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skylder stadig på media og at "de farlige" rasene blir urettferdig behandlet fordi det kun er de som kommer fram i media når noe skjer.

Har dere da tenkt på at det kanskje er pga alvorlighetsgraden i det som skjer at slike hendelser blir referert i avisene ? Alle hunder kan bite i større eller mindre grad, men noen er lettere å trigge til dette enn andre - og noen trår til med større styrke enn andre når de først biter...

Biteepisoder med rottweiler, amstaff o.l. innblandet kan derfor få (jeg sier kan...) større konsekvenser enn når andre hunder biter... kan det være derfor at de også havner i avisene ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund blir flink til det du trener den til. Sier ikke det at noen hunder ikke er bedre til noe en det andre er men alle hunder kan bli like bra familiehunder! det mener jeg.

Det kommer helt an på hva du mener med "familiehund". Noen raser krever at eier har interesse og kunnskaper om hund over gjennomsnittet. Hvis eier gjør alt som kreves for å få en velfungerende hund, kan sikkert de fleste bli gode familiehunder, men å si at slike raser generelt er gode familiehunder blir feil.

Jeg vil påstå at det som kjennetegner en god familiehund er en hund som ikke krever allverden av sosialisering og kunnskaper for å bli en velfungerende hund. I en barnefamilie hvor alt man ønsker er en kosehund og turkamerat passer det kanskje bedre med enklere raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne i Sverige.

Hun har en hannpitbull.

Denne jenta har aldri hatt hund før, og ja, ifølge min mening er dette "uforsvalig".. Hun har og 3 mindre søsken, og en katt.

hunden har aldri PRØVD å bite, glefse, osv.

Jeg har vært der noen ganger, og den har heller absolutt aldri sagt et ord da jeg kom inn døra.

Den har aldri rørt katta, småsøskene får rive og slite den i øra, den ligger i samme seng som dem om natta noen ganger og alt er akkurat som en puddel i det huset der.

tro det den som vil, men ejg desverre ikke bevise dette, annet enn å sende dere en film som jeg har filma da jeg var på feire der. kan sende den i posten til den som vil ha!!!

Jeg hadde aldri hatt hund før, og plutselig hadde vi et "beist" i stua.

nå går hun øvelser til klasse 3 i lydighet, og agillitybana tar hun som det suser. dette er ikke for og skryte at jeg sier dette, ikke misforstå, men jeg mener at en hver kan skaffe seg hund, uansett rase, som førstegangshundeeier og få den like flink og grei og snill som en hver "hundeekspert" kan.. min mening selvfølgelig, dere kan mene noe helt annet..

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delvis enig med deg. Jeg syns ikke det skal være 18-års grense for å eie en 'sånn' hund. Det finnes ansvarlige, flinke, kunnskaps/erfaringsrike mennesker under 18 år også. Og hvorfor i all verden er 18 det magiske tallet? Det finnes mange uansvarlige voksne også.

Det bør være oppdretters ansvar å passe på så ikke valper havner i feil hender.

hehe er eni med deg der ja :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne i Sverige.

Hun har en hannpitbull.

Denne jenta har aldri hatt hund før, og ja, ifølge min mening er dette "uforsvalig"..  Hun har og 3 mindre søsken, og en katt.

hunden har aldri  PRØVD å bite, glefse, osv.

Jeg har vært der noen ganger, og den har heller absolutt aldri sagt et ord da jeg kom inn døra.  

Den har aldri rørt katta, småsøskene får rive og slite den i øra, den ligger i samme seng som dem om natta noen ganger og alt er akkurat som en puddel i det huset der. :D

Jeg skal ikke nekte for at din venninnes pitbull kan være en drømmehund hjemme. Trenger ikke å se videoen en gang :D

Treffer jeg en pitbull, tror jeg ikke at dens første impuls er å bite meg. De jeg har truffet har vært greie mot mennesker. Det jeg er mest skeptisk til er hvordan hundene er mot andre hunder - særlig hunder av samme kjønn. (Hvordan er din venninnes hund på det området?)

Syns egentlig det er interessant å se hvordan synet på hundeaggresjon er i Norge i forhold til enkelte andre steder. Pitbulltilhengerne i USA legger overhodet ikke skjul på at denne rasen ofte er hundeaggressiv. Hvorfor er det da sånn at pitbulltilhengerne i Norge mener at de er "like snille som alle andre raser" (eller t.o.m. snillere), og at "alt som skal til er litt sosialisering"? I Norge er det mange tilhengere som benekter rasens bakgrunn som kamphund, men i rasens hjemland kan man lese side opp og side ned om dens bakgrunn i oksekamper og hundekamper, skrevet av folk som elsker rasen.

Jeg syns ikke det er spesielt imponerende med hunder som er snille med små barn. Det er det mange hunder som er og det bør hunder være. Personlig foretrekker jeg hunder som er snille mot barn, mot folk generelt OG som trygt kan omgås andre hunder av begge kjønn.

ikke misforstå, men jeg mener at en hver kan skaffe seg hund, uansett rase, som førstegangshundeeier og få den like flink og grei og snill som en hver "hundeekspert" kan.. min mening selvfølgelig, dere kan mene noe helt annet..

Ikke helt enig med deg der. Har sett for mange eksempler på det motsatte. En del førstegangseiere kan få flotte hunder ut av mye rart, men mange andre igjen klarer det ikke. Det er ikke få hunder som blir omplassert fordi det blir for mye for eieren. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare de mer kontroversielle rasene, men hunder som krever mye aktivitet generelt.

Det jeg savner mest i debatten om "farlige" raser er nyansene. For det første skilles det ofte ikke mellom hundeaggresjon og aggresjon mot mennesker, noe som er to vidt forskjellige ting. For det andre er det så mange myter ute og går. Den ene siden presenterer disse hundene som så mye bedre, snillere og greiere enn andre raser, mens den andre siden mener at de biter og dreper alt de kommer over. Begge deler blir feil, og gjør at feil folk skaffer seg disse rasene på feil grunnlag.

I mange av de tilfellene det går galt er det en naiv eier som ikke har tatt innover seg de negative sidene ved rasen. Og i andre tilfeller går det galt fordi en eier har fremelsket de negative sidene. Den beste forutsetningen for at det skal gå bra er at eieren tar høyde for både de positive og de negative egenskapene. Hvis alle hadde gjort det hadde vi ikke hatt behov for raseforbud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

->Det jeg er mest skeptisk til er hvordan hundene er mot andre hunder - særlig hunder av samme kjønn. (Hvordan er din venninnes hund på det området?)<-

Pelle (som beistet heter) har ingenting imot hunder.

De går på sosialisering, vært der helt siden han var valp, og har aldri bitt, fløgge på en annen hund, uansett kjønn.

har fått et historie fra deres nabo, om hvordan naboen's egen lille flatcoted retriever banka den en gang for en stund siden..

Naboen til venninna mi ble sjokkert over at pelle ikke ville gjøre særlig motstand. :D

Jeg har som tidligere nevnt, møtt både amstaff og pitbull når jeg er hos mine venner sørpå, alle de jeg har hilst på har ikke håppet meg rett i strupen og sugd blod (:D) de har sleika meg på handa, og lukta videre på bakken. det eneste som var farlig med de hundene og som gjorde vondt, va den forbaska HARDE halen som peiva fram og tilbake i full fart og traff med midt på leggen hele tiden.. AOTCH, d gjorde vondt :D :D

jeg nekter ikke for at disse hundene er populær i bruk av kamp, og at veldig mange av dem faktisk er farlige.

Men etter alt det jeg har lest om dem, så ble de etter min mening sletts ikke avlet fram for kamp for det første. er iallefall dette JEG tror på.

men så klart, med en så gammel rase som pitbullen er det utrolig vanskelig og si si med 100% sikkerhet hvorfor de ble avet fram..

vi var ikke født da, allså: vi vet ikke..

en utrolig nydelig og skjønn rase er de iallefall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler sterkt på at såkalte farlige

hunder drømmer om å spise valper, barn og monstre til frokost, men det gangner jo ikke disse rasene at det ofte er et totalt mangel på gangsyn som kan dominere debatten.

:wallbash:

Greit at man argumenterer med at de er snille som lam, engler som bjeffer, og barnevakter alle burde ha, men jeg begynner å lure når det i enkeltes øyne ikke er NOE [-X negativt å si om rasen(e)..

Det er ikke grenser for hva de finner seg i og hva/ hvem de liker liksom..

Trodde vi snakket om dyr her..

Alle raser har sine dystre sider, enten det er helse, gemytt eller uheldige innstinkter.

Når bullefolket driver sin propaganda blir det ikke troverdig i mine ører og øyne.Ikke lett å få ut innrømmelser liksom. =;

Bytt gjrene ut bulle folk med et annet ord...frittvalg, som eiere av kontroversielle raser eller .no... :)

Men aldergrense for å eie hund?? hvordan kan det praktiseres??

Om det er 18 årsgrense betyr det da at det ikke kan bo noen under det i husstanden?

eller er knepet å få en eldre person til å registrere for en??

vanskelig å få gjennomført..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som sier at amstaff/pitbuller IKKE kan være hundeagressive. Om ikke ikke de blir sosialisert ritkig og slikt ja da kam man riskikere å ha en hund som vil ta andre hunder men dere skal absolutt ikke blande hundeagressivitet med menneskeagressivitet. Disse hunden har ALDRI blitt avlet med vakt egenskaper og er ikke skeptiske til folk i det hele tatt. Ja selfølgelig finnes det nervøse og ustabile eksemplarer men dette forekommer jo i alle raser men når du har idioter som vis hund bjeffer og er nervøs/tøff mot folk og videre avler på denne så og blir så solgt til feile folk igjen ja da ødelegger disse får for rasen og skitner virkelig til.

Har aldri vært borti en amstaff som har vært skeptisk til folk eller virket ustabil i det hele tatt. Har tilåmed vært vanskelig å se hunden fordi den vrikker med hele kroppen og vil bare hilser mens halen går som proppel.

Har en negativ liste over amstaff/pitbull:

1-Den er muskuløs og har kraftig hode. Dette gjør at folk automatisk frykter den fordi den ser så fryktinngytende.

2-Bryter seg noen inn i huset her mens hunden er her så kan de risikere å få stjålet med seg en hund også fordi den er så imøtekommende.

3-Den har høy smerteterskel som gjør det vanskelig for en å oppdage en skade etter tur. Man må derfor alltid sjekke hunden etter lek ute.

4-Er altfor kosete og vil bare får kos og ros+mat.

5-Den er en energi bombe og om man ikke trimmer den nok blir den fort rundt og finner på å tygge ting i stykker.

6-Den kan være hundeagressiv om man ikke sosialiserer den riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så for den som liker statistikk kan se den eneste offisielle bittstatistikken(fordelt) på hunderase her:

AMSTAFF/PITBULL DREPTE 77 MENNESKER  USA PERIODEN 1977-1998  

http://www.cdc.gov/ncipc/duip/dogbreeds.pdf

Vel det som irriterer meg med den statistikken der er at det står "pitbull type" og ka er det som egentlig blir regnet om som "pitbull type" egentlig? Pitbull, amstaff, staff, bullterrier, presa canario, cane corso, Dogo argentino, Tosa inu...osv osv. Korfor blir ikke satt opp hver for seg med statistikk? Korfor blir ikke de andre hunder der satt opp som "guard dog type"?

For det andre så skal det ikke mye hjerne kapasitet for å finne ut kor det er mest pitbuller og kor de biter. ER nettop i de fattige strøkene som i ghettoene der folk skaffer seg de enten til å tøffe seg med de eller bruke de nettop til kamp. Har dere forresten sett på disse animal rescue programene på animal planet der de henter inn FAKTISKE KAMPHUNDER som er blitt TRENT til å være kamphunder og forsatt logrer de og er glade for å få besøk istendefor å prøve å bite disse helsikens menneskene som har bare brakt dem vondt i livet. Blir like våt i øynene hvergang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri vært borti en amstaff som har vært skeptisk til folk eller virket ustabil i det hele tatt.  

.

Er her en sak fra 2005 fra ditt område(Bergen):

"Uten forvarsel hoppet en amstaff gjennom vinduet

og angrep et samboerpar i Bergen. Alle i leiligheten fikk bittskader"

http://www.aftenposten.no/dyr/article1127769.ece

http://www.ba.no/nyheter/politinotiser/art...icle1768702.ece

Nei SnowDOG_...hvis amstaff er så stabile HVORFOR har man da disse overhyppige bite episodene i hele verden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel kaste meg inn i debatten jeg også, da. Jeg tror ikke at noen benekter at en pitbull/amstaff kan være hundeaggresiv. Alle raser kan ha individer som er det. Hvis vi skulle ta en håndsopprekning her inne på hvor mange som har/har hatt en hund som har vært hundeaggrasiv, så tror jeg det hadde blitt ganske mange, og likevel er ikke disse hundene dårlige hunder, og eierene er heller ikke dårlige eiere.

Jeg mener at en pitbull ikke er farligere enn f.eks. en golden, men er det sånn at hunden ikke tåler synet av andre hunder, må man være like påpasselig med at hunden er i bånd som man er når tispa har løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel kaste meg inn i debatten jeg også, da. Jeg tror ikke at noen benekter at en pitbull/amstaff kan være hundeaggresiv.  

Jeg mener at en pitbull ikke er farligere enn f.eks. en golden, men er det sånn at hunden ikke tåler synet av andre hunder, må man være like påpasselig med at hunden er i bånd som man er når tispa har løpetid.

"Når politibetjent Petter Johansen lener seg frem mot mikrofonen og forteller justiskomitéen om Stovner polikammers erfaringer med folks hunder, gjør det trolig inntrykk. For alle de ti anmeldte straffesakene siden i fjor involverte amstaff- eller pitbull-hunder. Ingen pudler, slett ingen fuglehunder. "

"Morten Bakken professor i etologi (læren om dyrs adferd) forteller at pitbullen er overrepresentert på statistikken over drap på mennesker,... . - Pitbuller knurrer ikke, de bråker ikke, de er flotte hunder så lenge kampadferden ikke utløses. Problemet er en disponering for kamp"

Javel...har Morten Bakken professor i etologi (læren om dyrs adferd) feil?

Lyver politiet og deres STRASAK register?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Når politibetjent Petter Johansen lener seg frem mot mikrofonen og forteller justiskomitéen om Stovner polikammers erfaringer med folks hunder, gjør det trolig inntrykk. For alle de ti anmeldte straffesakene siden i fjor involverte amstaff- eller pitbull-hunder. Ingen pudler, slett ingen fuglehunder. "

"Morten Bakken professor i etologi (læren om dyrs adferd) forteller at pitbullen er overrepresentert på statistikken over drap på mennesker,. men . - Pitbuller knurrer ikke, de bråker ikke, de er flotte hunder så lenge kampadferden ikke utløses. Problemet er en disponering for kamp"

Javel...har Morten Bakken professor i etologi (læren om dyrs adferd)  feil?

Lyver politiet og deres STRASAK register?

Akkurat hva Morten kan eller ikke kan har jeg ingen formening om. :) MEN han nevner at "de har en disponering for kamp". Sant nok. Så kommer spørsmålet--hvor mange andre hunder har det? Har selv en liten fransk bulldog tispe (også kamphund, selv om skulderhøyden på en voksen frenchie ligger på ca 30035 cm), og hun er også det. Det SER jeg faktisk i måten hun leker på. Mange andre raser har dette i seg, men er ikke farlige av den grunn. Fortsetter media på dette viset, så blir de nok det etterhvert som de gale miljøene tar rasene til seg.

Og som jeg nettopp skrev i et annet innlegg (siden det faktisk også er vanlige familie-hunder bak en del av bite-episodene) så er det mye lettere å anmelde en biteepisode som involverer en rase som er kjent gjennom media som farlig enn en golden som er kjent som barna's beste venn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra innlegg fra Havana. Ja, hvorfor er vi så "redde" for å innrømme at ja, amstaff og pitbull har sin arv med seg? En arv som forøvrig også har mer å si for hvordan de er i forhold til andre hunder, enn i forhold til folk.

Ja, det er lenge siden mange av dem ble brukt aktivt til kamp. Men ingen benekter jo at mynderaser som ikke er blitt aktivt brukt til jakten de ble skapt for på 80-90 år, fremdeles har mye jaktlyst uten at det er avlet på. Eller at schäfere har solid gjetertrang som kommer til uttrykk i hverdagslivet, selv om heller ikke de er avlet for det på noen mannsaldre. Eller at retrievere er født til å bære og gjør det uhemmet og ustanselig, også på utstillingslinjer og førerhundavlede hunder.

Avler man ikke noe bevisst VEKK, så blir det liggende der selv om man ikke avler FOR det heller. Og kyndige rasetilhengerne i USA av pit og amstaff ser da heller ikke hundeaggresjon som det voldsomme problemet - de aksepterer at "slik er det".

I boken "American Pitbull", med mange flotte bilder og interessant tekst - intervjuer med eiere og oppdrettere - skrevet av en kar som selv har pitbull, så er entusiastene i full grad klar over det. Et par av dem er endog assistenter ved dyrehospitaler, og advarer ganske sterkt mot å ta pitbuller med til "dog parks" - fordi de en dag, gjerne først ved treårsalder, kan bli eh...mindre heldige for andre hunder å omgås.

Men disse entusiastene trekker da frem omgjengeligheten i forhold til folk som et stort pluss.

Og DENNE NYANSEN savner jeg hos mange norske amstaffeiere som jeg har møtt, snakket med, eller utvekslet meninger med i nettfora. De mener "min amstaff er snillest uansett", dette gjelder da hele rasen, og de tar noen ville sjanser iblant med fremmede hunder. Om dette er en forsvarsreaksjon fordi rasen er under angrep, så går det likevel ut over både egen rase og også andres hunder - og er i mine øyne LANGT MER TIL SKADE enn avisoppslag om hendelser som faktisk har skjedd.

Kanskje dette gjorde at ikke andre hundefolk var særlig entusiastiske i kampen mot et amstafforbud? Jeg vet at jeg personlig nølte lenge, fordi jeg er fullstendig imot noe som helst raseforbud - men heller ikke følte særlig for å stå side ved side med amstaffeierne slik de fremstod både i og utenfor offentlig sammenheng, med sin ensidige fremstilling som jeg mente kunne være direkte uansvarlig:

Ved å holde tilbake fakta, og la folk tro at "bare den blir sosialisert riktig går alt såååååå bra", så var de med på å skaffe rasen sin eiere som burde prøvd seg frem med andre raser først, kanskje?

Det ER mange unge eiere, som kanskje har forventninger om mer enn en "tøff motehund" - men kanskje også en hund som er omgjengelig og grei med andre hunder. Du vet ikke hvor ille det er å ha en hundeaggressiv hund.... før du har prøvd det. Jeg har snakket med folk som måtte flytte på landet for å beholde hundene sin, fordi bylivet ble for mye hundebråk og breakstick. Jada, de samme hundene var fullstendig trivelige og trygge med folk.

Forøvrig er det nettopp barn og eldre mennesker som er de hyppigste ofrene til hunder som dreper, inklusive pitbull (Virginia, USA, og Sveits i 2005 som de siste, hhv pitbullmiks og pitbull). Dette har fått flere enn meg til å lure på om det er en ekstrem... jaktlyst/giring, heller enn aggresjon og usikkerhet som gjør utslaget. Dermed faller igrunnen endel "aggresjonsargumenter" bort... og hva da?

Realisme i forhold til egen hunderase er det beste. Ikke å skylde på andre, enten det er media eller "dumminger" som ikke skjønner hvor snill og søt mors lille gull er. For det er sikkert mors lille gull - mesteparten av tiden, eller kanskje hele livet. Men under rette omstendigheter så KAN ting skje, dersom man luller seg inn i urealistiske forventninger til hunden man har. De er jo ikke SLEMME - de bare ER, og er det noen en gang i tiden avlet dem for å være.

Hadde man satt igang for eksempel temperamenttesting over en lav sko, innført avlsmål som gikk på å redusere de ting man fant var negativt i forhold til hva samfunnet krever at en slik utsatt rase er/skal være, og satte krav til eiere - ville det kanskje holdt. Ikke vet jeg - men for amstaff burde man kanskje ha sett dette komme allerede i 1991, da pitbull ble forbudt?

Gjentar noe jeg har skrevet før på et annet forum: På 1930-tallet ble det foreslått å forby endel bruksraser. Da svarte klubbene og NKK med å gå kraftig inn på avlsfronten, man bedret det som var negativt og hadde konkrete strategier - og så ble det intet forbud.

Forøvrig ville det være ENDA skumlere om en golden rev et barn halvt i filler, det hadde vært rene Cujo - Norges elskede familiehund som lever midt i blant Ola og Kari flest, og som plutselig blir en liten Hyde; skal ikke se bort fra atskillige førstesider ja...

Men det er pussig at man går sånn i forsvar. Tror vi at alle hunder "skal være snille"? Er det det vi ønsker? Jeg aksepterer at hunder er DYR, de kan oppføre seg rent ut sjofelt - i våre øyne - noen ganger, og andre ganger kan de være direkte farlige. Aksepterer man det, kan man forebygge, trene, ta forholdsregler. Ellers synes jeg vi forblir i Disney- eller snillismeland, og det fortjener INGEN hunder:

Alle raser fortjener å ha gode liv ut fra sine forutsetninger. Hunder slåss ikke fordi de synes det er "gøy", de gjør det fordi de av en eller annen grunn synes de "må".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er her en sak fra 2005 fra ditt område(Bergen):

"Uten forvarsel hoppet en amstaff gjennom vinduet

og angrep et samboerpar i Bergen. Alle i leiligheten fikk bittskader"

http://www.aftenposten.no/dyr/article1127769.ece

http://www.ba.no/nyheter/politinotiser/art...icle1768702.ece

Nei SnowDOG_...hvis amstaff er så stabile HVORFOR har man da disse overhyppige bite episodene i hele verden?

Før denne ene og ensomme saken her kunne eg skryte at slike ting ikke skjedde her i vestlandet. Alle legger merke til den lille svarte prikken i midten av det store hvite arket. Kun den svarte prikken husker de.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...