Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med norsk buhund?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Jeg vet ikke om det er noen buhundmennesker her inne for tiden, men det er jo lov å håpe? Jeg er nemlig nysgjerrig på buhunden. Jeg har truffet en del av dem, men jeg har ikke noen venner som har buhund så den helt store kontakten har det ikke blitt.

Jeg lurer først og fremst på følgende:

1. Hvor havner de på "førerorienterthetsskalaen" og sånn radiusmessig? Grei for hobbylydighet eller vil man stå der überfrustrert med pølsebitene i hånden mens hunden ser en annen vei? Over alle hauger på tur eller sånn middels?

2. Når man snakker om buhund, så er det jo ikke til å unngå at bjeffing blir nevnt. Hvor ille er det egentlig? Hvilke situasjoner er typisk bjeffesituasjoner? Er det først og fremst varsling eller er bjeffing foretrukket kommunikasjonsmetode i alle sammenhenger?

3. Går de stort sett greit sammen med andre hunder eller er det en del samkjønnsaggresjon?

4. Hvordan er de med tanke på jaktinstinkt og andre dyr? Det heter jo buhund, så er det lov å håpe at de ikke planlegger en bedre middag ved synet av en sau?

5. Trekk og kløv. Noe de trives med eller bare helt middels?

6. Buhunden og (andre) mennesker? Hvordan er de i møtesiteuasjoner f.eks.? Frempå og glad i mennesker? Er de kosete?

7. Noe man ellers må være obs på? Gemytt? Separasjonsangst? Helse? Annet?

Hvis noen har tips om oppdrettere så ta det imot med takk.

Alle innspill tas imot med takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er noen buhundmennesker her inne for tiden, men det er jo lov å håpe? Jeg er nemlig nysgjerrig på buhunden. Jeg har truffet en del av dem, men jeg har ikke noen venner som har buhund så den helt store kontakten har det ikke blitt.

Jeg lurer først og fremst på følgende:

1. Hvor havner de på "førerorienterthetsskalaen" og sånn radiusmessig? Grei for hobbylydighet eller vil man stå der überfrustrert med pølsebitene i hånden mens hunden ser en annen vei? Over alle hauger på tur eller sånn middels?

Buhunden jeg hadde jobbet gjerne, og var lett å motivere både med lek og godbiter. Hvorvidt det er det som er normalen skal jeg ikke uttale meg om, men jeg opplevde buhunden som relativt lettlært i alle fall. Personlig holder jeg buhunden for å være den spisshunden det er enklest å jobbe med, men det trenger selvsagt ikke å stemme. Jeg syns i alle fall det virker som det er litt mer samarbeidsvilje i buhunden enn en del av de andre spisshundene, men igjen, det er jo veldig individuelt. Det er ikke en rase man kjøper om man ønsker å virkelig satse på LP, men på hobbybasis fungerer de greit nok. Jeg vet om i alle fall 2 buhunder som er LP champions, og flere gjør det også bra i agility og rally blant annet. Buhunden er en populær allrounder blant annet i sverige og i USA, mens i Norge er det desverre svært få som bruker hundene til noe utover tur etc. Min hadde desverre veldig stor jaktlyst og veldig stor radius, men mye av det skyldtes av han aldri fikk gå uten bånd som valp, og lærte seg aldri det med innkalling og å holde seg i nærheten. Det var den største tabben jeg gjorde med den hunden, for han levde hele livet som båndhund, og det har jeg fremdeles dårlig samvittighet for. :P

2. Når man snakker om buhund, så er det jo ikke til å unngå at bjeffing blir nevnt. Hvor ille er det egentlig? Hvilke situasjoner er typisk bjeffesituasjoner? Er det først og fremst varsling eller er bjeffing foretrukket kommunikasjonsmetode i alle sammenhenger?

Min buhund varslet når det kom folk til huset og når det gikk hunder forbi (når han sto ute). Buhunden har lett for å lage lyd, men overhodet ikke så ille som ryktet dens tilsier. Det er nok lurt å fra starten av sette klare rammer for hva som aksepteres og ikke mtp lyd, men jeg tror ikke buhunden er værre en en del andre raser på det punktet.

3. Går de stort sett greit sammen med andre hunder eller er det en del samkjønnsaggresjon?

Har desverre inntrykk av at samkjønnsaggresjon ikke er uvanlig, kanskje spesielt på hannhunder. Min hadde problemer med andre hunder hele livet, men jeg har møtt drøssevis med buhunder som er veldig trivelige mot andre hunder.

4. Hvordan er de med tanke på jaktinstinkt og andre dyr? Det heter jo buhund, så er det lov å håpe at de ikke planlegger en bedre middag ved synet av en sau?

De har nok en del jaktinstinkt, og det er hovedårsaken til at dette med innkalling må trenes på fra dag 1. Jeg ville nok strømmet buhunden om det var ønskelig å ha den gående fritt i områder med sau.

5. Trekk og kløv. Noe de trives med eller bare helt middels?

De trives veldig godt med å få bruke kroppen sin, men på grunn av størrelsen er det selvsagt begrenset hvor tungt de kan trekke og bære. Brukte vår både til snørekjøring og trekking av pulk, og det fungerte utmerket.

6. Buhunden og (andre) mennesker? Hvordan er de i møtesiteuasjoner f.eks.? Frempå og glad i mennesker? Er de kosete?

Buhunden er stort sett glad i folk har jeg inntrykk av, uten å være oversosial. Min var ofte overlegen mot folk han ikke kjente, men med kjentfolk skulle han helst koses med hele tiden. Tror ikke jeg har møtt en eneste buhund som ikke er glad i kos, ei heller en som er redd/usikker når det kommer til folk (bortsett fra min egen, men han hadde en del issues kombinert med dårlig miljøtrening og sosialisering som valp).

7. Noe man ellers må være obs på? Gemytt? Separasjonsangst? Helse? Annet?

Buhunden er ingen veldig krevende rase, men de er ofte mye enklere å håndtere, trene og leve sammen med når de får brukt seg skikkelig, og det er først og fremst fysisk trening de trenger, selv om de selvsagt heller ikke sier nei til hjernetrim og den type trening. Dette er ingen superkrevende brukshund, men det er heller ingen sofahund og det er ikke nødvendigvis en veldig enkel hund heller - de trenger stuktur og tydelige rammer så de vet hva de har å forholde seg til (det er selvsagt ikke dermed sagt at de må filleristes for at beskjedes skal gå inn, men det regner jeg med du skjønte :P ) . Miljøtrening og sosialisering er viktig, men det mener jo jeg det er for alle raser. Det er desverre litt ymse gemytt der ute, og de er heller ikke så friske som man kanskje skulle ønske mtp genpoolen, så jeg ville brukt litt tid på å finne riktig oppdretter og kombinasjon. Når det er sagt - det er ikke sånn at det er et problem å finne en mentalt trivelig og frisk buhund, på ingen som helst måte.

Det er en fantastisk rase, og selv om mitt individ ikke var noe prakteksemplar mentalt sett, så er jeg ikke i tvil om at jeg skal ha buhund igjen. Det er ett eller annet med den rasen som bare suger deg inn og holder deg der. :) Også er de jo ufattelig vakre hunder da. :wub:

Hvis noen har tips om oppdrettere så ta det imot med takk.

sjekk valpelista og oppdretterlista på buhund.no - men hold et øye med innavlsgraden, jeg syns enkelte parrer alt for nært beslektede hunder med tanke på den allerede lille genpoolen, og det hjelper ikke hverken gemytt eller helse. Kimura og cascilius har veldig lang erfaring med rasen i alle fall. Jeg har ikke helt oversikt over oppdrettere lenger, for det har kommet veldig mange nye oppdrettere de siste årene. Det kan også være verd å sjekke den svenske buhundringen, da det er flere gode oppdrettere i sverige også.

Alle innspill tas imot med takk :)

dscf4522.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er noen buhundmennesker her inne for tiden, men det er jo lov å håpe?

Jeg er her. Førstegangs hundeeier, og buhunden min er ennå valp, så jeg har bare et parmåneders erfaring dog. Nicki (tispe) blir straks fire måneder.

1. Hvor havner de på "førerorienterthetsskalaen" og sånn radiusmessig? Grei for hobbylydighet eller vil man stå der überfrustrert med pølsebitene i hånden mens hunden ser en annen vei? Over alle hauger på tur eller sånn middels?

Oppfatter min som veldig glad i å jobbe for godbiter/oppmerksomhet/kos/lek, men også litt tungnem foreløpig, men det er garantert meg som er problemet. Radiusen begynner også å bli ukomfortabelt stor, og innkalling fungerer best når det knitrer i godteposen samtidig, så det ligger an til at det blir mer båndbruk enn jeg hadde håpt. På langtur er det dog ikke noe problem ennå - da går hun rett i hælene mine uten noe krumspring, og det går mer effektivt og helt uproblematisk uten bånd. Fullt utvokst kan det jo bli ganske annerledes dog.

2. Når man snakker om buhund, så er det jo ikke til å unngå at bjeffing blir nevnt. Hvor ille er det egentlig? Hvilke situasjoner er typisk bjeffesituasjoner? Er det først og fremst varsling eller er bjeffing foretrukket kommunikasjonsmetode i alle sammenhenger?

Hun er stort sett stille i leiligheten og på kontoret (annet enn litt "prating"). Bjeffer når hun ser andre hunder (innimellom kan vi passere uten bjeffing) eller innimellom når hun ser noe rart som en barnevogn eller sykkeltilhenger eller noen som springer/jogger.

3. Går de stort sett greit sammen med andre hunder eller er det en del samkjønnsaggresjon?

Hun er veldig leken, og etter hilsing vil leke med alle hunder. Tar ikke nei for nei, så det blir mye irettesetting gang på gang på gang fra hunder som ikke er interessert i leking. Ikke opplevd at Nicki har vært den aggressive parten ved hilsing.

4. Hvordan er de med tanke på jaktinstinkt og andre dyr? Det heter jo buhund, så er det lov å håpe at de ikke planlegger en bedre middag ved synet av en sau?

Merker min er interessert i sau (bjeffer og vil gjerne bort til dem), og gjør utfall mot alt av måker og duer jeg går forbi på tur. Snuste og jaktet mus på hytta. Jager møll som flyr rundt over gresset i hundeparken som en gal. Har ikke prøvd henne på "ekte vilt". Hun bruker nesa veldig mye i alle fall, så det skal bli interessant å begynne å prøve sporsøk på henne.

5. Trekk og kløv. Noe de trives med eller bare helt middels?

Aner ikke. Har planer om kløving, men venter på å se hvor stor hun blir før jeg kjøper noe sånt. Har hørt det går helt fint med lett kløving.

6. Buhunden og (andre) mennesker? Hvordan er de i møtesiteuasjoner f.eks.? Frempå og glad i mennesker? Er de kosete?

Stort sett kommer hun logrende med ørene lagt helt bakover for å få kos når hun treffer/hilser på folk. Etter å ha hilst kan hun bli litt intens, spesielt mot barn. Reiser seg opp og klatrer/dytter. Barn gjør seg dessverre også ekstra interessant for hunder ved å trekke seg unna med veivende, reiste armer, som hun garantert oppfatter som invitasjon til herjing. Nicki er forøvrig ikke spesielt kosete hjemme med meg (legger seg ikke inntil meg eller oppsøker meg for kosing), men om jeg oppsøker henne og starter å stryke henne på magen så blir hun svært fornøyd da. Tror det at hun er lite kosete muligens kan ha med lite sosialisering hos oppdretteren jeg kjøpte fra.

7. Noe man ellers må være obs på? Gemytt? Separasjonsangst? Helse? Annet?

Veldig fornøyd med gemytt. Separasjonsangst har hun ikke. Har bodd "over alt" den første tiden, og hun har overnattet hos andre uten mitt nærvær og fått bare skryt av de som har passet henne. Tar alt nytt som hun "tvinges til" som en champ uten å være særlig berørt i etterkant, fra kanotur til speedbåttur (sov godt i 40 knop), biltur, heiskjøring, og svømming, av det jeg kan komme på.

Viktig med sosialisering/miljøtreninge ja. Nicki begynner å bli en veldig bra "byhund" nå, men stresset i starten veldig mye der det var en del trafikk og spesielt på trafikkerte bruer og i tunneller/underganger. Et par ukers gåtur til og fra jobben og dette har blitt uproblematisk til slutt.

Forvent forøvrig å bli konstant stoppet av folk som vil hilse på hunden hvorenn du går, og som vokste opp med Buhund eller bare lurer på hva slags flott rase hunden din er :)

Hvis noen har tips om oppdrettere så ta det imot med takk.

Ikke alt av kull kommer på buhund.no (den websiden driftes dårlig forøvrig), så følg med (sett opp autosøk) på finn og oppsøk de oppdretter-sidene du finner. Tror det er en del buhund-eiere som ikke er direkte begeistret for Norsk Buhundklubb.

Vaalebjønn er forøvrig en plass å starte. Tror også Cascilius skal ha valper igjen om ikke lenge, og hun som er Cascilius har den websiden som oppdateres best og har sikkert tips om du tar kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til begge to for fine innspill. :) Er greit å få høre fra noen som har erfaring med rasen på godt og vondt. Mange rasesider er gjerne mer eller mindre utelukkende positive. Jeg hadde jo håpet at dette skulle være en rase som var grei og ha løs da. Det høres det jo ikke ut som dere har erfaring med. Samtidig så er jo jeg komfortabel med en setterraduis så da vil jeg kanskje være komfortabel med en buhundradius?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring nok til å si så mye om radiusen. Jeg bare ser at hun er veldig truende til å stikke ut av "hundeparken" vi er i om hun får gå rundt på eget initiativ. Og hun virker forøvrig interessert i sau, så hun må nok igjennom en avvenning av noe slag. På tur ville jeg foreløpig ikke hatt noe problem med å slippe henne mens vi forflyttet oss (om det var lov og jeg visste nærterrenget var trygt), men hun er jo ennå en valp (4 mnd) så vet ikke hvordan ting vil utvikle seg der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...