Gå til innhold
Hundesonen.no

Tai's Chow Dinos Rabalder


Benedicte

Recommended Posts

1996-2004

Tai's Chow Dinos Rabalder var navnet hans. Til daglig kalt Balder.

Jeg må vel si at Balder har forandret livet mitt. Han var så snill og god.

Var snill mot alt og alle. Alle barn fikk dra han i ørene og pelsen, uten at han gjorde de noe som helst! Han var også snill mot dyr. Trodde først han ville drepe kaninen min når han løp etter henne, men nei! Balder ville bare vaske den lille krabaten:) Han havnet aldri i en hundeslosskamp i hele sitt lange liv. Ble han angrepet av andre hannhunder, så bare snudde han ryggen til, og brydde seg ikke om de andre hundenes barnslige oppførsel:)

Men som valp fant vi ut at han hadde problemer med albuene, og 6 mnd gammel måtte han opereres.

Balder kunne ikke gå lange turer, for da begynte han å halte.

Det hendte ofte, men etter noen dager var han i tipptopp form igjen, og haltingen var borte.

Når han var 7 år fikk han sin siste lange tur. Han kom hjem, og haltet. Vi trodde det ville gi seg etter noen dager, men dager ble til uker og uker ble til måneder.

Noen få ganger så det lyst ut, men så begynte haltingen dagen etter.

Det gikk to måneder.. Jeg må si at de to månedene var et ******* for meg og Balder! Balder fikk ligge i ro mesteparten av tiden, og var bare ute når han skulle tisse. Men Balder kjempet og hadde lyst til å leve, så vi tvilte så veldig på om vi skulle gjøre det slutt for ham.

Han var virkelig sterk! Selv om han hadde vondt i beina, så klarte han noen ganger å komme seg opp trappene. Det var så rørende å se på han når han stolt var kommet opp.

Men så gikk det nedover igjen...

Vi avtalte veterinærbesøk, men det måtte utsettes en uke til.

Denne uken var verst av alle. Jeg ventet jo bare på at Balder skulle dø! Og visste at hvert eneste sekund jeg tilbrakte med ham, også gjorde tiden min sammen med ham, mindre og mindre.

Så kom dagen.. Jeg husker jeg kom hjem fra skolen og tok Balder ut i hagen. Jeg gav han hans siste griseøre som han likte så godt:)

Så kom mamma hjem, og vi kjørte til veterinæren. Jeg klarte nesten ikke gå inn døren, jeg bare hylte og gråt.

Til slutt gikk vi inn, og veterinæren kjente på beina hans.

Hun sa det var best at vi avlivet han...

Så gikk hun for å hente sprøyten. Jeg ville ikke se på, så jeg måtte ta farvel med Balder nå...

Jeg kunne se at han smilte. Han var nok litt stresset også, av alle rare lukter, og han forstod nok ikke hvorfor jeg gråt.

Jeg sa nok ha det til han 100 ganger før jeg endelig klarte å rygge ut av rommet.

Jeg måtte bare lukke døren til rommet. Han så så rart på meg når jeg gikk. Lurte på hvorfor jeg forlot han slik...

Jeg husker så godt den aller siste gangen jeg så han, rett før jeg lukket døren.

Jeg ble ført ut i venterommet. Jeg satt der i over en time. Jeg hadde en hårdott fra Balder i hendene. Jeg husker gost at det satt noen andre i venterommet. En dame med en shæfer. Jeg ble så glad i den shæferen. Den ville hele tiden hilse på meg, og ville bare ha kos.. Det var en stor trøst...

Så kom det et stor bord trillende ut den ene døren. Balder lå på det. Med tepper over. Vi fikk han i bilen og kjørte hjem.

Han er begravd i hagen. Over har jeg plantet en rosebusk som kommer igjen hver sommer. Den skal aldri dø ut. Det skal heller ikke Balder.. I hjertet mitt.

Han var en fantastik hund. Han vil alltid være min yndlingshund. Han var så spesiell og lærte meg nesten alt jeg vet om hunder i dag.

Han var min beste venn, og Cita's pappa.

Vi savner deg så mye Balder...

Men vi skal en dag møte deg igjen! På regnbuebroen:

------

Like hitenfor himmelen er det et sted som heter Regnbuebroen.

Når et dyr dør som har stått noen på jorden spesielt nær , kommer det til Regnbuebroen.

Der er det sletter og åser for alle våre spesielle venner, slik at de kan løpe og leke sammen. Det er masser av mat og vann der, og vennene våre har det varmt og godt.

Alle dyrene som har vært syke og gamle får tilbake helsen og full vigør.

De som var skadet og ødelagt blir hele og sterke igjen, akkurat slik vi husker dem i våre drømmer om tiden som var.

Dyrene er glade og tilfredse, bortsett fra en liten ting, alle savner de noen som har vært helt spesielle for dem, noen som måtte etterlates.

Alle løper og leker sammen, men dagen kommer når en plutselig stopper opp og ser mot horisonten. Øynene er lysende og intense, den ivrige kroppen begynner å dirre. Plutselig løper han vekk fra resten av gruppen, flyr over det grønne gresset , bena bærer ham raskere og raskere.

Du er blitt oppdaget, og når du og din spesielle venn til slutt møtes, omfavner dere hverandre i glad gjenforening, for aldri å skilles igjen.

Gledeskyssene regner over ansiktet, hendene dine stryker det elskede hodet om og om igjen, og igjen ser du inn i de trofaste øynene til vennen din, som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som alltid har vært tilstede i hjertet.

Så krysser dere Regnbuebroen sammen.......

Takk for alt, Balder<3<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...