Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror jeg har laget et innlegg om Monti for lenge siden fordi han peser mye. Monti er en golden retriever på snart 3 år. Han har alltid peset mye og når han var et drøyt år ble brystkassen røntget, deretter ble vi sendt videre på ultralyd fordi de trodde de så et forstørret hjerte. Ultralyd avdekket ikke noe unormalt. Vi slo fra oss tanken og tenkte det var stress i kombinasjon med at han var full av hormoner og dessuten tåler varme dårligere, for det blir noe bedre på vinteren.

Men. Selv når Monti er i god form på vinteren når det er kaldt så peser han. Det rare synes jeg er at han peser LENGE etter å ha kommet opp i høy puls. Han kan ligge i sengen sin en halvtime etter tur og pese helt enormt. Klarer ikke helt å knytte det til stress heller, for da ligger han med øynene igjen og vil tydelig sove, men får det ikke til pga pesingen.

Jeg glemmer det i perioder, blir jo vant til det. Men støtt og stadig er det en dårlig magefølelse som sniker seg innpå meg.

De siste dagene har det vært veldig varmt og ved to anledninger har han begynt å sjangle og rett og slett falle i bakken. Dette skjer når han er varm og springer, gjerne kombinert med litt stress, og når han får båndet på igjen drar han noe (ikke sånn at han henger i andre enden, men det blir trykk), og da segner han om nesten med en gang, men kommer seg opp igjen med en gang trykket lettes. Han har tålt mye mer aktivitet i varme tidligere uten at jeg har sett dette. Han drikker massemasse vann. Er heller litt bekymra for de enorme mengdene vann han drikker.

Jeg våkner også på natten av at han peser når han egentlig vil sove. I natt hadde vi aircondition på og det var relativt kjørlig og godt i rommet. Allikevel våkner han og ligger i evigheter og peser selv om han tydelig vil sove.

Puh, dette ble langt. Han skal til full sjekk hos dyrlegen, selvsagt, men jeg lurer på om noen har vært borti lignende? Evt noen tips til hva som bør sjekkes?

Skrevet

Oida. Første jeg tenker er noe med blodårene som går opp til hjernen. Lavt blodtrykk?

Kan sånt bli verre? Han har jo tålt mer før..

Skrevet

 

Kan sånt bli verre? Han har jo tålt mer før.. 

Usikker. Det kan jo være andre faktorer som medvirker, da. Som gjør at det slår ut i større grad nå enn tidligere. Jeg vet ikke helt hvilke faktorer det skulle vært, men kanskje?

Håper dere finner ut av hva det er.

  • Like 1
Skrevet

Blodtrykk som ikke er som det skal var min første tanke også. Men jeg har ingen medisinsk kompetanse eller erfaring som kan underbygge den tanken. Håper dere finner ut av det :(

Skrevet

Jeg kjenner igjen "anfallene" du beskriver når han får på båndet. Jeg hadde en hund som begynte med dette etter en narkose (uten at jeg kan si sikkert at narkosen var årsaken). Jeg fant aldri ut hva det var, men det holdt på som verst en varm sommer og hun sluttet med det da jeg begynte med sele istedet for halsbånd. Hun trengte ikke stramme halsbåndet for å besvime, det holdt at det var på og at hun konsentrerte seg bittelitt (så en katt, krysset en vei, osv). Men som sagt så ga anfallene seg med sele.

Hun peste aldri spesielt mye. Hjertet ble sjekket, hun fikk medisiner mot epilepsi (??!! prøve og feile-veterinær) uten at det hjalp - tvert imot. Det var i det hele tatt ingen tegn til at noe var galt, bortsett fra anfallene. Min teori var mangel på oksygen eller noe.

Som en digresjon så kan pasienter med hjertearytmier (?) ha lignende symptomer.

Håper du finner ut av dette! Det høres ikke noe koselig ut for verken deg eller hunden :-(

Skrevet

Jeg kjenner igjen "anfallene" du beskriver når han får på båndet. Jeg hadde en hund som begynte med dette etter en narkose (uten at jeg kan si sikkert at narkosen var årsaken). Jeg fant aldri ut hva det var, men det holdt på som verst en varm sommer og hun sluttet med det da jeg begynte med sele istedet for halsbånd. Hun trengte ikke stramme halsbåndet for å besvime, det holdt at det var på og at hun konsentrerte seg bittelitt (så en katt, krysset en vei, osv). Men som sagt så ga anfallene seg med sele.

Hun peste aldri spesielt mye. Hjertet ble sjekket, hun fikk medisiner mot epilepsi (??! prøve og feile-veterinær) uten at det hjalp - tvert imot. Det var i det hele tatt ingen tegn til at noe var galt, bortsett fra anfallene. Min teori var mangel på oksygen eller noe.

Som en digresjon så kan pasienter med hjertearytmier (?) ha lignende symptomer.

Håper du finner ut av dette! Det høres ikke noe koselig ut for verken deg eller hunden :-(

Takk for at du deler erfaringen. Ja, det er skrekkelig ekkelt. Og jeg vet jo at hunder med visse hjertefeil bare kan falle sammen og dø, så panikken tar meg jo skikkelig.

Jeg også synes det høres ut som oksygen-mangel på en eller annen måte. Ofte er det ikke bare intens pesing, men mer nesten gisping etter luft, høres liksom nesten ut som det tettetr seg.

Skrevet

Sjekke lungene? Noen hjerteproblemer kan jo gi vann i lungene f.eks. Bare tenker høyt her altså, jeg har ingen medisinsk kompetanse.

Ville ikke det blitt avdekket på røntgen? Vi røntgen hele brystkassen.

Skrevet

Er luftrøret og/eller strup

strupehodet sjekket?

Nei, det ble kum røntget og tatt ultralyd, så fikk vi beskjed om å slå oss til ro med at han var ung og at det sikkert var stress og hormoner.

Hva kan være galt der?

Skrevet

Mezzi var slik uten at de så noe på røntgen. Han hadde hjertefeil :( dvs hele hjertet fra for lite mens en del av hjertet var tydelig forstørret ved obduksjon.

Skrevet

En slags form for luftrørkollaps?

Ja, og laryngeal paralysis, om det ikke er det samme. Jeg fant to ulike tilstander på engelsk, LP og collapsed trachea. Jeg er dessverre så dårlig anatomi at jeg ikke vet forskjell, men innbiller meg at trachea er luftrør, mens larynx er strupehode?

Edit: Men egentlig ville jeg ha sjekket hjerte og blodomløp (?) nærmere aller først... men dette er en skikkelig lekmanns (eller -kvinnes) oppfatning.

Skrevet

Ja, og laryngeal paralysis, om det ikke er det samme. Jeg fant to ulike tilstander på engelsk, LP og collapsed trachea. Jeg er dessverre så dårlig anatomi at jeg ikke vet forskjell, men innbiller meg at trachea er luftrør, mens larynx er strupehode?

Edit: Men egentlig ville jeg ha sjekket hjerte og blodomløp (?) nærmere aller først... men dette er en skikkelig lekmanns (eller -kvinnes) oppfatning.

Jeg kan ikke noe som helst om dette, jeg heller - men tror du har rett i at trachea er luftrør og larynx er strupehode :).

Guest Jonna
Skrevet (endret)

Exercise Induced Collapse?

Det er ikke ett ukjent fenomen på labbis.

Ellers så holder det ikke med UL fikk jeg beskjed om nå de hørte Blaze sin bilyd, de må inn på EKG og ta UL for å påvise evt hvor probelmet ligger. Og ved hjertefeil uten bilyd eller lekasje så må de nesten på EKG. Her er klinikken jeg fikk tilbud om videre utredning.

Starten av ett EIC anfall på BC:

Endret av Jonna
Skrevet

Hjertesvikt er min tanke. Hjertet trenger ikke være forstørret av den grunn. Men jeg tror ikke dyrleger har samme spisskompetanse på hjerteultralyd som lege-hjertespesialister har, så derfor vil de naturlig nok overse en del diagnoser. Tror JEG. En del hjertesykdommer kan være vanskelig å påvise uten et batteri av tester.

Skrevet

Hjertesvikt er min tanke. Hjertet trenger ikke være forstørret av den grunn. Men jeg tror ikke dyrleger har samme spisskompetanse på hjerteultralyd som lege-hjertespesialister har, så derfor vil de naturlig nok overse en del diagnoser. Tror JEG. En del hjertesykdommer kan være vanskelig å påvise uten et batteri av tester.

Jeg vil vel tro at de som tar den 5-årige spesialistutdanningen innenfor kardiologi i veterinærmedisin har ganske god kompetanse...

@soelvd, Liva på Groruddalen dyreklinikk har denne utdanningen, og går for å være dyktig. Om dere har mulighet nå når dere er på østlandet kan dere jo evt ta kontakt med henne? Vi fikk henne anbefalt for utredning av Aisha sin bilyd (men gjorde det aldri da hun ikke var plaget).

Skrevet

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Guest Jonna
Skrevet

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Om du tenker Oslo Dyreklinikk hadde jeg like greit dradd til Groruddalen (samme eier/kompetanse), samme kompetanse bare kardiologen fins der OM det blir aktuelt å undersøke videre på det planet.

Skrevet

Uff, jeg blir litt redd av å lese denne tråden. Det høres ut som det jeg tidvis opplever med meg selv. Blir brått veldig tungpustet og begynner å hyperventilere (trenger ikke ha sammenheng med aktivitet, temperatur eller noe slikt), også faller jeg sammen da jeg mister følelsen i armer og bein, også holder jeg på å svime av. Legene jeg har snakket med har "konkludert" med at det hverken er hjerte eller hjerne (har dog ikke scannet noe som helst), men panikkanfall. Kan hunder få panikkanfall? Det er vel dog ikke særlig sannsynlig at det er akkurat det samme selv om noe er likt :P

Skrevet

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Ønsker du time på veterinærhøgskolen er det bare å ringe og bestille på smådyrsklinikken. :)

Skrevet

Takk for svar igjen, jeg tar et par telefoner i morgen og håper jeg får en time enten på veterinærhøyskolen eller groruddalen for utredning. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...