Gå til innhold
Hundesonen.no

bjeffing om natten


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Begynner å bli rimelig lei av å bli vekket om natten her nå. Det har seg slik at vi har flyttet fra langt utigokk til noe mindre utigokk. Det er fremdeles lite lyder vi hører her annet enn tog og sånt. Men likevel er det noen fryktelig skumle lyder som kommer omtrent hver natt/morgen - sånn engang mellom 04. og 09. Jeg hører dem ikke, Rikke hører dem ikke, men min lille (store) stressball hører da dette og da måååååååååå man bjeffe litt. Så nå er da spørsmålet hvordan skal jeg klare å få han til å slutte med dette... Kan jo legge til at det ikke er hysterisk galbjeffing, er ett bjeff om gangen, men han kan gjerne holder på å si "voff!" og "boff" i varierende styrke i en time om jeg ikke gjør noe - minst.

Jeg har prøvd å ignorere - men som det fleste vet så er ofte bjeffing selvforsterkende. Så det funker dårlig.

Annet er å kjefte - det har jeg prøvd :oops: Men da ble han bare hysterisk.

Det som "funker" er å komandere han opp i senga til meg, holde rundt ham og stryke på brystet og hodet og si "hyyyyysj" (forvokst baby? yes!) minuset med det er jo at jeg våkner av det...

Har også prøvd med gobiter - men man kan utmerket spise gobiter og bjeffe samtidig - nada problemo. Samt at da er det ei anna ei og som våkner og da blir det kaos.

Et annet alternativ er å la han ha soveplassen sin slik at han ikke hører ting ute, men da har jeg et problem. For jeg har kun to dører i leiligheten - badedør og ytterdør. På badet har jeg varmekabler på. Jeg kan sperre han ute i gangen med entrappegrind, men syns det er litt dårlig gjort å la han ligge på fliser på 2kvm når han er vant med å ha leiligheten til rådighet. Ikke at den er så stor, men likevel. Samt at det er ikke plass til senga hans i gangen. Der vi bodde før hadde han kjøkkenet om natta.

Så, noen som har noen tips?

Kan jo legge til at det er lite bjeffing på han ellers - veldig lite.

Skrevet

Vet ikke om jeg har så gode tips akkurat. Skulle bare mere si at jeg er litt i samme situasjon. Nadia vil nemlig bjeffe på alle som kommer hjem i løpet av natta. Jeg bor i blokk, så de kommer jo ikke inn til oss, men går forbi i trappa. Dette er spesiellt frustrerende i helgene da det naturlig nok er flere nattevandrere ute.

Min policy er blitt at jeg prøver å rose henne om jeg hører at det kommer folk og hun ikke bjeffer, men som regel sover jeg litt tyngre enn henne så jeg våkner av bjeffinga, og ikke folk som går i trappa. Jeg håper og tror at det skal gå seg til litt etterhvert. Noen lyder (som feks den eldre damen med stokk som gjerne kan vandre rundt mitt på natten med dunk dunk og dunk) er ikke lenger interessant å bjeffe på. Så kanskje det bare er snakk om tilvenning. Ikke vet jeg :? Håper du får noen gode tips som jeg kan adoptere :thumbs:

Skrevet
kanjse hunden din trenger litt tid til å bli vant til stedet og at den roer seg etterhvert!!!

hvor føler hunden seg trygg om dagen?`la han sove der?

Bodd her i 2 mnd nå da... Om dagen er han i nærheten av meg... han vil ikke sove i senga om natten, det blir for varmt.

Skrevet

forresten - huseier sier de ikke hører noe bjeffing når hundene er alene. Eneste er når de bruker gangen utenfor her - da bjeffer han to ganger så gir han seg med det.

Skrevet

Vi har en av samme typen her hjemme. :wink: Han har det også med å "passe på" når det er lyder rett utenfor huset, og det skal de jo forsåvidt gjøre. Vi har en veldig enkel løsning på det; straks han registrerer at vi har fått med oss "det skumle", ser det ut til at han overlater ansvaret til oss, og går og legger seg igjen. Vi sier noe sånt som "Jada, jeg hører det, alt i orden."

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...