Border collien Linus.

[Linus]

Nå var det visst plutselig valpetid igjen.



Føles litt merkelig, men det blir jo koselig. Nylig døde nemlig min kjære bestevenn, brått og alt for tidlig... Tanken var nok å vente litt med ny hund, men i blant griper sjebnen inn og nærmest plasserer en hund i huset.

Linus og hans søsken er nemlig valpene til min nabos hund (som jeg også leier stallplass av, bor 10 meter unna - da har jeg selvsagt blitt godt kjent med valpene). Da min absolutte favoritt ikke ble reservert og de nærmet seg leveringsklare måtte jeg bare slå til før det ble for sent! Så nei da, han kommer ikke fra en erfaren oppdretter og de gjør det mest for moro skyld... Men mor og far er flotte og friske hunder, oppdretteren er flink med de og alle valpene har utviklet seg veldig fint, så jeg er optimistisk. Han er i hvert fall foreløpig en nysgjerrig, glad og forholdsvis rolig tass med enorme mengder sjarm.



Han er nå 7 uker og flytter inn hos oss i løpet av helga. Legger ved et bilde fra i dag.





Legger også med et bilde av Vims da han var ca. 4 mnd. selv om han ikke vil dukke opp her så ofte... Det kjæreste jeg hadde, min beste venn og sjelefrende - savner han så mye.

[Lissi123]

Søt <3

[Snoffe]

Så søt da Er Linus brun?

[AstridN]

Så skjønn! Gratulerer med valpen - gleder meg til å se flere bilder

[delina]

Nydelig hund. Det ser ut som om han er mørkebrun. Kjempefin farge og tegninger.

[Linus]

Takk alle sammen. Blir nok mange flere bilder av den skjønne fyren her, ja!

Så søt da Er Linus brun?

Ja, den eneste brune (med grønne øyne ) i kullet.

[Linus]

Har hatt besøk av to venninner i dag, fikk litt finere bilder enn det jeg har tatt selv.

Nå er det bare eeeen dag igjen....

[Linus]

Obs; Skryteinnlegg.

Linus har vært i hus siden lørdag morgen, og det er så deilig å få bekreftet inntrykket jeg hadde fra alle gangene vi hilste på kullet.
Han er bare kul liksom. Tar livet med ro. Men fortsatt fjasete og glad som valper skal være! Jeg kan faktisk ikke klage på noe.


Nå har vi fått gjort litt av hvert på kort tid - ikke lenge eller mye av gangen altså. Men han kjenner jo oss og vi bor på gården han har vokst opp på, så han er veldig trygg på alt.

Han liker katten (hun er litt skeptisk da, men det går veldig fint). Bryr seg ikke om hestene, kaninene, endene, minigrisene... Han følger stort sett etter meg overalt, men ikke på samme i-hæla-dine-måten som whippetene. Kommer som regel på innkalling, sitt og dekk skjønte han så og si etter et par repetisjoner. Venter pent på mat. Rolig inne, og det er null problem å legge seg ned og slappe av på nye steder (har bare vært i skogen, på gården og på en parkeringsplass da, men likevel - finnes ting som kan distrahere der også!). Går alltid på do så fort vi går ut, har hatt ett uhell inne per dag bare. Biter lite på oss, men når det skjer er det bare å tilby en leke i stedet. Blir han for urolig er det bare å sitte ved siden av meg og være kjedelig i et par minutter, slippe løs igjen - så sovner han/slapper av igjen. Leken er lett å få frem (og ikke minst avbryte) hvor som helst, når som helst. Drar overhodet ikke i bånd, men legger seg ned for å slappe av så fort vi stopper opp noen sekunder. Bilkjøring var greit, klippe klør var greit. Være alene et par minutter var null problem, legger seg ned og slapper av da også. Ikke minst er han alltid klar for kos og oppmerksomhet når det passer oss.

Altså.. Vims var et bitemonster uten av-knapp, tisset inne like mye som ute, håpløs å distrahere om han først hadde bestemt seg for noe, fikk raptuser inne hele tiden, ble helt krakilsk av å være alene, osv. Var forberedt på det samme, men nei da!



Er nå klar over at dette kan (og mest sannsynlig vil) endre seg i perioder... Men da er det jo fint å se tilbake og huske at det egentlig er en innmari grei hund.

Åh, er bare så glad nå.Valp er veeeldig gøy akkurat nå! Slenger med et bilde fra første lille tur uti skogen.