Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på for


Catzie
 Share

Recommended Posts

Nei, betalte 5000,- pluss vaksiner og avliving;) men må jo betale 15000,- for en rasevalp. I hvert fall for en schnauzer. Ser at blandingsvalper ligger på rundt 8000,- da, men deg er mange blandinger jeg er litt usikker på... Vet liksom ikke alltid helt hva som slår ut fra de forskjellige blandingene... Men det er sikkert endel bra av de også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet jo egentlig det. Som sagt, har jeg hatt hund hele livet, og er nå 40, så jeg har hatt endel hunder oppigjennom. Både valper og omplasseringshunder. Jeg tok henne til veterinæren for å finne ut om noe var galt, men hun anbefalte uansett å avlive henne pga at vi ikke kunne vite om det skjedde igjen selv om de fant ut hva som var galt, og er jo for så vidt enig i det... Men jeg tenker likevel at jeg har litt mer kontroll på en valp jeg har oppdratt selv, enn en nesten fem år gammelmhund som jeg aldri kan stole helt på det tidligere eier forteller om grunnen til at de omplaserer.( vet ikke helt om det kan kalles omplassering heller, når man betaler ganske mye for å overta den ;))

Jeg skjønner tankegangen, og jeg er absolutt enig i avgjørelsen om å avlive en slik hund, og du må selvfølgelig gjøre det du føler er riktig for deg, uansett. Bare sier at slike ting ikke er kontrollerbart, så er du uheldig og får en hund med svulst på hjernen eller andre ting som kan føre til slik akutt farlig oppførsel så har kontroll ingenting med saken og gjøre, dessverre. Hunden vet antagelig ikke hva den gjør en gang. Så du må gjøre det som føles rett for deg, uansett hva det er, poenget er bare at du ikke bør velge bort det du egentlig ønsker (om det er det du gjør) for noe som ikke vil forandre på situasjonen om du skulle være uheldig å få en slik hund igjen, om du forstår. Selv om det er naturlig og ville styre unna en setting man tidligere har opplevd som negativ.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hanner fra naturens side oftere havner i bråk enn hunndyr, kan jeg være enig i. Men å trekke konklusjoner om at de er dyrere i veterinærutgifter syns jeg er litt drøyt. Dessuten, dersom to tisper braker sammen, er ofye skadene større og vet.regningen høyere.

Jeg har selv en eplekjekk hannhund som liker å tøffe seg for andre hanner. På han har jeg "tjent inn" alt jeg har betalt i årspremier på forsikring fordi vi har vært så mye hos veterinæren med han. Men ikke ett besøk er pga hans eplekjekke testosteroner. "Tøffe hanner" er på ingen måte lik mer veterinærbesøk, men ja - det krever kanskje litt mer av eierne av og til i form av oppdragelse. Men det er en heeeelt annen diskusjon.

Og til sammenligning. Kastrering av hannhund koster kanskje 3000 (?), mens tispe er 10000 (?). Hvertfall stor prisforskjell hvor hannene uten tvil kommer heldigere ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er ekstremt mye reddere for tispeslagsmål, enn hannhundslagsmål. Gutta bråker og lager mye lyd og barsker seg opp, jentene mener alvor når det først smeller. Nå har jeg schæfer og de er kjent for å ha samkjønnsaggresjon mellom gutta, men fortsatt er jeg mye mer engstelig for at det skal smelle mellom to tisper. To ganger på mine 25 år som hundeeier har jeg opplevd stygge bitt mellom hannhunder. Jeg har heldigvis aldri opplevd tispeslagsmål, men hørt mer enn nok til at jeg vet at jeg er reddere for tispeskinn på en dårlig dag

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner tankegangen, og jeg er absolutt enig i avgjørelsen om å avlive en slik hund, og du må selvfølgelig gjøre det du føler er riktig for deg, uansett. Bare sier at slike ting ikke er kontrollerbart, så er du uheldig og får en hund med svulst på hjernen eller andre ting som kan føre til slik akutt farlig oppførsel så har kontroll ingenting med saken og gjøre, dessverre. Hunden vet antagelig ikke hva den gjør en gang. Så du må gjøre det som føles rett for deg, uansett hva det er, poenget er bare at du ikke bør velge bort det du egentlig ønsker (om det er det du gjør) for noe som ikke vil forandre på situasjonen om du skulle være uheldig å få en slik hund igjen, om du forstår. Selv om det er naturlig og ville styre unna en setting man tidligere har opplevd som negativ.

Er jo forsåvidt enig i det du sier. Man vet jo aldri hva som skjer med en hund av sykdom og lignende. Og selvfølgelig vet ikke hunden hva den gjør. Den stakkars hunden som bet var jo veldig fortvilet etterpå av alt oppstyret som oppstod, og det var vondt å måtte avlive henne pga det som skjedde, siden hun sannsynligvis ikke mente noe vondt med det. I hennes hode hadde hun jo en grunn til å gjøre det hun gjorde. Skulle bare så gjerne ha kunnet høre hva den grunnen var, men hunder kan jo ikke bruke ord, og jeg klarer ikke å se årsaken utifra hva som skjedde. Jeg har som sagt lang erfaring med hunder, og pleier vanligvis å kunne lese hunder fint, men denne gangen klarte jeg ikke å forutse dette. Det er det som skremmer meg. Hvis jeg kunne ta så feil av denne hunden, hvordan kan jeg da stole på min vurdering av en annen hund? Man vet jo aldri om de som omplasserer en hund er 100% ærlige. Men skal ta opp til vurdering igjen om jeg kan klare å gå for en voksen hund. Jeg har hatt flere valper, og det er jo veldig mye jobb den første tida. Men det er jo også stor glede av en valp, da :) får gå i tenkeboksen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er ekstremt mye reddere for tispeslagsmål, enn hannhundslagsmål. Gutta bråker og lager mye lyd og barsker seg opp, jentene mener alvor når det først smeller. Nå har jeg schæfer og de er på en måte kjent for å ha samkjønnsaggresjon mellom gutta, men fortsatt er jeg mye mer engstelig for at det skal smelle mellom to tisper. Det smeller oftere mellom gutta, men det er mest lyd og lite alvor bak det. To ganger på mine 25 år som hundeeier har jeg opplevd stygge bitt mellom hannhunder. Jeg har heldigvis aldri opplevd det, men hørt mer enn nok til at jeg vet at jeg er reddere for tispeskinn på en dårlig dag

Den ene gangen jeg har blitt bitt av hund, var når jeg gikk imellom to schæfertisper som sloss ;) men hundene kom fra det uten skader, da.

Jeg synes uansett at det blir litt tullete å dra inn kjønn som økonomisk argument før anskaffelse av hund. Det er andre forskjeller mellom kjønnene som bør telle mer, og hundene blir skadet, bitt av huggorm, får tannsten osv... uansett kjønn. Til syvende og sist er du heldig/ uheldig uansett kjønn på hunden..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er legetimt å tenke økonomi når man skal ha ny hund jeg, nei - anskaffelsen er sjelden det dyreste med hunden, men 15000 gir et godt innhugg i kontoene til de fleste uansett, uten at det dermed betyr at man ikke har en bufferkonto/kredittkort/folk man kan låne av i beredskap om man kjøper en billigere hund eller har hund på foravtale.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Catzie jeg tror du misser hele poenget mitt, for poenget mitt er nettopp det at i slike tilfeller så er det ingen signaler, det er derfor det er umulig og forutsi og umulig og kontrollere. Helt uavhengig av hvor godt du kjenner hunden og hvor god du er på å lese hund. Det er umulig og tolke signaler som ikke er der, og det er umulig og kontrollere en hund som "ikke er tilstede" i sitt eget hode akkurat når det skjer. Svulst, hjerneblødninger eller akkutt smerte (evt andre nevrologiske kortslutninger) kommer plutselig og gjerne helt uten forvarsel.

Hunder som angriper sine eiere helt utav det blå, dreper den andre hunden i familien osv. Det er fælt og skremmende, men man kan ille gjøre noe med det. Annet enn og avlive etterpå, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...