Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! :)
Valpen min på 10 uker driver hele tiden og skal ta store & små steiner i munnen :s Det blir ett stress å passe på alt han får inn i munnen sin, og jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med det? Er det farlig om han knasker småstein? Hva om han svelger en stor stein? :o

Skrevet

Småstein kan bli liggende i magesekken uten å komme seg videre i systemet, store steiner like så, om de ikke setter seg fast på vei ned. Hvis mye tungt blir liggende i magesekken øker sjansen for magedreining drastisk, evt må det opereres ut. I værste fall.

Valper spiser på ting, og grus og stein er slett ikke uvanlig. Jeg valgte å lære valpen min en slipp-kommando først, slik at det var greit å hente ting i munnen frem til han skjønte at han skulle spytte ut frivillig. Begynte med bytteleker - leker, pinner, alt han hadde i munnen skulle til meg, eller jeg få ta i bytte med noe annet. Etterhvert kunne vi bare si 'nei, slipp' om han tok noe han ikke fikk lov til, deriblant grus. Når han ble noen uker eldre prøvde han seg innimellom å spise på enkelte ting han kom over, da gav jeg bare beskjed om at det ikke er lov :)

Edit: Må legge til at slipp-kommandoen ikke ble trent inn på grunnlag av småspising, men ettersom at han skulle bli en konkurransehund var leking og slipp noe jeg prioriterte.

Skrevet

Vår elsket å spise småstein da han var liten. Jeg sa "nei, slipp" og tok steinen ut av munnen hans, så fikk han ros etterpå. Plukker han opp noe ulovlig ute nå kan jeg som regel bare si "slipp" og han slipper :)

Skrevet

Om du lar han knaske små stein så vil tennene etterhvert bli så slitt ned at de bare er å trekke til slutt, vindt er det for hunden også, altså noe den ikke bør få lov til.

Å spise steiner trodde jeg faktisk at sa seg selv at det IKKE er greit å gjøre!!!

Steinene kan hope seg opp i magen, hunden får store smerter og må operere ut steinene som sitter fast i magen, buk operasjoner ansees også som noe av det mest smertefulle for hunden å gå igjennom, bare sånn at du er obs på det ;)

Du må enten lære deg å holde bedre øye med valpen når dere er ute eller ta på den munnkurv så den ikke får spist stein, "slipp" kommandoen er også veldig lurt å lære den så tidlig som mulig.

Håper du får orden på spisingen til den lille banditten :)

Skrevet

Gi valpen tyggepinner som smaker godt hjemme, og som han kan bruke til å stille tannfellingskløen i munnen med. Litt tidlig for tannfelling riktig ennå, men det kan være på gang og en grunn til at valpen tar fremmedlegemer i munnen hele tiden.

Jeg passet på å ha tyggepinner av tørket ku-muskel og lignende liggende beleilige plasser sånn at jeg alltid hadde en eller flere innen rekkevidde, og så fort valpen forsøkte å tygge eller gnage på noe, så stappet jeg en sånn tyggepinne inn i munnen på den. Forsøkte valpen å spytte den ut og gå tilbake og tygge på f.eks. bordbeinet, så ga jeg meg ikke - dyttet inn tyggepinnen på nytt og på nytt, til valpen(e) tok hintet og ga seg i kast med tyggepinnen istedet. Det tok ikke lange tiden før begge mine hunder som valper lærte seg at det kun var tyggepinnene og lekene som var lov å tygge på.

Du kan evt finne en favorittleke til hunden og ta med den ut på tur, som valpen kan bære i munnen og som dere kan leke litt med underveis. Det vil kanskje avspore den fra å plukke stein i munnen, hvis den allerede er opptatt med noe mer populært. Du må lære valpen at det er en lovlig og morsom leke hjemme først, og belønne rikelig med ros og gjerne en godbit når valpen frivillig tar den bestemte leken i munnen. Da forbinder den nettopp den leken med noe veldig positivt.

Klarer du å få valpen med på leken og den har det kjempemorsomt med de/den leken(e) du har valgt ut, blir nok steinene etterhvert forhåpentligvis ganske uinteressante å plukke opp. Pass på og hold øye med valpen konstant ute på tur ; vift med leken hver gang du ser at valpen kikker ned og tenker tanken på å plukke opp småstein og avled oppmerksomheten.

Skrevet

Småstein kan bli liggende i magesekken uten å komme seg videre i systemet, store steiner like så, om de ikke setter seg fast på vei ned. Hvis mye tungt blir liggende i magesekken øker sjansen for magedreining drastisk, evt må det opereres ut. I værste fall.

Valper spiser på ting, og grus og stein er slett ikke uvanlig. Jeg valgte å lære valpen min en slipp-kommando først, slik at det var greit å hente ting i munnen frem til han skjønte at han skulle spytte ut frivillig. Begynte med bytteleker - leker, pinner, alt han hadde i munnen skulle til meg, eller jeg få ta i bytte med noe annet. Etterhvert kunne vi bare si 'nei, slipp' om han tok noe han ikke fikk lov til, deriblant grus. Når han ble noen uker eldre prøvde han seg innimellom å spise på enkelte ting han kom over, da gav jeg bare beskjed om at det ikke er lov :)

Edit: Må legge til at slipp-kommandoen ikke ble trent inn på grunnlag av småspising, men ettersom at han skulle bli en konkurransehund var leking og slipp noe jeg prioriterte.

Ok takk for tips :) Vi driver å øver på kommandoen og han er flink til å la meg ta tingene ut av munnen hans :) Lurte bre på om tips til å lære inn slipp kommandoen? Bytteleken blir vanskelig da han bare tar begge tingene i munnen :I

Vår elsket å spise småstein da han var liten. Jeg sa "nei, slipp" og tok steinen ut av munnen hans, så fikk han ros etterpå. Plukker han opp noe ulovlig ute nå kan jeg som regel bare si "slipp" og han slipper :)

Flink hunden din er :D Skal prøve å lære han dette:)

Om du lar han knaske små stein så vil tennene etterhvert bli så slitt ned at de bare er å trekke til slutt, vindt er det for hunden også, altså noe den ikke bør få lov til.

Å spise steiner trodde jeg faktisk at sa seg selv at det IKKE er greit å gjøre!!

Steinene kan hope seg opp i magen, hunden får store smerter og må operere ut steinene som sitter fast i magen, buk operasjoner ansees også som noe av det mest smertefulle for hunden å gå igjennom, bare sånn at du er obs på det ;)

Du må enten lære deg å holde bedre øye med valpen når dere er ute eller ta på den munnkurv så den ikke får spist stein, "slipp" kommandoen er også veldig lurt å lære den så tidlig som mulig.

Håper du får orden på spisingen til den lille banditten :)

Såklart får han ikke lov å spise småstein - og jeg tar dem ut av munnen hans så snart jeg ser han har tatt noe :) Så jeg lar han absolutt ikke gå å spise stein :P

Skal øve på slipp kommandoen :)

Skrevet

Gi valpen tyggepinner som smaker godt hjemme, og som han kan bruke til å stille tannfellingskløen i munnen med. Litt tidlig for tannfelling riktig ennå, men det kan være på gang og en grunn til at valpen tar fremmedlegemer i munnen hele tiden.

Jeg passet på å ha tyggepinner av tørket ku-muskel og lignende liggende beleilige plasser sånn at jeg alltid hadde en eller flere innen rekkevidde, og så fort valpen forsøkte å tygge eller gnage på noe, så stappet jeg en sånn tyggepinne inn i munnen på den. Forsøkte valpen å spytte den ut og gå tilbake og tygge på f.eks. bordbeinet, så ga jeg meg ikke - dyttet inn tyggepinnen på nytt og på nytt. Det tok ikke lange tiden før begge mine hunder som valper lærte seg at det kun var tyggepinnene og lekene som var lov å tygge på.

Du kan evt finne en favorittleke til hunden og ta med den ut på tur, som valpen kan bære i munnen og som dere kan leke litt med underveis. Det vil kanskje avspore den fra å plukke stein i munnen, hvis den allerede er opptatt med noe mer populært. Du må lære valpen at det er en lovlig og morsom leke hjemme først, og belønne rikelig med ros og gjerne en godbit når valpen frivillig tar den bestemte leken i munnen. Da forbinder den nettopp den leken med noe veldig positivt.

Klarer du å få valpen med på leken og den har det kjempemorsomt med de/den leken(e) du har valgt ut, blir nok steinene etterhvert forhåpentligvis ganske uinteressante å plukke opp. Pass på og hold øye med valpen konstant ute på tur ; vift med leken hver gang du ser at valpen kikker ned og tenker tanken på å plukke opp småstein og avled oppmerksomheten.

Tusen takk for tips :D Skal prøve det :) - midlertidig så drar jeg stein ut av munnen hans og lærer slipp :D Siden han ikke har blitt vaksinert (veterinær anbefalte 12 ukers vaksina) :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...