Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som spiser stein


Martesofie
 Share

Recommended Posts

Hei! :)
Valpen min på 10 uker driver hele tiden og skal ta store & små steiner i munnen :s Det blir ett stress å passe på alt han får inn i munnen sin, og jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med det? Er det farlig om han knasker småstein? Hva om han svelger en stor stein? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småstein kan bli liggende i magesekken uten å komme seg videre i systemet, store steiner like så, om de ikke setter seg fast på vei ned. Hvis mye tungt blir liggende i magesekken øker sjansen for magedreining drastisk, evt må det opereres ut. I værste fall.

Valper spiser på ting, og grus og stein er slett ikke uvanlig. Jeg valgte å lære valpen min en slipp-kommando først, slik at det var greit å hente ting i munnen frem til han skjønte at han skulle spytte ut frivillig. Begynte med bytteleker - leker, pinner, alt han hadde i munnen skulle til meg, eller jeg få ta i bytte med noe annet. Etterhvert kunne vi bare si 'nei, slipp' om han tok noe han ikke fikk lov til, deriblant grus. Når han ble noen uker eldre prøvde han seg innimellom å spise på enkelte ting han kom over, da gav jeg bare beskjed om at det ikke er lov :)

Edit: Må legge til at slipp-kommandoen ikke ble trent inn på grunnlag av småspising, men ettersom at han skulle bli en konkurransehund var leking og slipp noe jeg prioriterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du lar han knaske små stein så vil tennene etterhvert bli så slitt ned at de bare er å trekke til slutt, vindt er det for hunden også, altså noe den ikke bør få lov til.

Å spise steiner trodde jeg faktisk at sa seg selv at det IKKE er greit å gjøre!!!

Steinene kan hope seg opp i magen, hunden får store smerter og må operere ut steinene som sitter fast i magen, buk operasjoner ansees også som noe av det mest smertefulle for hunden å gå igjennom, bare sånn at du er obs på det ;)

Du må enten lære deg å holde bedre øye med valpen når dere er ute eller ta på den munnkurv så den ikke får spist stein, "slipp" kommandoen er også veldig lurt å lære den så tidlig som mulig.

Håper du får orden på spisingen til den lille banditten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi valpen tyggepinner som smaker godt hjemme, og som han kan bruke til å stille tannfellingskløen i munnen med. Litt tidlig for tannfelling riktig ennå, men det kan være på gang og en grunn til at valpen tar fremmedlegemer i munnen hele tiden.

Jeg passet på å ha tyggepinner av tørket ku-muskel og lignende liggende beleilige plasser sånn at jeg alltid hadde en eller flere innen rekkevidde, og så fort valpen forsøkte å tygge eller gnage på noe, så stappet jeg en sånn tyggepinne inn i munnen på den. Forsøkte valpen å spytte den ut og gå tilbake og tygge på f.eks. bordbeinet, så ga jeg meg ikke - dyttet inn tyggepinnen på nytt og på nytt, til valpen(e) tok hintet og ga seg i kast med tyggepinnen istedet. Det tok ikke lange tiden før begge mine hunder som valper lærte seg at det kun var tyggepinnene og lekene som var lov å tygge på.

Du kan evt finne en favorittleke til hunden og ta med den ut på tur, som valpen kan bære i munnen og som dere kan leke litt med underveis. Det vil kanskje avspore den fra å plukke stein i munnen, hvis den allerede er opptatt med noe mer populært. Du må lære valpen at det er en lovlig og morsom leke hjemme først, og belønne rikelig med ros og gjerne en godbit når valpen frivillig tar den bestemte leken i munnen. Da forbinder den nettopp den leken med noe veldig positivt.

Klarer du å få valpen med på leken og den har det kjempemorsomt med de/den leken(e) du har valgt ut, blir nok steinene etterhvert forhåpentligvis ganske uinteressante å plukke opp. Pass på og hold øye med valpen konstant ute på tur ; vift med leken hver gang du ser at valpen kikker ned og tenker tanken på å plukke opp småstein og avled oppmerksomheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småstein kan bli liggende i magesekken uten å komme seg videre i systemet, store steiner like så, om de ikke setter seg fast på vei ned. Hvis mye tungt blir liggende i magesekken øker sjansen for magedreining drastisk, evt må det opereres ut. I værste fall.

Valper spiser på ting, og grus og stein er slett ikke uvanlig. Jeg valgte å lære valpen min en slipp-kommando først, slik at det var greit å hente ting i munnen frem til han skjønte at han skulle spytte ut frivillig. Begynte med bytteleker - leker, pinner, alt han hadde i munnen skulle til meg, eller jeg få ta i bytte med noe annet. Etterhvert kunne vi bare si 'nei, slipp' om han tok noe han ikke fikk lov til, deriblant grus. Når han ble noen uker eldre prøvde han seg innimellom å spise på enkelte ting han kom over, da gav jeg bare beskjed om at det ikke er lov :)

Edit: Må legge til at slipp-kommandoen ikke ble trent inn på grunnlag av småspising, men ettersom at han skulle bli en konkurransehund var leking og slipp noe jeg prioriterte.

Ok takk for tips :) Vi driver å øver på kommandoen og han er flink til å la meg ta tingene ut av munnen hans :) Lurte bre på om tips til å lære inn slipp kommandoen? Bytteleken blir vanskelig da han bare tar begge tingene i munnen :I

Vår elsket å spise småstein da han var liten. Jeg sa "nei, slipp" og tok steinen ut av munnen hans, så fikk han ros etterpå. Plukker han opp noe ulovlig ute nå kan jeg som regel bare si "slipp" og han slipper :)

Flink hunden din er :D Skal prøve å lære han dette:)

Om du lar han knaske små stein så vil tennene etterhvert bli så slitt ned at de bare er å trekke til slutt, vindt er det for hunden også, altså noe den ikke bør få lov til.

Å spise steiner trodde jeg faktisk at sa seg selv at det IKKE er greit å gjøre!!

Steinene kan hope seg opp i magen, hunden får store smerter og må operere ut steinene som sitter fast i magen, buk operasjoner ansees også som noe av det mest smertefulle for hunden å gå igjennom, bare sånn at du er obs på det ;)

Du må enten lære deg å holde bedre øye med valpen når dere er ute eller ta på den munnkurv så den ikke får spist stein, "slipp" kommandoen er også veldig lurt å lære den så tidlig som mulig.

Håper du får orden på spisingen til den lille banditten :)

Såklart får han ikke lov å spise småstein - og jeg tar dem ut av munnen hans så snart jeg ser han har tatt noe :) Så jeg lar han absolutt ikke gå å spise stein :P

Skal øve på slipp kommandoen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi valpen tyggepinner som smaker godt hjemme, og som han kan bruke til å stille tannfellingskløen i munnen med. Litt tidlig for tannfelling riktig ennå, men det kan være på gang og en grunn til at valpen tar fremmedlegemer i munnen hele tiden.

Jeg passet på å ha tyggepinner av tørket ku-muskel og lignende liggende beleilige plasser sånn at jeg alltid hadde en eller flere innen rekkevidde, og så fort valpen forsøkte å tygge eller gnage på noe, så stappet jeg en sånn tyggepinne inn i munnen på den. Forsøkte valpen å spytte den ut og gå tilbake og tygge på f.eks. bordbeinet, så ga jeg meg ikke - dyttet inn tyggepinnen på nytt og på nytt. Det tok ikke lange tiden før begge mine hunder som valper lærte seg at det kun var tyggepinnene og lekene som var lov å tygge på.

Du kan evt finne en favorittleke til hunden og ta med den ut på tur, som valpen kan bære i munnen og som dere kan leke litt med underveis. Det vil kanskje avspore den fra å plukke stein i munnen, hvis den allerede er opptatt med noe mer populært. Du må lære valpen at det er en lovlig og morsom leke hjemme først, og belønne rikelig med ros og gjerne en godbit når valpen frivillig tar den bestemte leken i munnen. Da forbinder den nettopp den leken med noe veldig positivt.

Klarer du å få valpen med på leken og den har det kjempemorsomt med de/den leken(e) du har valgt ut, blir nok steinene etterhvert forhåpentligvis ganske uinteressante å plukke opp. Pass på og hold øye med valpen konstant ute på tur ; vift med leken hver gang du ser at valpen kikker ned og tenker tanken på å plukke opp småstein og avled oppmerksomheten.

Tusen takk for tips :D Skal prøve det :) - midlertidig så drar jeg stein ut av munnen hans og lærer slipp :D Siden han ikke har blitt vaksinert (veterinær anbefalte 12 ukers vaksina) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...