Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som spiser stein


Martesofie
 Share

Recommended Posts

Hei! :)
Valpen min på 10 uker driver hele tiden og skal ta store & små steiner i munnen :s Det blir ett stress å passe på alt han får inn i munnen sin, og jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med det? Er det farlig om han knasker småstein? Hva om han svelger en stor stein? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småstein kan bli liggende i magesekken uten å komme seg videre i systemet, store steiner like så, om de ikke setter seg fast på vei ned. Hvis mye tungt blir liggende i magesekken øker sjansen for magedreining drastisk, evt må det opereres ut. I værste fall.

Valper spiser på ting, og grus og stein er slett ikke uvanlig. Jeg valgte å lære valpen min en slipp-kommando først, slik at det var greit å hente ting i munnen frem til han skjønte at han skulle spytte ut frivillig. Begynte med bytteleker - leker, pinner, alt han hadde i munnen skulle til meg, eller jeg få ta i bytte med noe annet. Etterhvert kunne vi bare si 'nei, slipp' om han tok noe han ikke fikk lov til, deriblant grus. Når han ble noen uker eldre prøvde han seg innimellom å spise på enkelte ting han kom over, da gav jeg bare beskjed om at det ikke er lov :)

Edit: Må legge til at slipp-kommandoen ikke ble trent inn på grunnlag av småspising, men ettersom at han skulle bli en konkurransehund var leking og slipp noe jeg prioriterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår elsket å spise småstein da han var liten. Jeg sa "nei, slipp" og tok steinen ut av munnen hans, så fikk han ros etterpå. Plukker han opp noe ulovlig ute nå kan jeg som regel bare si "slipp" og han slipper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du lar han knaske små stein så vil tennene etterhvert bli så slitt ned at de bare er å trekke til slutt, vindt er det for hunden også, altså noe den ikke bør få lov til.

Å spise steiner trodde jeg faktisk at sa seg selv at det IKKE er greit å gjøre!!!

Steinene kan hope seg opp i magen, hunden får store smerter og må operere ut steinene som sitter fast i magen, buk operasjoner ansees også som noe av det mest smertefulle for hunden å gå igjennom, bare sånn at du er obs på det ;)

Du må enten lære deg å holde bedre øye med valpen når dere er ute eller ta på den munnkurv så den ikke får spist stein, "slipp" kommandoen er også veldig lurt å lære den så tidlig som mulig.

Håper du får orden på spisingen til den lille banditten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi valpen tyggepinner som smaker godt hjemme, og som han kan bruke til å stille tannfellingskløen i munnen med. Litt tidlig for tannfelling riktig ennå, men det kan være på gang og en grunn til at valpen tar fremmedlegemer i munnen hele tiden.

Jeg passet på å ha tyggepinner av tørket ku-muskel og lignende liggende beleilige plasser sånn at jeg alltid hadde en eller flere innen rekkevidde, og så fort valpen forsøkte å tygge eller gnage på noe, så stappet jeg en sånn tyggepinne inn i munnen på den. Forsøkte valpen å spytte den ut og gå tilbake og tygge på f.eks. bordbeinet, så ga jeg meg ikke - dyttet inn tyggepinnen på nytt og på nytt, til valpen(e) tok hintet og ga seg i kast med tyggepinnen istedet. Det tok ikke lange tiden før begge mine hunder som valper lærte seg at det kun var tyggepinnene og lekene som var lov å tygge på.

Du kan evt finne en favorittleke til hunden og ta med den ut på tur, som valpen kan bære i munnen og som dere kan leke litt med underveis. Det vil kanskje avspore den fra å plukke stein i munnen, hvis den allerede er opptatt med noe mer populært. Du må lære valpen at det er en lovlig og morsom leke hjemme først, og belønne rikelig med ros og gjerne en godbit når valpen frivillig tar den bestemte leken i munnen. Da forbinder den nettopp den leken med noe veldig positivt.

Klarer du å få valpen med på leken og den har det kjempemorsomt med de/den leken(e) du har valgt ut, blir nok steinene etterhvert forhåpentligvis ganske uinteressante å plukke opp. Pass på og hold øye med valpen konstant ute på tur ; vift med leken hver gang du ser at valpen kikker ned og tenker tanken på å plukke opp småstein og avled oppmerksomheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småstein kan bli liggende i magesekken uten å komme seg videre i systemet, store steiner like så, om de ikke setter seg fast på vei ned. Hvis mye tungt blir liggende i magesekken øker sjansen for magedreining drastisk, evt må det opereres ut. I værste fall.

Valper spiser på ting, og grus og stein er slett ikke uvanlig. Jeg valgte å lære valpen min en slipp-kommando først, slik at det var greit å hente ting i munnen frem til han skjønte at han skulle spytte ut frivillig. Begynte med bytteleker - leker, pinner, alt han hadde i munnen skulle til meg, eller jeg få ta i bytte med noe annet. Etterhvert kunne vi bare si 'nei, slipp' om han tok noe han ikke fikk lov til, deriblant grus. Når han ble noen uker eldre prøvde han seg innimellom å spise på enkelte ting han kom over, da gav jeg bare beskjed om at det ikke er lov :)

Edit: Må legge til at slipp-kommandoen ikke ble trent inn på grunnlag av småspising, men ettersom at han skulle bli en konkurransehund var leking og slipp noe jeg prioriterte.

Ok takk for tips :) Vi driver å øver på kommandoen og han er flink til å la meg ta tingene ut av munnen hans :) Lurte bre på om tips til å lære inn slipp kommandoen? Bytteleken blir vanskelig da han bare tar begge tingene i munnen :I

Vår elsket å spise småstein da han var liten. Jeg sa "nei, slipp" og tok steinen ut av munnen hans, så fikk han ros etterpå. Plukker han opp noe ulovlig ute nå kan jeg som regel bare si "slipp" og han slipper :)

Flink hunden din er :D Skal prøve å lære han dette:)

Om du lar han knaske små stein så vil tennene etterhvert bli så slitt ned at de bare er å trekke til slutt, vindt er det for hunden også, altså noe den ikke bør få lov til.

Å spise steiner trodde jeg faktisk at sa seg selv at det IKKE er greit å gjøre!!

Steinene kan hope seg opp i magen, hunden får store smerter og må operere ut steinene som sitter fast i magen, buk operasjoner ansees også som noe av det mest smertefulle for hunden å gå igjennom, bare sånn at du er obs på det ;)

Du må enten lære deg å holde bedre øye med valpen når dere er ute eller ta på den munnkurv så den ikke får spist stein, "slipp" kommandoen er også veldig lurt å lære den så tidlig som mulig.

Håper du får orden på spisingen til den lille banditten :)

Såklart får han ikke lov å spise småstein - og jeg tar dem ut av munnen hans så snart jeg ser han har tatt noe :) Så jeg lar han absolutt ikke gå å spise stein :P

Skal øve på slipp kommandoen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi valpen tyggepinner som smaker godt hjemme, og som han kan bruke til å stille tannfellingskløen i munnen med. Litt tidlig for tannfelling riktig ennå, men det kan være på gang og en grunn til at valpen tar fremmedlegemer i munnen hele tiden.

Jeg passet på å ha tyggepinner av tørket ku-muskel og lignende liggende beleilige plasser sånn at jeg alltid hadde en eller flere innen rekkevidde, og så fort valpen forsøkte å tygge eller gnage på noe, så stappet jeg en sånn tyggepinne inn i munnen på den. Forsøkte valpen å spytte den ut og gå tilbake og tygge på f.eks. bordbeinet, så ga jeg meg ikke - dyttet inn tyggepinnen på nytt og på nytt. Det tok ikke lange tiden før begge mine hunder som valper lærte seg at det kun var tyggepinnene og lekene som var lov å tygge på.

Du kan evt finne en favorittleke til hunden og ta med den ut på tur, som valpen kan bære i munnen og som dere kan leke litt med underveis. Det vil kanskje avspore den fra å plukke stein i munnen, hvis den allerede er opptatt med noe mer populært. Du må lære valpen at det er en lovlig og morsom leke hjemme først, og belønne rikelig med ros og gjerne en godbit når valpen frivillig tar den bestemte leken i munnen. Da forbinder den nettopp den leken med noe veldig positivt.

Klarer du å få valpen med på leken og den har det kjempemorsomt med de/den leken(e) du har valgt ut, blir nok steinene etterhvert forhåpentligvis ganske uinteressante å plukke opp. Pass på og hold øye med valpen konstant ute på tur ; vift med leken hver gang du ser at valpen kikker ned og tenker tanken på å plukke opp småstein og avled oppmerksomheten.

Tusen takk for tips :D Skal prøve det :) - midlertidig så drar jeg stein ut av munnen hans og lærer slipp :D Siden han ikke har blitt vaksinert (veterinær anbefalte 12 ukers vaksina) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...