Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ymse er så og si perfekt på alle områder, bortsett fra noe vesentlig. Han kan ikke være alene hjemme. Hverken helt alene eller sammen med Kua.

Han er nå 11 mnd. Vil ikke si han har separasjonsangst for han er ikke febrilsk. Men han raserer rolig (kjeder deg fryktelig). Vi får ha hunder "på nåde" og de må ligge i bur når vi ikke er hjemme.

Ymse ligger utmerket godt i bilen alene i timesvis. Hjemme, not so much. Han bryter seg ut og raserer. Ødelegger ikke, bare drar med seg alt mulig, han åpner dører og skap :lol:

Så, han har fått utbrytsikkert bur, som resulterer i nydelige vorstehsanger som hele dalen hører :)

Det går fint en time, har prøvd å utvide sakte med en time er altså maks.

Med tiden skal vi flytte og da får de hundegård. Og kan være løse, om han slutter å rote :lol:

Det er ikke noe kjempestort problem, annet enn at det er ugunstig at jeg må ha han med overalt, mannen kan ikke ha han med på jobb så hvis jeg f.eks skal på kurs med de andre eller hjem til mor på ferie må han være med.

Tips og råd ønskes.

Prøvd med kong

Prøvd å slite han ut fysisk og mentalt.

Guest lijenta
Skrevet

Siden våres er i slekt.

Jeg flyttet buret tre ganger før han fant roen i buret. Måtte huske på å bruke buret ofte nok. I starten både natt og dag. Etter hvert faset jeg ut natt. Nå så har jeg kommet til at han faktisk kan være hjemme alene i ca 4 timer uten bur med full tilgang til hele huset og en malerull var hentet. Han er nå snart 17 måneder og begynner å bli voksen.

Skrevet

Bare en tanke; men liker han å se ut, kanskje? Ha oversikt, liksom? Støverdyret er sånn (hun er også 11 mnd) Tidligere lå hun i bur når jeg ikke var hjemme, for hun er litt kleptoman. Nå har jeg kuttet ut det, og hun oppfører seg fin-fint så lenge hun får ligge høyt. Favorittplassen er oppå hundeburene, for da ser hun rett ut av vinduet.

Kanskje prøve å bygge opp buret, hvis du ikke kan ha ham løs?

Skrevet

Siden våres er i slekt.

Jeg flyttet buret tre ganger før han fant roen i buret. Måtte huske på å bruke buret ofte nok. I starten både natt og dag. Etter hvert faset jeg ut natt. Nå så har jeg kommet til at han faktisk kan være hjemme alene i ca 4 timer uten bur med full tilgang til hele huset og en malerull var hentet. Han er nå snart 17 måneder og begynner å bli voksen.

Brukte bur veldig mye en periode (da han var syk) men han ble ikke noe roligere av den grunn. Hadde samme tanken. "overtrene" i bur.

Bare en tanke; men liker han å se ut, kanskje? Ha oversikt, liksom? Støverdyret er sånn (hun er også 11 mnd) Tidligere lå hun i bur når jeg ikke var hjemme, for hun er litt kleptoman. Nå har jeg kuttet ut det, og hun oppfører seg fin-fint så lenge hun får ligge høyt. Favorittplassen er oppå hundeburene, for da ser hun rett ut av vinduet.

Kanskje prøve å bygge opp buret, hvis du ikke kan ha ham løs?

Han elsker å stå i vinduet og kikke ut så det var neimen ikke dumt!

Kan bygge det opp med europaller kanskje, da har han full oversikt over fuglebrettet :lol: (hans favorittplass i hele verden).

Skulle helst hatt han løs, og det tror jeg ikke vil være noe problem når vi flytter og han blir litt eldre. Her kastes vi ut om det oppdages.

Nå er han ikke alene overhode. Kanskje han glemmer det litt samtidig som han blir eldre. Han er litt i buret nå og da når vi er hjemme, får all mat der samt tyggebein.

Og tenker å prøve litt igjen om noen mnd. Enn så lenge er han med på jobb.

Skrevet

har samme problemet med Pi, men er mest min egen feil fordi jeg glemte det litt når jeg var hjemme så lenge med hun :P Hun sover og bryr seg zip nada i bilen. putter jeg hun hjemme løper hun rundt, uler, bråker og kjefter og smeller, jeg har hun på kamera og ser at hun er ikke redd, hun er mer trassig og "dust". Nå som Lani har kommet hit så er de på kjøkkenet sammen, Pi i stort bur og lani løs. Er litt bedre men ikke mye. Pi holder konsert i varierende grad iløpet av dagen. Alt hun får av kong, mat, godis, tyggesaker osv bryr hun seg ikke om og graver bare ned og legger seg oppå og uler/gråter også sover litt også uler også sover. veldig sjarmerende..

Vil ikke ha de sammen før jeg er helt trygge på de (mtp ny hund osv :) ) men de har jo selskap i hverandre ser jeg på kamera for lani kommer bort og flørter og tuller når Pi er rolig, men når pi synger så går lani i et hjørne og legger seg ned med sure ører :lol:

så om noen hadde en mirakelkur :aww: De er hjemme 2-3 halve dager i uka så blir jo ikke hver dag og konsekvent eller noe.. :P

  • Like 1
Skrevet

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

Hehe, det gjorde instruktøren vår også med sin hund. Hun vil ikke prøve det ut i begynnelsen, i fare for at hunden så på det som oppmerksomhet og bare ville fortsette. Hun hadde problem med dette i flere mnder tror jeg, før hun en dag ble så irritert at hun løp opp og kjeftet på hunden. Den ble stille og problemet var løst :P Men den var heller ikke redd, bare bråkte fordi den syntes eieren var kjip.

  • Like 2
Skrevet

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

Hehe, det gjorde instruktøren vår også med sin hund. Hun vil ikke prøve det ut i begynnelsen, i fare for at hunden så på det som oppmerksomhet og bare ville fortsette. Hun hadde problem med dette i flere mnder tror jeg, før hun en dag ble så irritert at hun løp opp og kjeftet på hunden. Den ble stille og problemet var løst :P Men den var heller ikke redd, bare bråkte fordi den syntes eieren var kjip.

Pi legger seg paddeflat om jeg snur med en gang hun bråker for hun vet jo at det ikke er akseptert.. men jeg har vurdert som dere sier, problemet er at hun hører meg før jeg rekker å overraske :P så da ligger hun jo søt og snill og bare venter... duste hunden! :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...