Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalusi?


Guest Klematis

Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har begynt å ta med meg mini på småhundtreff hver søndag.

Jeg vet at han fortsatt er litt redd selv om vi har vært der flere ganger, men jeg vet ikke helt om han reagerer slik fordi at han er redd, eller fordi at han er sjalu, eller om det er en kombinasjon. Det er stort sett bare små hunder der, og han er vant til hunder i alle størrelser, forskjellen er at nå er det flere, og alle er løse. Alt foregår fredelig, noen er selvfølgelig mer frempå enn andre, og min er litt forsiktig i denne settingen.

Han sitter mye i gresset, helst inntil beina mine den første halvtimen, og ser seg rundt.

Han synes det er skummelt, men det er en liten dame der han er veldig interessert i, så det er visst verdt turen bare han får møte henne.

Men, både han og hun, driver med noe jeg prøver å analysere.

Når jeg setter meg ned i hans høyde, og han sitter ved siden av meg, blir han veldig irritabel om andre hunder kommer bort for å hilse på meg, eller han. Da knurrer han, og legger på ørene, og vil absolutt ikke ha noe med dem å gjøre. Prøver jeg da å klappe en annen hund, prøver han å gå i mellom.

Det samme gjør hun, når hun sitter ved siden av sin eier, og andre hunder kommer bort.

Hvis vi står oppreist, skjer det ikke på samme måten.

Noe av det samme skjer hvis noen prøver å hilse på han hvis vi kommer til et sted, noen vil hilse,og han sitter i bilburet, da blir han kjempesur, helt til han kommer ut av bilen og ned på bakken, da er det greit, og han er blid som ei sol, og logrer med halen.

Hvorfor gjør de det?

Er det fordi at de blir sjalu, og vil ha eieren sin for seg selv?

Er det en form for ressursforsvar overfor bilburet/bilen?

Skrevet

Jeg ville nok heller sett på det som ressursforsvar enn sjalusi. Sistnevnte tviler jeg sterkt på at hunder kan føle. Spesielt når det gjelder bilbur, så er det nok tydelig ressursforsvar. At han blir surere når de kommer nær deg kan være flere ting - enten ressursforsvar ovenfor deg, eller at han blir tøffere når du er så nær og kan - i hans øyne - backe ham opp,

At han går mellom når du klapper en annen hund kan også være flere ting. Det kan være at han ønsker kontakt også, eller det kan noen ganger være et dempende signal hvor de forsøker å skille to for å unngå at det skal bli noe problemer.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Han går mellom hvis jeg gir oppmerksomhet til katten her hjemme også. Han og katten er venner, men hunden er sjefen.

Jeg har lagt merke til at det virker som at det har noe med min tilstedeværelse å gjøre, fordi han kan ligge på plassen sin, så kan katten hoppe opp i sofaen og legge seg ved siden av meg- da kommer hunden løpende, og vil ligge i sofaen istedenfor katten.

Det var derfor jeg brukte uttrykket sjalusi, det virker av og til som om han vil ha meg for seg selv.

Han er en blanding av usikker og tøff når vi treffer hunder han ikke kjenner, eller det er mange løs.

Han biter ingen, han bare knurrer, legger på ørene og glefser hvis de ikke holder seg unna. I neste øyeblikk ligger han på ryggen med beina i været, og lar alle som vil studere han nøye. Og i hvilken rekkefølge de to kommer, varierer.

Kanskje litt fryktaggressiv?

Skrevet

Han høres litt usikker ut. Kan være en ide og bare la trygge og rolige hunder hilse på ham slik at han kan lære seg og bli mer trygg? :)

Her kommer Ozu også ofte når vi gir kattene oppmerksomhet. Jeg tror det handler mer om at han ser - og hører, hvis jeg godsnakker med kattene - at det er kos og få, og da kommer jo han og. Mer en assosiasjons-ting - at jeg godsnakker og koser betyr noe positivt for ham også, så da kommer han også og vil ha kos.

Guest Klematis
Skrevet

Han treffer jevnlig forskjellige hunder, og det pleier å gå helt fint, men jeg tror han blir usikker av at det er flere på èn gang, og at det stadig er nye han ikke kjenner til. Han er ganske rolig selv, og liker ikke hunder som er veldig energiske.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få han til å slappe av når det er flere der, men han roer seg veldig så fort den lille damen dukker opp. Hun tar seg veldig av han, da kan han være med å løpe rundt. Han trenger nok mer tid på å bli trygg, når det er noen hunder som er veldig dominerende, så setter han seg rett ned, og bare observerer. Helst inntil foten min. Også reagerer han med å bli glefsete og knurrete hvis noen han ikke er trygg på kommer for nærme. Siden han ikke biter så har jeg ikke gjort så mye annet med det enn å si nei og holde han unna, mulig jeg burde reagere annerledes.

Mulig det med katten har med assosiasjoner å gjøre ja. Han vil gjerne være litt sjef i heimen, der hvor han føler seg trygg.

Skrevet

Jeg vil ikke anbefale deg og si nei hvis han glefser for å holde unna andre hunder. Det er et tydelig tegn på at han er såpass utrygg at han aktivt ønsker dem bort. Se for deg hvis du er i en situasjon med et annet menneske hvor du føler deg så utrygg at du fysisk dytter dem bort, og så får kjeft for det. Det gjør deg ikke mer trygg.

Jeg tror jeg ville droppet og ha ham løs der det er flere hunder, og spesielt der det er flere hunder han ikke kjenner. Som du selv sier så virker det som om han blir stresset av og møte nye hunder ofte. Da er det kanskje bedre at han kun får løpe løs med de hundene dere kjenner og som han er trygg på.

  • Like 2
Skrevet

Må dere gå på disse treffene, da? En haug med hunder som styrer rundt uten mål og mening, er totalt bortkastet. Gå en tur med denne tispen han liker og eieren, da vel. Kanskje dere finner flere som heller vil gå tur. Da skal du se det løser seg.

Det er en uting at folk skal bort til hunder som står i bilbur. Hunden har ingen fluktmulighet og er i en rimelig låst situasjon, bokstavlig talt og bør få være i fred for fremmede folk og dyr.

Guest Klematis
Skrevet

Nei, vi må ikke være der, har bare vært der noen få ganger så langt. Jeg prøver å finne ut av hva han egentlig synes.

Det virker som om han synes det er litt okey også, han er ikke likedan hele tiden, da hadde vi bare latt være. :)

Jeg vet ikke om han glefser for å holde dem unna meg, eller seg.

Det virker litt som at han vil ha meg i fred. Og det gjelder ikke bare på hundetreff, men generelt, han liker ikke innblanding fra andre dyr som kommer for nærme meg, enten det er katt eller hund, eller noe annet.

Om han er redd er det helt greit å si fra selvfølgelig, men om han bare skal sjefe og ha meg i fred, er det ikke fullt så okey. Synes jeg. Den lille damen han er så interessert i reagerer også likt ift sin eier og andre hunder som kommer for nærme når de to er sammen, og hun finnes ikke redd.

Det holder at de står utenfor bilen når han ser dem, og han sitter i bilburet, de trenger ikke prøve å ta på han i det hele tatt for at han skal bli irritabel. Han reagerer likt når jeg løfter han ut av buret (Han er jo for liten til å hoppe ned selv),og noen står ved siden av meg. Da er de for nærme buret, og det skal han ikke ha noe av. Så fort han har beina på bakken, og døra på bilen er lukket, er alt i skjønneste orden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...