Bjeffer og biter til menn

[Hyener]

Hunden min er tre år og vi har hatt ham i to år , dette er noe jeg aldri har opplevd før nå i det siste. Han har bitet til en venn av ste-faren min , han skal alltid bjeffe mot faren til ste-faren min og det var en gang hvor han hadde med seg hunden ute på hytta også beit hunden min til ham slikt at han måtte til lege vakta og sy. Hunden min liker heller ikke så godt menn som er eldre , om jeg tar han med ut og vi ser menn i rundt alderen 20+ så går han så langt unna dem som mulig (helt ut på veien eller hvor båndet rekker til) noe som er ganske dumt. Han trekker seg også unna om vi har besøk av venner av broren min (gutter da) han gjemmer seg under bordet , springer inn i buret. Han er vandt med mennene i familien og vennene til mor (både kvinner og menner) men ellers går det ikke.

Dette begynte å skje i desember-januar så trodde det skulle forsvinne etter hvert , men har tydligvis egentlig blitt verre. Noe som har forslag til hvordan jeg kan stoppe dette ?

[ida]

Jeg tror noe har skjedd. Har noen tulla med ham? Kanskje trodd det var gøy, men så var det mest gøy for dem og ikke for hunden? Eller har noen skremt ham skikkelig? "Tatt" ham, eller på annen måte vært truende eller skumle mot ham? Han er jo redd. Pass på ham rundt, gutter og menn en periode. Ha ham i bånd, ta ham med deg. Ikke la ham stikke og gjemme seg, men vær den som tar han ut. Ikke på armen, men bare gå og gjør noe annet. Tilvenn ham menn og gutter igjen under svært kontrollerte former. De kan sitte som saltstøtter og la ham snuse til han har roet seg. Så fortsette med sitt, men ignorere bikkja. Har litt tanker rundt dette, men ser det ble kort. Lykke til

[Guest 2ne]

Hunder som sliter litt med den sosiale biten, reagerer oftere på menn enn damer og barn. At problemet eskalerer når hunden blir 2-3 år, er ikke så rart, det er da de begynner å bli ordentlig voksne og tør å ta i litt mer når de reagerer. Jeg tror med andre ord ikke at noen har vært slem eller tulla med ham, jeg tror bare at han er redd folk og nå føler seg trygg nok til å gi ordentlig beskjed om det.

Jeg ville ikke hatt ham løs, og jeg er litt usikker på om jeg ville nekta han å gjemme seg. Han er jo åpenbart utrygg, så han burde få ha et fristed der han alltid får være trygg for det han reagerer på. Ingen får hilse på ham uten at han tar initiativ selv, og når de gjør det, bør han få ros og godbiter (vel, så sant han ikke biter eller glefser da).

[ida]

Hunder som sliter litt med den sosiale biten, reagerer oftere på menn enn damer og barn. At problemet eskalerer når hunden blir 2-3 år, er ikke så rart, det er da de begynner å bli ordentlig voksne og tør å ta i litt mer når de reagerer. Jeg tror med andre ord ikke at noen har vært slem eller tulla med ham, jeg tror bare at han er redd folk og nå føler seg trygg nok til å gi ordentlig beskjed om det.

Jeg ville ikke hatt ham løs, og jeg er litt usikker på om jeg ville nekta han å gjemme seg. Han er jo åpenbart utrygg, så han burde få ha et fristed der han alltid får være trygg for det han reagerer på. Ingen får hilse på ham uten at han tar initiativ selv, og når de gjør det, bør han få ros og godbiter (vel, så sant han ikke biter eller glefser da).

Veldig enig. Jeg så nok for meg et litt annet scenario enn deg, bare.

[PrimaDonna]

Tenkte umiddelbart, her har noe skjedd.

Det vet du kanskje ikke, men ville utforsket det, valgt det som utgangspunkt.

Vi hadde en hann som (med god grunn), ikke likte menn. Noen likte han dårligere enn andre. Noen ble han etterhvert rett glad for å se, kom bort og hilste. Ettersom årene gikk oppdaget jeg mer hva det handlet om, det kunne være t-skjorte (han likte bedre jakke på).

Støvler, høye, slik de bruker på hundetrening, vet jeg nå. Det kunne være attityden deres overfor meg, hvis jeg svarte "myndig" med samme kraft i stemmen roet hunden seg. Du kan titte på alle mulige detaljer, for å forbygge at hunden din forsvarer seg (hvis det er det han gjør).

Jeg sa ganske enkelt - han liker ikke menn. La han være. Hvis de ikke hørte, hevet jeg stemmen for å understreke (og som hint til hunden ): Han kommer, hvis han vil. La han være i fred. Grei skuring med schäfer. Hehe.

Jeg syns mindre hunder ofte ikke får den respekt, de fortjener. De har samme krav på respekt, som store.

Hvis folk vil "bli venner", skal vise at de ikke er farlig, trigger de, hold deg unna. Hvis de ikke gir seg, tvert om øker på, sier hunder tydelig, - Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre. Det skal de helst, ved å gå en trygg plass de har. EDIT: Eller ved at vi sier i fra.

Vi lot schäferen være i fred, hele hans liv. De første ukene lot vi han være i fred for oss også.

La han finne ut selv, hvem han stoler på, liker, og ikke.

Han tok aldri mannen her i huset, helt til nåde. Hold respektfull avstand - samme respekt fikk han tilbake. Voktet/var obs på humøret hans etc. Best du er snill. Hannen vår likte fred i heimen.

Men mannen i huset, håndterte hunden fint. Jeg var mange ganger vekke, lenge. Og de to alene, eller med ungene. (Første gang jeg dro, markerte han på sofan - hunden altså).

Så jeg ville gjort det klart, at hunden din ikke liker menn, hverken mer eller mindre. Hvorfor har de ingenting med. Si at små hunder, skal respekteres enda mer, enn store. Det er ofte elementer av tøys og tull, fra folks side, når småhunder biter.

- De ville aldri behandlet mine schäfere sånn.

Når du ser folk som ikke respekterer din hund som hund, beskytt hunden ved å gi beskjed. Han vil legge merke til det. Vår hann ble trygg, de leser mennesker, får med seg alt. Tror han la merke til ankomsten "ååååå, for en flott hund". Og at jeg umiddelbart grep inn, sa tydelig, han liker ikke menn, altså gikk i mellom utfra en uskrevet kontrakt - du beskytter meg, ergo gjør jeg det samme, med deg.

Det var aldri nødvendig å korrigere hunden, kún folkene.

Det gikk ikke lang tid før han sluttet se morsk ut, når fremmede (menn) kom. Gikk og la seg i trygg forvissing (tror jeg), her er han trygg.

Når hunder biter folk, syns jeg det er verdt å brekke situasjonen ned til minste detalj. Ikke for å legge skyld på hverken folk eller hund. Men forstå hvordan unngå det, en annen gang.

Voksne hunder er spennende å utforske, hva den liker og ikke, på godt og vondt.

Hva er den født til å gjøre, fra naturen av. Det hjelper oftest å la de gjøre det mye, det stabiliserer og trygger.

Og så spennende(!) å pusle ut hvordan de handler, utfra hva JEG føler. Overfor ulike folk, og situasjoner.

Det skal ikke mye til før en ser hunden bli obs, og går over i beskytter-rollen. Det skal ikke mye til før de finner ut at denne situasjonen må jeg takle på egen hånd (jeg er ikke der for dem).

Hunden vår var sosial og varslet hvem som kom på porten. Men hvis vi ikke er hjemme, er jeg redd han logrer med halen og ønsker hjertelig velkommen i det de klatrer over murene.

Kjenner ikke rasen din, men det skulle være underlig om ikke også han ser det som sin jobb i livet, å beskytte deg. Han ser deg som en kamerat, der du og han hjelper hverandre. Når han beskytter deg, må det være gjensidig.

(Uff ble rotet -vi har Canariske nasjonaldagen i dag - har bakt kake til to på natten - gått glipp av min siesta, og det hele).

Men håper det er til litt hjelp.