Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min er tre år og vi har hatt ham i to år , dette er noe jeg aldri har opplevd før nå i det siste. Han har bitet til en venn av ste-faren min , han skal alltid bjeffe mot faren til ste-faren min og det var en gang hvor han hadde med seg hunden ute på hytta også beit hunden min til ham slikt at han måtte til lege vakta og sy. Hunden min liker heller ikke så godt menn som er eldre , om jeg tar han med ut og vi ser menn i rundt alderen 20+ så går han så langt unna dem som mulig (helt ut på veien eller hvor båndet rekker til) noe som er ganske dumt. Han trekker seg også unna om vi har besøk av venner av broren min (gutter da) han gjemmer seg under bordet , springer inn i buret. Han er vandt med mennene i familien og vennene til mor (både kvinner og menner) men ellers går det ikke.

Dette begynte å skje i desember-januar så trodde det skulle forsvinne etter hvert , men har tydligvis egentlig blitt verre. Noe som har forslag til hvordan jeg kan stoppe dette ?

Skrevet

Jeg tror noe har skjedd. Har noen tulla med ham? Kanskje trodd det var gøy, men så var det mest gøy for dem og ikke for hunden? Eller har noen skremt ham skikkelig? "Tatt" ham, eller på annen måte vært truende eller skumle mot ham? Han er jo redd. Pass på ham rundt, gutter og menn en periode. Ha ham i bånd, ta ham med deg. Ikke la ham stikke og gjemme seg, men vær den som tar han ut. Ikke på armen, men bare gå og gjør noe annet. Tilvenn ham menn og gutter igjen under svært kontrollerte former. De kan sitte som saltstøtter og la ham snuse til han har roet seg. Så fortsette med sitt, men ignorere bikkja. Har litt tanker rundt dette, men ser det ble kort. Lykke til :)

Skrevet

Hunder som sliter litt med den sosiale biten, reagerer oftere på menn enn damer og barn. At problemet eskalerer når hunden blir 2-3 år, er ikke så rart, det er da de begynner å bli ordentlig voksne og tør å ta i litt mer når de reagerer. Jeg tror med andre ord ikke at noen har vært slem eller tulla med ham, jeg tror bare at han er redd folk og nå føler seg trygg nok til å gi ordentlig beskjed om det.

Jeg ville ikke hatt ham løs, og jeg er litt usikker på om jeg ville nekta han å gjemme seg. Han er jo åpenbart utrygg, så han burde få ha et fristed der han alltid får være trygg for det han reagerer på. Ingen får hilse på ham uten at han tar initiativ selv, og når de gjør det, bør han få ros og godbiter (vel, så sant han ikke biter eller glefser da).

Skrevet

Hunder som sliter litt med den sosiale biten, reagerer oftere på menn enn damer og barn. At problemet eskalerer når hunden blir 2-3 år, er ikke så rart, det er da de begynner å bli ordentlig voksne og tør å ta i litt mer når de reagerer. Jeg tror med andre ord ikke at noen har vært slem eller tulla med ham, jeg tror bare at han er redd folk og nå føler seg trygg nok til å gi ordentlig beskjed om det.

Jeg ville ikke hatt ham løs, og jeg er litt usikker på om jeg ville nekta han å gjemme seg. Han er jo åpenbart utrygg, så han burde få ha et fristed der han alltid får være trygg for det han reagerer på. Ingen får hilse på ham uten at han tar initiativ selv, og når de gjør det, bør han få ros og godbiter (vel, så sant han ikke biter eller glefser da).

Veldig enig. Jeg så nok for meg et litt annet scenario enn deg, bare.

Skrevet

Tenkte umiddelbart, her har noe skjedd.

Det vet du kanskje ikke, men ville utforsket det, valgt det som utgangspunkt.

Vi hadde en hann som (med god grunn), ikke likte menn. Noen likte han dårligere enn andre. Noen ble han etterhvert rett glad for å se, kom bort og hilste. Ettersom årene gikk oppdaget jeg mer hva det handlet om, det kunne være t-skjorte (han likte bedre jakke på).

Støvler, høye, slik de bruker på hundetrening, vet jeg nå. Det kunne være attityden deres overfor meg, hvis jeg svarte "myndig" med samme kraft i stemmen roet hunden seg. Du kan titte på alle mulige detaljer, for å forbygge at hunden din forsvarer seg (hvis det er det han gjør).

Jeg sa ganske enkelt - han liker ikke menn. La han være. Hvis de ikke hørte, hevet jeg stemmen for å understreke (og som hint til hunden :icon_redface: ): Han kommer, hvis han vil. La han være i fred. Grei skuring med schäfer. Hehe.

Jeg syns mindre hunder ofte ikke får den respekt, de fortjener. De har samme krav på respekt, som store.

Hvis folk vil "bli venner", skal vise at de ikke er farlig, trigger de, hold deg unna. Hvis de ikke gir seg, tvert om øker på, sier hunder tydelig, - Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre. Det skal de helst, ved å gå en trygg plass de har. EDIT: Eller ved at vi sier i fra.

Vi lot schäferen være i fred, hele hans liv. De første ukene lot vi han være i fred for oss også.

La han finne ut selv, hvem han stoler på, liker, og ikke.

Han tok aldri mannen her i huset, helt til nåde. Hold respektfull avstand - samme respekt fikk han tilbake. Voktet/var obs på humøret hans etc. Best du er snill. :ahappy: Hannen vår likte fred i heimen.

Men mannen i huset, håndterte hunden fint. Jeg var mange ganger vekke, lenge. Og de to alene, eller med ungene. (Første gang jeg dro, markerte han på sofan - hunden altså).

Så jeg ville gjort det klart, at hunden din ikke liker menn, hverken mer eller mindre. Hvorfor har de ingenting med. Si at små hunder, skal respekteres enda mer, enn store. Det er ofte elementer av tøys og tull, fra folks side, når småhunder biter.

- De ville aldri behandlet mine schäfere sånn.

Når du ser folk som ikke respekterer din hund som hund, beskytt hunden ved å gi beskjed. Han vil legge merke til det. Vår hann ble trygg, de leser mennesker, får med seg alt. Tror han la merke til ankomsten "ååååå, for en flott hund". Og at jeg umiddelbart grep inn, sa tydelig, han liker ikke menn, altså gikk i mellom utfra en uskrevet kontrakt - du beskytter meg, ergo gjør jeg det samme, med deg.

Det var aldri nødvendig å korrigere hunden, kún folkene.

Det gikk ikke lang tid før han sluttet se morsk ut, når fremmede (menn) kom. Gikk og la seg i trygg forvissing (tror jeg), her er han trygg.

Når hunder biter folk, syns jeg det er verdt å brekke situasjonen ned til minste detalj. Ikke for å legge skyld på hverken folk eller hund. Men forstå hvordan unngå det, en annen gang.

Voksne hunder er spennende å utforske, hva den liker og ikke, på godt og vondt. :)

Hva er den født til å gjøre, fra naturen av. Det hjelper oftest å la de gjøre det mye, det stabiliserer og trygger.

Og så spennende(!) å pusle ut hvordan de handler, utfra hva JEG føler. Overfor ulike folk, og situasjoner.

Det skal ikke mye til før en ser hunden bli obs, og går over i beskytter-rollen. Det skal ikke mye til før de finner ut at denne situasjonen må jeg takle på egen hånd (jeg er ikke der for dem).

Hunden vår var sosial og varslet hvem som kom på porten. Men hvis vi ikke er hjemme, er jeg redd han logrer med halen og ønsker hjertelig velkommen i det de klatrer over murene.

Kjenner ikke rasen din, men det skulle være underlig om ikke også han ser det som sin jobb i livet, å beskytte deg. Han ser deg som en kamerat, der du og han hjelper hverandre. Når han beskytter deg, må det være gjensidig.

(Uff ble rotet -vi har Canariske nasjonaldagen i dag - har bakt kake til to på natten - gått glipp av min siesta, og det hele). :huh:

Men håper det er til litt hjelp.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...