Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min er tre år og vi har hatt ham i to år , dette er noe jeg aldri har opplevd før nå i det siste. Han har bitet til en venn av ste-faren min , han skal alltid bjeffe mot faren til ste-faren min og det var en gang hvor han hadde med seg hunden ute på hytta også beit hunden min til ham slikt at han måtte til lege vakta og sy. Hunden min liker heller ikke så godt menn som er eldre , om jeg tar han med ut og vi ser menn i rundt alderen 20+ så går han så langt unna dem som mulig (helt ut på veien eller hvor båndet rekker til) noe som er ganske dumt. Han trekker seg også unna om vi har besøk av venner av broren min (gutter da) han gjemmer seg under bordet , springer inn i buret. Han er vandt med mennene i familien og vennene til mor (både kvinner og menner) men ellers går det ikke.

Dette begynte å skje i desember-januar så trodde det skulle forsvinne etter hvert , men har tydligvis egentlig blitt verre. Noe som har forslag til hvordan jeg kan stoppe dette ?

Skrevet

Jeg tror noe har skjedd. Har noen tulla med ham? Kanskje trodd det var gøy, men så var det mest gøy for dem og ikke for hunden? Eller har noen skremt ham skikkelig? "Tatt" ham, eller på annen måte vært truende eller skumle mot ham? Han er jo redd. Pass på ham rundt, gutter og menn en periode. Ha ham i bånd, ta ham med deg. Ikke la ham stikke og gjemme seg, men vær den som tar han ut. Ikke på armen, men bare gå og gjør noe annet. Tilvenn ham menn og gutter igjen under svært kontrollerte former. De kan sitte som saltstøtter og la ham snuse til han har roet seg. Så fortsette med sitt, men ignorere bikkja. Har litt tanker rundt dette, men ser det ble kort. Lykke til :)

Skrevet

Hunder som sliter litt med den sosiale biten, reagerer oftere på menn enn damer og barn. At problemet eskalerer når hunden blir 2-3 år, er ikke så rart, det er da de begynner å bli ordentlig voksne og tør å ta i litt mer når de reagerer. Jeg tror med andre ord ikke at noen har vært slem eller tulla med ham, jeg tror bare at han er redd folk og nå føler seg trygg nok til å gi ordentlig beskjed om det.

Jeg ville ikke hatt ham løs, og jeg er litt usikker på om jeg ville nekta han å gjemme seg. Han er jo åpenbart utrygg, så han burde få ha et fristed der han alltid får være trygg for det han reagerer på. Ingen får hilse på ham uten at han tar initiativ selv, og når de gjør det, bør han få ros og godbiter (vel, så sant han ikke biter eller glefser da).

Skrevet

Hunder som sliter litt med den sosiale biten, reagerer oftere på menn enn damer og barn. At problemet eskalerer når hunden blir 2-3 år, er ikke så rart, det er da de begynner å bli ordentlig voksne og tør å ta i litt mer når de reagerer. Jeg tror med andre ord ikke at noen har vært slem eller tulla med ham, jeg tror bare at han er redd folk og nå føler seg trygg nok til å gi ordentlig beskjed om det.

Jeg ville ikke hatt ham løs, og jeg er litt usikker på om jeg ville nekta han å gjemme seg. Han er jo åpenbart utrygg, så han burde få ha et fristed der han alltid får være trygg for det han reagerer på. Ingen får hilse på ham uten at han tar initiativ selv, og når de gjør det, bør han få ros og godbiter (vel, så sant han ikke biter eller glefser da).

Veldig enig. Jeg så nok for meg et litt annet scenario enn deg, bare.

Skrevet

Tenkte umiddelbart, her har noe skjedd.

Det vet du kanskje ikke, men ville utforsket det, valgt det som utgangspunkt.

Vi hadde en hann som (med god grunn), ikke likte menn. Noen likte han dårligere enn andre. Noen ble han etterhvert rett glad for å se, kom bort og hilste. Ettersom årene gikk oppdaget jeg mer hva det handlet om, det kunne være t-skjorte (han likte bedre jakke på).

Støvler, høye, slik de bruker på hundetrening, vet jeg nå. Det kunne være attityden deres overfor meg, hvis jeg svarte "myndig" med samme kraft i stemmen roet hunden seg. Du kan titte på alle mulige detaljer, for å forbygge at hunden din forsvarer seg (hvis det er det han gjør).

Jeg sa ganske enkelt - han liker ikke menn. La han være. Hvis de ikke hørte, hevet jeg stemmen for å understreke (og som hint til hunden :icon_redface: ): Han kommer, hvis han vil. La han være i fred. Grei skuring med schäfer. Hehe.

Jeg syns mindre hunder ofte ikke får den respekt, de fortjener. De har samme krav på respekt, som store.

Hvis folk vil "bli venner", skal vise at de ikke er farlig, trigger de, hold deg unna. Hvis de ikke gir seg, tvert om øker på, sier hunder tydelig, - Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre. Det skal de helst, ved å gå en trygg plass de har. EDIT: Eller ved at vi sier i fra.

Vi lot schäferen være i fred, hele hans liv. De første ukene lot vi han være i fred for oss også.

La han finne ut selv, hvem han stoler på, liker, og ikke.

Han tok aldri mannen her i huset, helt til nåde. Hold respektfull avstand - samme respekt fikk han tilbake. Voktet/var obs på humøret hans etc. Best du er snill. :ahappy: Hannen vår likte fred i heimen.

Men mannen i huset, håndterte hunden fint. Jeg var mange ganger vekke, lenge. Og de to alene, eller med ungene. (Første gang jeg dro, markerte han på sofan - hunden altså).

Så jeg ville gjort det klart, at hunden din ikke liker menn, hverken mer eller mindre. Hvorfor har de ingenting med. Si at små hunder, skal respekteres enda mer, enn store. Det er ofte elementer av tøys og tull, fra folks side, når småhunder biter.

- De ville aldri behandlet mine schäfere sånn.

Når du ser folk som ikke respekterer din hund som hund, beskytt hunden ved å gi beskjed. Han vil legge merke til det. Vår hann ble trygg, de leser mennesker, får med seg alt. Tror han la merke til ankomsten "ååååå, for en flott hund". Og at jeg umiddelbart grep inn, sa tydelig, han liker ikke menn, altså gikk i mellom utfra en uskrevet kontrakt - du beskytter meg, ergo gjør jeg det samme, med deg.

Det var aldri nødvendig å korrigere hunden, kún folkene.

Det gikk ikke lang tid før han sluttet se morsk ut, når fremmede (menn) kom. Gikk og la seg i trygg forvissing (tror jeg), her er han trygg.

Når hunder biter folk, syns jeg det er verdt å brekke situasjonen ned til minste detalj. Ikke for å legge skyld på hverken folk eller hund. Men forstå hvordan unngå det, en annen gang.

Voksne hunder er spennende å utforske, hva den liker og ikke, på godt og vondt. :)

Hva er den født til å gjøre, fra naturen av. Det hjelper oftest å la de gjøre det mye, det stabiliserer og trygger.

Og så spennende(!) å pusle ut hvordan de handler, utfra hva JEG føler. Overfor ulike folk, og situasjoner.

Det skal ikke mye til før en ser hunden bli obs, og går over i beskytter-rollen. Det skal ikke mye til før de finner ut at denne situasjonen må jeg takle på egen hånd (jeg er ikke der for dem).

Hunden vår var sosial og varslet hvem som kom på porten. Men hvis vi ikke er hjemme, er jeg redd han logrer med halen og ønsker hjertelig velkommen i det de klatrer over murene.

Kjenner ikke rasen din, men det skulle være underlig om ikke også han ser det som sin jobb i livet, å beskytte deg. Han ser deg som en kamerat, der du og han hjelper hverandre. Når han beskytter deg, må det være gjensidig.

(Uff ble rotet -vi har Canariske nasjonaldagen i dag - har bakt kake til to på natten - gått glipp av min siesta, og det hele). :huh:

Men håper det er til litt hjelp.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...