Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min er tre år og vi har hatt ham i to år , dette er noe jeg aldri har opplevd før nå i det siste. Han har bitet til en venn av ste-faren min , han skal alltid bjeffe mot faren til ste-faren min og det var en gang hvor han hadde med seg hunden ute på hytta også beit hunden min til ham slikt at han måtte til lege vakta og sy. Hunden min liker heller ikke så godt menn som er eldre , om jeg tar han med ut og vi ser menn i rundt alderen 20+ så går han så langt unna dem som mulig (helt ut på veien eller hvor båndet rekker til) noe som er ganske dumt. Han trekker seg også unna om vi har besøk av venner av broren min (gutter da) han gjemmer seg under bordet , springer inn i buret. Han er vandt med mennene i familien og vennene til mor (både kvinner og menner) men ellers går det ikke.

Dette begynte å skje i desember-januar så trodde det skulle forsvinne etter hvert , men har tydligvis egentlig blitt verre. Noe som har forslag til hvordan jeg kan stoppe dette ?

Skrevet

Jeg tror noe har skjedd. Har noen tulla med ham? Kanskje trodd det var gøy, men så var det mest gøy for dem og ikke for hunden? Eller har noen skremt ham skikkelig? "Tatt" ham, eller på annen måte vært truende eller skumle mot ham? Han er jo redd. Pass på ham rundt, gutter og menn en periode. Ha ham i bånd, ta ham med deg. Ikke la ham stikke og gjemme seg, men vær den som tar han ut. Ikke på armen, men bare gå og gjør noe annet. Tilvenn ham menn og gutter igjen under svært kontrollerte former. De kan sitte som saltstøtter og la ham snuse til han har roet seg. Så fortsette med sitt, men ignorere bikkja. Har litt tanker rundt dette, men ser det ble kort. Lykke til :)

Skrevet

Hunder som sliter litt med den sosiale biten, reagerer oftere på menn enn damer og barn. At problemet eskalerer når hunden blir 2-3 år, er ikke så rart, det er da de begynner å bli ordentlig voksne og tør å ta i litt mer når de reagerer. Jeg tror med andre ord ikke at noen har vært slem eller tulla med ham, jeg tror bare at han er redd folk og nå føler seg trygg nok til å gi ordentlig beskjed om det.

Jeg ville ikke hatt ham løs, og jeg er litt usikker på om jeg ville nekta han å gjemme seg. Han er jo åpenbart utrygg, så han burde få ha et fristed der han alltid får være trygg for det han reagerer på. Ingen får hilse på ham uten at han tar initiativ selv, og når de gjør det, bør han få ros og godbiter (vel, så sant han ikke biter eller glefser da).

Skrevet

Hunder som sliter litt med den sosiale biten, reagerer oftere på menn enn damer og barn. At problemet eskalerer når hunden blir 2-3 år, er ikke så rart, det er da de begynner å bli ordentlig voksne og tør å ta i litt mer når de reagerer. Jeg tror med andre ord ikke at noen har vært slem eller tulla med ham, jeg tror bare at han er redd folk og nå føler seg trygg nok til å gi ordentlig beskjed om det.

Jeg ville ikke hatt ham løs, og jeg er litt usikker på om jeg ville nekta han å gjemme seg. Han er jo åpenbart utrygg, så han burde få ha et fristed der han alltid får være trygg for det han reagerer på. Ingen får hilse på ham uten at han tar initiativ selv, og når de gjør det, bør han få ros og godbiter (vel, så sant han ikke biter eller glefser da).

Veldig enig. Jeg så nok for meg et litt annet scenario enn deg, bare.

Skrevet

Tenkte umiddelbart, her har noe skjedd.

Det vet du kanskje ikke, men ville utforsket det, valgt det som utgangspunkt.

Vi hadde en hann som (med god grunn), ikke likte menn. Noen likte han dårligere enn andre. Noen ble han etterhvert rett glad for å se, kom bort og hilste. Ettersom årene gikk oppdaget jeg mer hva det handlet om, det kunne være t-skjorte (han likte bedre jakke på).

Støvler, høye, slik de bruker på hundetrening, vet jeg nå. Det kunne være attityden deres overfor meg, hvis jeg svarte "myndig" med samme kraft i stemmen roet hunden seg. Du kan titte på alle mulige detaljer, for å forbygge at hunden din forsvarer seg (hvis det er det han gjør).

Jeg sa ganske enkelt - han liker ikke menn. La han være. Hvis de ikke hørte, hevet jeg stemmen for å understreke (og som hint til hunden :icon_redface: ): Han kommer, hvis han vil. La han være i fred. Grei skuring med schäfer. Hehe.

Jeg syns mindre hunder ofte ikke får den respekt, de fortjener. De har samme krav på respekt, som store.

Hvis folk vil "bli venner", skal vise at de ikke er farlig, trigger de, hold deg unna. Hvis de ikke gir seg, tvert om øker på, sier hunder tydelig, - Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre. Det skal de helst, ved å gå en trygg plass de har. EDIT: Eller ved at vi sier i fra.

Vi lot schäferen være i fred, hele hans liv. De første ukene lot vi han være i fred for oss også.

La han finne ut selv, hvem han stoler på, liker, og ikke.

Han tok aldri mannen her i huset, helt til nåde. Hold respektfull avstand - samme respekt fikk han tilbake. Voktet/var obs på humøret hans etc. Best du er snill. :ahappy: Hannen vår likte fred i heimen.

Men mannen i huset, håndterte hunden fint. Jeg var mange ganger vekke, lenge. Og de to alene, eller med ungene. (Første gang jeg dro, markerte han på sofan - hunden altså).

Så jeg ville gjort det klart, at hunden din ikke liker menn, hverken mer eller mindre. Hvorfor har de ingenting med. Si at små hunder, skal respekteres enda mer, enn store. Det er ofte elementer av tøys og tull, fra folks side, når småhunder biter.

- De ville aldri behandlet mine schäfere sånn.

Når du ser folk som ikke respekterer din hund som hund, beskytt hunden ved å gi beskjed. Han vil legge merke til det. Vår hann ble trygg, de leser mennesker, får med seg alt. Tror han la merke til ankomsten "ååååå, for en flott hund". Og at jeg umiddelbart grep inn, sa tydelig, han liker ikke menn, altså gikk i mellom utfra en uskrevet kontrakt - du beskytter meg, ergo gjør jeg det samme, med deg.

Det var aldri nødvendig å korrigere hunden, kún folkene.

Det gikk ikke lang tid før han sluttet se morsk ut, når fremmede (menn) kom. Gikk og la seg i trygg forvissing (tror jeg), her er han trygg.

Når hunder biter folk, syns jeg det er verdt å brekke situasjonen ned til minste detalj. Ikke for å legge skyld på hverken folk eller hund. Men forstå hvordan unngå det, en annen gang.

Voksne hunder er spennende å utforske, hva den liker og ikke, på godt og vondt. :)

Hva er den født til å gjøre, fra naturen av. Det hjelper oftest å la de gjøre det mye, det stabiliserer og trygger.

Og så spennende(!) å pusle ut hvordan de handler, utfra hva JEG føler. Overfor ulike folk, og situasjoner.

Det skal ikke mye til før en ser hunden bli obs, og går over i beskytter-rollen. Det skal ikke mye til før de finner ut at denne situasjonen må jeg takle på egen hånd (jeg er ikke der for dem).

Hunden vår var sosial og varslet hvem som kom på porten. Men hvis vi ikke er hjemme, er jeg redd han logrer med halen og ønsker hjertelig velkommen i det de klatrer over murene.

Kjenner ikke rasen din, men det skulle være underlig om ikke også han ser det som sin jobb i livet, å beskytte deg. Han ser deg som en kamerat, der du og han hjelper hverandre. Når han beskytter deg, må det være gjensidig.

(Uff ble rotet -vi har Canariske nasjonaldagen i dag - har bakt kake til to på natten - gått glipp av min siesta, og det hele). :huh:

Men håper det er til litt hjelp.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...