Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ref.min forrige tråd, eg heller mest mot mini bull siden det er den rasen eg har drømt om lengst av dei rasane eg vurderer at passer inn i mitt liv :)

Eg har sett på ein del heimesider, og funnet noen kull ettersom eg har sett på rasen lenge, men ønsker gjerne råd om oppdrettere og eventuelle kull, fødte eller planlagte som er å anbefale (Også anbefalinger om kven ein ikkje bør kjøpe av, sistnevnte sjølvsagt på pm). (Kan vurdere unghund eller voksen, om den er passer inn).

Skrevet

Du er på relativ trygg grunn hvis du velger en norsk oppdretter. Vet om i allefall to kull nå (NordicBull og GladiatorBulls). Pass på at foreldrene er helsesjekket (PLL, hjerte, nyrer, hofter, albuer osv og ikke minst fri for allergi/hudproblemer). Så er det greit å se at man liker typen til foreldrene og er obs på høyde og bitt hvis det er viktig for deg med tanke på utstilling.

Er mange flinke oppdrettere i Sverige hvis det er aktuelt, men der er det flere å velge mellom og dertil flere mindre seriøse. Har sett et par tvilsomme annonser på Finn med valper til halvparten av normal pris eller tvilsomme polske aner.

Bare å sende meg PM hvis du lurer på noe spesifikt :)

Skrevet

Ser ikke helt hvorfor det skal være spesielt trygt å kjøpe fra Norge.

Du bør være veldig nøye på helsetester, ikke bare hos foreldre, men lengre bakover. De bør være DNA- testa for pll, selv om det er DNA-test for pll bør de øyenlyses for det har dukket opp katarakt bla. De bør ha testet hjerte, patella og nyrer. Samt at det ikke foreligger hudproblemer.

Så bør du se på mentaliteten. Det avles i noen kombinasjoner på hunder som ikke har tryggheten og "pondusen" en bulle skal ha. Du bør også være bevisst på at noen buller kan bli maniske på enkelte ting.

Bruk tid på å bli kjent med linjene.

Skrevet

Ser ikke helt hvorfor det skal være spesielt trygt å kjøpe fra Norge.

Grunnen til at jeg skrev at det er 'relativt' trygt å kjøpe av norsk oppdretter er jo at det er så få av dem og derfor enkelt å få en oversikt og sammenligne. Jeg kan fint være uenig i hvilke valg en oppdretter tar i forhold til avlen, men det behøver ikke være useriøst av den grunn.

Av flere punkter jeg ikke nevnte, så er gemyttet en selvfølge på linje med helse. Jeg har vært skånet fra å møte en minibulle som ikke har vært som en bulle skal, men det finnes nok! Alle vanlige forhåndsregler som å besøke oppdretter og hilse på hundene osv er såklart viktig :)

  • Like 1
Skrevet

Grunnen til at jeg skrev at det er 'relativt' trygt å kjøpe av norsk oppdretter er jo at det er så få av dem og derfor enkelt å få en oversikt og sammenligne. Jeg kan fint være uenig i hvilke valg en oppdretter tar i forhold til avlen, men det behøver ikke være useriøst av den grunn.

Av flere punkter jeg ikke nevnte, så er gemyttet en selvfølge på linje med helse. Jeg har vært skånet fra å møte en minibulle som ikke har vært som en bulle skal, men det finnes nok! Alle vanlige forhåndsregler som å besøke oppdretter og hilse på hundene osv er såklart viktig :)

Dette var ikke rettet mot konkrete oppdrettere. Men mini bullen er en forholdsvis ny rase i Norge og med et lite antall individer. De fleste parringer enn så lenge er mellom to importer eller hvertfall en import. Det vil si at man uansett må "ut" av Norge for å få bred kunnskap om foreldre og linjer.

Så bra at du ikke har truffet buller som ikke er som de skal, det betyr ikke at de ikke er der :)

Mini bullen er en fantastisk liten hund, men det er en vanskelig rase å orientere seg i og den har mange store utfordringer den står ovenfor rasemessig. Det gjør litt vondt i bullehjertet mitt dessverre.

  • Like 1
  • 5 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...