Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodsporprøve hos Norsk Spanielklubb avd. Hordaland


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Så var vi ute i skogen igjen; på leit etter hjorteskanken :)

Denne gangen var det spanielklubben i Hordaland som var arrangør og i et nydelig vårvær var 19 ekvipasjer i ilden.

Det var ikke fritt for at det var vanskelig for noen og enhver; det er massevis av hjort i skogen og den ene etter den andre kom tilbake til basecamp uten at det hadde vært videre suksess i sporet.

Natt til i går var jeg og Amigo ute på et trafikkettersøk så vi hadde minimalt med søvn på øret før vi dro oppover til Os. Tre timer rettere sagt :)

Amigo var først ut av gutta og han startet flott og sporet nydelig helt til han kom til ei myr; der fikk han trøbbel og han måtte virkelig jobbe for å komme seg videre. Det var tydelig at det var mye ferske tråkk i området samt at vi også var klin inntil en velbrukt skogsvei der andre hunder hadde gått og markert båder her og der. Amigo klarte aldri å løse floken så han ble stoppet etter 23 minutter og da blir jo resultatet 0. Det var helt fair for meg; han var ganske trøtt etter nattens jobb så jeg skjønner at han sleit.

Deretter var det Storm sin tur; han er jo Amigo sin rake motsetning med sin jaktiver og fart i sporet :) Så det var vel ikke fritt for at jeg var en smule betenkt all den tid så mange andre ekvipasjer hadde nullet pga alt viltet i skogen... jaja - man liker jo utfordringer eller hur!

Vi satte i gang og Storm jobbet bra og i fint tempo. Et par steder hadde han seg en detour ut av sporet for å sjekke ferske tråkk men kom fint tilbake av seg selv.

Så havnet vi nede på en skogsvei som var pepret av hjortetråkk; da han fulgte den veien ble jeg jo litt i tvil for var det hjortetråkket eller blodsporet han fulgte? Umulig å si for det var ikke en blodflekk å oppdrive. Så spratt han brått inn i et kratt og gikk rett i jaktmodus; halen gikk som en propell og han snuste som en gal på bakken. Jeg skjønte jo kjapt at det var mus/fugl han var på sporet av så jeg gikk inn og tvang ham ut av modusen og over på det jeg antok var blodsporet. Heldigvis så klarte han å styre instinktene sine og la mus/fugl til sides og fortsatte på sitt opprinnelige spor :) Derfra og inn til sporslutt som kom etter noen hundre meter så var det piece of cake; jeg var superglad når vi kom fram til skanken! Flinke lille tullegutten min, han jobbet myyyye bedre denne gangen kontra forrige konkurranse vi var på.

Tilbake i campen så ble det å sitte og nyte sola og vente på at dommerne skulle bli ferdige med kritikkskrivingen og rangeringen av ekvipasjene. Jeg var uhyre spent på hvilken premie Storm ville få; jeg hadde et ørlite håp om at han skulle ha klart å få en 1 premie.

Kritikkene ble en etter en lest opp og her var det mange nuller - 12 av 19 ekvipasjer gikk til null i dag! Siden ingen fikk tredje eller andre premie så skjønte jeg at poden hadde fått sin aller første 1 premie - men hvilken rangering ville han få?

Det var syv ekvipasjer som endte opp med 1 premie og Storm overrasket meg stort med å bli prøvens tredje beste hund!! Helt alldeles fantastisk; for det var vanskelig i dag og han jobbet virkelig bra :wub:

NSKavdHordalandsporproslashveOs2014068_z

NSKavdHordalandsporproslashveOs2014054_z

Flinkeste Storm :wub: :wub:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...