Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodsporprøve hos Norsk Spanielklubb avd. Hordaland


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Så var vi ute i skogen igjen; på leit etter hjorteskanken :)

Denne gangen var det spanielklubben i Hordaland som var arrangør og i et nydelig vårvær var 19 ekvipasjer i ilden.

Det var ikke fritt for at det var vanskelig for noen og enhver; det er massevis av hjort i skogen og den ene etter den andre kom tilbake til basecamp uten at det hadde vært videre suksess i sporet.

Natt til i går var jeg og Amigo ute på et trafikkettersøk så vi hadde minimalt med søvn på øret før vi dro oppover til Os. Tre timer rettere sagt :)

Amigo var først ut av gutta og han startet flott og sporet nydelig helt til han kom til ei myr; der fikk han trøbbel og han måtte virkelig jobbe for å komme seg videre. Det var tydelig at det var mye ferske tråkk i området samt at vi også var klin inntil en velbrukt skogsvei der andre hunder hadde gått og markert båder her og der. Amigo klarte aldri å løse floken så han ble stoppet etter 23 minutter og da blir jo resultatet 0. Det var helt fair for meg; han var ganske trøtt etter nattens jobb så jeg skjønner at han sleit.

Deretter var det Storm sin tur; han er jo Amigo sin rake motsetning med sin jaktiver og fart i sporet :) Så det var vel ikke fritt for at jeg var en smule betenkt all den tid så mange andre ekvipasjer hadde nullet pga alt viltet i skogen... jaja - man liker jo utfordringer eller hur!

Vi satte i gang og Storm jobbet bra og i fint tempo. Et par steder hadde han seg en detour ut av sporet for å sjekke ferske tråkk men kom fint tilbake av seg selv.

Så havnet vi nede på en skogsvei som var pepret av hjortetråkk; da han fulgte den veien ble jeg jo litt i tvil for var det hjortetråkket eller blodsporet han fulgte? Umulig å si for det var ikke en blodflekk å oppdrive. Så spratt han brått inn i et kratt og gikk rett i jaktmodus; halen gikk som en propell og han snuste som en gal på bakken. Jeg skjønte jo kjapt at det var mus/fugl han var på sporet av så jeg gikk inn og tvang ham ut av modusen og over på det jeg antok var blodsporet. Heldigvis så klarte han å styre instinktene sine og la mus/fugl til sides og fortsatte på sitt opprinnelige spor :) Derfra og inn til sporslutt som kom etter noen hundre meter så var det piece of cake; jeg var superglad når vi kom fram til skanken! Flinke lille tullegutten min, han jobbet myyyye bedre denne gangen kontra forrige konkurranse vi var på.

Tilbake i campen så ble det å sitte og nyte sola og vente på at dommerne skulle bli ferdige med kritikkskrivingen og rangeringen av ekvipasjene. Jeg var uhyre spent på hvilken premie Storm ville få; jeg hadde et ørlite håp om at han skulle ha klart å få en 1 premie.

Kritikkene ble en etter en lest opp og her var det mange nuller - 12 av 19 ekvipasjer gikk til null i dag! Siden ingen fikk tredje eller andre premie så skjønte jeg at poden hadde fått sin aller første 1 premie - men hvilken rangering ville han få?

Det var syv ekvipasjer som endte opp med 1 premie og Storm overrasket meg stort med å bli prøvens tredje beste hund!! Helt alldeles fantastisk; for det var vanskelig i dag og han jobbet virkelig bra :wub:

NSKavdHordalandsporproslashveOs2014068_z

NSKavdHordalandsporproslashveOs2014054_z

Flinkeste Storm :wub: :wub:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...