Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i trafikken


Eloise
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp/unghund på 9 mnd som enda ikke har fått første løpetid, dersom det er relevant! Hun har alltid vært en trygg og grei hund å ha med å gjøre, veldig enkel sånn sett. Frykter ikke folk eller hunder, og hvis jeg mister et lokk i kjøkkengulvet så kommer hun løpende inn fra stua for å inspisere. Hun har ikke brydd seg så veldig om joggere, syklister eller katter, annet enn at hun helst vil så å kikke på dem i noen sekunder før vi går videre. Virker ikke utrygg eller urolig, bare interessert.

Når vi går turer langs bilvei er dette små veier med relativt lite trafikk, og gjerne 30 kmt i fartsgrense. Da er dette veier uten midtstripe, og bilene kommer derfor ganske nær, uansett om de kommer forfra eller bakfra. Dette har hunden min taklet helt fint og ikke brydd seg om.

I går fant jeg ut at vi skulle ta en ny turrute, og da måtte vi gå på en gang- og sykkelvei som var adskilt fra bilveien. Fartsgrensen var 50, og det er en ganske trafikkert vei. I starten gik hun som vanlig, men på slutten så føk hun sammen hver gang det kom en bil, og ble tydelig skremt og stresset. Det kom mange biler, og selv da vi kom bort fra veien og til de vanlige småveiene utenfor huset vårt, så reagerte hun kraftig på alle bilene som kjørte forbi.

Jeg ønsker selvfølgelig å ta tak i dette med en gang, og jeg har mine tanker om hvordan jeg skal gjøre dette, men jeg vil gjerne høre andres tanker om saken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har en tass her som var livredd i starten, men nå går vi tur i 80-sona uten problemer.

Ta det veldig gradvis, og veldig sakte.

Jeg tok han med meg og satte meg ved siden av veien flere ganger om dagen i starten, for å venne han til lydene.

Så gikk vi noen minutter, og snudde. Så tok vi en pause, så gikk vi noen minutter igjen.

Han synes fortsatt det er litt skummelt med busser og trailere, men jeg synes ikke det er så rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være en periode hun er inne i nå? Har en valp på 7 måneder og han kom tydelig inn i en spøkelsesperiode for noen uker siden. Han gikk fra å ikke være redd noe, til å bli mørkredd og livredd biler (mest lastebil og bråkete motorsykler). Jeg gjør ikke noe veldig tiltak med det akkurat nå, for jeg tenker at det mest sannsynlig går over :) Legger en liten etappe av turene langs forskjellig traffikert vei og når han kaster seg opp i grøfta så later jeg bare som ingenting å bare går videre.

Hender vi trener litt "kindereggøvelse" på den lett trafikkerte veien her. Altså får han i sitt og belønner når han ser på bilene noen ganger og deretter belønner når han ser tilbake på meg og etter hvert holder kontakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er nå 9 mnd og vi har hatt en periode hvor han veksler mellom å være redd/"redd" for store tunge kjøretøy som busser, for sykler, for mopeder osv. Jeg tenkte ikke noe særlig over det og bare gikk tur som vanlig, regnet med det var alder og "spøkelser". Nå er han uproblematisk i trafikken igjen, om man ser bort fra at han vil løpe etter folk på moped :P

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for svar!

Ja, jeg tenkte også at det kunne være spøkelser, men det kom liksom så brått på. Altså i løpet av turen endret hun adferd. I kveld kjørte det en bil med tilhenger forbi, og da bjeffet hun til det åpne vinduet når tilhengeren skramlet. Vanligvis bjeffer hun aldri, så det kan jo tyde på at hun er inne i en liten periode.

MEN det er ingen grunn til å ligge på latsiden, tenker jeg. Litt forsiktig trening med massevis av godbiter er jo aldri feil. Hun ser ut til å elske alt av trening så lenge det involverer godbiter, så den gang- og sykkelveien blir vel hennes favorittplass før jeg vet ordet av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei, takk for svar!

Ja, jeg tenkte også at det kunne være spøkelser, men det kom liksom så brått på. Altså i løpet av turen endret hun adferd. I kveld kjørte det en bil med tilhenger forbi, og da bjeffet hun til det åpne vinduet når tilhengeren skramlet. Vanligvis bjeffer hun aldri, så det kan jo tyde på at hun er inne i en liten periode.

MEN det er ingen grunn til å ligge på latsiden, tenker jeg. Litt forsiktig trening med massevis av godbiter er jo aldri feil. Hun ser ut til å elske alt av trening så lenge det involverer godbiter, så den gang- og sykkelveien blir vel hennes favorittplass før jeg vet ordet av det.

Hva om du bare driter i å lage en sak utav det og bare går tur og lar være å "stirre hunden i senk" hver gang det kommer en bil for å "studere" om hun reagerer?

Jeg skjønner det bare ikke jeg, hvorfor skal man på død og liv LAGE trøbbel utav ting? Den enkleste måten å få en hund til å fungere normalt i hverdagen uten diller er å la være å lage problemer for bikkja ved å gå å vente og studere og bry seg om at bikkje oppfører seg rart. Slapper man av, senker skuldrene og lar være å bry seg så slutter bikkja å bry seg også.

Redsel forsterkes når hunden ikke stoler på eier, og om eier begynner å oppføre seg merkelig så er det jo ingen grunn for hunden å slappe av heller.

Så mitt råd - ta deg en valium og gå tur langs veien UTEN noe mer dikkedarrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da dette skjedde så trodde jeg alt var ok, så jeg kan love deg at jeg ikke akkurat "stirret hunden i senk." Når man går tur og hunden som vanligvis er helt trygg plutselig bråstopper og omtrent legger seg flat hver andre meter fordi det kjører biler forbi, så merker man det. Jeg er uenig i at det er en god løsning å bare gå videre og dra hunden etter meg mens den stritter i mot, halen mellom bena og gir tydelige tegn til redsel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Da dette skjedde så trodde jeg alt var ok, så jeg kan love deg at jeg ikke akkurat "stirret hunden i senk." Når man går tur og hunden som vanligvis er helt trygg plutselig bråstopper og omtrent legger seg flat hver andre meter fordi det kjører biler forbi, så merker man det. Jeg er uenig i at det er en god løsning å bare gå videre og dra hunden etter meg mens den stritter i mot, halen mellom bena og gir tydelige tegn til redsel.

Nei, men man kan si "slapp av, det går bra" med HELE kroppen og stemmen og gå videre UTEN å lage noe mer rabalder av det. Problemet for de fleste er at de etter at sånt skjer får fokus på det og da har du tapt, da endrer du adferd uten at du nødvendigvis tror det selv, men hunden føler det og da lager det trøbbel for bikkja.

I det øyeblikket vi begynner å ha fokus på adferd så forsterker vi adferden - sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...