Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene- trening. Tips?


Aaliyah
 Share

Recommended Posts

Heisann! :)

Jeg er ny i forumet og tenkte å forhøre meg om kanskje noen her har tips til alene hjemme trening? La meg fortelle litt om situasjonen:

Aaliyah har bodd hos meg nå i 9 dager og hun er 4 måneder om en ukes tid. Jeg har fått fri fra jobben fram til 20 mai ( har brukt feiredager) og jeg kan med nød få en ekstra uke om jeg skulle trenge det.Fram til nå har jeg ikke trent noe særlig på alene hjemme trening skal jeg innrømme. Jeg har lest så mye forskjellig. Noen sier man skal begynne med en gang, andre at man skal begynne etter en uke eller to. Jeg er redd for å gjøre feil så jeg har egentlig bare brukt disse dagene på å bli kjent med den lille.

Jeg har prøvd innimellom å gå ut med søpla, hente posten, gått på toalettet ( 1-2 min) men det er all treningen hittil, og det har ikke vært ofte. Når vi er inne følger hun etter meg hele tiden, noe som er normalt, men forlater jeg rommet, begynner pipingen etter kort tid. Men det hender ofte at hun løper ut i hagen og verandaen min alene og leker med lekene sine der - mens jeg er inne. JEg har stor veranda med en liten hage. Bor første etasje i et borettslag. Jeg har hatt verandadøren halvt oppe i flere dager nå pga pent vær, og hun går ut selv der for å tisse.

Med andre ord tørr hun å bevege seg uten meg, men ikke når vi er inne og jeg forlater rommet. Men at jeg går fra hagen og inn til leiligheten gjør henne ingenting.

Jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre heretter. Jeg har blitt fortalt at valper piper uansett når du forlater dem, så derfor lurer jeg på når jeg kan øke til 5 minutter- ti minutter osv? Hvordan vet jeg det er greit når den piper uansett? Er det et viss antall ganger? hvor mange ganger om dagen? Og hvor mange dager før jeg øker på minuttene?

Jeg er jo beskymret at jeg blir mer og mer borte, og at hun ikke tåler det, og i verste fall får seperasjonsangst.

Hvis noen har noen tips setter jeg stor pris på det. Tusen takk! :)

hilsen førstegangs hundeeier =)

post-13200-0-86893400-1398448714_thumb.j

post-13200-0-51685800-1398449227_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dette blitt trent noe på før du fikk henne?

Det jeg i første omgang tenker, er å gi henne en eller annen belønning når du kommer tilbake etter å ha vært borte (om det så er 2 minutter eller mer). Belønning som i godbit (noe hun ikke får vanligvis kanskje?) eller rett og slett en lekestund ute i hagen.

Men hvordan dette blir i forhold til pipingen, og om pipingen må stoppe før du kan begynne å belønne henne er jeg litt usikker på. Det kan nok noen andre her inne svare på? Om pipingen skal stoppe først, så må du nesten stå klar og med en gang hun stopper så kommer du frem. Og slik piping vil kanskje stoppe i ca noen få sekunder før hun begynner igjen, så da gjelder det å være snar.

Jeg har også avledet litt i det jeg drar. Hunden har fått en kong med leverpostei eller lignende i, for eks. Som valp kan en kong være nok trening og aktivisering til at de tar seg en dupp etterpå.

Det her er bare noen forslag jeg slenger ut, men husk å ta en helhetsvurdering på alle svarene du får og gjør det du føles er riktig for deg og valpen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier dine valper å bli hjemme alene trent hos oppdretter? :blink:

Fine? Dine? Hehe. Satser på det sistnevnte?

Men ihvertfall, nei, det var ikke sånn ment. Jeg ser nå at jeg tenkte litt feil mtp alderen på valpen. :) Jeg fikk for meg at valpen var 4 mnd da trådstarter fikk henne.

My bad :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for for tips! Noen sier at man ikke skal gi oppmerksomhet til hunden når man kommer tilbake. Men det er greit med gobit i starten så den forbinder at du drar med noe positivt eller?:)

Det var det jeg tenkte. :) at det ikke er noe du holder på med i evig tid, men til valpen blir vandt med situasjonen og syns det er helt greit at du drar (på badet, på butikken og jobb).

En bør derimot ikke gi valpen mye oppmerksomhet når den piper. For da blir det feil kobling. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er gjerne anbefalt å ikke gi for mye ros når en kommer hjem fordi at da kan forventingene bli såpass store at det slår ut i stress i steden.

Men hvor stor oppmerksomhet som tåles blir da individuelt fra valp til valp. Jeg bruker å gjøre minst mulig ut av at jeg går og minst mulig ut av at jeg kommer tilbake. Skal da være helt naturlig at jeg både går og kommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...