Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd biler


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Tidi er redd biler og har vært det helt siden hun kom til meg. Jeg trente på det da hun var valp og da det virket som at hun ikke var noe særlig redd mer, sluttet jeg å gå langs veien. I ettertid når det har vært tilfeller hvor vi har måttet gå langs veien har jeg sett at hun har vært redd igjen.

Jeg er livredd for at det skal bli til gjeting, så jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre med det. Gå masse langs veien, kun gå langs veien når vi må det, aldri gå langs veien? Late som ingenting langs veien eller rose om hun ikke er redd. Hun spiser godbiter langs veien, men man ser på henne at hun tar de bare fordi hun må på en måte. Hun vil egentlig ikke, hun har ingen glede av å spise den. Den bare går ned.

Det hun gjør når hun er redd er å trekke mer i båndet, prøve å løpe bort fra veien som ned i gater hvor det er mindre trafikk, eller inntil hus og håper på at vi skal inn i det huset. Forrige uke satt vi på busstoppet og ventet på bussen mens det kom masse biler forbi. Da satt hun og skalv, peset og stresset masse.

Hvis det bare er en og annen bil som kommer forbi i sjeldenheten så går det greit. Men er det masse biler som suser forbi, så blir hun redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulf var lik og da bare gikk jeg langs traffikkert vei hver eneste dag, satte oss på busstopp og trente litt enkle kontaktøvelser før vi fortsatte langs trafikkert vei igjen. Kastet seg rundt i panikk i starten så passet alltid på avstanden til fortauskanten og etter en gooood stund så brøy han seg ikke om bilene lengre :) Så han trengte bare masse mengdetrening og jeg gav aldri godbiter hvis han ikke var avslappet, det skulle jo være en naturlig greie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kan GARANTERE deg at det ikke kommer til å bli mindre problematisk av at du fokuserer på hvordan hun reagerer. DET er oppskrift på trøbbel. Selv om du føler at du er avslappet så skal jeg garantere deg at i det øyeblikket du begynner å tenke på hvordan hun reagerer så leser hun det og da skaper det mer stress og usikkerhet, for da MÅ det jo være noe å være redd for.

Senk skuldrene, tenk zen - og gå tur langs veien, ta deg om så en valium og slutt å ha fokus på at hun trekker vekk, vil ned ett sted osv. - bare gå tur som om ingenting skjer og slutt å gi godbiter og dill - DET forsterker bare adferden - for når du oppfører deg merkelig (unormalt) så er det garantert noe å ta på vei for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zana har hatt litt den samme oppførselen når det gjelder biler, hvertfall når de kjører fort forbi og kommer brått på. Det jeg har prøvd å gjøre er å gradvis venne henne til bilene, jeg har begynt treningen der Zana har klart å mestre støyet og trafikken rundt. Jeg har f.eks. gått på veier hvor det står biler parkert langs veien. Når det har vært parkerte biler mellom Zana og den trafikkerte veien har det ikke vært like skummelt. Du kan også gå på veier der det er f.eks. gress eller en annen form for mellomrom mellom fortauet og veien. Begynn på det steder hvor Tidi ikke bryr seg så mye om bilene og gå gradvis fremover derfra. Jeg ser også forbedring på Zana etter at jeg har hatt rotrening i nærheten av en trafikkert vei. Altså at jeg bare har sittet meg ned et sted hvor det har vært litt trafikkstøy og fokusert på å være rolig. Her kan man også minske avstanden ettersom Tidi blir mer vant til lydene. Jeg begynte med å sitte meg ca. 100 meter fra en middels trafikkert vei. I begynnelsen så Zana litt på bilene som kjørte forbi, men etter hvert ble det jo kjedelig, så da snuste hun heller litt rundt på bakken og la seg etter hvert ned.

Dette har vært en grei metode for meg å bruke ettersom det også er lettere for meg å være rolig dersom vi begynner treningen med god avstand, enn om jeg skulle begynt treningen rett ved siden av veien :)

Ellers er det nok lurt å trene en del på det slik at hun venner seg til trafikklyder og biler som kjører forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det sjelden er noen god ide å gå og følge med på hunden og hvordan den har det. Det vil som@Belgerpia skriver, skape mer stress og usikkerhet.

Men, hvis hunden er så redd som TS beskriver så kommer der garantert ikke til å funke å bare late som alt er bra og tro at det skal smitte over på hunden. Er hunden redd for trafikk og reagerer som beskrevet, vil det å utsette hunden for trafikken bare øke redselen. Les om Flooding .. som IKKE er en anbefalt metode.

Det du må gjøre er å finne steder du kan venne hunden til trafikk uten at den viser redsel: dette kan være at du søker etter steder med større avstand, mindre støy, færre biler ... På regnværsdager bråker biler mer enn på tørre dager, piggdekk bråker mer enn vanlige dekk.

Du må gjerne bruke godbiter, men du kan bruke de som motbetinging... dvs at du slipper å tenke på når hunden fortjener det, men kan gi det for å skape en god assosiasjon til biler. (Det er en utbredt misforståelse at man kan belønne/forsterke redsel - redsel er en følelse og kan ikke forsterkes positivt - det kan derimot atferder :-), men her jobber du med følelser!)

Som et eksempel på motbetinging ved trafikkredsel så kan du finne deg en benk i en park ved en vei - den må være i så stor avstand at hunden IKKE viser redsel. Sett deg ned og les avisen, mens hunden får en deilig bein eller en fylt kong eller noe den virkelig har lyst på. Når hunden er ferdig så går dere derifra (vekk fra veien). Gjenta dette mange ganger, og minsk avstanden til trafikken GRADVIS. Dersom hunden viser redsel så er dere for nær trafikken. Øk avstanden og gi hunden den fylte kongen. Etterhvert kommer hun til å bry seg mindre. Finn ulike steder å trene på slik at hun venner seg til all trafikk og ikke bare trafikken på det ene stedet. Du kan selvsagt tilpasse denne fremgangsmåten slik at den passer til deres situasjon.

Morsom trening eller lek kan også fungere som motbetinging (og tildels som en sutteklutt) på mange hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er skikkelig mulig at jeg er stein gal altså, men hvorfor skal man lage så mye pes av ting?

Samtlige av de hundene jeg har hatt fra de har vært små har vært LIVREDD biler når jeg har hentet dem, ene og alene fordi de har bodd langt utenfor alfarvei og ikke hatt noe særlig med biltrafikk å gjøre. Jeg har ALDRI tatt hensyn til dette - jeg har bare grabba på bånd og gått tur jeg, ikke noe dilling, ikke noe ro-trening, ikke noe belønning ikke en dritt - jeg har bare sørget for at båndet har vært så kort at de ikke kan løpe ut i trafikken, eller kaste seg til skogs - da har de samtidig lært at man går tur på venstre side av meg og ferdig med det - hatt fokus på at man ikke drar i båndet - det er det eneste fokuset jeg har hatt når jeg har tatt med meg valpene ut i trafikken.

Samtlige har forsøkt å kaste seg unna biler, ett par har kasta seg ned og "dødd" på seg - ingen av delene har ført til noe som helst tiltak hos meg - vel, bortsett fra at når de har kasta seg mot trafikken så har jeg stoppet dem og geleidet de tilbake til venstre side - de som har dødd på seg (kasta seg ned) når det har kommet bil har jeg bare taua med meg videre UTEN dikkedarrer......... Resultat - man har hatt reaksjon dag 1 og kanskje dag 2 - etter det - ingen reaksjon på biler.

Idet øyeblikket man begynner å ha fokus på sånt så får man ett problem - i alle fall om man har en hund av gjeterhundrase - det er den sikreste måten å lage trøbbel på.
Nå har samtlige av mine belgere vært svært miljøsterke og trygge, men det er jo ikke dermed sagt at de ikke har hatt reaksjoner på nye ting når de var valper - men jeg har aldri fokus på det - jeg lager ikke problemer ut av ting som er uproblematisk for meg - dvs. biler, gulver, trapper, støy, svingdører, rulletrapper, rullebånd, tog, trikk, buss, bil, veterinær - det er ikke noe tema. Jovisst, jeg legger jo merke til at hunden kanskje nøler, men jeg gjør ikke noe ut av det - jeg tenker ikke "ååååå guri, nå må jeg hive meg frempå med en godbit, eller jeg må tilbake hit å trene på det osv." Jeg driter i det jeg og bare fortsetter, og vips - neste gang har vi ingen reaksjon.

Så mitt tips, slutt å lag trøbbel for bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det sjelden er noen god ide å gå og følge med på hunden og hvordan den har det. Det vil som@Belgerpia skriver, skape mer stress og usikkerhet.

Men, hvis hunden er så redd som TS beskriver så kommer der garantert ikke til å funke å bare late som alt er bra og tro at det skal smitte over på hunden. Er hunden redd for trafikk og reagerer som beskrevet, vil det å utsette hunden for trafikken bare øke redselen. Les om Flooding .. som IKKE er en anbefalt metode.

Det du må gjøre er å finne steder du kan venne hunden til trafikk uten at den viser redsel: dette kan være at du søker etter steder med større avstand, mindre støy, færre biler ... På regnværsdager bråker biler mer enn på tørre dager, piggdekk bråker mer enn vanlige dekk.

Du må gjerne bruke godbiter, men du kan bruke de som motbetinging... dvs at du slipper å tenke på når hunden fortjener det, men kan gi det for å skape en god assosiasjon til biler. (Det er en utbredt misforståelse at man kan belønne/forsterke redsel - redsel er en følelse og kan ikke forsterkes positivt - det kan derimot atferder :-), men her jobber du med følelser!)

Som et eksempel på motbetinging ved trafikkredsel så kan du finne deg en benk i en park ved en vei - den må være i så stor avstand at hunden IKKE viser redsel. Sett deg ned og les avisen, mens hunden får en deilig bein eller en fylt kong eller noe den virkelig har lyst på. Når hunden er ferdig så går dere derifra (vekk fra veien). Gjenta dette mange ganger, og minsk avstanden til trafikken GRADVIS. Dersom hunden viser redsel så er dere for nær trafikken. Øk avstanden og gi hunden den fylte kongen. Etterhvert kommer hun til å bry seg mindre. Finn ulike steder å trene på slik at hun venner seg til all trafikk og ikke bare trafikken på det ene stedet. Du kan selvsagt tilpasse denne fremgangsmåten slik at den passer til deres situasjon.

Morsom trening eller lek kan også fungere som motbetinging (og tildels som en sutteklutt) på mange hunden.

spot on!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så noen i en Border Collie gruppe på facebook hadde et lignede problem, og et av svarene som kom likte jeg veldig godt. Kanskje du kan får bruk for tipset. (har tatt vekk noe fra teksten under)

kunne jeg legge et lite næringsspor (godis i mine tråkk) så hun fikk en oppgave samtidig som bilene suste forbi, hun jobbet effektivt å fint, når jeg så at dette fungerte fint nærmet vi oss sakte men sikkert veien, fortsatte å gå næringsspor (max 10-20 skritt) om hun avbrøt, gikk jeg tilbake...slik holdt jeg på en uke og hun gjeter ikke lenger biler, nå trener vi også lp langs veien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen. Jeg skriver på mobilen, så jeg svarer mer utfyllende senere.

Jeg har tenkt som deg siden hun var valp, @Belgerpia. Noen av de som passet henne lot henne få viljen sin 1 gang da hun ikke ville gå ut fra den trygge bakgården vår og ut i trafikken. Jeg sa hun bare måtte dra henne med seg, for hvis hun fikk viljen sin så ville hun ihvertfall bli redd. Og slik gjorde jeg det hele tiden mens hun var liten. Som sagt var det en periode hvor hun ikke var redd biler lengre. Men så har det kommet tilbake. Det er jo ikke akkurat langs bilveien jeg går mest tur.

Grunnen til at jeg har lagt merke til oppførselen hennes langs veien og prøvd å gi godbiter er jo for at dere skal kunne gi råd. Hvis jeg ikke kan beskrive adferden hennes så kan jo ikke dere hjelpe. Det at hun tar godbiter kan bety at hun ikke er ekstremt redd. Hunder som blokker helt spiser jo gjerne ikke godbiter.

Mye forskjellige råd her, og det er vel det jeg har fått før også. Jeg vet ikke helt hva jeg selv syns er rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er forskjellige. For noen vil det å bli utsatt direkte og ofte for det de er redde uten at man tar hensyn til å gjøre det gradvis, belønne for å motbetinge osv for føre til habituering - de blir vant, de finner ut at det ikke er så skummelt og redselen går over. For andre vil det føre til flooding, og de blir overveldet og stenger ned. De er fortsatt redde, men er så overveldet at de ikke lenger reagerer (typisk eksempel er hunder som utagerer i bånd på tur men som oppfører seg som en engel på utstilling).

Hvorvidt din hund reagerer på ene eller andre måten må du nesten bare se, det er det ingen her på forumet som kan fortelle deg. Hvis det å bare gå uten å gjøre noe mer ut av det funker, så er det flott. Dvs at hunden faktisk blir mindre redd og ikke er flooded. Hvis det ikke funker, så kan du heller da tenke på å gjøre det gradvis, desensitivere den gjennom motbetinging, gradvis tilvenning osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...