Gå til innhold
Hundesonen.no

Superdachsen Deica


SuperDachs
 Share

Recommended Posts

Deica kom til verden 14. oktober 2012 i Salhus utenfor Bergen. Fra den dagen hun ble født visste vi at hun skulle få komme hjem til oss, hun var eneste valpen i kullet etter som søsteren døde en dag gammel.
Tiden før vi endelig kunne dra å hente henne var lang, det føltes som en hel evighet, godt at oppdretter daglig oppdaterte bloggen med bilder av den lille prinsessen.
7. desember 2012 var en stor dag, etter et halvt år uten var det endelig hund i hus igjen.

Som valp var hun enkel å ha med å gjøre, hun ble fort stueren, hun var lettlært og ikke minst veldig stille av seg.Jeg hadde henne med meg på skolen hver torsdag fra midten av desember og til slutten av juli, på skolen lærte hun lydighet og da jeg gikk ut av VG2 hadde jeg en liten dachsevalp som kunne nesten alle øvelsene til klasse 1 lydighet.

Når hun var litt over et år startet vi sportrening, med litt hjelp av morfar helt i begynnelsen, dette ble fort favorittaktiviteten hennes. Det ble til at vi trente spor minst en gang i uken og gjerne mer.

Så den 30.03.14 var vi klar for vår første sporprøve, vi trengte bare en 3. premie og hadde ingen forhåpninger om noe mer da vi startet. Jeg, mamma og mormor sto bare å måpte da dommeren kunne fortelle at hun hadde gått helt perfekt og at hun fikk 1. premie og HP

og i dag(08.04.14) klarte hun det jammen igjen, 1. premie og HP med mamma som fører, mamma som aldri har gått spor med Deica før, ikke en gang sett Deica gå spor.

Deica er en fantastisk hund og jeg elsker henne mer enn noe annet :wub:

o7rt6e.jpg
Dagen vi hentet henne <3

347ac9c.jpg
Hun har forandret seg veldig, dette bildet er ca en måned gammelt

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Tenkte jeg kanskje skule oppdatere? Deicaen har storkost seg i sommer, hun elsker å bade, så vi har utnyttet varme dager til å bade i elven og vannet. Hun syntest det er kjempe stas att vi kaster pinne til henne og pinnen skal selvfølgelig bæres helt hjem!

Her er noen bilder fra slutten av Juni, like etter dette reiste jeg på ferie i en måned så det har ikke blitt så mange bilder etter det.

10501608_10203157954941260_4712907634458
Hun må alltid ha en liten pep talk med seg selv før hun våger seg uti vannet

10351515_10203157966141540_2757237753803

10351312_10203157968221592_6282675736691
Hun minner meg av og til litt om en oter der hun svømmer

10491073_10203157977461823_8275854425397

10410226_10203157969861633_4915999860841
Vakre Deicusen min

10372590_10203157998262343_9124696732636
Har du tenkt å kaste den pinnen snart eller?

10458746_10203158007542575_8078170167597
Juhu!

10464154_10203158013622727_6655900963063
På tide å nappe pels? Neeh... la det gro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd  
    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...