Gå til innhold
Hundesonen.no

Superdachsen Deica


SuperDachs
 Share

Recommended Posts

Deica kom til verden 14. oktober 2012 i Salhus utenfor Bergen. Fra den dagen hun ble født visste vi at hun skulle få komme hjem til oss, hun var eneste valpen i kullet etter som søsteren døde en dag gammel.
Tiden før vi endelig kunne dra å hente henne var lang, det føltes som en hel evighet, godt at oppdretter daglig oppdaterte bloggen med bilder av den lille prinsessen.
7. desember 2012 var en stor dag, etter et halvt år uten var det endelig hund i hus igjen.

Som valp var hun enkel å ha med å gjøre, hun ble fort stueren, hun var lettlært og ikke minst veldig stille av seg.Jeg hadde henne med meg på skolen hver torsdag fra midten av desember og til slutten av juli, på skolen lærte hun lydighet og da jeg gikk ut av VG2 hadde jeg en liten dachsevalp som kunne nesten alle øvelsene til klasse 1 lydighet.

Når hun var litt over et år startet vi sportrening, med litt hjelp av morfar helt i begynnelsen, dette ble fort favorittaktiviteten hennes. Det ble til at vi trente spor minst en gang i uken og gjerne mer.

Så den 30.03.14 var vi klar for vår første sporprøve, vi trengte bare en 3. premie og hadde ingen forhåpninger om noe mer da vi startet. Jeg, mamma og mormor sto bare å måpte da dommeren kunne fortelle at hun hadde gått helt perfekt og at hun fikk 1. premie og HP

og i dag(08.04.14) klarte hun det jammen igjen, 1. premie og HP med mamma som fører, mamma som aldri har gått spor med Deica før, ikke en gang sett Deica gå spor.

Deica er en fantastisk hund og jeg elsker henne mer enn noe annet :wub:

o7rt6e.jpg
Dagen vi hentet henne <3

347ac9c.jpg
Hun har forandret seg veldig, dette bildet er ca en måned gammelt

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Tenkte jeg kanskje skule oppdatere? Deicaen har storkost seg i sommer, hun elsker å bade, så vi har utnyttet varme dager til å bade i elven og vannet. Hun syntest det er kjempe stas att vi kaster pinne til henne og pinnen skal selvfølgelig bæres helt hjem!

Her er noen bilder fra slutten av Juni, like etter dette reiste jeg på ferie i en måned så det har ikke blitt så mange bilder etter det.

10501608_10203157954941260_4712907634458
Hun må alltid ha en liten pep talk med seg selv før hun våger seg uti vannet

10351515_10203157966141540_2757237753803

10351312_10203157968221592_6282675736691
Hun minner meg av og til litt om en oter der hun svømmer

10491073_10203157977461823_8275854425397

10410226_10203157969861633_4915999860841
Vakre Deicusen min

10372590_10203157998262343_9124696732636
Har du tenkt å kaste den pinnen snart eller?

10458746_10203158007542575_8078170167597
Juhu!

10464154_10203158013622727_6655900963063
På tide å nappe pels? Neeh... la det gro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...