Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som er dårlig preget på menneske.


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Vi har hatt valp i fjorten dager allerede. Fyller hele ti uker i dag. :vin:

En koselig type, riktig sjarmør, schäfer, fra brukslinjer. (Men jeg elsker en laang rekke raser, for å ha det presisert). Det vi har å spille på er mat. Han går etter maten. Lærer fort, er i gang med klikker. Quo vil lære, å ta klær utav vaskemaskina.

Med Donna. - Jeg vet det er dine klær. :ahappy:

Spørsmål i full fart:

Hvordan er sammenhengen mellom liten fører-orientering (i utgangspunktet), og for dårlig preging på mennesket?

Jeg trodde (vet), at hunder er født med ulik grad av fører-orientering. Og kjenner en, som nettopp solgte en valp i fra seg. På grunn av det (det nytter ikke).

Det står for meg at valpen vår, er lite fører-orientert i utgangspunktet. Har noen idéer, om hvordan jobbe, men…

Han er ikke tatt nok ut av kullet.

Alle tips, mottas med takk.

Har temmet valper før, men de har mest stått i bur alene, eller med en søsken, og oftest tatt for tidlig fra moren. Lille Quo har fått rikelig kontakt, med to andre voksne tisper, pluss en god hann.

Moren er ikke verdens beste.

Men slik klarer seg selv type. Det jeg reagerte på, er at hun manglet mulighet å komme seg utenfor valpenes rekkevidde. (I starten). Så det kan være derfor hun var sånn.

Jeg har lest, at hvis valper ikke preges på mennesker fra fire ukers alder, er båten gått. Er det sant?

Hvordan skille, hva er hva?

Han er fullstendig fiksert på hunder. Donna var motsatt. Vi var alle tre hundene på turer. De voksne kunne løpe avgårde, hun enset det ikke. Hun holdt seg til meg, og ungene, fulgte med hele tiden.

Vi har testet litt, han er glad for å se barn. Men ser han en hund, mister han fokuset, hyler og drar i lenken. Han er første valp jeg har hatt hvor å forsvinne, eller løpe fra, ikke fungerer. Vi må rett og slett ha bånd på han.

Undres hva det kan bety, for framtida.

Det skal mye til for at hund + oppdretter, klaffer her. Donnas oppdrettere gjorde en svært grundig jobb. Denne, har alt i alt hatt det greit. I kyndige hender, som ikke har hatt nok tid, å ta hver valp for seg.

Kunne sagt mye positivt, om oppdretteren altså! :) Men rekker ikke, akkurat nå. :frantics:

(Og beklager rotet innlegg). Donna trenes som før, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper kan vel sosialiseres opp til 16 uker mener jeg, så det er nok ikke for sent, men hunder er forskjellige, og ikke alle er like interessert i mennesker, hverken kjente eller ukjente. Jeg ville ikke tenkt så mye på hvorfor, bare trent mye på fokus og belønning for det, du er gøy, så får du nok det beste utfallet som er mulig med denne hunden.

Edit: Sosialisering er jo viktig så ville for all del brukt tid på det, men jeg vet ikke om jeg mener at sosialisering og fokus er det samme, så fokus ville jeg bare trent på for seg, slik jeg ville gjort med alle mine andre hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ti uker gammel. Bare en liten baby.

Ikke tenkt ting ihjel bare fordi han er annerledes enn deres andre hund. Han høres ikke dårlig sosialisert ut egentlig. Han er ikke sky mot folk, er redd, trekker seg unna og ikke knytter bånd til mennersker, sant? Det er bekymringsvekkende tegn på en dårlig sosialisert valp.

Han høres ut som en ti uker gammel valp som er glad i andre hunder og ikke har allverdes med konsentrasjon. Helt normalt det. :)

Gi ham tid til å knytte bånd med dere, sterke nok bånd til at han føler et fellesskap. Det kan jo ta litt tid. Pluss at valper er generelt ganske dumme, så vær tålmodig med fjotten. Dere har bare hatt ham i fjorten dager, det er ingenting det. :)

Og forsøk å ikke sammenlign ham for mye med deres andre hund. Dette er en helt egen liten fyr, et individ som ikke er som noen andre individer. Med sine gode sider og sine mindre gode sider, akkurat som deres andre hund. :)

Senk skuldrene, slapp av og kos dere! Ting kommer til å endre seg SÅ mye i løpet av de neste månedene, tiden med bitteliten valp er så innmari kort. Prøv å ta vare på den så godt du kan. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...