Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har hatt valp i fjorten dager allerede. Fyller hele ti uker i dag. :vin:

En koselig type, riktig sjarmør, schäfer, fra brukslinjer. (Men jeg elsker en laang rekke raser, for å ha det presisert). Det vi har å spille på er mat. Han går etter maten. Lærer fort, er i gang med klikker. Quo vil lære, å ta klær utav vaskemaskina.

Med Donna. - Jeg vet det er dine klær. :ahappy:

Spørsmål i full fart:

Hvordan er sammenhengen mellom liten fører-orientering (i utgangspunktet), og for dårlig preging på mennesket?

Jeg trodde (vet), at hunder er født med ulik grad av fører-orientering. Og kjenner en, som nettopp solgte en valp i fra seg. På grunn av det (det nytter ikke).

Det står for meg at valpen vår, er lite fører-orientert i utgangspunktet. Har noen idéer, om hvordan jobbe, men…

Han er ikke tatt nok ut av kullet.

Alle tips, mottas med takk.

Har temmet valper før, men de har mest stått i bur alene, eller med en søsken, og oftest tatt for tidlig fra moren. Lille Quo har fått rikelig kontakt, med to andre voksne tisper, pluss en god hann.

Moren er ikke verdens beste.

Men slik klarer seg selv type. Det jeg reagerte på, er at hun manglet mulighet å komme seg utenfor valpenes rekkevidde. (I starten). Så det kan være derfor hun var sånn.

Jeg har lest, at hvis valper ikke preges på mennesker fra fire ukers alder, er båten gått. Er det sant?

Hvordan skille, hva er hva?

Han er fullstendig fiksert på hunder. Donna var motsatt. Vi var alle tre hundene på turer. De voksne kunne løpe avgårde, hun enset det ikke. Hun holdt seg til meg, og ungene, fulgte med hele tiden.

Vi har testet litt, han er glad for å se barn. Men ser han en hund, mister han fokuset, hyler og drar i lenken. Han er første valp jeg har hatt hvor å forsvinne, eller løpe fra, ikke fungerer. Vi må rett og slett ha bånd på han.

Undres hva det kan bety, for framtida.

Det skal mye til for at hund + oppdretter, klaffer her. Donnas oppdrettere gjorde en svært grundig jobb. Denne, har alt i alt hatt det greit. I kyndige hender, som ikke har hatt nok tid, å ta hver valp for seg.

Kunne sagt mye positivt, om oppdretteren altså! :) Men rekker ikke, akkurat nå. :frantics:

(Og beklager rotet innlegg). Donna trenes som før, hehe.

Skrevet

Valper kan vel sosialiseres opp til 16 uker mener jeg, så det er nok ikke for sent, men hunder er forskjellige, og ikke alle er like interessert i mennesker, hverken kjente eller ukjente. Jeg ville ikke tenkt så mye på hvorfor, bare trent mye på fokus og belønning for det, du er gøy, så får du nok det beste utfallet som er mulig med denne hunden.

Edit: Sosialisering er jo viktig så ville for all del brukt tid på det, men jeg vet ikke om jeg mener at sosialisering og fokus er det samme, så fokus ville jeg bare trent på for seg, slik jeg ville gjort med alle mine andre hunder.

  • Like 1
Skrevet

Han er ti uker gammel. Bare en liten baby.

Ikke tenkt ting ihjel bare fordi han er annerledes enn deres andre hund. Han høres ikke dårlig sosialisert ut egentlig. Han er ikke sky mot folk, er redd, trekker seg unna og ikke knytter bånd til mennersker, sant? Det er bekymringsvekkende tegn på en dårlig sosialisert valp.

Han høres ut som en ti uker gammel valp som er glad i andre hunder og ikke har allverdes med konsentrasjon. Helt normalt det. :)

Gi ham tid til å knytte bånd med dere, sterke nok bånd til at han føler et fellesskap. Det kan jo ta litt tid. Pluss at valper er generelt ganske dumme, så vær tålmodig med fjotten. Dere har bare hatt ham i fjorten dager, det er ingenting det. :)

Og forsøk å ikke sammenlign ham for mye med deres andre hund. Dette er en helt egen liten fyr, et individ som ikke er som noen andre individer. Med sine gode sider og sine mindre gode sider, akkurat som deres andre hund. :)

Senk skuldrene, slapp av og kos dere! Ting kommer til å endre seg SÅ mye i løpet av de neste månedene, tiden med bitteliten valp er så innmari kort. Prøv å ta vare på den så godt du kan. :)

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...