Gå til innhold
Hundesonen.no

Shara må dessverre omplasseres. Grand Danois på 2 år og 4 mnd.


Recommended Posts

Shara, en grandefrøken på litt over to år må dessverre finne seg ett nytt hjem. Mamma, som egentlig skulle være ett midlertidig hjem til Shara, bestemte seg for å beholde hun da Lucy (mamman til Shara) måtte avlives i fjor sommer. De som kjøpte Shara som valp kunne ikke ha hun lenger og mamma tok hun tilbake for å finne ett nytt og varig hjem til hun. Siden Lucy brått ble borte kom mamma frem til at hun skulle beholde Shara. Men nå viser det seg at både pga helsen til mamma og pga bosituasjon at hun må finne ett nytt hjem til potebarnet. Dette er ikke en lett avgjørelse da Shara er høyt elsket i familien vår. Hun er en stor hund i størrelse men jeg kan sverge på at hun "krymper" etterhvert som man blir vandt med hun :) Litt om Shara: Hun er en kosefrøken som elsker å være nært deg, uansett hvor du går, men hun kan alikavel være alene hjemme en arbeidsdag om det trengs. Helst ser vi etter ett hjem hvor det er en eller annen hjemme med hun, men realiteten er nå sånn at de fleste jobber så vi har ikke satt det som ett absolutt krav. Men vi ser helst at hun kommer hjem til noen som har hund fra før av. Dette pga hun er en svært sosial frøken, og trives best i selskap med andre hunder. Hun er lydig, når det passer hun, men vi øver hver dag med innkalling og det å gå pent i bånd, noe som kan være en utfordring for hun til tider. Shara er vennlig mot alle hunder, men kan være litt for voldsom for mindre hunder. Jeg har to staffer i hus og de er ikke særlig begeistret for Shara når de alle er løse sammen. Hun er litt for "på" de mindre hundene men der igjen lar hun seg lett korrigere av oss. Og hun finnes ikke aggressiv. Vi har vært med forskjellige hunder og ikke en gang har hun laget bråk, til og med når de andre hundene har vært usikker på hun har hun latt seg korrigere og gitt seg for så å gå vekk fra individet. Men hunder hun kjenner er det litt lengere ører på når det kommer til korrigering fra de :) Shara er en bortskjemt frøken som sover i senga med mamma, sover i sofaen på sin vandte plass, som elsker godbiter og som får litt mat under bordet. Hun tror alle elsker å ha henne innenfor 1/5 meter radius ifra seg, spesielt om du spiser mat, så hun må bli fortalt hvor grensa går. Noe hun da hører på...til neste gang du spiser ihvertfall ;) Når det kommer til sin egen mat er hun veldig beskyttende ovenfor andre hunder, men ikke manisk. Hun sier ifra hvis de kommer for nært hun bare. Det beste for Shara er om hun kommer til en person som ikke har små barn. Hun er ikke alltid trygg på små barn som leker med mye lyd og hopp og sprett, men er oppvokst fra hun var valp i en stor familie, som hadde barn fra rundt 5 år til 12 år. Ellers er hun som grander flest; en vokter, som sier ifra om ukjente kommer. Hun kan bjeffe noe på kjentfolk også men om man bare overser hun da og hun får lukte på vedkommende roer hun seg fort. Shara er renraset, men ikke registrert i NKK. Hun skal ikke avles på! Dette er kriterie for overtagelse! Om du kunne, eller vet om noen som kunne tenke seg Shara- si ifra til meg så skal jeg sende tlf nr for en videre hundeprat om Shara. post-11819-1395954165,3903_thumb.jpgpost-11819-1395954174,8914_thumb.jpgpost-11819-1395954202,3009_thumb.jpgpost-11819-1395954212,013_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...