Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler hunder sykdom?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg har vært syk og var veldig dårlig igår. Da lå jeg bare på sofaen hele dagen og var helt slått ut. Hera fikk en tur ut før typen dro på jobb på ettermiddagen, ellers ingen ting. (siden jeg var alene) Men Hera bare lå på plassen sin helt stille uten noe mas. Hele ettermiddagen og kvelden. Akkurat som at hun skjønte at jeg var syk. Til vanlig er hun mer rastløs og maser mer hvis hun ikke får oppmerksomhet og 2 turer iløpet av dagen. Ei veninne av meg sa også at hun var syk i en ukes tid og hunden hennes var så tålmodig og snill hele uken.

Tror dere at hunder kan føle at man er syk og svak? At de tar hensyn til det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de føler sinnstemninga til eieren. Kanskje Hera følte at du ikke var i form til å gi henne oppmerksomhet uansett om hu maste?

Lunah oppfører seg hvertfall veldig bra om jeg er lei eller nedfor endag. Hu kunne i det minste oppført seg pent selvom jeg er blid også da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe Pito forstår IKKE når jeg er syk iallefall :oops: Så der er du heldig. Sist vinter hadde jeg influensa i en og en halv uke, og det lengste jeg kom meg på de 10-11 dagene var til postkassen. Pito holdt på å løpe ned veggene! Mamma var på jobb (nordsjøen) så jeg hadde ingen til å lufte henne heller. Prøvde å få til noe mental trening inne også men siden jeg var så halvdau så ble det bare noe halvhjerta. Huff da hadde jeg vondt av Pito. Men bare jeg gikk ute så holdt jeg på å kollaspe av utmattelse og lungene kjentes ut som om de frøs til is.

Men noen hunder merker det helt sikkert. Pito merker godt når jeg er lei meg og blir med en gang mer ydmyk. Men at jeg er syk merker hun ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært syk og var veldig dårlig igår. Da lå jeg bare på sofaen hele dagen og var helt slått ut. Hera fikk en tur ut før typen dro på jobb på ettermiddagen, ellers ingen ting. (siden jeg var alene) Men Hera bare lå på plassen sin helt stille uten noe mas. Hele ettermiddagen og kvelden. Akkurat som at hun skjønte at jeg var syk. Til vanlig er hun mer rastløs og maser mer hvis hun ikke får oppmerksomhet og 2 turer iløpet av dagen. Ei veninne av meg sa også at hun var syk i en ukes tid og hunden hennes var så tålmodig og snill hele uken.

Tror dere at hunder kan føle at man er syk og svak? At de tar hensyn til det?

Høres ut som at Hera føler sykdom vært fall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hunder kan jo lukte kreft o.l så jeg er sikker på at de klarer å lukte og forstå at eieren ikke er i form. Er jeg forkjøla/bihulebetennelse så er Balder skikkelig interessert i fjeset mitt og skal bare oppi meg og lukte :lol: Han roer seg veldig når jeg er syk.

Min forrige hund reagerte på mennesker med hjertesykdommer, han ble helt vill og slikka de intenst oppover venstre armen og han tok aldri feil. Traff vi nye folk og han gjorde dette "ritualet" sitt så spurte vi om personen hadde noe med hjertet og svaret var alltid ja. Merket også forskjell på intensiteten hvor alvorlig hjertesykdom personene hadde :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror aldri vi kommer til å skjønne oss 100% på våre firbeinte, men at de er klar over mer enn vi tror , er jeg ikke tvil om.. :)

Samboeren var i fjor høst plaget av rosenangrep på beinet.(han beskrev det som en blanding av saftig solbrenne kombinert med et realt myggestikk.)

Enhver berøring var svinvondt og da passet cavalierklør mot leggen rimelig dårlig.

Men henrik lot ikke til å forstå at det ikke bare var å kaste seg opp i sofaen til husse.

Sambo bretta opp buksa og lot henrik undersøke.da forstod han,han var meget forsiktig med rosenbenet etter dette. Love

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...