Gå til innhold
Hundesonen.no

Hinking og halting på bakben - hvorfor?


Recommended Posts

Hvordan gikk det hos dyrlegen? :)

Ble ikke påvist noe høyere grad av patella på beinet hun hinker på. Så det er kun grad 1. Heldigvis :) Men dyrlegen mente at det eneste som kom til å hjelpe var operasjon av kneet. Så nå har vi satt dato: 1.april.

Egentlig en lettelse å få bekrefta det jeg har trodd kom til å skje hele tiden, men likevel så gruer jeg meg noe veldig. Dessuten må jeg dra dit alene siden sambo har skole, og det er nesten det verste. Jeg blir så følelsesladet når det skal skje sånne skumle ting som operasjon og hvordan i alle dager skal jeg klare å forlate henne der til hun er ferdig med operasjon? Det er vel det som er normalt, og jeg kan vel ikke akkurat sitte på venteværelset hele tiden heller :P

Heldigvis var jeg lur når jeg forsikret henne for første gang og bestilte full pakke fra Agria, så de dekker operasjon og rehabilitering :) Men jeg gruer meg til tiden etterpå for det er jo bare litt over 1 uke før vi skal hjem til påske, så da blir det en kjedelig påske uten hyttetur.. Men må man så må man.. Men derfor lurer jeg på om jeg skal droppe å reise hjem, siden ting er litt enklere her nede.. Men hvor reduserte blir de liksom?

Det jeg er mest spent på er hva hun kan gjøre/ikke gjøre og må øve på i tiden etter operasjonen.. Noen som kan fortelle litt? @Klematis ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går dere til en som er dyktig innenfor feltet? Jeg må bare spørre, for er utrolig viktig å operere/undersøke hos en dyktig en. Det er få hunder med grad 1 som trenger å opereres (i alle fall med det gamle systemet, jeg er ikke helt kjent med det nye).

Vi har operert en grad 2/3 hund, og det gikk kjempe bra. Hun ble raskt bra etter operasjon. Hun kunne ikke gå på beinet de første dagene, men ingen problem for henne å tusle rundt på tre bein. Vi måtte tøye og bøye leddutslaget fra ganske med en gang. Vår viste ingen store tegn til smerte, og alt gikk egentlig mye bedre enn jeg hadde håpet. Dette vet man jo aldri på forhånd, hunder takler jo smerte forskjellig.

Vår lå i bur den første tiden, eller på fanget til en av oss som var hjemme.

Hun hadde rehabilitering (svømming, stretching og øvelser) en gang i uka noen uker, og fulgte opp med program hjemme. Alt gikk veldig bra, og hunden fikk raskt tilbake musklatur i det opererte beinet :)

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Så bra at dere endelig har fått et ordentlig svar og at hunden blir frisk nå :)
Jeg har vært innstilt på å operere jeg også, men det slipper jeg heldigvis. Var hos dyrlege i går og fikk vite at INGEN av hundene har PL! Mopsen ble sjekket "ved et uhell" fordi dyrlegen sjekket ham i stedet for papillonen først. Men bare papillonen er "offisielt" fri ved attest.
Haltingen og de tydelige symptomene kom mest sannsynlig av en muskelstrekk i kombinasjon med litt svak muskulatur etter flere måneder med lite aktivitet i forhold til vanlig. Orkan, storm, pøsregn som kommer sidelengs osv er ikke akkurat favorittværet til disse små, så de piper og maser for å komme seg inn fort.

Lykke til med operasjonen. Håper du oppdaterer hvordan det går videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det varierer en del hvor dårlige de er etterpå, min blir veldig dårlig av operasjoner, og var ikke seg selv på månedsvis. Han gikk ikke på beinet i det hele tatt de første dagene. Han skulle ikke gå mer enn høyst nødvendig den første tiden, bare ut på do. Pass veldig på at hunden ikke løper, hopper eller kommer seg ned av sofa, stoler eller senger, det er så lite som skal til før det blir en vridning.

Vil absolutt anbefale rehabilitering, tredemølle i vann kombinert med mange øvelser hadde stor effekt her.

Har en stor ball som han balanserer på, strekker begge bakbeina, masserer ryggen og bekkenet, han skulle gå over pinner, i bratt oppoverbakke etc.

Det er visst vanlig at man trenger ca ti besøk hos fysioterapeuten, fikk jeg beskjed om, men det vil jo også variere.

Han ble også aggressiv i en periode, fordi han var veldig frustrert, og hadde mye vondt, kombinert med at han var redd. Det gikk heldigvis over. Jeg lot han gå uten skjerm på hodet når jeg var hjemme.

Han hadde morfinplaster på beinet den første tiden, og jeg anbefaler ikke å ta av det selv med mindre du har plasterfjerner, for teipen rundt satt dønn fast i pelsen...Få heller hjelp av dyreklinikken til det.

Jeg har en laaaang tråd her inne om tiden etter operasjonen, og de tusen spørsmålene jeg satt med, du må gjerne lese den hvis det kan være til hjelp:)

http://hundesonen.no/forum/topic/71180-operasjon-i-morgen/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går dere til en som er dyktig innenfor feltet? Jeg må bare spørre, for er utrolig viktig å operere/undersøke hos en dyktig en. Det er få hunder med grad 1 som trenger å opereres (i alle fall med det gamle systemet, jeg er ikke helt kjent med det nye).

Vi har operert en grad 2/3 hund, og det gikk kjempe bra. Hun ble raskt bra etter operasjon. Hun kunne ikke gå på beinet de første dagene, men ingen problem for henne å tusle rundt på tre bein. Vi måtte tøye og bøye leddutslaget fra ganske med en gang. Vår viste ingen store tegn til smerte, og alt gikk egentlig mye bedre enn jeg hadde håpet. Dette vet man jo aldri på forhånd, hunder takler jo smerte forskjellig.

Vår lå i bur den første tiden, eller på fanget til en av oss som var hjemme.

Hun hadde rehabilitering (svømming, stretching og øvelser) en gang i uka noen uker, og fulgte opp med program hjemme. Alt gikk veldig bra, og hunden fikk raskt tilbake musklatur i det opererte beinet :)

Lykke til :)

Jeg vet ikke hvor dyktige de er innenfor feltet, men de er godkjent av nkk for utføring av patellasjekk og virket som de visste hva de snakket om. Og jeg også har hørt fra flere at hunder med grad 1 kan fint leve med det, så jeg lurer på om det kanskje er noe mer som feiler henne... Men når jeg spurte om de kunne sjekke hofter, leg perthes osv, så er jo det ting som må gjøre når hunden er neddopa og de ville gjøre det samtidig som hun skal inn for operasjon. Så jeg vet ikke om de kanskje rett før operasjonen evt. finner ut noe nytt eller hva som skjer hvis de finner noe da..

Og godt å høre at du har god erfaring med denne type operasjon. Vi skal nok gå til både fysio og bruke vanntredemølle til opptreningen, så jeg håper det går greit og at hun er raskt på beina igjen (haha, klinke på glasset :P ).

Så bra at dere endelig har fått et ordentlig svar og at hunden blir frisk nå :)

Jeg har vært innstilt på å operere jeg også, men det slipper jeg heldigvis. Var hos dyrlege i går og fikk vite at INGEN av hundene har PL! Mopsen ble sjekket "ved et uhell" fordi dyrlegen sjekket ham i stedet for papillonen først. Men bare papillonen er "offisielt" fri ved attest.

Haltingen og de tydelige symptomene kom mest sannsynlig av en muskelstrekk i kombinasjon med litt svak muskulatur etter flere måneder med lite aktivitet i forhold til vanlig. Orkan, storm, pøsregn som kommer sidelengs osv er ikke akkurat favorittværet til disse små, så de piper og maser for å komme seg inn fort.

Lykke til med operasjonen. Håper du oppdaterer hvordan det går videre :)

Så bra at de ble sjekket og var fri :) Og vi har også hatt en periode med lite tur pga dårlig vær, men hvordan vet man om det er muskelstrekk eller knærne som plager hunden? Kanskje jeg skulle spørt veterinæren om det kan være det pga lite tur i det siste jeg og..

Det varierer en del hvor dårlige de er etterpå, min blir veldig dårlig av operasjoner, og var ikke seg selv på månedsvis. Han gikk ikke på beinet i det hele tatt de første dagene. Han skulle ikke gå mer enn høyst nødvendig den første tiden, bare ut på do. Pass veldig på at hunden ikke løper, hopper eller kommer seg ned av sofa, stoler eller senger, det er så lite som skal til før det blir en vridning.

Vil absolutt anbefale rehabilitering, tredemølle i vann kombinert med mange øvelser hadde stor effekt her.

Har en stor ball som han balanserer på, strekker begge bakbeina, masserer ryggen og bekkenet, han skulle gå over pinner, i bratt oppoverbakke etc.

Det er visst vanlig at man trenger ca ti besøk hos fysioterapeuten, fikk jeg beskjed om, men det vil jo også variere.

Han ble også aggressiv i en periode, fordi han var veldig frustrert, og hadde mye vondt, kombinert med at han var redd. Det gikk heldigvis over. Jeg lot han gå uten skjerm på hodet når jeg var hjemme.

Han hadde morfinplaster på beinet den første tiden, og jeg anbefaler ikke å ta av det selv med mindre du har plasterfjerner, for teipen rundt satt dønn fast i pelsen...Få heller hjelp av dyreklinikken til det.

Jeg har en laaaang tråd her inne om tiden etter operasjonen, og de tusen spørsmålene jeg satt med, du må gjerne lese den hvis det kan være til hjelp:)

http://hundesonen.no/forum/topic/71180-operasjon-i-morgen/

Enya har operert ut tenner og var i fin form ganske raskt etterpå, så vi får håpe at det samme gjelder nå. Selv om det er en større operasjon. Og takk for mye info! Skal ta en kikk på tråden din :)

Jeg vet iallefall at vi skal komme oss til fysio og bruke vanntredemølle, klinikken vi skal operere hos er de eneste som har det her i Kristiansand. Så vi skal gjøre alt vi kan for å bygge opp beinet igjen :)

Men hun skal altså HD-røntges og slikt samtidig. Men det er vel en regel om at hvis man skal ha det inn på dogweb så skal det gjøres etter at hunden har fylt 12 mnd. Men operasjonen er jo kun en uke før hun fyller 12 mnd... Går det likevel an å få det inn på dogweb eller må jeg røntge henne en gang til for å få det registrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sendte en mail med en haug av spørsmål til dyreklinikken etter at jeg hadde vært der. Jeg var jo helt i ørska og fikk ikke spurt om halvparten av det jeg hadde tenkt. Så jeg har gått og venta på svar en stund nå og tenkt at de kanskje har glemt mailen, men i dag ringte de meg! Hun som er kirurgen som skal foreta operasjonen svarte på alle spørsmålene jeg hadde og nå føler jeg meg mye tryggere på at dette kommer til å gå bra. De skulle ta en ordentlig sjekk av både knær, hofter, rygg og korsbånd før de foretok noen operasjon for å være helt sikre på at de gjør det riktig, og kiropraktoren deres skulle også være der den dagen og skal ta en titt på Enya. Og vi fikk beskjed om at fysioterapeuten skulle gi oss klare instrukser om hva vi måtte passe på og hvilke øvelser vi skal gjøre hjemme osv. Og de anbefalte såklart at vi brukte vanntredemølle i rehabiliteringen.

Så nå føler jeg at ting er mer i orden og jeg gruer meg ikke like mye lenger når jeg vet at Enya kommer til å være i så gode hender :) Tommel opp for Sørlandets dyreklinikk! :thumbsup:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var vi hos dyrlegen igjen for ny undersøkelse og operasjon av kneet til Enya. Vi leverte hu til dyrlegen halv 9 på morgenen og fikk beskjed om at de skulle ringe etter alle tester og røntging hadde blitt gjort og si ifra at de begynte operasjonen.

Dyrlegen sa at ifølge det nye systemet til NKK så hadde hun grad 1 på begge bein, men ifølge det gamle systemet/internasjonale regler så har hun PL grad 2 på det beinet hun hinker på. Så vi bestemte oss for at operasjon var det beste alternativet. Timene gikk og vi ble ringt om beskjed at operasjonen var vellykket og alt hadde gått helt fint og hva som kom til å skje videre. Så fikk vi beskjed om å hente medisiner og komme å hente henne etter ca en time. Dyrlegen var veldig flink til å forklare alt som hadde skjedd og hva vi måtte passe på og hvordan vi skulle gjøre ting fremover. Også fikk vi privatnummeret hennes som vi kunne ringe når som helst på døgnet hvis det var noe vi lurte på. Så jeg må bare skryte av Sørlandets dyreklinikk og si at de virkelig er flinke folk som bryr seg om dyrene og eierne.

Når vi kom for å hente henne var hun fortsatt utrolig slapp og trøtt, men hun logret når hun så oss og ville ligge i fanget mitt med en gang. Så dro vi hjem med buss, noe som gikk greit.

Så lå hun i fanget mitt resten av kvelden mens vi så film og bare slappa av og kosa med pasienten. Hun ville ikke tråkke på beinet og hylte med en gang hu tråkket på det. Men i dag er formen mye bedre og hun humper rundt på 3 bein når hun er ute for å tisse og når hu får mat. Ellers ligger hun stort sett og sover.

Snart skal vi tilbake til dyrlegen for å ta av bandasjen hun har rundt foten og for å snakke litt mer med veterinæren om ting vi lurer på. Hun har en veneflon i framlabben som vi har gitt hu smertestillende gjennom i går, men i dag har smerteplasteret begynt å virke.

Enya er også veldig flink til å si ifra når hun må ut på do, selv om vi ikke skjønte at det var derfor hu peip med en gang. Så det ble et lite uhell inne. Vi trodde jo hun hadde vondt fordi hun peip. Og hun slikker eller biter ikke på bandasjen selv om hun går uten "lampeskjerm". Så jeg håper hun er like flink fremover når såret begynner å gro skikkelig.

Vi har vært hjemme med henne i hele dag, men mulig hun må være alene noen timer i morgen. Vi får se an formen hennes og om mammahjertet og hønemor-tendensene mine klarer å roe seg :P når vi sover og hvis hun er alene så må hun selvfølgelig bruke kraven.

Fremover blir det rehabilitering med vann-tredemølle og forskjellige øvelser fra fysio. Men først skal hun holdes i ro i 10 dager. Så vi satser på en frisk og hoppende Enya om en stund :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...