Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan overtale mamma..?


tm100019
 Share

Recommended Posts

Tror jeg har svart i en lignende tråd før, men kan skrive litt om min erfaring likevel.

Jeg fikk hund da jeg var 13år. Vi ringte på en annonse i avisen fredag, og hentet valp søndag samme uke. Da hadde jeg mast en god stund om egen hund (vi hadde allerede hund, da, som jeg ofte gikk tur med og lærte nye triks. Men han begynte å bli gammal, jeg ville gjerne ha en egen hund).

Første tiden var litt vanskelig. Ingen av oss hadde fri til å være hjemme med valpen første tiden. Mamma hadde henne med seg på jobb, men det er ikke veldig effektivt med valp løpende rundt når man har vaskejobb. Så Laika måtte være hjemme alene lengre og tidligere enn jeg ville tillatt idag med en valp. Jeg visste ikke sånt da.

Videre skole hadde jeg ingen klar plan på. Men fant etterhvert ut at jeg ville gå hundelinje på vgs, og måtte derfor flytte til Bergen. Fant ingen plass å ha hund første året. Hun måtte bo hos foreldrene mine. Andre året fikk vi plass med lovlig hundehold. Så da bodde hun hos oss en liten stund, men fordi hun ble lenge alene (lang reisevei) hadde jeg ikke samvittighet til det i lengden.

Alt i alt ble veldig mye av ansvaret lagt på mine foreldre. De sto for maten hennes og veterinær. Laika var også en hund med mye problemer, utagering og meget usikker. Ikke akkurat lite ansvar å legge på foreldrene mine. Heldigvis har mine foreldre vært klare på det hele tiden at de vil stille opp og hjelpe. De visste hva de gikk til, og jeg er selvfølgelig glad den dag i dag at jeg fikk hund så tidlig. Hund er blitt det viktigste i livet mitt.

Laika ble avlivet 5år gammel pga utageringsproblemene. En liten stund etterpå reiste jeg til Oslo for å hente ny valp. Brukte opp alle sparepengene, men igjen; verdt det. Hun har nå bodd hos foreldrene mine litt over 6mnd fordi vi ikke har funnet leilighet med lov til hund før nylig. Hun flyttet opp til meg nå i sist uke. Jeg er nå snart 20år, og jeg er fremdeles avhengig av litt økonomisk hjelp fra foreldrene mine, og jeg har de hele tiden i ryggen om jeg trenger pass av Gira. De ville helst bare ha henne hjemme.

Altså, det jeg vil frem til: om stefaren din er mye borte, og moren din er hjemme. Da kan det fort bli slik at mye av ansvaret faller på henne. Om dette ikke er noe hun ønsker så må du nesten bare godta det. Som nevnt før her: du kan jo passe noen hunder, gjerne over litt tid, for å se hvordan det er. Om moren din synes det er greit så kanskje hun da ombestemmer seg? Gå tur med nabohundene, kanskje du kan treffe noen i den lokale hundeklubben å lære litt der. F.eks være observatør på kurs. Vise at du engasjerer deg, få kunnskap osv. Kanskje hun ombestemmer seg.

Men, du bør også tenke på hva som skjer videre i livet ditt. Foreldrene dine bør være forberedt på å måtte passe hunden om du flytter osv, om du ikke har andre løsninger.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du forventer hjelp fra veldig mange for at dette skal fungere. Og jeg skjønner godt at mamman din sier nei til en slik ordning. For du vil kreve mye av henne. Det er klart at hun vil bli glad i en hund, men dette handler ikke om hvorvidt hun blir glad i en hund, men hva slags hverdag hun vil ha. Dere som vil ha hund er jo ikke tilstede hele tiden, det ser jo faktisk ut som om det blir mamman din sin hund?

Okei, du tok posten litt feil, og det skjønner jeg nå slik jeg skrev den :( meningen var ikke at alle andre skulle steppe inn, jeg kommer til å stå for alt ansvaret og nesten gjøre alt. Men hvis jeg skulle vært syk eller noe sånn, så kunne f.eks søsken osv steppet inn da, i.o.m at de og vil ha hund, og at de og vil gjøre aktiviteter med hunden :) dette blir ikke mamma sin hund, det blir min på en måte. Så kan de som vil gå turer få lov til det hvis de har lyst :) Men jeg kommer til å stå opp hver dag og ta den med på luftetur, 2-4 turer daglig, trening og masse kosing. Jeg påsto ikke at hun skulle sto for børsting, klipping, foring, turer osv. Så ansvaret er så og si mitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, for å være litt hard her:

Jeg skjønner at du tenker at du har mange som kan steppe inn om det trengs - og det ER fint å ha familie som kan sånt - men hvis jeg var mamman din ville jeg tenkt at du feila å bevise at du var ansvarsful nok for en hund med den posten.

Hva hvis resten av familien din vil reise bort når du skal til pappan din? Synes han og resten av hans familie det er greit at du tar den med til han? Du reiser dit bort i feriene, sier du - men du må huske på at det gjerne er ferietida til resten av familien også, og det er ikke alle som vil være låst til å passe hund da.

Hva hvis besteforeldrene dine er opptatt med noe annet og ikke kan passe hunden når du trenger det, hva gjør du da? Hva hvis venninnene ikke får lov til å passe hunden av sine familier?

Hva hvis du får en hund som er litt vanskelig, slik en av de andre som svarte over meg fikk, og du plutselig står der uten noen som faktisk vil passe hunden din?

Det er slett ikke umulig å få til hundehold i ung alder, men da må du ha planen klar - og med det mener jeg at du må gå ut i fra at ansvaret skal være ditt, at du antaklig må gi opp en hel del pga hunden og at du prater med alle involverte i din familie. Snakk med pappan din, søskene dine, osv.

Ja, igjen skjønner jeg at den posten kom ut litt feil... :hmm: som sagt, er ikke dette noe jeg vil planlegge på 2 dager, og få hunden om 5 dager liksom. Men hvis jeg overtaler mamma, så kommer jeg til å legge planer alltid, og høre med involverte lenge før ting skjer, OM DET SKULLE TRENGS andre personer, noe jeg tviler på. Jeg skal sørge for å ha planene klare.

MEN IGJEN, hvordan overtale mamma? :huh:

Tror jeg har svart i en lignende tråd før, men kan skrive litt om min erfaring likevel.

Jeg fikk hund da jeg var 13år. Vi ringte på en annonse i avisen fredag, og hentet valp søndag samme uke. Da hadde jeg mast en god stund om egen hund (vi hadde allerede hund, da, som jeg ofte gikk tur med og lærte nye triks. Men han begynte å bli gammal, jeg ville gjerne ha en egen hund).

Første tiden var litt vanskelig. Ingen av oss hadde fri til å være hjemme med valpen første tiden. Mamma hadde henne med seg på jobb, men det er ikke veldig effektivt med valp løpende rundt når man har vaskejobb. Så Laika måtte være hjemme alene lengre og tidligere enn jeg ville tillatt idag med en valp. Jeg visste ikke sånt da.

Videre skole hadde jeg ingen klar plan på. Men fant etterhvert ut at jeg ville gå hundelinje på vgs, og måtte derfor flytte til Bergen. Fant ingen plass å ha hund første året. Hun måtte bo hos foreldrene mine. Andre året fikk vi plass med lovlig hundehold. Så da bodde hun hos oss en liten stund, men fordi hun ble lenge alene (lang reisevei) hadde jeg ikke samvittighet til det i lengden.

Alt i alt ble veldig mye av ansvaret lagt på mine foreldre. De sto for maten hennes og veterinær. Laika var også en hund med mye problemer, utagering og meget usikker. Ikke akkurat lite ansvar å legge på foreldrene mine. Heldigvis har mine foreldre vært klare på det hele tiden at de vil stille opp og hjelpe. De visste hva de gikk til, og jeg er selvfølgelig glad den dag i dag at jeg fikk hund så tidlig. Hund er blitt det viktigste i livet mitt.

Laika ble avlivet 5år gammel pga utageringsproblemene. En liten stund etterpå reiste jeg til Oslo for å hente ny valp. Brukte opp alle sparepengene, men igjen; verdt det. Hun har nå bodd hos foreldrene mine litt over 6mnd fordi vi ikke har funnet leilighet med lov til hund før nylig. Hun flyttet opp til meg nå i sist uke. Jeg er nå snart 20år, og jeg er fremdeles avhengig av litt økonomisk hjelp fra foreldrene mine, og jeg har de hele tiden i ryggen om jeg trenger pass av Gira. De ville helst bare ha henne hjemme.

Altså, det jeg vil frem til: om stefaren din er mye borte, og moren din er hjemme. Da kan det fort bli slik at mye av ansvaret faller på henne. Om dette ikke er noe hun ønsker så må du nesten bare godta det. Som nevnt før her: du kan jo passe noen hunder, gjerne over litt tid, for å se hvordan det er. Om moren din synes det er greit så kanskje hun da ombestemmer seg? Gå tur med nabohundene, kanskje du kan treffe noen i den lokale hundeklubben å lære litt der. F.eks være observatør på kurs. Vise at du engasjerer deg, få kunnskap osv. Kanskje hun ombestemmer seg.

Men, du bør også tenke på hva som skjer videre i livet ditt. Foreldrene dine bør være forberedt på å måtte passe hunden om du flytter osv, om du ikke har andre løsninger.

Ja, jeg skjønner dette :) Men alt klaffer egentlig ganske bra til hos oss, og selv om mamma er hjemme og stefaren min er borte, er jeg alltid hjemme. Trist at Laika ble avlivet :ermm: Men som du sier, så vil jeg og ha sånn at hund er det viktigste i livet mitt ♥

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN IGJEN, hvordan overtale mamma? :huh:

Skaff deg en jobb, gjør leksene dine skikkelig og kom hjem med gode karakterer. Anstreng deg over tid for å være en flink og ansvarsfull datter, både hjemme og borte. Da skal du se du får det som du ønsker. Mamma'r snur ikke på dagen, så dette er noe du må gjøre over tid, altså vi snakker mnd her og det nytter ikke bare å si det, gjør det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff deg en jobb, gjør leksene dine skikkelig og kom hjem med gode karakterer. Anstreng deg over tid for å være en flink og ansvarsfull datter, både hjemme og borte. Da skal du se du får det som du ønsker. Mamma'r snur ikke på dagen, så dette er noe du må gjøre over tid, altså vi snakker mnd her og det nytter ikke bare å si det, gjør det!

Tusen takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN IGJEN, hvordan overtale mamma? :huh:

Skaff deg en jobb som dekker alt det økonomiske, slik at hunden kan gå på kennel når (ja, jeg mener når) du ikke har noen som kan hjelpe deg og du trenger pass! Skal du ha hund i din alder og mener du er voksen nok til det, må det være en hund hvor det eneste din mor trenger å gjøre er å kose med hunden når hun vil, og du tar alt annet. Og da mener jeg alt. Økonomisk og praktisk. Det vil si at du tar alt husarbeid som er resultat av hunden, hjelper til litt med penger til bensin som takk for evt hjelp med biltransport til kurs, at du kan dekke forsikringen på hunden, dyrlegebesøk og mat, for å nevne noe.

Det fremkommer tydelig i posten ditt at dette prosjektet vil kreve hjelp fra flere hold, og om du ferierer hos din far og din stefar jobber på nordsjøen, er det umulig å unngå at dette ansvaret i perioder ikke faller i fanget på din mor! Som ikke vil ha hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff deg en jobb som dekker alt det økonomiske, slik at hunden kan gå på kennel når (ja, jeg mener når) du ikke har noen som kan hjelpe deg og du trenger pass! Skal du ha hund i din alder og mener du er voksen nok til det, må det være en hund hvor det eneste din mor trenger å gjøre er å kose med hunden når hun vil, og du tar alt annet. Og da mener jeg alt. Økonomisk og praktisk. Det vil si at du tar alt husarbeid som er resultat av hunden, hjelper til litt med penger til bensin som takk for evt hjelp med biltransport til kurs, at du kan dekke forsikringen på hunden, dyrlegebesøk og mat, for å nevne noe.

Det fremkommer tydelig i posten ditt at dette prosjektet vil kreve hjelp fra flere hold, og om du ferierer hos din far og din stefar jobber på nordsjøen, er det umulig å unngå at dette ansvaret i perioder ikke faller i fanget på din mor! Som ikke vil ha hund!

Jepp, hun trenger kun å kose med den! Og siden hun er sporty, og hvis hun vil gå tur med den kan hun hvis hun vil det :)

Tusen takk for all tips og hjelp! :) Jeg skal stå for alt ansvaret, vil de støtte/hjelpe til uten at jeg har gitt beskjed kan de det om de har lyst, men jeg har råd til utgifter :)

Nei, det kommer ikke til å trenge hjelp fra flere hold, og hvis jeg er hos pappa er hunden med! :) Ansvaret faller ikke på henne, det skal jeg forsikre meg om.

Men nå skal jeg ta meg av ting, istedenfor å bare si ting. Jeg skal bevise at jeg klarer det, og at det ikke er tomme ord. Jeg skal ta god tid til å planlegge, og snakke nøye igjennom alt med stefaren min og mamma ♥

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, hun trenger kun å kose med den! Og siden hun er sporty, og hvis hun vil gå tur med den kan hun hvis hun vil det :)

Tusen takk for all tips og hjelp! :) Jeg skal stå for alt ansvaret, vil de støtte/hjelpe til uten at jeg har gitt beskjed kan de det om de har lyst, men jeg har råd til utgifter.

Har du råd til alle utgifter som kommer med en hund? Du sier at du er 13/14, og da er jeg ganske så sikker på at du ikke har råd til å ta deg av alle utgifter. Hvis du får en stk hund kan det fort bli veldig dyrt. Og selve hunden koster mye, mat hver måned, veterinærutgifter, utstyr og mye mer.

Jeg er selv atten, blir nitten i år, og jeg har en hund på to år. Jeg har også jobb som deltid på dyrebutikk, og jeg har ikke råd til å ha hund uten støtte fra familien min. Min hund er heldigvis helt frisk, men likevel har jeg ikke råd. I tillegg merker jeg nå at jeg sliter med tiden. Jeg har nesten ikke tid til både jobb, skole og hund. Det går akkurat, men det er utrolig krevende og slitsomt.

Je kan heller ikke studere der jeg vil. Jeg har måttet gi opp drømmen om veterinær i Australia.. Det angrer je veldig på. Altså jeg elsker den hunden min mer enn noe annet, hun er helt uvurderlig, MEN jeg angrer på at jeg ikke ventet litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri i verden kunne hatt hund om jeg ikke hadde hatt økonomisk hjelp, pluss tante som passehjelp. Joda, jeg kunne nok det, men da hadde jeg måtte lagt bort veldig mye mer av ting jeg hadde lyst til å gjøre med venner og sånn. Min første hund ble riktignok kjøpt inn som "prøve-hund" for å vise at jeg faktisk klarte å ta ansvaret for en hund og sånn, siden broren min uansett var i startfasen med hundekjøringa. Gikk det til en viss plass hadde hun uansett et sted. Vel, det gikk jo ikke i dass da, også kjøpte jeg min andre hund. Siden det ikke er aktuelt for deg er det lurt å høre med henne (ikke mase) om du kan ta på deg å passe hunder til folk som skal på ferie osv.

Har jeg nok penger så betaler jeg tilbake "hundegjeld" og betaler utgifter selv, men får fortsatt litt økonomisk støtte, spesielt nå som jeg har flytta. Og DET var ikke bare bare skal jeg si deg - å finne et sted jeg hadde råd til hvor det var lov med hund. Jeg hadde mildt sagt gullhår i ræva når jeg fikk denne hybelen her.

Hva skjer etter vgs? Jeg trodde jeg var bombesikker på hva jeg skulle gjøre når jeg var 14. Det har endra seg hvertfall 20 ganger etter det :P

Det hadde kanskje vært best totalt sett om jeg hadde venta noen år med å skaffe meg hund, selv om jeg elsker dem mer enn noe annet. (Men ja herregud, de har gitt meg så enormt mye glede, og i tunge stunder har de vært det eneste som har betydd noe :wub: )

Økonomisk tror jeg det er enormt vanskelig for en 14åring å skulle håndtere alene.

Jeg tror det lureste for deg er å ikke tenke på hvordan du skal overtale henne, men hvordan du kan vise at du klarer ansvaret. Og kanskje må du innse at du bare må ta nei for et nei, og vente til du flytter ut og står på egne bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner egentlig ikke hva du har det travelt for? Jeg ser ikke noen steder at du skriver du kunne tenkt deg å lufte noen andre sin hund. Det er ikke det samme som å ha en hund selv, men herregud det er deilig å ha en som man kan være sammen, å bare være sammen med en hund er så fint når man ikke får ha en selv..

Jeg er sikkert brutal her, men jeg mener faktisk at om moren din sier hun ikke vil ha hund og det er vel ansvaret hun ikke vil ha, så burde du vise deg voksen nok til å respektere det. Jeg skjønner altså ikke hvorfor det er blitt så trendy å hjelpe alle til å mase både foreldre og livs partnere/kjærester/samboere og hele familien i senk for å få både hund og katt, eller har det alltid hvert sånn? Bare lurer på det, ser nemlig samme greia på ett katteforum jeg er på.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

[quote name="MissHeike" post="1678755" timestamp="1394489309"

Jeg er sikkert brutal her, men jeg mener faktisk at om moren din sier hun ikke vil ha hund og det er vel ansvaret hun ikke vil ha, så burde du vise deg voksen nok til å respektere det. Jeg skjønner altså ikke hvorfor det er blitt så trendy å hjelpe alle til å mase både foreldre og livs partnere/kjærester/samboere og hele familien i senk for å få både hund og katt, eller har det alltid hvert sånn? Bare lurer på det, ser nemlig samme greia på ett katteforum jeg er på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du bor i nærheten av Oslo, kan du godt få låne min hund noen ettermiddager, en helg, en uke eller så. Får han sove på rommet ditt om natten, ligge i møblene som det passer ham, lange turer og masse kos, er han fornøyd :) Bare å si fra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Hvis du bor i nærheten av Oslo, kan du godt få låne min hund noen ettermiddager, en helg, en uke eller så. Får han sove på rommet ditt om natten, ligge i møblene som det passer ham, lange turer og masse kos, er han fornøyd :) Bare å si fra.

Henger meg på den her.

Du kan sikkert låne Simba en gang, så får du sett hvordan det er å ha en hyperaktiv hund som krever mye trening osv. :aww: Han er helt grei altså, men han er langt i fra de hundene jeg føler alle har (sånne perfekte som er som bamser inne, og kan gå løse overalt ute osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...