Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg syns du forventer hjelp fra veldig mange for at dette skal fungere. Og jeg skjønner godt at mamman din sier nei til en slik ordning. For du vil kreve mye av henne. Det er klart at hun vil bli glad i en hund, men dette handler ikke om hvorvidt hun blir glad i en hund, men hva slags hverdag hun vil ha. Dere som vil ha hund er jo ikke tilstede hele tiden, det ser jo faktisk ut som om det blir mamman din sin hund?

Okei, du tok posten litt feil, og det skjønner jeg nå slik jeg skrev den :( meningen var ikke at alle andre skulle steppe inn, jeg kommer til å stå for alt ansvaret og nesten gjøre alt. Men hvis jeg skulle vært syk eller noe sånn, så kunne f.eks søsken osv steppet inn da, i.o.m at de og vil ha hund, og at de og vil gjøre aktiviteter med hunden :) dette blir ikke mamma sin hund, det blir min på en måte. Så kan de som vil gå turer få lov til det hvis de har lyst :) Men jeg kommer til å stå opp hver dag og ta den med på luftetur, 2-4 turer daglig, trening og masse kosing. Jeg påsto ikke at hun skulle sto for børsting, klipping, foring, turer osv. Så ansvaret er så og si mitt :)

Skrevet

Altså, for å være litt hard her:

Jeg skjønner at du tenker at du har mange som kan steppe inn om det trengs - og det ER fint å ha familie som kan sånt - men hvis jeg var mamman din ville jeg tenkt at du feila å bevise at du var ansvarsful nok for en hund med den posten.

Hva hvis resten av familien din vil reise bort når du skal til pappan din? Synes han og resten av hans familie det er greit at du tar den med til han? Du reiser dit bort i feriene, sier du - men du må huske på at det gjerne er ferietida til resten av familien også, og det er ikke alle som vil være låst til å passe hund da.

Hva hvis besteforeldrene dine er opptatt med noe annet og ikke kan passe hunden når du trenger det, hva gjør du da? Hva hvis venninnene ikke får lov til å passe hunden av sine familier?

Hva hvis du får en hund som er litt vanskelig, slik en av de andre som svarte over meg fikk, og du plutselig står der uten noen som faktisk vil passe hunden din?

Det er slett ikke umulig å få til hundehold i ung alder, men da må du ha planen klar - og med det mener jeg at du må gå ut i fra at ansvaret skal være ditt, at du antaklig må gi opp en hel del pga hunden og at du prater med alle involverte i din familie. Snakk med pappan din, søskene dine, osv.

Ja, igjen skjønner jeg at den posten kom ut litt feil... :hmm: som sagt, er ikke dette noe jeg vil planlegge på 2 dager, og få hunden om 5 dager liksom. Men hvis jeg overtaler mamma, så kommer jeg til å legge planer alltid, og høre med involverte lenge før ting skjer, OM DET SKULLE TRENGS andre personer, noe jeg tviler på. Jeg skal sørge for å ha planene klare.

MEN IGJEN, hvordan overtale mamma? :huh:

Tror jeg har svart i en lignende tråd før, men kan skrive litt om min erfaring likevel.

Jeg fikk hund da jeg var 13år. Vi ringte på en annonse i avisen fredag, og hentet valp søndag samme uke. Da hadde jeg mast en god stund om egen hund (vi hadde allerede hund, da, som jeg ofte gikk tur med og lærte nye triks. Men han begynte å bli gammal, jeg ville gjerne ha en egen hund).

Første tiden var litt vanskelig. Ingen av oss hadde fri til å være hjemme med valpen første tiden. Mamma hadde henne med seg på jobb, men det er ikke veldig effektivt med valp løpende rundt når man har vaskejobb. Så Laika måtte være hjemme alene lengre og tidligere enn jeg ville tillatt idag med en valp. Jeg visste ikke sånt da.

Videre skole hadde jeg ingen klar plan på. Men fant etterhvert ut at jeg ville gå hundelinje på vgs, og måtte derfor flytte til Bergen. Fant ingen plass å ha hund første året. Hun måtte bo hos foreldrene mine. Andre året fikk vi plass med lovlig hundehold. Så da bodde hun hos oss en liten stund, men fordi hun ble lenge alene (lang reisevei) hadde jeg ikke samvittighet til det i lengden.

Alt i alt ble veldig mye av ansvaret lagt på mine foreldre. De sto for maten hennes og veterinær. Laika var også en hund med mye problemer, utagering og meget usikker. Ikke akkurat lite ansvar å legge på foreldrene mine. Heldigvis har mine foreldre vært klare på det hele tiden at de vil stille opp og hjelpe. De visste hva de gikk til, og jeg er selvfølgelig glad den dag i dag at jeg fikk hund så tidlig. Hund er blitt det viktigste i livet mitt.

Laika ble avlivet 5år gammel pga utageringsproblemene. En liten stund etterpå reiste jeg til Oslo for å hente ny valp. Brukte opp alle sparepengene, men igjen; verdt det. Hun har nå bodd hos foreldrene mine litt over 6mnd fordi vi ikke har funnet leilighet med lov til hund før nylig. Hun flyttet opp til meg nå i sist uke. Jeg er nå snart 20år, og jeg er fremdeles avhengig av litt økonomisk hjelp fra foreldrene mine, og jeg har de hele tiden i ryggen om jeg trenger pass av Gira. De ville helst bare ha henne hjemme.

Altså, det jeg vil frem til: om stefaren din er mye borte, og moren din er hjemme. Da kan det fort bli slik at mye av ansvaret faller på henne. Om dette ikke er noe hun ønsker så må du nesten bare godta det. Som nevnt før her: du kan jo passe noen hunder, gjerne over litt tid, for å se hvordan det er. Om moren din synes det er greit så kanskje hun da ombestemmer seg? Gå tur med nabohundene, kanskje du kan treffe noen i den lokale hundeklubben å lære litt der. F.eks være observatør på kurs. Vise at du engasjerer deg, få kunnskap osv. Kanskje hun ombestemmer seg.

Men, du bør også tenke på hva som skjer videre i livet ditt. Foreldrene dine bør være forberedt på å måtte passe hunden om du flytter osv, om du ikke har andre løsninger.

Ja, jeg skjønner dette :) Men alt klaffer egentlig ganske bra til hos oss, og selv om mamma er hjemme og stefaren min er borte, er jeg alltid hjemme. Trist at Laika ble avlivet :ermm: Men som du sier, så vil jeg og ha sånn at hund er det viktigste i livet mitt ♥

Skrevet

MEN IGJEN, hvordan overtale mamma? :huh:

Skaff deg en jobb, gjør leksene dine skikkelig og kom hjem med gode karakterer. Anstreng deg over tid for å være en flink og ansvarsfull datter, både hjemme og borte. Da skal du se du får det som du ønsker. Mamma'r snur ikke på dagen, så dette er noe du må gjøre over tid, altså vi snakker mnd her og det nytter ikke bare å si det, gjør det!

Skrevet

Skaff deg en jobb, gjør leksene dine skikkelig og kom hjem med gode karakterer. Anstreng deg over tid for å være en flink og ansvarsfull datter, både hjemme og borte. Da skal du se du får det som du ønsker. Mamma'r snur ikke på dagen, så dette er noe du må gjøre over tid, altså vi snakker mnd her og det nytter ikke bare å si det, gjør det!

Tusen takk for svar :)

Skrevet

MEN IGJEN, hvordan overtale mamma? :huh:

Skaff deg en jobb som dekker alt det økonomiske, slik at hunden kan gå på kennel når (ja, jeg mener når) du ikke har noen som kan hjelpe deg og du trenger pass! Skal du ha hund i din alder og mener du er voksen nok til det, må det være en hund hvor det eneste din mor trenger å gjøre er å kose med hunden når hun vil, og du tar alt annet. Og da mener jeg alt. Økonomisk og praktisk. Det vil si at du tar alt husarbeid som er resultat av hunden, hjelper til litt med penger til bensin som takk for evt hjelp med biltransport til kurs, at du kan dekke forsikringen på hunden, dyrlegebesøk og mat, for å nevne noe.

Det fremkommer tydelig i posten ditt at dette prosjektet vil kreve hjelp fra flere hold, og om du ferierer hos din far og din stefar jobber på nordsjøen, er det umulig å unngå at dette ansvaret i perioder ikke faller i fanget på din mor! Som ikke vil ha hund!

Skrevet

Skaff deg en jobb som dekker alt det økonomiske, slik at hunden kan gå på kennel når (ja, jeg mener når) du ikke har noen som kan hjelpe deg og du trenger pass! Skal du ha hund i din alder og mener du er voksen nok til det, må det være en hund hvor det eneste din mor trenger å gjøre er å kose med hunden når hun vil, og du tar alt annet. Og da mener jeg alt. Økonomisk og praktisk. Det vil si at du tar alt husarbeid som er resultat av hunden, hjelper til litt med penger til bensin som takk for evt hjelp med biltransport til kurs, at du kan dekke forsikringen på hunden, dyrlegebesøk og mat, for å nevne noe.

Det fremkommer tydelig i posten ditt at dette prosjektet vil kreve hjelp fra flere hold, og om du ferierer hos din far og din stefar jobber på nordsjøen, er det umulig å unngå at dette ansvaret i perioder ikke faller i fanget på din mor! Som ikke vil ha hund!

Jepp, hun trenger kun å kose med den! Og siden hun er sporty, og hvis hun vil gå tur med den kan hun hvis hun vil det :)

Tusen takk for all tips og hjelp! :) Jeg skal stå for alt ansvaret, vil de støtte/hjelpe til uten at jeg har gitt beskjed kan de det om de har lyst, men jeg har råd til utgifter :)

Nei, det kommer ikke til å trenge hjelp fra flere hold, og hvis jeg er hos pappa er hunden med! :) Ansvaret faller ikke på henne, det skal jeg forsikre meg om.

Men nå skal jeg ta meg av ting, istedenfor å bare si ting. Jeg skal bevise at jeg klarer det, og at det ikke er tomme ord. Jeg skal ta god tid til å planlegge, og snakke nøye igjennom alt med stefaren min og mamma ♥

  • Like 1
Skrevet

... og legg maset på hylla. Vær litt lur og lat som saken er lagt bort, mens du pliktoppfyllende gjør alle oppgaver du får tildelt, jobber og gjør det bra på skolen ;)

Skrevet

Jepp, hun trenger kun å kose med den! Og siden hun er sporty, og hvis hun vil gå tur med den kan hun hvis hun vil det :)

Tusen takk for all tips og hjelp! :) Jeg skal stå for alt ansvaret, vil de støtte/hjelpe til uten at jeg har gitt beskjed kan de det om de har lyst, men jeg har råd til utgifter.

Har du råd til alle utgifter som kommer med en hund? Du sier at du er 13/14, og da er jeg ganske så sikker på at du ikke har råd til å ta deg av alle utgifter. Hvis du får en stk hund kan det fort bli veldig dyrt. Og selve hunden koster mye, mat hver måned, veterinærutgifter, utstyr og mye mer.

Jeg er selv atten, blir nitten i år, og jeg har en hund på to år. Jeg har også jobb som deltid på dyrebutikk, og jeg har ikke råd til å ha hund uten støtte fra familien min. Min hund er heldigvis helt frisk, men likevel har jeg ikke råd. I tillegg merker jeg nå at jeg sliter med tiden. Jeg har nesten ikke tid til både jobb, skole og hund. Det går akkurat, men det er utrolig krevende og slitsomt.

Je kan heller ikke studere der jeg vil. Jeg har måttet gi opp drømmen om veterinær i Australia.. Det angrer je veldig på. Altså jeg elsker den hunden min mer enn noe annet, hun er helt uvurderlig, MEN jeg angrer på at jeg ikke ventet litt.

Skrevet

Jeg hadde aldri i verden kunne hatt hund om jeg ikke hadde hatt økonomisk hjelp, pluss tante som passehjelp. Joda, jeg kunne nok det, men da hadde jeg måtte lagt bort veldig mye mer av ting jeg hadde lyst til å gjøre med venner og sånn. Min første hund ble riktignok kjøpt inn som "prøve-hund" for å vise at jeg faktisk klarte å ta ansvaret for en hund og sånn, siden broren min uansett var i startfasen med hundekjøringa. Gikk det til en viss plass hadde hun uansett et sted. Vel, det gikk jo ikke i dass da, også kjøpte jeg min andre hund. Siden det ikke er aktuelt for deg er det lurt å høre med henne (ikke mase) om du kan ta på deg å passe hunder til folk som skal på ferie osv.

Har jeg nok penger så betaler jeg tilbake "hundegjeld" og betaler utgifter selv, men får fortsatt litt økonomisk støtte, spesielt nå som jeg har flytta. Og DET var ikke bare bare skal jeg si deg - å finne et sted jeg hadde råd til hvor det var lov med hund. Jeg hadde mildt sagt gullhår i ræva når jeg fikk denne hybelen her.

Hva skjer etter vgs? Jeg trodde jeg var bombesikker på hva jeg skulle gjøre når jeg var 14. Det har endra seg hvertfall 20 ganger etter det :P

Det hadde kanskje vært best totalt sett om jeg hadde venta noen år med å skaffe meg hund, selv om jeg elsker dem mer enn noe annet. (Men ja herregud, de har gitt meg så enormt mye glede, og i tunge stunder har de vært det eneste som har betydd noe :wub: )

Økonomisk tror jeg det er enormt vanskelig for en 14åring å skulle håndtere alene.

Jeg tror det lureste for deg er å ikke tenke på hvordan du skal overtale henne, men hvordan du kan vise at du klarer ansvaret. Og kanskje må du innse at du bare må ta nei for et nei, og vente til du flytter ut og står på egne bein.

Skrevet

Jeg skjønner egentlig ikke hva du har det travelt for? Jeg ser ikke noen steder at du skriver du kunne tenkt deg å lufte noen andre sin hund. Det er ikke det samme som å ha en hund selv, men herregud det er deilig å ha en som man kan være sammen, å bare være sammen med en hund er så fint når man ikke får ha en selv..

Jeg er sikkert brutal her, men jeg mener faktisk at om moren din sier hun ikke vil ha hund og det er vel ansvaret hun ikke vil ha, så burde du vise deg voksen nok til å respektere det. Jeg skjønner altså ikke hvorfor det er blitt så trendy å hjelpe alle til å mase både foreldre og livs partnere/kjærester/samboere og hele familien i senk for å få både hund og katt, eller har det alltid hvert sånn? Bare lurer på det, ser nemlig samme greia på ett katteforum jeg er på.

  • Like 5
Skrevet

[quote name="MissHeike" post="1678755" timestamp="1394489309"

Jeg er sikkert brutal her, men jeg mener faktisk at om moren din sier hun ikke vil ha hund og det er vel ansvaret hun ikke vil ha, så burde du vise deg voksen nok til å respektere det. Jeg skjønner altså ikke hvorfor det er blitt så trendy å hjelpe alle til å mase både foreldre og livs partnere/kjærester/samboere og hele familien i senk for å få både hund og katt, eller har det alltid hvert sånn? Bare lurer på det, ser nemlig samme greia på ett katteforum jeg er på.

Skrevet

Hvis du bor i nærheten av Oslo, kan du godt få låne min hund noen ettermiddager, en helg, en uke eller så. Får han sove på rommet ditt om natten, ligge i møblene som det passer ham, lange turer og masse kos, er han fornøyd :) Bare å si fra.

  • Like 1
Guest bikkje1
Skrevet

Hvis du bor i nærheten av Oslo, kan du godt få låne min hund noen ettermiddager, en helg, en uke eller så. Får han sove på rommet ditt om natten, ligge i møblene som det passer ham, lange turer og masse kos, er han fornøyd :) Bare å si fra.

Henger meg på den her.

Du kan sikkert låne Simba en gang, så får du sett hvordan det er å ha en hyperaktiv hund som krever mye trening osv. :aww: Han er helt grei altså, men han er langt i fra de hundene jeg føler alle har (sånne perfekte som er som bamser inne, og kan gå løse overalt ute osv).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...