Berner sennenhund

[helene&cooper]

Du har jo også et barn, og det er ikke milevis fra hverandre å oppdra barn og valper, vil jeg tro.

Jeg har ikke selv barn, men erfaringsmessig har de valpekjøperne som har veloppdragne barn ingen problem med å fikse en valp - men det blir gjerne problemhunder hos de som har "drittunger"...

Jeg vet om noen andre som kjøpte bernervalp, og hadde lært å være så himla positive i sin trening. Det var ingen på det valpekurset som kunne fortelle dem hvordan de skulle håndtere at valpen hadde løsnet et hjørne på gulvbelegget i gangen, og nå bet av bit for bit. De ignorerte så godt de kunne for å vente ut valpen så de kunne belønne ham når han sluttet - men i mellomtiden røk gulvet.

Dette er selvfølgelig satt på spissen, men en må korrigere og avlede. Men det er graden det gjøres, og en må huske på forskjellen av hva hunden VET ikke er lov og hva den ikke har lært at ikke er lov enda.

En setter krav når hunden vet, og en lærer den inntil den vet.

Det er som når jeg trener lydighet - jeg kan si nei til den eldste når hun ikke utfører apportøvelsen riktig, for hun vet så innmari godt hva jeg forventer - så hun kan jeg fortelle tydelig at hun bare troller og tuller. Men datteren har ikke lært øvelsen enda, så jeg kan ikke kjefte på henne for å gjøre feil innlæringen.

Med mindre du vet noe konkret du har gjort, så trenger du ikke å skylde på deg selv - og om det er noe konkret du tenker du vil få skyldfølelse for, så lar du bare være å gjøre det

HD og AD har så kompleks arvegang, vi aner ikke presist hvor mye som er arv og miljø, forskning oppgir ulike prosentandeler. Men vi vet det er en kombinasjon, og vi vet at det er vanskelig å forutsi. I mitt forrige kull var det hundre prosent fritt fram og bak hos både mor og far og deres kullsøsken, og likevel fikk en av valpene AD. Det kunne ikke falle meg inn å skylde på valpekjøper for at de har gjort noe feil.

Det er cirka 20 prosent HD og 20 prosent AD på rasen, det er noe en må ha i bakhodet - men femti prosent av de som har HD eller AD har bare svak grad. Og middels eller sterk grad er heller ikke en dødsdom - det er en avlesning, ikke en diagnose før hunden viser kliniske tegn.

En gjør så godt en kan som oppdretter for å lage gode kombinasjoner med et optimalt utgangspunkt, men en kan aldri garantere noe.

Berneren kan være en varsler, den har litt vakttendenser, så det er greit å slå ned på fra første stund - avlede eller på andre måter få avbrutt det - om en ikke ønsker å ha det.

Mine får bjeffe når det ringer på døra, for eksempel - fantastisk innbruddsalarm, og greit for meg som bor alene å ha den tryggheten. Men jeg bor i et rekkehus i et boligfelt, så de kan ikke stå og bjeffe på alt de ønsker å si fra om. Så jeg skiller på når de kan og ikke kan bjeffe.

Og for å bevise mitt poeng, bjeffet eldstetispa akkurat nå på TV'en, for der var det en frenetisk bruk av ringeklokke! Det er for øvrig ikke lov...

Jeg trenger masse innkalling med valpene, og honorerer det alltid med godbiter - det skal lønne seg å komme til meg. Jeg fortsetter i grunnen med det når de er voksne også - det er godbiter i lomma når vi er på tur, og kanskje de får og kanskje de ikke får godbit - de skal komme på innkalling om jeg går tom for godbiter, så det skal ikke være garantert at de får noe, men det skal være en FORVENTNING til belønning som gjør at de velger å komme for sikkerhets skyld.

Hvis valpen ikke har skjønt poenget med innkalling enda, pleier jeg også å gi godbit hvis den svinser innom meg på eget initiativ, for å minne den på at jeg har godbiter, også sier jeg gjerne "kom" når de får godbiten, for å bygge opp en assosiasjon.

Det er mye uenighet om hva en skal gjøre mot hoggormbitt. Jeg skrev en artikkel for NKKs medlemsblad Hundesport som var et intervju med en forsker ved veterinærhøyskolen, som egentlig ønsket å advare mot å bruke disse tablettene, fordi veldig mange unnlot å dra til veterinær og dermed mistet hunden.

Tablettene er ikke medisin - de er smertestillende, og dermed merker ikke hunden så mye til ubehag og smerte, den kan lettere bevege seg, og hoggormgiften spres lettere i kroppen med blodomløpet. Så pillene er ikke pepp-piller i seg selv, men om hunden fortsetter å løpe rundt med høy puls, vil giften spres fortere i kroppen. Mens om en bærer hunden, har den kanskje lavere puls, er passivisert, og en kan håpe at giften ikke sprer seg.

Du og jeg har hunder som ikke blir veldig gamle før vi ikke klarer å bære dem. Så om hunden får veldig vondt, kan kanskje hoggormtabletter være en idé om det roer hunden ned, og en kan gå rolig tilbake til bil og deretter til veterinær fort som fy. Det er noe du må avgjøre hva du føler deg komfortabel med.

Jeg er livredd hoggormen, og det er litt av den i noen områder hos meg. På sommeren går jeg ALDRI tur når det er varmt og sola steker - fordi jeg er så hysterisk livredd, det er min store skrekk, og jeg får seriøst hysteriske anfall bare jeg ser den (jeg har vitner her inne på det...), selv om den ligger død i ei grøft. Så jeg klarer ikke å gå tur i typisk ut og steke seg i sola-tider. Jeg venter heller til kvelden når sola har gått ned, i håp om at hoggormen da har lagt seg... Jeg unngår også de områdene hvor de er oftest observert, og finner alternative aktiviserings- og mosjonsformer til hundene. Men dette er fordi JEG har et så stort problem med hoggormen, uavhengig av hundene.

For flått finnes det dusinvis av ulike midler. Halsbånd med gift, giftampuller en sprøyter i nakken, naturmidler, ravhalsbånd, også videre. Hør med veterinær hva de anbefaler og hør med andre hundeeiere i nærheten hva de bruker, for å finne ut hva som trengs. Jeg har heldigvis ikke flått her jeg bor, så jeg bruker ingenting.

Hvis du blir med i bernergruppa i Bergen, er jo det en måte å få sosialisert med jevnstore hunder og opprette flere kontakter i din nye hundeverden

Nei, jeg lufttørker ikke - jeg forsøker å få de tørrest mulig, både for at det er hyggeligere å ha de i sofaen da, det blir mindre gulvvask, og fordi jeg mener det er sunnere for hud og pels. Om de går våte lenge - og med tykk pels kan det ta tid å tørke fullstendig - kan det skape irritasjon i huden, og i verste fall våteksem.

Jeg brukte en vanlig menneskeføner på min yngste da hun var valp, inntil den begynte å lukte røyk - den fikset ikke så mye hund og pels og langvarig arbeid. Men det kan hende det finnes bedre menneskefønere enn den jeg hadde.

To produkt jeg vil anbefale, som hjelper meg i hverdagen:

Plutoduken. Det er et stort håndkle med en veldig god oppsugingsevne. Når det er vått av vann, kan du vri opp, og fortsette å trekke vann ut av pelsen. De får hunden mye tørrere enn vanlige håndklær klarer. De koster 70-100 kroner stykket (ofte tilbud på stands på utstillinger, men finnes også i nettbutikker og i noen zoobutikker), og er vel 70x100 cm store. Jeg har mange slike. De blir jo utvasket og slitt etter hvert, men er fantastiske.

Hundeblåser. Jeg har investert i en stor blåser, beregnet for å få hunder tørre. De blir ikke varme som en føner blir, fordi de bruker av lufta som er i rommet. Så dermed blir det ikke en like het og ubehagelig opplevelse for hunden heller. Disse koster fra 2000 og oppover, avhengig av hvor sterk motor du vil ha, og om du vil ha en eller to motor, også videre. Den står fast i gangen nå som vi har skikkelig vårløsning her, så jeg kan blåse over hundene på trappa før vi går inn. Den gjør ikke bare hundene tørre, men blåser ut en del sand og bøss og kvist og skrot fra pelsen - så en får renset opp huden også. Den kraftige luftstrømmen gjør pelsen litt mer åpen, så en får ventilert og sirkulert. I møkkavær blir jo hundene skitne, og å gå skitne over lang tid kan irritere huden. Også blir sengetøyet renere om de sover i senga og er nyblåst Slike blåsere finner en av og til solgt brukt, når oppdrettere skal oppgradere til noe større og bedre. Jeg kjøpte min da den eldste var valp i 2007, den kostet vel 3.500 kroner i butikken da, og fungerer like fint enda.

Jeg skjønner at ikke alle hundeeiere tar seg råd til en, men jeg anbefaler den lell. En stor, voksen hannhund med rik pels kan dra inn MYE vann og sand og shit i pelsen om et år eller to.

ja vi har to gutter på 2 og 5 år. Rimelig aktive begge to så må liksom roe alle ned før de kan være sammen ellers blir det bare kaos og ikke kos. Men de skjønner heldigvis at valpen er en "baby" og at han ikke skjønner ting før vi har lært ham rett og galt. Vi hadde noen i nabolaget som hadde en ganske liten hund (vet ikke hvilken rase) og der fikk ungene herje på med valpen, og resultatet var en skikkelig nervøs hund som bjeffet på alt og alle. Jeg skjønner at det kan være flere ting som lå bak men foreldrene mine syns det så så gale ut at de var å snakket med dem om det. Det har noe med å lære barn respekt for dyr fra de er ung, og det har jeg alle planer om å gjøre. Jeg har ønsket en hund fra jeg var helt liten, men det har liksom aldri passet. Jeg tror det er veldig sunt for både barn og hund å vokse opp sammen. Så sant man har vett nok til å ikke la ungene herje/skremme valpen/hunden og at det er mulig å skape ett godt bånd dem imellom. Da har de en kamerat resten av livet og ikke minst jeg for jeg er seriøst helt forelsket hehe

haha ja man kan nok dra den positive retningen litt vel langt!! Alle trenger grenser hvordan skal man ellers lære hvordan man skal oppføre seg. Jeg hadde vært skikkelig flau hvis det hadde vært meg og min hund hadde ødelagt gulvet Det er jo flere ting å gjøre det på men å la dem ødelegge ting uten at de skjønner at det er galt kan jeg ikke forstå meningen bak MEN samtidig forstår jeg at det er veldig vanskelig noen ganger å vite hva som er riktig og hva som er galt, spesielt med alt dette snakket om positive metoder osv. Satser på at valpekurset jeg skal på lærer oss noen gode metoder og tips for hverdagslydighet selv om jeg allerede merker bedring med flere ting Jeg skjønner hva du mener med forventningene i forhold til hva hunden har forutsetning for å forstå og ikke forstå. Man kan ikke kjefte for noe de ikke vet de gjør galt.

Håper håper håper jeg slipper at han blir syk med noen av de tingene, da jeg kan nesten ikke utstå tanken på at han skal ha det vondt, men jeg forstår at det er en grunn til den korte gjennomsnittlige levetiden. Men som du sier det trenger jo ikke bety at det er en dødsdom og jeg skal ha det i hodet. Blir spennende å se hvordan det arter seg. Foreldrene hans er HD og AD fri (må lese litt om AD for det vet jeg ikke noe om, er det angående synet?)

Cooper, valpen vår bjeffer når han leker, og det er når han blir veldig ivrig i leken, ellers tror jeg ikke han har bjeffet mot noe eller noen utenom. Jeg er veeeeldig enig med deg i det at det kan være greit når noen ringer på. Mannen min jobber offshore så han kan være vekke ganske lenge av gangen så er en stor trygghet i å ha en hund i huset. Spesielt der vi bor er det ganske øde omkring (bortsett fra nærmeste naboe som reiser ganske mye). Men skal prøve mitt ytterste å holde det til dette. Det er vel ganske naturlig for dem å gi beskjed om at det kommer noen uansett vil jeg tro.

Jeg skal fortsette å øve på innkalling. Har hørt fra så mange nå at når de blir 7-8 måneder er all treningen ut av vinduet og man må begynne på an igjen så er sikkert lurt å ha et godt grunnlag hehe

Den artikkelen skulle jeg likt å lese. Finnes den på NKK sine sider kanskje? Skal se om jeg ikke kan få letet den opp. Det var litt sånn jeg hadde lest også, men forskjellige meninger for og i mot. Her er det mye hoggorm, og det er ikke bare sånn at de kommer ut i solen. I fjor lå det en midt i veien i 11 tiden på kvelden når vi kom dinglende hjem. Jeg er som deg ganske så hysterisk og har lettere angst for disse (ekle ekle) skapningene. Om uhellet er ute skal jeg hive meg i bilen uansett om man har medisin eller ikke, men skal undersøke hva veterinæren sier. Er her ute jeg skal gå så regner med de har sin erfaring med dette.

Ja det er helt sant, så jeg må bare melde meg inn. Gleder meg allerede hihi. Så kjekt å møte nye mennesker for både meg hunden (og resten av familien )

Jeg skal undersøke det du sa med hundeblåser. Det høres litt dyrt ut med det første men må sikkert investere i en sånn en etterhvert. Foreløpig har jeg en hårføner som kan blåse forskjellig temperatur, men da gjelder det å få ham vant til det. Er redd for å skremme ham. Når går valpepelsen over til voksen pels? jeg kjøpte to børster på dyrebutikken, den ene til underull og den andre til overpels, men jeg vet ikke hvilken jeg skal bruke på valpepelsen. Til nå har jeg brukt en som ser tilnærmet ut som en vanlig børste (altså jeg tror det er den som skal ta overpelsen) og hvor ofte skal jeg vaske ham med hundeshampoo. Vil ikke gi ham noen grunn til å klø og være våt mer enn nødvendig, men for å gjøre ham vant til å bade må jeg vel gjøre det en gang for uken (uten shampoo mener jeg nå altså)

Sorry jeg kommer på spørsmål hver gang jeg svarer

[Artemis]

Foreldrene hans er HD og AD fri (må lese litt om AD for det vet jeg ikke noe om, er det angående synet?)

AD er en forkortelse for albueleddsdysplasi, også kalt albueleddsartrose (AA). Her er en artikkel hvor du kan lese kort hva det er for noe:

http://komsadyreklinikk.no/index.php/hva-er-hd-ad

[SFX]

Jeg synes det høres ut som om du gjør og tenker veldig fornuftig rundt valpen, jeg.

Håper håper håper jeg slipper at han blir syk med noen av de tingene, da jeg kan nesten ikke utstå tanken på at han skal ha det vondt, men jeg forstår at det er en grunn til den korte gjennomsnittlige levetiden. Men som du sier det trenger jo ikke bety at det er en dødsdom og jeg skal ha det i hodet. Blir spennende å se hvordan det arter seg. Foreldrene hans er HD og AD fri (må lese litt om AD for det vet jeg ikke noe om, er det angående synet?)

Som Bones sa, er AD albueleddsdysplasi, altså en tilsvarende lidelse for albuene som en kan finne i hoftene.

Det er for øvrig sjelden at HD eller AD reduserer levealderen på rasen - det er kreft og nyresvikt som er vår største utfordring. I perioden fem til syv år dukker det opp en del sykdommer som har dødelig utfall. Og det er ulike krefttyper, nyresvikt og tilsvarende. De fleste lever et uproblematisk liv selv om de blir avlest med HD eller AD.

Cooper, valpen vår bjeffer når han leker, og det er når han blir veldig ivrig i leken, ellers tror jeg ikke han har bjeffet mot noe eller noen utenom. Jeg er veeeeldig enig med deg i det at det kan være greit når noen ringer på. Mannen min jobber offshore så han kan være vekke ganske lenge av gangen så er en stor trygghet i å ha en hund i huset. Spesielt der vi bor er det ganske øde omkring (bortsett fra nærmeste naboe som reiser ganske mye). Men skal prøve mitt ytterste å holde det til dette. Det er vel ganske naturlig for dem å gi beskjed om at det kommer noen uansett vil jeg tro.

Ja, de er naturlige varslere - de skulle jo varskue bonden om at noen kom inn på gården. Men så snart en åpner døra, logrer de jo fra halsbåndet og bak, og ønsker hjertelig velkommen.

Jeg skal fortsette å øve på innkalling. Har hørt fra så mange nå at når de blir 7-8 måneder er all treningen ut av vinduet og man må begynne på an igjen så er sikkert lurt å ha et godt grunnlag hehe

Treningen en gjør før tenårstiden er ikke bortkastet, langt derifra. Hunden blir bare midlertidig døv, dement og blind - så en glemmer det en kunne. I den alderen er det like greit å legge nytrening på hylla, en behøver ikke satse så hardt på lydighetschampionatet da, og fokusere på å mestre hverdagen. Men bare en kommer seg gjennom trasstiden, husker plutselig hunden det den lærte som valp, så en må bare lide seg gjennom Det er jo også forskjell på hundene - noen er supervanskelige, andre merker en lite til. Min eldste var en håndfull med mange sta og egne meninger, som stadig skulle teste grenser, ble selektiv død og jeg måtte jobbe med. Mens hennes datter har egentlig ikke hatt så veldig til trass. Hun er også stas og har egne meninger, men det er jevnt over hennes personlighet. Hun er to og et halvt år, så jeg regner med at hun ikke får noen trasstid nå, hehehehe.

Den artikkelen skulle jeg likt å lese. Finnes den på NKK sine sider kanskje? Skal se om jeg ikke kan få letet den opp. Det var litt sånn jeg hadde lest også, men forskjellige meninger for og i mot. Her er det mye hoggorm, og det er ikke bare sånn at de kommer ut i solen. I fjor lå det en midt i veien i 11 tiden på kvelden når vi kom dinglende hjem. Jeg er som deg ganske så hysterisk og har lettere angst for disse (ekle ekle) skapningene. Om uhellet er ute skal jeg hive meg i bilen uansett om man har medisin eller ikke, men skal undersøke hva veterinæren sier. Er her ute jeg skal gå så regner med de har sin erfaring med dette.

Her er artikkelen. Åpnes i PDF, advarsel om bilde av hoggorm i artikkelen.

Jeg skal undersøke det du sa med hundeblåser. Det høres litt dyrt ut med det første men må sikkert investere i en sånn en etterhvert. Foreløpig har jeg en hårføner som kan blåse forskjellig temperatur, men da gjelder det å få ham vant til det. Er redd for å skremme ham. Når går valpepelsen over til voksen pels? jeg kjøpte to børster på dyrebutikken, den ene til underull og den andre til overpels, men jeg vet ikke hvilken jeg skal bruke på valpepelsen. Til nå har jeg brukt en som ser tilnærmet ut som en vanlig børste (altså jeg tror det er den som skal ta overpelsen) og hvor ofte skal jeg vaske ham med hundeshampoo. Vil ikke gi ham noen grunn til å klø og være våt mer enn nødvendig, men for å gjøre ham vant til å bade må jeg vel gjøre det en gang for uken (uten shampoo mener jeg nå altså)

Sorry jeg kommer på spørsmål hver gang jeg svarer

Pelsskiftet starter som regel i fire-fem-månedersalderen. Det starter gjerne bakpå halen, litt høyt oppe, hvor de har en egen kjertel, og du ser de får skikkelig glansfull pels som virker superstri når en sammenligner med valpepelsen, men som er myk og fin når hele kroppen er dekket med det. Det sprer seg langs ryggraden, og deretter nedover kroppen, som regel.

Så lenge børsten eller kammen kommer gjennom hele pelsen, spiller det ingen rolle hva du bruker. Han så ut som om han hadde fin og lang valpepels, så det er viktig at taggene når helt ned og at det ikke blir liggende knuter innerst mot huden. Nå har berneren en veldig lettstelt pels, men når de skifter er det jo løs pels som skal av. Og når de røyter, er det MYE pels som skal av, hehehe.

Jeg tenker aldri på om valpene kan bli redd for blåseren, jeg bare blåser dem. Er de redd for noe, finner jeg ut av det og tar det derfra. Jeg blåser de allerede i valpekassa, så de er vant til det. Er ikke Cooper vant til det, kan du jo starte bak på kroppen, det er gjerne mest ekkelt å få luft i ansiktsregionen. Hold ham rolig, så han ikke kan løpe unna og overbevise seg selv om at det kan bli skummelt, og gi ham en godbit når du er ferdig og han var flink.

Angående bading - bad etter behov. Du merker hvis pelsen er ekkel å ta på. Men om du vil ta en runde i badekaret/dusjen for å vende ham til det, er det bare å kjøre på. Bruker du en mild shampoo, irriterer det ikke huden om du er redd for å bade ham for ofte. Mine er så mye på utstilling, at de bades som regel ofte nok for det - og jeg stiller dem på valpeshow fra de er fire måneder gamle så de skal lære seg at det er gøy og moro.

[mnika]

Her var det masse bra å lese Gratulerer med herlig kvalp av verdens beste rase;) Og ikkje nøl med å ta kontakt med berneravdelinga i Bergen, for det er superhyggelige folk!

[helene&cooper]

AD er en forkortelse for albueleddsdysplasi, også kalt albueleddsartrose (AA). Her er en artikkel hvor du kan lese kort hva det er for noe:

http://komsadyreklinikk.no/index.php/hva-er-hd-ad

Ok dette skal jeg sette meg mer inn i takk for info

Jeg synes det høres ut som om du gjør og tenker veldig fornuftig rundt valpen, jeg.

Som Bones sa, er AD albueleddsdysplasi, altså en tilsvarende lidelse for albuene som en kan finne i hoftene.

Det er for øvrig sjelden at HD eller AD reduserer levealderen på rasen - det er kreft og nyresvikt som er vår største utfordring. I perioden fem til syv år dukker det opp en del sykdommer som har dødelig utfall. Og det er ulike krefttyper, nyresvikt og tilsvarende. De fleste lever et uproblematisk liv selv om de blir avlest med HD eller AD.

Ja, de er naturlige varslere - de skulle jo varskue bonden om at noen kom inn på gården. Men så snart en åpner døra, logrer de jo fra halsbåndet og bak, og ønsker hjertelig velkommen.

Treningen en gjør før tenårstiden er ikke bortkastet, langt derifra. Hunden blir bare midlertidig døv, dement og blind - så en glemmer det en kunne. I den alderen er det like greit å legge nytrening på hylla, en behøver ikke satse så hardt på lydighetschampionatet da, og fokusere på å mestre hverdagen. Men bare en kommer seg gjennom trasstiden, husker plutselig hunden det den lærte som valp, så en må bare lide seg gjennom Det er jo også forskjell på hundene - noen er supervanskelige, andre merker en lite til. Min eldste var en håndfull med mange sta og egne meninger, som stadig skulle teste grenser, ble selektiv død og jeg måtte jobbe med. Mens hennes datter har egentlig ikke hatt så veldig til trass. Hun er også stas og har egne meninger, men det er jevnt over hennes personlighet. Hun er to og et halvt år, så jeg regner med at hun ikke får noen trasstid nå, hehehehe.

Her er artikkelen. Åpnes i PDF, advarsel om bilde av hoggorm i artikkelen.

Pelsskiftet starter som regel i fire-fem-månedersalderen. Det starter gjerne bakpå halen, litt høyt oppe, hvor de har en egen kjertel, og du ser de får skikkelig glansfull pels som virker superstri når en sammenligner med valpepelsen, men som er myk og fin når hele kroppen er dekket med det. Det sprer seg langs ryggraden, og deretter nedover kroppen, som regel.

Så lenge børsten eller kammen kommer gjennom hele pelsen, spiller det ingen rolle hva du bruker. Han så ut som om han hadde fin og lang valpepels, så det er viktig at taggene når helt ned og at det ikke blir liggende knuter innerst mot huden. Nå har berneren en veldig lettstelt pels, men når de skifter er det jo løs pels som skal av. Og når de røyter, er det MYE pels som skal av, hehehe.

Jeg tenker aldri på om valpene kan bli redd for blåseren, jeg bare blåser dem. Er de redd for noe, finner jeg ut av det og tar det derfra. Jeg blåser de allerede i valpekassa, så de er vant til det. Er ikke Cooper vant til det, kan du jo starte bak på kroppen, det er gjerne mest ekkelt å få luft i ansiktsregionen. Hold ham rolig, så han ikke kan løpe unna og overbevise seg selv om at det kan bli skummelt, og gi ham en godbit når du er ferdig og han var flink.

Angående bading - bad etter behov. Du merker hvis pelsen er ekkel å ta på. Men om du vil ta en runde i badekaret/dusjen for å vende ham til det, er det bare å kjøre på. Bruker du en mild shampoo, irriterer det ikke huden om du er redd for å bade ham for ofte. Mine er så mye på utstilling, at de bades som regel ofte nok for det - og jeg stiller dem på valpeshow fra de er fire måneder gamle så de skal lære seg at det er gøy og moro.

ok jeg skal lese litt mer om dette med AD. Er veldig spent på å dra til veterenæren nå på torsdag i forhold til vektøkning og sånn for de skal vel ikke øke så vanvittig raskt for det kan vel være en av faktorene som kan ha effekt på både HD og AD.

Haha ja jeg leste at man ikke kunne bruke Berner Sennenhund som vakthund med mindre tyvene var redde for å bli slikket i hjel Sier jo bare litt om deres herlige personlighet da syns jeg, selv om de absolutt kan varsle om det kommer tyver.

Midlertidig døv og dement høres omtrent ut som eldstemann i trass alderen det men så lenge det går seg til så er det jo bare en del av hundeoppdragelsen. Og som du sier er det jo forskjell på hundene så kan jo være jeg ikke merker stort til det. Hvis ikke så får vi bare ta det som en del av livet Hehe nei får håpe hun yngste av hundene dine ikke plutselig får tilbakefall og får sen trassalder (selv om jeg leste en tråd om noen hunder hadde 3 ( ) forskjellige perioder med trass så er det vel ikke akkurat vanlig) Dessuten skal de jo ha litt personlighet

Takk for link til artikkelen, den ser jeg frem til å lese

Hmm jeg aner faktisk ikke om børsten når helt ned jeg, han har ganske lang valpepels ja, og vil ikke måtte barbere bort noe fordi jeg ikke har tatt det nært nok Så da får jeg gjøre sånn som han på butikken sa å bruke den ene først og den andre etterpå. Vi var på tur på søndag og han rullet seg rundt i barnålene i skogen, og så nesten ut som ett tre til slutt haha. Men åååh som han koste seg

Kanskje jeg skal bare gi føneren en sjanse og ta det derfra. Når de blir redde skal man betrygge dem eller late som alt er bra uten å si noe særlig. En veninne av meg har en veldig engstelig hund og hun sier selv det er fordi hun har puslet for mye med henne når hun har blitt redd for ting og "trøstet" henne. Jeg vet ikke om det stemmer da, er vanskelig å se på om de blir redde og ikke trøste dem, men vil jo ikke gjøre ham reddere heller. (Han er veldig redd søppelbilen når de tar søppel dunkene opp i bilen, ellers går han bort og snuser og vil kose med de mennene som kjører den. Jeg har ikke trøstet ham men stått rolig med ham når det har skjedd, men vet ikke om det er bra eller ikke. *avsporing ja*)

Den shampooen jeg kjøpte er valpeshampoo og lukter så godt!! Men håper den ikke er for mye perfyme i da. Da vasker vi ham hvertfall litt oftere i starten så han blir vant til det. Merket stor forskjell fra første og andre gang så håper tredjegang gjør susen Etter du har nevnt utstilling flere ganger har jeg sett litt mer på det. Ser forresten i papirene fra oppdretteren at det står at det anbefales at hunden utstilles etter 12 måneder og før 24 måneder for å sjekke rasestandarden eller noe slikt. Og det hadde jo kanskje vært noe det Uansett i fremtiden har jeg hvertfall kjempelyst å ta sånn sporkurs. Men tror ikke jeg får tid til noe valpeutstilling i tillegg. Mannen jobber offshore og har to barn og skal jo på valpekurs i første omgang. Og hvor jeg gleder meg til det altså!

Her var det masse bra å lese Gratulerer med herlig kvalp av verdens beste rase;) Og ikkje nøl med å ta kontakt med berneravdelinga i Bergen, for det er superhyggelige folk!

Ja jeg har lært utrolig mye, og så kjekt at folk gidder å svare på alle spørsmålene mine hehe. Kunne ikke vært mer enig i at dette er verdens beste rase Skal ta kontakt med Berneravdelingen ja. Er du fra Bergen (eller omegn kanskje)