Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenker at folk som har røytefrie hunder burde ha uttalelsesforbud i saker om hund i seng eller ei.........

For ja, hadde jeg hatt røytefrie hunder så hadde de fått lov til å være i senga - men jeg har to som RØYTER, den minste MYE mer enn den største og det er uaktuelt at noen av de får være i senga på regelmessig basis, Nå er ikke størstemann noe problem egentlig, han ligger i beinenden i ti minutter - den lille derimot, hun breier seg midt i senga under dyna og blir 12 kilo dødvekt til man står opp om morran.

Begge røyter - den minste noe helt forjævlig - å ha henne i senga når hun røyter er bare ikke ett tema. Men jeg gidder ikke å mase med å lære dem at senga er off limit og bruke masse tid og kjas på å løfte ned og å rigge til senger osv. på soverommet - de får sove i stua og gangen og ferdig med det. Vil ikke ha hund på rommet.

Skrevet

Da han var liten så lå han i senga i begynnelsen fordi han var så liten. Vi prøvde en stund med å få han i bur - på gulvet - men hadde for det første ikke hjerte til å lukke igjen burdøra (massiv hyling og houdini virksomhet for å komme seg ut), og for det andre en seng som var så lav at tassen klatret (eller mer kravlet) oppi med en gang noen lukket øynene.

I tillegg så klarte vi ikke å være konsekvente på det fordi vi egentlig synes det var veldig koslig, på tross av at vi hadde en periode hvor valpen alltid lå mellom oss med ryggen mot meg og sparket mannen i ryggen for å få han unna...

Kjenner igjen dette ;) Nå har vi egentlig gitt litt opp. Prøvde to netter med å være superkonsekvente, fikk to hele netter med uling og null søvn. Hun er bare så superbestemt når hun vil noe :gaah:

Men egentlig gjør det oss ingenting å hanne i sengen nå, det er jo superkoselig, hun sover lenge osv... men det er jo SÅ flaut å fortelle det til folk, "samfunnet" godtar liksom ikke at man har hunden i senga :P

Får jeg se om jeg prøver å få henne ut igjen når hun har blitt litt større og hører litt mer etter hva jeg sier ;)

Skrevet

Jeg tenker pick your battles. Du får ned hunden fra senga senere dersom du ønsker det. Men jeg tenker at du bør tenke etter om du gir deg fordi hun maser, eller om du gir deg fordi du egentlig ikke bryr deg nok om forbudet fra senga til å håndheve det. Det siste er greit, men det første bør du tenke mer igjennom.

Vi har gått over til å lyve å si at dalmisen sover på gulvet :innocent: Det er fremdeles koslig og spesielt mannen klarer ikke å motstå det nye trikset ved å legge hodet oppå sengekanten (nå har vi veldig høy seng) å stirre på oss med verdens søteste øyne Heldigvis har vi bare en, ble derimot litt redd når mannen fant en annonse på finn om en engelsk mastiff valp som ikke hadde funnet et hjem (lille Reidar).

Skrevet

Jeg ville tatt hunden inn på soverommet, i hvertfall.

Vi har ikke hatt vår hund så veldig lenge, og han er en selskapssjuk kar som ikke trives alene. Vi har buret hans på soverommet med åpen dør, det legger han seg inn i helt av seg selv. Vi har vært strenge på at han ikke får komme opp i senga fra dag en, og konsekvent dyttet ham ned når han prøvde seg. Han gjorde opptil flere forsøk, og prøver seg med en labb innimellom, men han får ikke lov. Så jeg tenker at dere klarer å venne valpisen av å sove i senga hvis dere vil, og så lenge dere har et godt alternativ. Hvis hun føler seg trygg i buret sitt, ta det med inn på soverommet! Det er jo soveplassen hennes allerede, hun trenger bare tryggheten i at dere er i nærheten :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg jugde også om at hunden min sover i senga i dag :icon_redface: Til en kollega som spurte hvor han sov og i samme åndedrag sa et forskrekket: "For han sover ikke i senga vel??". Da kunne jeg jo ikke si det, så jeg sa han sov på gulvet jeg.. Jada... Han starter i hvert fall på gulvet, i senga si, men i løpet av natta kommer han opp til meg :innocent:

Men jeg setter pris på det, og det virker absolutt som om han gjør også, så da synes jeg det er greit. Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Og apropos det, så var jeg på et foredrag med Lars Fält, som sa tydelig at han synes ikke det var noe rart om samarbeidet mellom hund og fører ikke var på topp dersom hunden var for seg selv, uten mennesket sitt, 16 timer i døgnet. Hvordan kunne man da forlange at man skulle være et super team på trening, når bikkja var overlatt til seg selv to tredjedeler av døgnet? Dette kan jo selvfølgelig diskuteres, men det er verdt å tenke over i hvert fall.

Nå ble det kanskje litt OT, beklager :flowers:

Skrevet

Valpen min sover hvor han vil :P Han fikk sove i senga mi frem til han fylte 6 måneder og jeg flytta sammen med kjæresten. Da ble det rett og slett ikke plass lenger, men han får ligge i den om han vil ellers på dagen. Han har senga si på soverommet hjemme, og reiseburet på soverommet vi bruker når vi er hos moren min. Han klarer fint å sove alene, men jeg liker å ha ham i nærheten siden det er enklere for ham vekke meg når han må ut om morgenen. Å venne ham av å hoppe opp i senga når vi la oss tok en stund, og det ble en del sutring og sukking, men det var gjort i løpet av noen dager. Bare å være konsekvent:)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Skrevet

Men egentlig gjør det oss ingenting å hanne i sengen nå, det er jo superkoselig, hun sover lenge osv... men det er jo SÅ flaut å fortelle det til folk, "samfunnet" godtar liksom ikke at man har hunden i senga :P

Neida, det er jo ikke flaut vøtt, for man bare forklarer med den største selvfølge at valper har godt av å føle varme og trygghet fra sitt menneske når de er små, det medfører også at de ofte sover gjennom hele natta og ikke nødvendigvis trenger å opp for å tisse. De fleste jeg har snakket med har kjøpt den forklaringen, faktisk :). Det er mulig jeg ikke ser rykningene i ansiktet til dem jeg snakker med, eller ikke forstår at de snakker bak min rygg, men det driter jeg i grunnen en himla lang marsj i :). Mitt liv, mine valg :D.

Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Det var også min begrunnelse for å ha hundene på soverommet og i senga... Mine hunder har åpenbart ikke samme behov for den nærheten som jeg, for de sover nå konsekvent på gulvet :aww:. Nå sov jo valpen i senga mi de første ukene, men jeg tror hun de siste 2-3 ukene har sovet hele natta på gulvet (hun er nå 3,5 mnd).

Skrevet

Det var også min begrunnelse for å ha hundene på soverommet og i senga... Mine hunder har åpenbart ikke samme behov for den nærheten som jeg, for de sover nå konsekvent på gulvet :aww:. Nå sov jo valpen i senga mi de første ukene, men jeg tror hun de siste 2-3 ukene har sovet hele natta på gulvet (hun er nå 3,5 mnd).

Min hund har nok behov for det, og hvis han ikke synes det selv, så overbeviser jeg han om at han synes det er feiende flott :sleep: Hu mor trenger litt pelsterapi :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Min hund har nok behov for det, og hvis han ikke synes det selv, så overbeviser jeg han om at han synes det er feiende flott :sleep: Hu mor trenger litt pelsterapi :icon_redface:

:lol: :lol:

Skrevet

Men jeg setter pris på det, og det virker absolutt som om han gjør også, så da synes jeg det er greit. Jeg har dårlig nok samvittighet for å la han være alene mens jeg er på jobb, så da synes jeg han skal få være i nærheten av meg resten av døgnet.

Herregud, jeg er så enig! De sover alltid inne sammen med meg, nettopp fordi jeg vil ha dem så tett på som mulig når jeg omsider får vært sammen med dem. Nå har jeg shibaer som liker at jeg drar på jobb, og i tillegg to stykker, så det er nok som vanlig jeg som lider mest ved adskillelsen, men likevel. :P

Nå røyter de begge så grusomt at jeg ikke kan ha dem på soverommet (også pga allergi), og det skjærer meg i hjertet...

Skrevet

Jeg tror det går fint å ha hunden i senga under oppveksten, det er ikke umulig å lære den fra det senere. Du kan benytte tiden til å lære inn en skikkelig "Gå ned" kommando. Enkelt som bare det, start i sofaen og tren på det på kveldene, og etterhvert over til senga. Gi SKIKKELIG gode belønningsgodbiter under innlæringen, som f.eks. småsmå biter kylling (de dufter så godt, så bare duften er nesten belønning god nok).

Jeg tror det tok en halv kveld å få hundene her til å forstå hva "gå ned" var, og siden satt den lærdommen inne.

Av mine to hunder er det bare tispen som foretrekker å ligge i sengen blant oss mennesker, men hun har sin egen seng på gulvet ved siden av sengen og ligger egentlig mest der. Hannhunden min foretrekker alltid sin egen seng, og kommer sjelden eller aldri opp i sengen for å ligge der. Han kan hoppe opp og hilse når han ser menneskene våkner, da blir han jo glad, men bare for å hilse, ikke sove der. Så selv om hunden har lov, er det ikke sikkert hunden velger det senere likevel.

Tispen min derimot kan foretrekke å ligge i sengen vår noen ganger, og får lov. Men blir det for trangt og for mye bevegelser og rastløs soving av hunden (sånn at hun forstyrrer oss), så får hun kommando om å gå ned. Og gjør det. Null problem.

Så la valpen din få legge seg i senga om den nå vil det, og benytt tiden til å lære inn en knallgod "Gå ned" kommando. Kanskje også en god "Legg deg" kommando :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...