Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter at vi begynte å trene på treningssamlinger, misforstod Donna litt. Det er ikke alder, endringen var brå, etter gang 1. Enda verre etter gang 2. Før jaktet hun kún etter ordre, og da, på tennisballer som var gjemt, kastet langt av gårde, hun søker etter de. Og etter ungene. Ellers følger hun andre spor. Går hun fint med nesa ned, får hun lov.

Jeg føler den hunden alltid er på jakt. Konsentrert. Vi hadde ungdomsdisko for en tid siden. Det må hun venne seg til. Hva annet enn søk etter tennisball, inne? Holdt henne på kjøkkenet, hun må ikke misforstå. Det hun kan, er å ikke hilse. Og gjemte tennisball, når hun hadde skjønt, jeg er ikke med på festen. Hun søkte uten å la seg affisere av musikk og ungdom, kjempebra. Senere fikk hun til og med ligge i stuen og se på. :flowers:

Men hun er 15 mnd. Så hvordan slå ned når hun er begynt jakte på fugler, eneste hun har nese for. Jeg har henne i langline pt, men så i kort bånd. For følte, hun må bare aldri få lov. Hun værer, nærmer seg sakte, har lært på hvilken avstand de flyr opp, da tar hun avgårde. Avbrutt jakt, som hun kunne før, er borte vekk. Virker hun trener seg på innsniking. Håper det gir seg. Jakter ikke på salamandre, undres hva som foregår i hennes hode. Siden hun ikke har glemt, det ikke er lov. Ikke kaniner, utenom lov å grave fram huler.

Hun begynner skjønne på andre områder, dette er en treningsbane. Hun koblet over, oj, mann i joggebukse=figurant. Kan tro vi har hatt det gøy, på tur. Men hun er på vei, nesten som hun var.

Hva gjør jeg best, med jakt, på turer. Pigg ikke aktuelt. :D

Skrevet

Hvorfor hun har glemt at det ikke er lov? Vell, hun blir eldre, og selv om det kanskje ikke skyldes hormoner og pubertet så kommer gjerne selvstendighet og fult utviklet jaktinnstinkt med alder og modenhet. Langline, så du får stoppet henne, legg på ønsket komando (nei, stopp etc) og tren på det. Personlig ville jeg også lagt inn en korrigering når hun ikke hører, men ikke med pigg ;) Og selvfølgelig belønn riktig adferd. Ellers så vil jo alt arbeid du legger ned på lydighet og selvkontroll også hjelpe.

  • Like 1
Skrevet

Ja, hehe, har du et forslag hvordan korrigere blandingen av malamute, ulv og tiger?

P.S.

Vi har en erfaren trener, som sa ja du kan gjerne kastrere henne :ahappy: Selv om hun klarer seg uten infeksjon neste løpetid, hun har guts nok likevel :sweat: (Fikk infeksjon i skjede, grunn en barriere, som er fjernet).

Men jeg liker pelsen. Og hun er ikke voksen enda.

Dette å belønne riktig adferd, når er riktig adferd, vanskelig å se, hvis jeg sier nei, når hun begynner være i luften, eller stirre, kanskje avbryter da, med nei :sint_01:. Og kaster tennisballen. Så kan hun jakte på den (søke). Hvordan gjør dere det?

Skrevet

Altså korrigering er best om man gjør det som faller seg naturlig. Da blir det klarere, rettferdigere og antagelig bedre for akkurat din hund, enn at jeg skal foreslå noe uten og ha sett hverken deg eller hunden. Men korrigeringen bør foregå på en måte som faller seg naturlig for deg, på en måte og med en styrke du er komfortabel med noe du slipper og stå og planlegge (da blir det upressist og feil), og selvfølgelig bør det foregå på en måte som hunden reagerer "riktig" på, det er viktigere enn akkurat hva du gjør. Om du vil bruke stemme/skjenn, napping i båndet, "klip" i siden, pirke borti henne eller hva annet du måtte finne på (og hvor hardt) er helt opp til deg.

Riktig adferd er når hunden gjør som du vil. Feks, vis hun begynner og være i luften eller låser seg på noe, om du da sier nei/kom her (eller hvilken komando du har) og hun slutter (avbryter fiksering, kommer til deg, fortsetter med det hun egentlig skulle osv) da belønner du, viss hun ikke bryter så kan du feks ta opp langlina og si nei, mens du forsøker og bryte fokus med et lite napp (feks) eller hanker henne inn og gjentar komando. Om hun da utøver riktig adferd (bryter fiksering e.l. og fokuserer på deg igjen) så belønner du.

Hvordan du belønner kommer jo helt an på hva hunden din liker. Ball, godbit, drakamp, ros og klapp, spiller ingen rolle, men jo bedre hunden liker belønningen jo større sannsynlighet for at hun snur seg til deg og avbryter neste gang :)

Edit: Du må jo ikke korrigere med kjeft eller berøring heller, det var bare hva jeg ville gjort :) Finnes mange veier til rom.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...