Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakt på fugler, hvordan slå ned?


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Etter at vi begynte å trene på treningssamlinger, misforstod Donna litt. Det er ikke alder, endringen var brå, etter gang 1. Enda verre etter gang 2. Før jaktet hun kún etter ordre, og da, på tennisballer som var gjemt, kastet langt av gårde, hun søker etter de. Og etter ungene. Ellers følger hun andre spor. Går hun fint med nesa ned, får hun lov.

Jeg føler den hunden alltid er på jakt. Konsentrert. Vi hadde ungdomsdisko for en tid siden. Det må hun venne seg til. Hva annet enn søk etter tennisball, inne? Holdt henne på kjøkkenet, hun må ikke misforstå. Det hun kan, er å ikke hilse. Og gjemte tennisball, når hun hadde skjønt, jeg er ikke med på festen. Hun søkte uten å la seg affisere av musikk og ungdom, kjempebra. Senere fikk hun til og med ligge i stuen og se på. :flowers:

Men hun er 15 mnd. Så hvordan slå ned når hun er begynt jakte på fugler, eneste hun har nese for. Jeg har henne i langline pt, men så i kort bånd. For følte, hun må bare aldri få lov. Hun værer, nærmer seg sakte, har lært på hvilken avstand de flyr opp, da tar hun avgårde. Avbrutt jakt, som hun kunne før, er borte vekk. Virker hun trener seg på innsniking. Håper det gir seg. Jakter ikke på salamandre, undres hva som foregår i hennes hode. Siden hun ikke har glemt, det ikke er lov. Ikke kaniner, utenom lov å grave fram huler.

Hun begynner skjønne på andre områder, dette er en treningsbane. Hun koblet over, oj, mann i joggebukse=figurant. Kan tro vi har hatt det gøy, på tur. Men hun er på vei, nesten som hun var.

Hva gjør jeg best, med jakt, på turer. Pigg ikke aktuelt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor hun har glemt at det ikke er lov? Vell, hun blir eldre, og selv om det kanskje ikke skyldes hormoner og pubertet så kommer gjerne selvstendighet og fult utviklet jaktinnstinkt med alder og modenhet. Langline, så du får stoppet henne, legg på ønsket komando (nei, stopp etc) og tren på det. Personlig ville jeg også lagt inn en korrigering når hun ikke hører, men ikke med pigg ;) Og selvfølgelig belønn riktig adferd. Ellers så vil jo alt arbeid du legger ned på lydighet og selvkontroll også hjelpe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hehe, har du et forslag hvordan korrigere blandingen av malamute, ulv og tiger?

P.S.

Vi har en erfaren trener, som sa ja du kan gjerne kastrere henne :ahappy: Selv om hun klarer seg uten infeksjon neste løpetid, hun har guts nok likevel :sweat: (Fikk infeksjon i skjede, grunn en barriere, som er fjernet).

Men jeg liker pelsen. Og hun er ikke voksen enda.

Dette å belønne riktig adferd, når er riktig adferd, vanskelig å se, hvis jeg sier nei, når hun begynner være i luften, eller stirre, kanskje avbryter da, med nei :sint_01:. Og kaster tennisballen. Så kan hun jakte på den (søke). Hvordan gjør dere det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså korrigering er best om man gjør det som faller seg naturlig. Da blir det klarere, rettferdigere og antagelig bedre for akkurat din hund, enn at jeg skal foreslå noe uten og ha sett hverken deg eller hunden. Men korrigeringen bør foregå på en måte som faller seg naturlig for deg, på en måte og med en styrke du er komfortabel med noe du slipper og stå og planlegge (da blir det upressist og feil), og selvfølgelig bør det foregå på en måte som hunden reagerer "riktig" på, det er viktigere enn akkurat hva du gjør. Om du vil bruke stemme/skjenn, napping i båndet, "klip" i siden, pirke borti henne eller hva annet du måtte finne på (og hvor hardt) er helt opp til deg.

Riktig adferd er når hunden gjør som du vil. Feks, vis hun begynner og være i luften eller låser seg på noe, om du da sier nei/kom her (eller hvilken komando du har) og hun slutter (avbryter fiksering, kommer til deg, fortsetter med det hun egentlig skulle osv) da belønner du, viss hun ikke bryter så kan du feks ta opp langlina og si nei, mens du forsøker og bryte fokus med et lite napp (feks) eller hanker henne inn og gjentar komando. Om hun da utøver riktig adferd (bryter fiksering e.l. og fokuserer på deg igjen) så belønner du.

Hvordan du belønner kommer jo helt an på hva hunden din liker. Ball, godbit, drakamp, ros og klapp, spiller ingen rolle, men jo bedre hunden liker belønningen jo større sannsynlighet for at hun snur seg til deg og avbryter neste gang :)

Edit: Du må jo ikke korrigere med kjeft eller berøring heller, det var bare hva jeg ville gjort :) Finnes mange veier til rom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...