Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som gjenkjenner denne type matskål-vegring? 2 foto.


Recommended Posts

Skrevet

post-11846-0-17657700-1392994112.jpg

post-11846-0-79378500-1392994146.jpg

Det tredje var visst en video på 45 sekunder. Hunden vår var borte fem dager 8 mnd gammel, alt skar seg, og begrenset hvem kan passe henne. Jeg gav info ikke rykk og napp i lenke, hun skjønner ikke. Vant til nøytral nei for korrigering. Hun spiste lite første dagene hjemme, bare fra hånden. På det verste undredes jeg, trivdes hun bedre der, enn her? Før hun var borte spiste hun normalt.

- Vet noen mer enn meg, angående gradvis avtrene skrekk for å røre tørrfor, og skåler med mat, de er farlige. Står den på gulvet, går hun ikke inn på kjøkkenet hvis det er mat i den. Hva det kan skyldes. Eller skrekk i det hele.

Hannschäferen vår kom med likedan, var 2,5 år. Ungene satt med matskål mellom beina, matet fra hånden. Det gikk fortere, nå har vi strevd lenge. Hannen begynte spise mat av skålen, hvis vi ikke var hjemme. Det gjør ikke denne. Redselen, hvis det er, overgår sulten. Veier 24,7 kg, idealvekt er ca 26. Skal ha mer muskler også. Ikke lett, når vi må begrense fysisk aktivitet fordi hun spiser ikke nok. Har skrekklyst på mat etter lange turer. Vi har prøvd alt. Muskler har vi begynt med improvisert trekk, kan ikke løpe løs pt pga interesse fra hannhunder. Holder på å få løpetid.

I starten trodde jeg vegring mot skål, også vannskål, kom av plutselig var matskål spøkelser. Men de kom senere, og har sett fire, sin egen skygge, en liten hundestatue-dørstopper hos dyrlegen, naboens papaply, det hadde hun ikke sett før, men undersøkte, paraply er ikke farlig. Bevegelse oppi trærne i vind. Mot spøkelser halser hun, og går ivrig for å undersøke, med høy viftende hale. Ok, ikke farlig, kom og se du óg.

Normalt sulten morgen, ca 15:00 og et godt måltid om kvelden etter mental og fysisk trening. Leting etter tennisball i mørket i terreng er bra. Kjøpte flaske der en fyller tørrfór, holder den loddrett, hunden dytter et tau opp i flasken, da faller noen matbiter ut. Kong går fint, så vi holdt det noenlunde gående.

Har tatt opp med dyrlege, er det vondt med å svelge, virker slik for meg, har tatt en videosnutt han ser til uken hvordan hun svelger. Han har sjekket for smerter i halsen, hun viser ikke ubehag. Ingen reaksjon, men kan komme av at vi har trent mye der, på la seg håndtere hvis en skulle stille til godkjenninger, og ok oppførsel hos dyrlege.

Hun ble verre med mat, i etterkant av sykdom. Mulig fikk hun seg en knekk, psykisk, av å være syk.

- Kan skrekk-opplevelser forsterkes, hvis en ikke føler seg "fit for fight"?

- Og at det setter seg?

Håper mest, det ikke skyldes fysiske skader i hals, de har hun ikke fått i vår varetekt. Jeg tenkte, neivel, du blir vel sulten en gang, du også? Og det ble hun. Stod en meter unna og så lengselsfull mot skålen, med lavt hode, underkastende. Så kom jeg på, dette har jeg sett før. Det kan ikke stemme! Denne måten å henge med hodet, foto over. I situasjonen på foto står skålen for nært, hun tar ikke mat fra hånden, men har veldig lyst.

- Eller har noen sett posisjonen, i andre sammenhenger? Tar gjerne feil, jeg altså! Bare det ikke er fysiske skader.

Ellers Donna er sensitiv, fører-orentert, tøff, har mye forsvar, ikke redd for noe. Gir seg aldri i kamp. Lærer øyeblikkelig :icon_cry:Og tar alt bokstavelig. Ja, det gjør jeg! Skjønte hva du mente! Er selvstendig. Gull i huset. På trening krutt, og egenrådig.

Jeg skal ta to minutters videosnutt av matskål-situasjonen, ta med til trening. Spørre, har du peiling hva det kan skyldes. Med lang erfaring på all type trening, tjeneste og adferdsproblem, regner jeg med han vet grunnen. Men de vet hun er sær, redd jeg får det svaret, bare sult henne, så tror de jeg ikke har prøvd. Nok.

Hvordan avvenne henne med matskål-vegring, velger jeg selv. Alle kalde tips, mottas med takk. Og hva det kan skyldes. Håper det ikke er skader i halsen.

Nå skal vi snart ut med lommelykt, og tennisball :) snille ulven.

Skrevet

Hva med å bygge opp matskålen slik at hun slipper å bøye seg så langt ned? Hvis hun da vil spise av den så har hun ganske vondt i nakke eller rygg?

Kanskje hun ikke liker lyden som kommer hvis matskålen sklir bortover på gulvet?

Har hun en løs lenke rundt halsen så kanskje den slår inntil matskåla når hun spiser og hun synes den lyden er skummel?

Vil hun feks spise av en tallerken eller rett av gulvet?

Jeg har ikke noen erfaring med problemet, men tenkte kanskje at dette kunne være ting som påvirker. Regner vel kanskje med at dere har tenkt på disse tingene men :)

Har ingen andre tips dessverre, håper det ordner seg! :)

  • Like 2
Skrevet

Hunden min spiste ikke de første to-tre ukene hun var her pga hvor matskålen sto i huset. Flyttet den til et annet rom og hun heiv det i seg.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Hva med å ikke styre noe med det, og legge tørrforet i skålen, sette den på gulvet der den skal stå, og så overse hele spiseproblematikken? Også mentalt i deres egne hoder?

Ikke mat noe som helst annet, så vil jeg tro hunden(e) spiser av skålen om et par dager

Guest Michellus
Skrevet

Men hun spiser fra hånden din og ikke fra matskåla? Jeg hadde bare latt matskåla stå jeg med mat oppi. Er hunden sulten nok, spiser den maten sin derfra.

Med mindre hun får vondt da. Da hadde jeg vurdert å bygge opp matskåla med et stativ.

Å spre maten ut over en plen for godbitsøk var ingen dum idé, men for min del ville jeg gjort det for å gi hunden hjernetrim, ikke fordi den ikke vil spise av skåla si :)

Skrevet

Jeg hadde prøvd å gjøre skålen mest fristende i hele verden, gjerne med leverpostei, vom, kjøtt eller annet knask i. Hadde satt det frem etter en hard tur når man vet hunden er sulten, og bare satt latt skålen stå til nysgjerrighet og sult forhåpentligvis ordnet opp.

Mulig jeg hadde prøvd å klikkertrene skålen inn som noe kult noe. Klikket når hunden nærmet seg, når den snuste på, når den var ani, and so on.

  • Like 2
Skrevet

Takk for gode tips :)

Altså: mistenker at dette har med dere å gjøre, at dere har skapt adferden selv, ved å lage stress rundt dette

Tror du har rett, etter å ha lest svarene i tråden.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...