Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulykkelige hunder


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Hvilken rase snakker vi om? :)

Hun er blanding av Finsk lapphund og Collie

Er det ikke mulig å prøve å gi henne mer oppmerksomhet? Inkludere henne mer og se om det hjelper? :)

Vi gir henne det vi kan av oppmerksomhet. Vi ser jo at når vi føler vi ikke strekker til når en av oss er hjemme i permisjon, så vil det ikke bli noe lettere når begge begynner å jobbe.

En 19 mnd gammel tispe som har sin første løpetid (?) og har vært gjennom en stor forandring i livssituasjonen.. Jeg ville vel gitt henne litt mer tid for å se om hun ble seg selv igjen jeg, jeg syns ikke det er unaturlig at hun reagerer på alt det nye og frem og tilbake i livet sitt :)

Nå snakket vi nettopp med svigers på skype. Der vimset Sansa rundt med bamsen i munnen sånn som hun gjorde før. Så der er hun iallefall seg selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er blanding av Finsk lapphund og Collie

Vi gir henne det vi kan av oppmerksomhet. Vi ser jo at når vi føler vi ikke strekker til når en av oss er hjemme i permisjon, så vil det ikke bli noe lettere når begge begynner å jobbe.

Nå snakket vi nettopp med svigers på skype. Der vimset Sansa rundt med bamsen i munnen sånn som hun gjorde før. Så der er hun iallefall seg selv..

En liten tanke fra meg i hvert fall. Min onkel lånte en av hundene en periode for å vende eldste barnet til hunder og se hvordan hverdagen var med hund for deres del. Da var minstemann veldig liten enda og hunden reagerte med å bli ganske så tilbaketrukket. De hadde han i 3 uker og etter dette hadde de hunden i perioder på timer til dagen eller flere dager om gangen. Hver gang ble hunden veldig forsiktig og tilbaketrukket. Ikke den ivringe flatten vi har sett her hjemme for å si det sånn. Hunden var like glad for å se de hver gang men ble veldig rolig og kunne nesten se desprimert ut. Det kom seg gradvis etter en del tilvenning og ikke minst når barnet ble litt større og kunne gå selv. Hunden var veldig glad i det minste barnet og gikk frivillig bort for å legge hode på fanget og ved siden av barnet. Hvorfor tror jeg at jeg fant ut når vi fikk valper her hjemme for da reagerte han på samme viset. Ville veldig gjerne være rundt de men vle utrolig forsiktig. Jeg konkluderte med at hunden var redd for barnet, altså ikke redd som i frykt men redd for å skade barnet. Visste liksom ikke helt hva han skulle gjøre og var forsiktig både ovenfor barn og valper. Trådde veldig forsiktig og passet labbene sine hele tiden når han gikk rundt barn og valpene. Det var rett og slett enn ting han måtte lære seg.

På den andre siden så har Ivo aldri vært til utlån men når han vokste opp så vokste han opp med min lillebror som bare var 1år når Ivo kom i hus. Disse har herjet mye sammen opp gjennom årene og selv om Ivo normaltsett er en utrolig aktiv. brultete og overlykkelig hund så er han rolig, forsiktig og utrolig varsom hund bland små barn enda selv om halen logrer. Han er mye med i barnehager og er like glad hver gang men så fort barnene kommer nær han så sitter han fint, legger seg ned eller står bare der for å bli klappet på. Halen går som bare det men han er mye roligere. Han oppsøker barnene og legger seg ned for å bli kost på selv om han aldri er blitt lært til at sånn skal det være. Det samme med eldre og funksjonshemmede gjør han dette.

Kan det være at hun rett og slett må tilvennes og lære seg hvordan hun kan oppføre seg når barnet er rundt? Det er jo en totalt ny hverdag for henne også. Jeg har hatt en omtrent deprimert hund når jeg flyttet inn med samboer + det kom ny hund i huset. Det gikk seg til og jeg ble også litt flinkere til å bare trene han en gang av og til. Samtidig som gikk tur bare med han eller koste bare med han når jeg hadde mulighet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp hatt en slik hund her hjemme. Nix var rar og litt utafor, gikk bak meg på turer og synes livet generelt var litt teit. Ikke like ille som Sansa, men kjenner det igjen. Hun fikk en liten "valp" på mandag og i dag er hun seg selv igjen. Hun har vært slik siden før siste løpetid, begynte vel i november en gang (herregud over 6 mnd med hormoner og dritt :o) Så kan jo være løpetiden som herjer

Men ja, siden hun har lagt på seg uten grunn, så synes jeg dyrlege kanskje er greia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...