Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulykkelige hunder


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Hvilken rase snakker vi om? :)

Hun er blanding av Finsk lapphund og Collie

Er det ikke mulig å prøve å gi henne mer oppmerksomhet? Inkludere henne mer og se om det hjelper? :)

Vi gir henne det vi kan av oppmerksomhet. Vi ser jo at når vi føler vi ikke strekker til når en av oss er hjemme i permisjon, så vil det ikke bli noe lettere når begge begynner å jobbe.

En 19 mnd gammel tispe som har sin første løpetid (?) og har vært gjennom en stor forandring i livssituasjonen.. Jeg ville vel gitt henne litt mer tid for å se om hun ble seg selv igjen jeg, jeg syns ikke det er unaturlig at hun reagerer på alt det nye og frem og tilbake i livet sitt :)

Nå snakket vi nettopp med svigers på skype. Der vimset Sansa rundt med bamsen i munnen sånn som hun gjorde før. Så der er hun iallefall seg selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er blanding av Finsk lapphund og Collie

Vi gir henne det vi kan av oppmerksomhet. Vi ser jo at når vi føler vi ikke strekker til når en av oss er hjemme i permisjon, så vil det ikke bli noe lettere når begge begynner å jobbe.

Nå snakket vi nettopp med svigers på skype. Der vimset Sansa rundt med bamsen i munnen sånn som hun gjorde før. Så der er hun iallefall seg selv..

En liten tanke fra meg i hvert fall. Min onkel lånte en av hundene en periode for å vende eldste barnet til hunder og se hvordan hverdagen var med hund for deres del. Da var minstemann veldig liten enda og hunden reagerte med å bli ganske så tilbaketrukket. De hadde han i 3 uker og etter dette hadde de hunden i perioder på timer til dagen eller flere dager om gangen. Hver gang ble hunden veldig forsiktig og tilbaketrukket. Ikke den ivringe flatten vi har sett her hjemme for å si det sånn. Hunden var like glad for å se de hver gang men ble veldig rolig og kunne nesten se desprimert ut. Det kom seg gradvis etter en del tilvenning og ikke minst når barnet ble litt større og kunne gå selv. Hunden var veldig glad i det minste barnet og gikk frivillig bort for å legge hode på fanget og ved siden av barnet. Hvorfor tror jeg at jeg fant ut når vi fikk valper her hjemme for da reagerte han på samme viset. Ville veldig gjerne være rundt de men vle utrolig forsiktig. Jeg konkluderte med at hunden var redd for barnet, altså ikke redd som i frykt men redd for å skade barnet. Visste liksom ikke helt hva han skulle gjøre og var forsiktig både ovenfor barn og valper. Trådde veldig forsiktig og passet labbene sine hele tiden når han gikk rundt barn og valpene. Det var rett og slett enn ting han måtte lære seg.

På den andre siden så har Ivo aldri vært til utlån men når han vokste opp så vokste han opp med min lillebror som bare var 1år når Ivo kom i hus. Disse har herjet mye sammen opp gjennom årene og selv om Ivo normaltsett er en utrolig aktiv. brultete og overlykkelig hund så er han rolig, forsiktig og utrolig varsom hund bland små barn enda selv om halen logrer. Han er mye med i barnehager og er like glad hver gang men så fort barnene kommer nær han så sitter han fint, legger seg ned eller står bare der for å bli klappet på. Halen går som bare det men han er mye roligere. Han oppsøker barnene og legger seg ned for å bli kost på selv om han aldri er blitt lært til at sånn skal det være. Det samme med eldre og funksjonshemmede gjør han dette.

Kan det være at hun rett og slett må tilvennes og lære seg hvordan hun kan oppføre seg når barnet er rundt? Det er jo en totalt ny hverdag for henne også. Jeg har hatt en omtrent deprimert hund når jeg flyttet inn med samboer + det kom ny hund i huset. Det gikk seg til og jeg ble også litt flinkere til å bare trene han en gang av og til. Samtidig som gikk tur bare med han eller koste bare med han når jeg hadde mulighet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp hatt en slik hund her hjemme. Nix var rar og litt utafor, gikk bak meg på turer og synes livet generelt var litt teit. Ikke like ille som Sansa, men kjenner det igjen. Hun fikk en liten "valp" på mandag og i dag er hun seg selv igjen. Hun har vært slik siden før siste løpetid, begynte vel i november en gang (herregud over 6 mnd med hormoner og dritt :o) Så kan jo være løpetiden som herjer

Men ja, siden hun har lagt på seg uten grunn, så synes jeg dyrlege kanskje er greia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...