Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua valp


Heeeey! :D
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg kjøpte en chihuahua valp på torsdag, altså 2 dager siden. Jeg har en irsk setter fra før av.

Når jeg gikk inn døra til huset mitt så kom den irske setteren. Den skulle leke sjef og knurra litt. Etterhvert gikk den nærmere og nærmere og knurringa skremte meg litt å var redd for at de skulle sloss. Da tok jeg opp chihuahuaen uten å tenke meg om. (Noe som ikke man skal gjøre)

Dagen etter så ignorerer den irske setteren chihuahuaen hele tiden og knurrer når den kommer for nærme. Chihuahuaen er utrolig tøff og logrer bort mot den mens den irske setteren fortsetter med å ignorere.

Har dere noen tips til å få dem til å bli venner? Hva som helst, har virkelig ikke lyst til å måtte levere tilbake den flotte valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar alltid husets egne hunder få ta iniativet til å ta kontakt med den nye - ikke omvendt. Jeg har grinder foran div dører, og lar (særlig de eldre) få lange pauser fra å måtte ha noe som helst forhold til valpen..

De får møtes ute, og viser de tydelig at de setter pris på den lille nykomlingen - ja, da får de være sammen inne også. Valpen må jo gå ut en dullion ganger i døgnet, og da får de voksne være med (inngjerdet hage), så de bygger da opp et forhold med at valp betyr maaasse turer ut OG et lite drypp av godbiter som de vanligvis ikke får når man roper de inn igjen..

Noen hunder liker ikke valper, og de blir ikke "venner" før valpen har blitt voksen. Andre liker sånne småinger fra dag EN, og da får valpen "prøve seg" på disse.

Men jeg respekterer at de eldre sier ifra at de ikke vil ha valpen i nærheten, men istedenfor å la de selv måtte skremme vettet av valpen (for sånne kan jo være ganske teite av og til), så stenger jeg heller en grind i mellom dem. Særlig når det er veldig stor størrelsesforskjell på dem - bare "et lite glefs" fra en stor hund kan gjøre en uforholdsmessig stor skade på en bitteliten valp.

Etterhvert blir det turer ut i bånd, store og små sammen "mot resten av verden" og alt det der - og da er de helt klart en samlet tropp i alle fall. (Selv om det alltids er noen som aldri blir riktigt gode kompiser)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg hadde ikke andre hunder da jeg fikk junior, men jeg hadde katter. Her var det mye høye rygger, fresing og katter slm snek seg rundt, og lurte på hva i all verden jeg hadde dratt inn. Jeg var redd de skulle tro han var en mus, så liten som han var, og hvit var han også. Så jeg passet veldig nøye på, og jeg var aldri lenger unna valpen enn at jeg rakk fram først hvis kattene fant ut at de skulle ta han. Nå prøvde de seg aldri, og det endte med at hunden ble sjefen. Nå har jeg hare en katt, og det er helt klart den lille Chihuahuaen som bestemmer over den større katten. De går tur sammen da, katten liker å være med oss på tur, så selv om det kan være anstrengt i starten, så kan det også gå fint, bare pass veldig på, en chi-valp er jo så bitteliten. Og selv om valper ofte har valpelisens og kan gjøre som de vil fordi de store dyrene skjønner at småen er liten, plagsom og trenger tid, så gi de andre en pause. Men akkurat nå, ikke gjør noe annet enn å la valpen være der, og la de som evt. Er nysgjerrige selv bestemme tempoet på om og når de vil bort for å hilse. Ikke gå på do og la valpen være tilgjengelig for de andre hundene, ta den med deg der du er, til du er hundre prosent sikker på at det er helt trygt å la de være alene sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

husk nå på at selv om de blir venner, så bør du alltid holde et øye på disse to da det er såpass str. forskjell.
søskenbarnet mitt har ei venninne som hadde en chi. jeg vet ikke om den andre hunden var hennes også men det var enten en setter eller bc, og den var super venn med chien. da den minste var ca 2 år ble den slått i hjel av den andre under lek. det er ikke så mye som skal til, og noen hunder slår mye med labbene når de leker (som denne store hunden hadde gjort med chien).

selv har vi en husky og en laika + to dachser. laikaen får aldri gå løs sammen med dachsene, mens huskyen stoler jeg på 100% og hun er også en som er rolig i leken sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svarene :)

Idag gikk det faktisk litt bedre, de var i samme sofa men ble litt knurring fra sjefen.

Litt oppdragelse har valpen bare godt av. Det er helt naturlig at man statuerer hvem som er sjef, men du må også sette på plass setteren foran valpen så det ikke er tvil om hvem som er kongen på haugen. Overdreven knurring i sofaen om du koser med valpen er fy-fy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt oppdragelse har valpen bare godt av. Det er helt naturlig at man statuerer hvem som er sjef, men du må også sette på plass setteren foran valpen så det ikke er tvil om hvem som er kongen på haugen. Overdreven knurring i sofaen om du koser med valpen er fy-fy.

Mulig jeg misforstår deg, men mener du på det jeg uthevet at hvis du setter på plass den voksne når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen over begge?

Og hva definerer du som "sette på plass"? Ta i nakkeskinnet? Si nei? Noe annet?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg misforstår deg, men mener du på det jeg uthevet at hvis du setter på plass den voksne når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen over begge?

Og hva definerer du som "sette på plass"? Ta i nakkeskinnet? Si nei? Noe annet?

Gitt så liten valpen er så skjønner den nok ikke det nå nei, men absolutt senere. Den som må settes på plass er uansett setteren.

En klar og tydelig "eh eh" lyd eller en rett kroppsholdning pleier å holde i massevis. Fysisk avstraffelse er det ikke behov for slik jeg tolker ts. Det er naturlig at en eldre hund markerer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gitt så liten valpen er så skjønner den nok ikke det nå nei, men absolutt senere. Den som må settes på plass er uansett setteren.

En klar og tydelig "eh eh" lyd eller en rett kroppsholdning pleier å holde i massevis. Fysisk avstraffelse er det ikke behov for slik jeg tolker ts. Det er naturlig at en eldre hund markerer seg.

Den eneste grunnen til at man trenger å sette på plass setteren er hvis den faktisk gjør noe den ikke skal. Dog liker jeg ikke uttrykket "sette på plass". Heller bare fortelle hunden at dette ikke er ønskelig.

Det har ingenting for seg om man gjør dette foran valpen eller ikke, valpen vil ikke tolke en "eh eh"-lyd fra eier som "Oj, til og med den voksne hunden gjør som han sier - han er den Store Sjefen." Dette er en gammel tankegang som er basert på alfa-teorien som nå er foreldet og tilbaketrukket av vedkommende selv som lanserte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste grunnen til at man trenger å sette på plass setteren er hvis den faktisk gjør noe den ikke skal. Dog liker jeg ikke uttrykket "sette på plass". Heller bare fortelle hunden at dette ikke er ønskelig.

Det har ingenting for seg om man gjør dette foran valpen eller ikke, valpen vil ikke tolke en "eh eh"-lyd fra eier som "Oj, til og med den voksne hunden gjør som han sier - han er den Store Sjefen." Dette er en gammel tankegang som er basert på alfa-teorien som nå er foreldet og tilbaketrukket av vedkommende selv som lanserte den.

Og hvor har jeg sagt at dette er "teorien" jeg legger til grunn?

Hvis setteren knurrer til en valp fordi han tar eiendom over sofaen er det en uting og det skal i så måte reageres på. Å sette på plass, gi reaksjon - samme ulla, resultatet er det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke det du sa i forrige innlegg. Du sa, og bekreftet til og med, at hvis man korrigerer den voksne hunden når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen. Det var utsagnet jeg reagerte på.

Uansett vil jeg ikke ta det videre i denne tråden da det er off-topic. Jeg har bare påpekt hvorfor det utsagnet fra din side ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke det du sa i forrige innlegg. Du sa, og bekreftet til og med, at hvis man korrigerer den voksne hunden når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen. Det var utsagnet jeg reagerte på.

Uansett vil jeg ikke ta det videre i denne tråden da det er off-topic. Jeg har bare påpekt hvorfor det utsagnet fra din side ikke stemmer.

Nei, jeg skrev ikke det. Valpen vil ikke forstå det før den blir endel større. Hvis du finner noe du vil "ta" meg på så får du sitere direkte.

Jeg skrev; Det er helt naturlig at man statuerer hvem som er sjef, men du må også sette på plass setteren foran valpen så det ikke er tvil om hvem som er kongen på haugen.

Med dette mener jeg at setteren skal skjønne hvem som er sjefen. En valp vil nå en gang være bare en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det du sier, er at valpen vil forstå, når den blir litt større, at hvis du korrigerer den andre hunden når den eldre valpen ser på, så vil valpen forstå at eier er sjef over begge?

Selv er jeg ikke så opptatt av dette med å være sjef. Igjen så er det ting som henger igjen fra den gamle måten å tenke hund på, og det fører ofte med seg mye baggasje som ikke lenger er brukandes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det du sier, er at valpen vil forstå, når den blir litt større, at hvis du korrigerer den andre hunden når den eldre valpen ser på, så vil valpen forstå at eier er sjef over begge?

Selv er jeg ikke så opptatt av dette med å være sjef. Igjen så er det ting som henger igjen fra den gamle måten å tenke hund på, og det fører ofte med seg mye baggasje som ikke lenger er brukandes.

Når den blir større naturligvis ja, da er den jo en unghund. Det er ikke feil å statuere at eieren er sjef verken ovenfor den ene eller den andre, men man trenger ikke bli helt Cæsar Milan-style over det hele. Jeg avstraffer aldri hunder og korrigerer svært sjelden. Eieren (sjefen) er først og fremst den som utviser omsorg og gir hundene mat. Det holder i lange baner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...