Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua valp


Heeeey! :D
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg kjøpte en chihuahua valp på torsdag, altså 2 dager siden. Jeg har en irsk setter fra før av.

Når jeg gikk inn døra til huset mitt så kom den irske setteren. Den skulle leke sjef og knurra litt. Etterhvert gikk den nærmere og nærmere og knurringa skremte meg litt å var redd for at de skulle sloss. Da tok jeg opp chihuahuaen uten å tenke meg om. (Noe som ikke man skal gjøre)

Dagen etter så ignorerer den irske setteren chihuahuaen hele tiden og knurrer når den kommer for nærme. Chihuahuaen er utrolig tøff og logrer bort mot den mens den irske setteren fortsetter med å ignorere.

Har dere noen tips til å få dem til å bli venner? Hva som helst, har virkelig ikke lyst til å måtte levere tilbake den flotte valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar alltid husets egne hunder få ta iniativet til å ta kontakt med den nye - ikke omvendt. Jeg har grinder foran div dører, og lar (særlig de eldre) få lange pauser fra å måtte ha noe som helst forhold til valpen..

De får møtes ute, og viser de tydelig at de setter pris på den lille nykomlingen - ja, da får de være sammen inne også. Valpen må jo gå ut en dullion ganger i døgnet, og da får de voksne være med (inngjerdet hage), så de bygger da opp et forhold med at valp betyr maaasse turer ut OG et lite drypp av godbiter som de vanligvis ikke får når man roper de inn igjen..

Noen hunder liker ikke valper, og de blir ikke "venner" før valpen har blitt voksen. Andre liker sånne småinger fra dag EN, og da får valpen "prøve seg" på disse.

Men jeg respekterer at de eldre sier ifra at de ikke vil ha valpen i nærheten, men istedenfor å la de selv måtte skremme vettet av valpen (for sånne kan jo være ganske teite av og til), så stenger jeg heller en grind i mellom dem. Særlig når det er veldig stor størrelsesforskjell på dem - bare "et lite glefs" fra en stor hund kan gjøre en uforholdsmessig stor skade på en bitteliten valp.

Etterhvert blir det turer ut i bånd, store og små sammen "mot resten av verden" og alt det der - og da er de helt klart en samlet tropp i alle fall. (Selv om det alltids er noen som aldri blir riktigt gode kompiser)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg hadde ikke andre hunder da jeg fikk junior, men jeg hadde katter. Her var det mye høye rygger, fresing og katter slm snek seg rundt, og lurte på hva i all verden jeg hadde dratt inn. Jeg var redd de skulle tro han var en mus, så liten som han var, og hvit var han også. Så jeg passet veldig nøye på, og jeg var aldri lenger unna valpen enn at jeg rakk fram først hvis kattene fant ut at de skulle ta han. Nå prøvde de seg aldri, og det endte med at hunden ble sjefen. Nå har jeg hare en katt, og det er helt klart den lille Chihuahuaen som bestemmer over den større katten. De går tur sammen da, katten liker å være med oss på tur, så selv om det kan være anstrengt i starten, så kan det også gå fint, bare pass veldig på, en chi-valp er jo så bitteliten. Og selv om valper ofte har valpelisens og kan gjøre som de vil fordi de store dyrene skjønner at småen er liten, plagsom og trenger tid, så gi de andre en pause. Men akkurat nå, ikke gjør noe annet enn å la valpen være der, og la de som evt. Er nysgjerrige selv bestemme tempoet på om og når de vil bort for å hilse. Ikke gå på do og la valpen være tilgjengelig for de andre hundene, ta den med deg der du er, til du er hundre prosent sikker på at det er helt trygt å la de være alene sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

husk nå på at selv om de blir venner, så bør du alltid holde et øye på disse to da det er såpass str. forskjell.
søskenbarnet mitt har ei venninne som hadde en chi. jeg vet ikke om den andre hunden var hennes også men det var enten en setter eller bc, og den var super venn med chien. da den minste var ca 2 år ble den slått i hjel av den andre under lek. det er ikke så mye som skal til, og noen hunder slår mye med labbene når de leker (som denne store hunden hadde gjort med chien).

selv har vi en husky og en laika + to dachser. laikaen får aldri gå løs sammen med dachsene, mens huskyen stoler jeg på 100% og hun er også en som er rolig i leken sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svarene :)

Idag gikk det faktisk litt bedre, de var i samme sofa men ble litt knurring fra sjefen.

Litt oppdragelse har valpen bare godt av. Det er helt naturlig at man statuerer hvem som er sjef, men du må også sette på plass setteren foran valpen så det ikke er tvil om hvem som er kongen på haugen. Overdreven knurring i sofaen om du koser med valpen er fy-fy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt oppdragelse har valpen bare godt av. Det er helt naturlig at man statuerer hvem som er sjef, men du må også sette på plass setteren foran valpen så det ikke er tvil om hvem som er kongen på haugen. Overdreven knurring i sofaen om du koser med valpen er fy-fy.

Mulig jeg misforstår deg, men mener du på det jeg uthevet at hvis du setter på plass den voksne når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen over begge?

Og hva definerer du som "sette på plass"? Ta i nakkeskinnet? Si nei? Noe annet?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg misforstår deg, men mener du på det jeg uthevet at hvis du setter på plass den voksne når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen over begge?

Og hva definerer du som "sette på plass"? Ta i nakkeskinnet? Si nei? Noe annet?

Gitt så liten valpen er så skjønner den nok ikke det nå nei, men absolutt senere. Den som må settes på plass er uansett setteren.

En klar og tydelig "eh eh" lyd eller en rett kroppsholdning pleier å holde i massevis. Fysisk avstraffelse er det ikke behov for slik jeg tolker ts. Det er naturlig at en eldre hund markerer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gitt så liten valpen er så skjønner den nok ikke det nå nei, men absolutt senere. Den som må settes på plass er uansett setteren.

En klar og tydelig "eh eh" lyd eller en rett kroppsholdning pleier å holde i massevis. Fysisk avstraffelse er det ikke behov for slik jeg tolker ts. Det er naturlig at en eldre hund markerer seg.

Den eneste grunnen til at man trenger å sette på plass setteren er hvis den faktisk gjør noe den ikke skal. Dog liker jeg ikke uttrykket "sette på plass". Heller bare fortelle hunden at dette ikke er ønskelig.

Det har ingenting for seg om man gjør dette foran valpen eller ikke, valpen vil ikke tolke en "eh eh"-lyd fra eier som "Oj, til og med den voksne hunden gjør som han sier - han er den Store Sjefen." Dette er en gammel tankegang som er basert på alfa-teorien som nå er foreldet og tilbaketrukket av vedkommende selv som lanserte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste grunnen til at man trenger å sette på plass setteren er hvis den faktisk gjør noe den ikke skal. Dog liker jeg ikke uttrykket "sette på plass". Heller bare fortelle hunden at dette ikke er ønskelig.

Det har ingenting for seg om man gjør dette foran valpen eller ikke, valpen vil ikke tolke en "eh eh"-lyd fra eier som "Oj, til og med den voksne hunden gjør som han sier - han er den Store Sjefen." Dette er en gammel tankegang som er basert på alfa-teorien som nå er foreldet og tilbaketrukket av vedkommende selv som lanserte den.

Og hvor har jeg sagt at dette er "teorien" jeg legger til grunn?

Hvis setteren knurrer til en valp fordi han tar eiendom over sofaen er det en uting og det skal i så måte reageres på. Å sette på plass, gi reaksjon - samme ulla, resultatet er det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke det du sa i forrige innlegg. Du sa, og bekreftet til og med, at hvis man korrigerer den voksne hunden når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen. Det var utsagnet jeg reagerte på.

Uansett vil jeg ikke ta det videre i denne tråden da det er off-topic. Jeg har bare påpekt hvorfor det utsagnet fra din side ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke det du sa i forrige innlegg. Du sa, og bekreftet til og med, at hvis man korrigerer den voksne hunden når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen. Det var utsagnet jeg reagerte på.

Uansett vil jeg ikke ta det videre i denne tråden da det er off-topic. Jeg har bare påpekt hvorfor det utsagnet fra din side ikke stemmer.

Nei, jeg skrev ikke det. Valpen vil ikke forstå det før den blir endel større. Hvis du finner noe du vil "ta" meg på så får du sitere direkte.

Jeg skrev; Det er helt naturlig at man statuerer hvem som er sjef, men du må også sette på plass setteren foran valpen så det ikke er tvil om hvem som er kongen på haugen.

Med dette mener jeg at setteren skal skjønne hvem som er sjefen. En valp vil nå en gang være bare en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det du sier, er at valpen vil forstå, når den blir litt større, at hvis du korrigerer den andre hunden når den eldre valpen ser på, så vil valpen forstå at eier er sjef over begge?

Selv er jeg ikke så opptatt av dette med å være sjef. Igjen så er det ting som henger igjen fra den gamle måten å tenke hund på, og det fører ofte med seg mye baggasje som ikke lenger er brukandes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det du sier, er at valpen vil forstå, når den blir litt større, at hvis du korrigerer den andre hunden når den eldre valpen ser på, så vil valpen forstå at eier er sjef over begge?

Selv er jeg ikke så opptatt av dette med å være sjef. Igjen så er det ting som henger igjen fra den gamle måten å tenke hund på, og det fører ofte med seg mye baggasje som ikke lenger er brukandes.

Når den blir større naturligvis ja, da er den jo en unghund. Det er ikke feil å statuere at eieren er sjef verken ovenfor den ene eller den andre, men man trenger ikke bli helt Cæsar Milan-style over det hele. Jeg avstraffer aldri hunder og korrigerer svært sjelden. Eieren (sjefen) er først og fremst den som utviser omsorg og gir hundene mat. Det holder i lange baner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...