Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden spiser bæsj


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Går ut fra at dette emnet passer i "Trening og adferd".

Vår hund spiste bæsj til hun var nesten ett år. Først var hun i bæsjkassen til kattene, og forsynte seg... Senere, i marka, fant hun ulike typer avføring å spise. Oppdaget det ved at hunden en gang hostet, og jeg så i inn i munnen om noe hadde satt seg fast, men da jeg kjente den spesielle "ånden" var det bæsjspising, ingen tvil :) om det. Ikke så trivelig for oss mennesker. Min kone og jeg ble oppmerksom på dette og sa "nei" når hunden skulle ta seg en ruke. Vi ga ingen godbit eller noe belønning. Senere har hunden ikke spist avføring. Er vi her inne på noe som heter instinkt, at bæsjspisingen kommer tilbake?

Fant en artikkel om dette emnet:

http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/322658

Andre erfaringer her på denne adferden? Evt kan det trenes bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder som har gumlet bæsj, det være seg menneskedrit eller katteskit, hestepærer eller elglort :). Helt vanlig, men definitivt motbydelig når det kommer fra katt og menneske (lukt og ugg :x). Jeg har aldri gjort noe spesielt for å få dem fra det, og hannhunden jeg har i hus nå slutta med det rundt 1-års alder, han også (men første vinteren han opplevde frossen elgbæsj - da var det lørdagskveld og nyttårsaften hver dag, altså).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som er fiksert på bæsjespising... Det er rett og slett ganske grusomt. Når vi skal ut leter hun etter hundebæsj. Det er nesten som om det er hensikten med turen for henne.

Det går veldig opp og ned, noen ganger spiser hun ingenting (hvis jeg har trent mye med henne, jeg har godbiter eller kul leke), mens andre ganger spiser hun ALT (det er som regel det hun gjør).

Jeg har prøvd klikkertrening - kinderegg og sladring -, positiv straff, negativ straff, vi har gått konsekvent i bånd for å forhindre problemet, munnkurv og alt annet du kan tenke deg.

Hun er nå to år og hun har absolutt ikke sluttet, og jeg tror nok ikke hun kommer til å slutte heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke heeelt sikker på om dette er riktig info, men jeg mener dyrelegen sa til meg at vis hunden min begynte og spise på egen eller andres avføring var det tegn på orm i magen. Da måtte vi inn med avførings prøve og la dem teste det.

jeg skal ikke si dette 100% sikkert, for ting gikk litt fort den dagen. Men det er jo en tanke :) Går kanskje an og høre med en dyrelege om dette er noe man lurer på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke heeelt sikker på om dette er riktig info, men jeg mener dyrelegen sa til meg at vis hunden min begynte og spise på egen eller andres avføring var det tegn på orm i magen. Da måtte vi inn med avførings prøve og la dem teste det.

jeg skal ikke si dette 100% sikkert, for ting gikk litt fort den dagen. Men det er jo en tanke :) Går kanskje an og høre med en dyrelege om dette er noe man lurer på :)

Tror de kan få orm hvis de spiser dritt? Hvis bæsjespising er tegn på orm, så har min hatt det i to år + til tross for ormekur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden jeg har spiste kattebæsj som valp. Han stupte over det og hogg innpå lynfort, fordi han visste at jeg ville stoppe han om jeg rakk det...

Heldigvis har han sluttet med det, helt av seg selv, etterhvert. Husker ikke eksakt hvor gammel han var da atferden opphørte, men han var ung, under året.

Så, det er håp for noen iallefall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at de spiser avføring fra andre dyr (vet ikke hvorfor), mindre vanlig at de spiser egen avføring, men det hender også. Noen gjør det litt, noen aldri andre omtrent som besatte. Tror dessverre det er lite man kan gjøre med (om hunden veldig gjerne vil), da det er vanskelig og bryte vanen og fristelser er og finne over alt. Så og få en hund som ønsker og spise avføring til og ikke spise det den finner når den er løs, det er nok så og si umulig, og i verste fall så lager du bare mer stress om du prøver og hindre den, kontra om du ikke bryr deg så hardt om det. Det er ekkelt, men slik er det nå bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle nyttige svar, trodde en tid det bare var vår hund som hadde en sykdom, fetisj-sak eller var unormal. Fant også noe info om dette, og det antydes at man kanskje gir hundemat med lite næringsinnhold, blant mange ting.

http://www.paw-rescue.org/PAW/PETTIPS/DogTip_PoopEating.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...