Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden spiser bæsj


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Går ut fra at dette emnet passer i "Trening og adferd".

Vår hund spiste bæsj til hun var nesten ett år. Først var hun i bæsjkassen til kattene, og forsynte seg... Senere, i marka, fant hun ulike typer avføring å spise. Oppdaget det ved at hunden en gang hostet, og jeg så i inn i munnen om noe hadde satt seg fast, men da jeg kjente den spesielle "ånden" var det bæsjspising, ingen tvil :) om det. Ikke så trivelig for oss mennesker. Min kone og jeg ble oppmerksom på dette og sa "nei" når hunden skulle ta seg en ruke. Vi ga ingen godbit eller noe belønning. Senere har hunden ikke spist avføring. Er vi her inne på noe som heter instinkt, at bæsjspisingen kommer tilbake?

Fant en artikkel om dette emnet:

http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/322658

Andre erfaringer her på denne adferden? Evt kan det trenes bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder som har gumlet bæsj, det være seg menneskedrit eller katteskit, hestepærer eller elglort :). Helt vanlig, men definitivt motbydelig når det kommer fra katt og menneske (lukt og ugg :x). Jeg har aldri gjort noe spesielt for å få dem fra det, og hannhunden jeg har i hus nå slutta med det rundt 1-års alder, han også (men første vinteren han opplevde frossen elgbæsj - da var det lørdagskveld og nyttårsaften hver dag, altså).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som er fiksert på bæsjespising... Det er rett og slett ganske grusomt. Når vi skal ut leter hun etter hundebæsj. Det er nesten som om det er hensikten med turen for henne.

Det går veldig opp og ned, noen ganger spiser hun ingenting (hvis jeg har trent mye med henne, jeg har godbiter eller kul leke), mens andre ganger spiser hun ALT (det er som regel det hun gjør).

Jeg har prøvd klikkertrening - kinderegg og sladring -, positiv straff, negativ straff, vi har gått konsekvent i bånd for å forhindre problemet, munnkurv og alt annet du kan tenke deg.

Hun er nå to år og hun har absolutt ikke sluttet, og jeg tror nok ikke hun kommer til å slutte heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke heeelt sikker på om dette er riktig info, men jeg mener dyrelegen sa til meg at vis hunden min begynte og spise på egen eller andres avføring var det tegn på orm i magen. Da måtte vi inn med avførings prøve og la dem teste det.

jeg skal ikke si dette 100% sikkert, for ting gikk litt fort den dagen. Men det er jo en tanke :) Går kanskje an og høre med en dyrelege om dette er noe man lurer på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke heeelt sikker på om dette er riktig info, men jeg mener dyrelegen sa til meg at vis hunden min begynte og spise på egen eller andres avføring var det tegn på orm i magen. Da måtte vi inn med avførings prøve og la dem teste det.

jeg skal ikke si dette 100% sikkert, for ting gikk litt fort den dagen. Men det er jo en tanke :) Går kanskje an og høre med en dyrelege om dette er noe man lurer på :)

Tror de kan få orm hvis de spiser dritt? Hvis bæsjespising er tegn på orm, så har min hatt det i to år + til tross for ormekur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden jeg har spiste kattebæsj som valp. Han stupte over det og hogg innpå lynfort, fordi han visste at jeg ville stoppe han om jeg rakk det...

Heldigvis har han sluttet med det, helt av seg selv, etterhvert. Husker ikke eksakt hvor gammel han var da atferden opphørte, men han var ung, under året.

Så, det er håp for noen iallefall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at de spiser avføring fra andre dyr (vet ikke hvorfor), mindre vanlig at de spiser egen avføring, men det hender også. Noen gjør det litt, noen aldri andre omtrent som besatte. Tror dessverre det er lite man kan gjøre med (om hunden veldig gjerne vil), da det er vanskelig og bryte vanen og fristelser er og finne over alt. Så og få en hund som ønsker og spise avføring til og ikke spise det den finner når den er løs, det er nok så og si umulig, og i verste fall så lager du bare mer stress om du prøver og hindre den, kontra om du ikke bryr deg så hardt om det. Det er ekkelt, men slik er det nå bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle nyttige svar, trodde en tid det bare var vår hund som hadde en sykdom, fetisj-sak eller var unormal. Fant også noe info om dette, og det antydes at man kanskje gir hundemat med lite næringsinnhold, blant mange ting.

http://www.paw-rescue.org/PAW/PETTIPS/DogTip_PoopEating.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...