Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden spiser bæsj


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Går ut fra at dette emnet passer i "Trening og adferd".

Vår hund spiste bæsj til hun var nesten ett år. Først var hun i bæsjkassen til kattene, og forsynte seg... Senere, i marka, fant hun ulike typer avføring å spise. Oppdaget det ved at hunden en gang hostet, og jeg så i inn i munnen om noe hadde satt seg fast, men da jeg kjente den spesielle "ånden" var det bæsjspising, ingen tvil :) om det. Ikke så trivelig for oss mennesker. Min kone og jeg ble oppmerksom på dette og sa "nei" når hunden skulle ta seg en ruke. Vi ga ingen godbit eller noe belønning. Senere har hunden ikke spist avføring. Er vi her inne på noe som heter instinkt, at bæsjspisingen kommer tilbake?

Fant en artikkel om dette emnet:

http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/322658

Andre erfaringer her på denne adferden? Evt kan det trenes bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder som har gumlet bæsj, det være seg menneskedrit eller katteskit, hestepærer eller elglort :). Helt vanlig, men definitivt motbydelig når det kommer fra katt og menneske (lukt og ugg :x). Jeg har aldri gjort noe spesielt for å få dem fra det, og hannhunden jeg har i hus nå slutta med det rundt 1-års alder, han også (men første vinteren han opplevde frossen elgbæsj - da var det lørdagskveld og nyttårsaften hver dag, altså).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som er fiksert på bæsjespising... Det er rett og slett ganske grusomt. Når vi skal ut leter hun etter hundebæsj. Det er nesten som om det er hensikten med turen for henne.

Det går veldig opp og ned, noen ganger spiser hun ingenting (hvis jeg har trent mye med henne, jeg har godbiter eller kul leke), mens andre ganger spiser hun ALT (det er som regel det hun gjør).

Jeg har prøvd klikkertrening - kinderegg og sladring -, positiv straff, negativ straff, vi har gått konsekvent i bånd for å forhindre problemet, munnkurv og alt annet du kan tenke deg.

Hun er nå to år og hun har absolutt ikke sluttet, og jeg tror nok ikke hun kommer til å slutte heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke heeelt sikker på om dette er riktig info, men jeg mener dyrelegen sa til meg at vis hunden min begynte og spise på egen eller andres avføring var det tegn på orm i magen. Da måtte vi inn med avførings prøve og la dem teste det.

jeg skal ikke si dette 100% sikkert, for ting gikk litt fort den dagen. Men det er jo en tanke :) Går kanskje an og høre med en dyrelege om dette er noe man lurer på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke heeelt sikker på om dette er riktig info, men jeg mener dyrelegen sa til meg at vis hunden min begynte og spise på egen eller andres avføring var det tegn på orm i magen. Da måtte vi inn med avførings prøve og la dem teste det.

jeg skal ikke si dette 100% sikkert, for ting gikk litt fort den dagen. Men det er jo en tanke :) Går kanskje an og høre med en dyrelege om dette er noe man lurer på :)

Tror de kan få orm hvis de spiser dritt? Hvis bæsjespising er tegn på orm, så har min hatt det i to år + til tross for ormekur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden jeg har spiste kattebæsj som valp. Han stupte over det og hogg innpå lynfort, fordi han visste at jeg ville stoppe han om jeg rakk det...

Heldigvis har han sluttet med det, helt av seg selv, etterhvert. Husker ikke eksakt hvor gammel han var da atferden opphørte, men han var ung, under året.

Så, det er håp for noen iallefall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at de spiser avføring fra andre dyr (vet ikke hvorfor), mindre vanlig at de spiser egen avføring, men det hender også. Noen gjør det litt, noen aldri andre omtrent som besatte. Tror dessverre det er lite man kan gjøre med (om hunden veldig gjerne vil), da det er vanskelig og bryte vanen og fristelser er og finne over alt. Så og få en hund som ønsker og spise avføring til og ikke spise det den finner når den er løs, det er nok så og si umulig, og i verste fall så lager du bare mer stress om du prøver og hindre den, kontra om du ikke bryr deg så hardt om det. Det er ekkelt, men slik er det nå bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle nyttige svar, trodde en tid det bare var vår hund som hadde en sykdom, fetisj-sak eller var unormal. Fant også noe info om dette, og det antydes at man kanskje gir hundemat med lite næringsinnhold, blant mange ting.

http://www.paw-rescue.org/PAW/PETTIPS/DogTip_PoopEating.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...