Cane Corso

[Inustaff]

CANE CORSO

Denne rasen har behov for godt med mosjon og riktig trening.

Det vil si _over_ 2 timer tur jevnt over dagen,i tillegg til stunder der hunden får løpt,lekt og kost seg.

Dette er en atletisk mastiff,som vil bruke kroppen sin,og det skal du gi den mulighet til.

Saccovogn og sykling er aktivitet for en Corso!MEN pass på å ikke begynne med dette for tidlig!

Dersom man ønsker å eie en slik hund bør man sette seg inn i positive innlæringsmetoder.

Daglige stunder med lek og trening er noe man må ta seg tid til.

Dette skaper en lykkelig Corso som vil gjøre det meste for deg.Men tren riktig.

Disse hundene kan se ut som om man trenger å" ta dem "for å lære dem noe.Dette er feil.

De fleste hunder vil verdsette en leder som er rettferdig,behersket og tålmodig.

Du har ingen rett til å kreve noe av hunden før du har lært den noe ordentlig.

Corsoen er meget følsom under opplæring,og man kan raskt ødelegge myke hunder med harde tak.

Cane Corsoen er en meget lettlært og lærevillig hund,som liker og få oppgaver.

Med denne rasen kan man oppnå skikkelig gode resultater innen hundesport.

Jeg vil våge og påstå at rasens livlige,lekne vesen,sammen med dens atletiske og meget bevegelige kropp,store motor og unike læreevne gjør den andre mastiffer overlegen.

Dette er prima brukshund,hvor bare du som bruker setter dine grenser.Du må vite hva du ønsker av din hund.

Man skal være klar over at dette er hunder med et visst vokter instinkt.

Tidlig sosialisering er meget viktig for å skape en trygg hund.

En må begynne tidlig og ta med seg valpen i ulike områder for å treffe ulike mennesker og miljøer.

Dette må man starte med når valpen er kommet hjem.

Cane Corso er herlig sammen med barn.

Dens kjærlige vesen,og store behov for fysisk kontakt gjør at den takler små barneklemmer,og faste tak.

Selvsagt skal man som foresatte både for barn og hund ta ansvar for deres omgang og helst sørge for at det er barnet som oppfører seg "hundevennlig" fordi hunden vil med gode erfaringer være automatisk positiv til barn.

Det er ditt ansvar og gi hunden positive erfaringer.Både sammen med barn og i de fleste andre sammenhenger.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Str: Middels/Stor

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Cane corso´en er en svært intelligent og lettlært familiehund. Den er framfor alt svært trofast og elskverdig, og den fungerer også godt sammen med andre hunder og andre dyr. Den er atletisk og smidig, og har total kontroll over bevegelsene sine.

Corso´en er framfor alt en fortreffelig vakthund, men kan med fordel også trenes i spor, rundering og lydighet.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

HISTORIE:

Cane Corso er i likhet med Napolitansk Mastiff direkte etterkommer etter den gamle romerske krigshunden Canis Pugnax. Cane Corso er den letteste av de to rasene og er kjent for sin styrke, utholdenhet og hurtighet.

Cane Corso er en kraftig og modig hund som i middelalderen ble mye brukt i jakt på villsvin, hjort, bjørn og annet vilt. Rasen ble også brukt som krigshund og som gladiator.

Ettersom tiden gikk og det ble mindre storviltjakt i Italia, ble rasen mer gårdshund enn jakthund, og gårdbrukerne hadde stor nytte av å bruke den når villdyr skulle drives til slakteriene. På gårdene gjorde Cane Corsoen nytte for seg ved å vokte buskapen mot rovdyr, både på to og fire ben. De ble også brukt som vognhunder som voktet vogner og deres innhold langs landeveiene.

Cane Corsoen utmerket seg sterkt som en pålitelig vakthund for hjem, landområder og bufe.

Rasen har alltid vært representert i det sydlige Italia, hvor bøndene i jordbruket har visst å nyttiggjøre seg rasens atferds- og utseendemessige karakteristika.

RASEN I MODERNE TIDERS ITALIA

Cane Corso ble en rase som var i ferd med å dø ut på 1970-tallet, og ble kun holdt i live ved noen få entusiaster ledet av grev Bonatti og professor Ballota. Cane Corsoen overlevde dermed som rase, og fikk en stadig større gruppe entusiaster i løpet av 1970- og begynnelsen av -80 tallet. Dr. Breber fattet interesse for rasen i 1976, og iverksatte en omfattende redningsaksjon for at ikke rasen skulle gå til grunne.

I oktober 1983 ble Società Amatori Cane Corso (SACC) stiftet.

En foreløpig rasebeskrivelse ble utformet på grunnlag av en hannhund, Bresir, som var sønn av Dauno og Tipsi, begge valgt av dr. Breber.

Da dr. Breber forlot SACC, ble det viktige avlsarbeidet ført videre av Giancarlo Malavasi’s kennel i Mantova i samarbeid med Stafano Gandolfi, Gianantonio Sereni og Fernando Casolino.

Den offisielle rasestandarden ble utferdiget av dr. Antonio Morisiani, og denne ble godkjent av ENCI (Ente Nazionale della Cinofilia Italiana) i 1987.

I 1992 begynte ENCI (den italienske kennelklubben) å registrere valper etter foreldre som hadde blitt godkjent av rasedommere i registeret Libro Apperto ("åpen bok").

Cane Corso ble offisielt godkjent som egen rase i Italia den 20. januar 1994, og da ble disse dataene overført til det sentrale registeret i ENCI.

I november 1996 ble rasen internasjonalt godkjent som egen rase av den internasjonale kennelklubben i Belgia (FCI).

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

CANE CORSO ITALIANO - RASESTANDARD

GRUPPE: 2

FCIs RASENR.: 343

Original: 12.03.1999 GB

Opprinnelsesland/ hjemland: Italia.

Helhetsinntrykk:

Middels til stor. Robust og kraftig, men med eleganse. Senete og muskuløs.

Viktige proporsjoner:

Hodelengden 36% av mankehøyden.

Noe lengre enn høy.

Skalle : snute = 2 : 1.

Adferd/ temperament:

Vokter av eiendom, familie og husdyr, meget livlig og oppmerksom. Tidligere brukt som gjeterhund for kveg samt på storviltjakt.

Hode:

Stort og molosseraktig. Skallen og neseryggen har lett divergerende linjer.

Skalle: Bred, ved kinnbensbuene er bredden lik eller bredere enn lengden. Hvelvet i fronten, flat i skallen. Tydelig pannefure.

Stopp: Markert.

Nesebrusk: Sort, stor, på samme linje som neseryggen. Godt åpne nesebor.

Snuteparti: Tydelig kortere enn skallen. Kraftig, skvært, like bredt som langt, parallelle sidelinjer. Snutepartiets front er ett. Rett neserygg.

Lepper: Overleppene moderat hengende og dekker underkjeven slik at underkjevens profil dannes av leppene.

Kjever/tenner: Store, kraftige og bøyde kjever. Svakt underbitt. Tangbitt aksepteres, men ikke ønskelig.

Øyne: Middels store, ovale, fremoverrettete, lett fremtredende. Så mørke som mulig i samsvar med pelsfargen. Våkent og oppmerksomt uttrykk. Godt tilliggende øyelokksrender.

Ører: Trekantede, hengende. Ansatt høyt og bredt ovenforkinnbennsbuene. Tradisjonelt kupert* i form av en likesidet trekant.

Hals: Kraftig muskuløs, like lang som hodet.

Forlemmer:

Skulder: Lang, skråstilt, meget muskuløs.

Overarm: Kraftig.

Underarm: Rett, meget kraftig.

Håndrot: Elastisk.

Mellomhånd: Elastisk.

Poter: Kattepoter.

Kropp: Noe lengre enn mankehøyden. Kraftig kroppsbygning, men ikke tung.

Manke: Markert, høyere enn krysset.

Rygg: Rett, meget muskuløs og stram.

Lend: Kort og sterk.

Kryss: Langt, bredt, lett fallende.

Bryst: Velutviklet i tre dimensjoner. Rekker til albuene.

Hale: Ganske høyt ansatt, meget tykk ved roten. Bæres høyt, men aldri rullet eller rett oppstående. Tradisjonelt kupert* ved fjerde ledd.

Baklemmer:

Lår: Brede, lange, bakre del lett konveks.

Underlår: Sterke, tørre.

Haser: Moderat vinklet.

Mellomfot: Kraftige, senete.

Poter: Ikke så kompakte som forpotene.

Bevegelser:

Langt steg. Trav foretrekkes.

Hud:

Ganske tykk, stramt tilliggende.

Pels:

Hårlag:

Kort, skinnende, meget tett med noe underull.

Farge:

Sort; blygrå; skifergrå; lys grå; lys fawn; hjorterød; mørk rød;tigret (i forskjellige lyse eller grå nyanser). Sort eller grå

maske hos rød eller tigrete skal ikke gå over øynene. Liten hvit flekk i brystet, på tærne og neseryggen aksepteres.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 64-68 cm ± 2 cm

Tisper: 60-64 cm ± 2 cm

Vekt: Hannhunder: 45-50 kg

Tisper: 40-45 kg

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

Grove feil: – Parallelle eller for konvergerende linjer i hodet,

snutepartiets sider konvergerende.

– Delvis pigmentmangel på nesebrusken.

– Saksebitt, stort underbitt.

– Rullet hale, båret vertikalt.

– Kontinuerlig passgang i trav.

– For stor eller for liten.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

– Divergerende linjer i hodet.

– Upigmentert nesebrusk.

– Konveks eller konkav neserygg, romernese.

– Overbitt.

– Hel eller delvis pigmentmangel på øyelokksrender. Blåøyne. Skjeløyd.

– Haleløs, kort hale.

– Pelsen halvlang, glatt eller frynsete.

– Alle farger ikke oppgitt i standarden, store hvite flekker.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I henhold til norsk lov er hale- og ørekupering forbudt.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 30. januar 2006

[simira]

Jeg synes ikke over 2 timer tur om dagen er "middels" aktivitetsbehov... Er det noen som har erfaring med rasen som kan fortelle litt om de daglige rutinene for tur/trening av corso?

[Illiya]

Jeg synes ikke over 2 timer tur om dagen er "middels" aktivitetsbehov... Er det noen som har erfaring med rasen som kan fortelle litt om de daglige rutinene for tur/trening av corso?

Tenkte jeg skulle svare på denne, selv om det er flere år siden det ble spurt om

Jeg har hatt 2 Cane Corso, har en igjen nå, tispe på 4 år. Hannen ble avlivet fordi han ble svært vanskelig å ha etterhvert. Godtok ingen utenom familien. Men mot familien var han verdens snilleste, og han var den mest spesielle hunden vi har hatt. Vi savner han hver dag, og det er trist at det måtte ende sånn.

Min erfaring er at de ikke krever så mye. Tispa mi er ganske aktiv, og har et større aktivitetsbehov enn hannen min hadde. Han var ganske bedagelig, og krevde ganske lite av både tur og hjernetrim.

Maja er godt fornøyd med 45-60 min løpe fritt i skogen. Noen ganger mindre også, særlig hvis det er kaldt ute. Hun får endel hjernetrim, f.eks er vi med på hundetrening, vi har "bytrening", eller lydighetstrening/søksøvelser inne eller i hagen.

Jeg opplever rasen som først og fremst en vakthund. Vakt/voktinstinkt er sterkere enn på mange andre raser, f.eks Dobermann og Rottweiler. Og særlig hannene kan være ganske vanskelige i puberteten, når vaktinstinktet våkner. God sosialisering er VIKTIG, men selv ikke det utelukker at hunden kan bli skeptisk til fremmede som voksen. Men det bedrer sjansene.

De er veldig territoriale, og sier fra om de er ute og noen passerer eiendommen. De bør ikke stå ute alene om det er trafikk forbi huset, da får de litt for god mulighet til å trene opp voktingen sin.

De vil reagere om noen kommer mot dere på tur i mørket, særlig hannene. Tispa mi reagerer ikke mye, men det hender om noen kommer plutselig på oss i mørket.

I Italia, som er rasens hjemland, er Cane Corsoen først og fremst en vakthund som vokter eiendommer. Det er sjelden å se dem ute på tur, eller i miljø hvor det er mye folk. De holdes stort sett på eiendommene. I Italia har de et annet hundehold enn vi er vant til. Der er vakthundene stort sett begrenset til eiendommene, og de er på landet. Hunder man treffer ute, og i byene, er stort sett selskapshunder. Cane Corsoen er ikke avlet "mildere", som f.eks Rottweileren er. Canen har fortsatt sitt meget sterke vaktinstinkt i behold, og det kan være vanskelig å leve med i hverdagen. Det kan sette begrensninger for eierne i større eller mindre grad. Den er IKKE en Labrador (den er ikke så omgjengelig og godtagende), og den går ikke nødvendigvis godt i alle miljø.

Som brukshund opplever jeg den som kanskje middels god. Ettersom den først og fremst er vakthund, og derfor hele tiden er obs på omgivelsene, er den ikke like førerorientert som de rasene vi kjenner som gjør det godt innen f.eks lydighet. Cane Corsoen er samarbeidsvillig, men har egne meninger. Opplever at det er endel ulikhet mellom individer her, og at noen er mer lettlærte og interesserte/motiverte enn andre. Har hørt dette fra andre også. På lydighetstrening opplever jeg at andre raser er mer lettlærte og kjappere. En kommer mye lenger på samme tid og med samme metode og treningshyppighet med en retriever enn en Cane Corso. En kan sikkert komme langt innen lydighet med en Cane Corso også, men det tar mye lenger tid, og mye mer jobb. En kommer ikke lett til resultatene. Tror dette gjelder innen annen hundesport også.

Cane Corsoen må oppdras med myk hånd og med positive metoder. Det er viktig at hunden har tillit til eier.

Jeg opplever at Cane Corsoen er veldig elskelig og snill mot familien sin. Men ikke nødvendigvis mot alle andre, de kan være skeptiske mot fremmede. De er veldig kosete, og de vil helst være sammen med eier hele tiden. De trenger mye nærhet og kos, og vil helst sitte oppi bhen om de kan.

De er atletiske, og har svært god kroppskontroll. Kan snu på en femøring i full fart. Kattelike og myke i bevegelsene. Fart og utholdenhet ute, veldig rolige inne.

Det er endel samkjønnsaggressivitet i rasen, så de kan gå godt sammen med alle hunder til de er 2-4 år, men da kan det endre seg. Anbefales ikke å ha flere av samme kjønn, ettersom man ikke kan regne med at de går godt sammen som voksne.

Jeg er veldig glad i rasen, og kunne sånn sett tenkt meg å alltid ha en Cane Corso i huset. Men det er sterk nedgang i rasen både i Norge og Sverige, og få seriøse oppdrettere. Det er vanskelig å finne gode hunder nå, så jeg vet ikke om det blir flere for min del. Det er viktig å kjøpe fra gode oppdrettere, som avler på sunne og mentalt sterke hunder, og som tar oppgaven med sosialisering seriøst. Det er viktig for alle raser, men for en rase med et så sterkt vaktinstinkt og som har lett for å bli skeptisk mot fremmede er det ekstra viktig.