Gå til innhold
Hundesonen.no

Cane Corso


Inustaff
 Share

Recommended Posts

CANE CORSO

Denne rasen har behov for godt med mosjon og riktig trening.

Det vil si _over_ 2 timer tur jevnt over dagen,i tillegg til stunder der hunden får løpt,lekt og kost seg.

Dette er en atletisk mastiff,som vil bruke kroppen sin,og det skal du gi den mulighet til.

Saccovogn og sykling er aktivitet for en Corso!MEN pass på å ikke begynne med dette for tidlig!

Dersom man ønsker å eie en slik hund bør man sette seg inn i positive innlæringsmetoder.

Daglige stunder med lek og trening er noe man må ta seg tid til.

Dette skaper en lykkelig Corso som vil gjøre det meste for deg.Men tren riktig.

Disse hundene kan se ut som om man trenger å" ta dem "for å lære dem noe.Dette er feil.

De fleste hunder vil verdsette en leder som er rettferdig,behersket og tålmodig.

Du har ingen rett til å kreve noe av hunden før du har lært den noe ordentlig.

Corsoen er meget følsom under opplæring,og man kan raskt ødelegge myke hunder med harde tak.

Cane Corsoen er en meget lettlært og lærevillig hund,som liker og få oppgaver.

Med denne rasen kan man oppnå skikkelig gode resultater innen hundesport.

Jeg vil våge og påstå at rasens livlige,lekne vesen,sammen med dens atletiske og meget bevegelige kropp,store motor og unike læreevne gjør den andre mastiffer overlegen.

Dette er prima brukshund,hvor bare du som bruker setter dine grenser.Du må vite hva du ønsker av din hund.

Man skal være klar over at dette er hunder med et visst vokter instinkt.

Tidlig sosialisering er meget viktig for å skape en trygg hund.

En må begynne tidlig og ta med seg valpen i ulike områder for å treffe ulike mennesker og miljøer.

Dette må man starte med når valpen er kommet hjem.

Cane Corso er herlig sammen med barn.

Dens kjærlige vesen,og store behov for fysisk kontakt gjør at den takler små barneklemmer,og faste tak.

Selvsagt skal man som foresatte både for barn og hund ta ansvar for deres omgang og helst sørge for at det er barnet som oppfører seg "hundevennlig" fordi hunden vil med gode erfaringer være automatisk positiv til barn.

Det er ditt ansvar og gi hunden positive erfaringer.Både sammen med barn og i de fleste andre sammenhenger.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Str: Middels/Stor

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Cane corso´en er en svært intelligent og lettlært familiehund. Den er framfor alt svært trofast og elskverdig, og den fungerer også godt sammen med andre hunder og andre dyr. Den er atletisk og smidig, og har total kontroll over bevegelsene sine.

Corso´en er framfor alt en fortreffelig vakthund, men kan med fordel også trenes i spor, rundering og lydighet.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

HISTORIE:

Cane Corso er i likhet med Napolitansk Mastiff direkte etterkommer etter den gamle romerske krigshunden Canis Pugnax. Cane Corso er den letteste av de to rasene og er kjent for sin styrke, utholdenhet og hurtighet.

Cane Corso er en kraftig og modig hund som i middelalderen ble mye brukt i jakt på villsvin, hjort, bjørn og annet vilt. Rasen ble også brukt som krigshund og som gladiator.

Ettersom tiden gikk og det ble mindre storviltjakt i Italia, ble rasen mer gårdshund enn jakthund, og gårdbrukerne hadde stor nytte av å bruke den når villdyr skulle drives til slakteriene. På gårdene gjorde Cane Corsoen nytte for seg ved å vokte buskapen mot rovdyr, både på to og fire ben. De ble også brukt som vognhunder som voktet vogner og deres innhold langs landeveiene.

Cane Corsoen utmerket seg sterkt som en pålitelig vakthund for hjem, landområder og bufe.

Rasen har alltid vært representert i det sydlige Italia, hvor bøndene i jordbruket har visst å nyttiggjøre seg rasens atferds- og utseendemessige karakteristika.

RASEN I MODERNE TIDERS ITALIA

Cane Corso ble en rase som var i ferd med å dø ut på 1970-tallet, og ble kun holdt i live ved noen få entusiaster ledet av grev Bonatti og professor Ballota. Cane Corsoen overlevde dermed som rase, og fikk en stadig større gruppe entusiaster i løpet av 1970- og begynnelsen av -80 tallet. Dr. Breber fattet interesse for rasen i 1976, og iverksatte en omfattende redningsaksjon for at ikke rasen skulle gå til grunne.

I oktober 1983 ble Società Amatori Cane Corso (SACC) stiftet.

En foreløpig rasebeskrivelse ble utformet på grunnlag av en hannhund, Bresir, som var sønn av Dauno og Tipsi, begge valgt av dr. Breber.

Da dr. Breber forlot SACC, ble det viktige avlsarbeidet ført videre av Giancarlo Malavasi’s kennel i Mantova i samarbeid med Stafano Gandolfi, Gianantonio Sereni og Fernando Casolino.

Den offisielle rasestandarden ble utferdiget av dr. Antonio Morisiani, og denne ble godkjent av ENCI (Ente Nazionale della Cinofilia Italiana) i 1987.

I 1992 begynte ENCI (den italienske kennelklubben) å registrere valper etter foreldre som hadde blitt godkjent av rasedommere i registeret Libro Apperto ("åpen bok").

Cane Corso ble offisielt godkjent som egen rase i Italia den 20. januar 1994, og da ble disse dataene overført til det sentrale registeret i ENCI.

I november 1996 ble rasen internasjonalt godkjent som egen rase av den internasjonale kennelklubben i Belgia (FCI).

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

CANE CORSO ITALIANO - RASESTANDARD

GRUPPE: 2

FCIs RASENR.: 343

Original: 12.03.1999 GB

Opprinnelsesland/ hjemland: Italia.

Helhetsinntrykk:

Middels til stor. Robust og kraftig, men med eleganse. Senete og muskuløs.

Viktige proporsjoner:

Hodelengden 36% av mankehøyden.

Noe lengre enn høy.

Skalle : snute = 2 : 1.

Adferd/ temperament:

Vokter av eiendom, familie og husdyr, meget livlig og oppmerksom. Tidligere brukt som gjeterhund for kveg samt på storviltjakt.

Hode:

Stort og molosseraktig. Skallen og neseryggen har lett divergerende linjer.

Skalle: Bred, ved kinnbensbuene er bredden lik eller bredere enn lengden. Hvelvet i fronten, flat i skallen. Tydelig pannefure.

Stopp: Markert.

Nesebrusk: Sort, stor, på samme linje som neseryggen. Godt åpne nesebor.

Snuteparti: Tydelig kortere enn skallen. Kraftig, skvært, like bredt som langt, parallelle sidelinjer. Snutepartiets front er ett. Rett neserygg.

Lepper: Overleppene moderat hengende og dekker underkjeven slik at underkjevens profil dannes av leppene.

Kjever/tenner: Store, kraftige og bøyde kjever. Svakt underbitt. Tangbitt aksepteres, men ikke ønskelig.

Øyne: Middels store, ovale, fremoverrettete, lett fremtredende. Så mørke som mulig i samsvar med pelsfargen. Våkent og oppmerksomt uttrykk. Godt tilliggende øyelokksrender.

Ører: Trekantede, hengende. Ansatt høyt og bredt ovenforkinnbennsbuene. Tradisjonelt kupert* i form av en likesidet trekant.

Hals: Kraftig muskuløs, like lang som hodet.

Forlemmer:

Skulder: Lang, skråstilt, meget muskuløs.

Overarm: Kraftig.

Underarm: Rett, meget kraftig.

Håndrot: Elastisk.

Mellomhånd: Elastisk.

Poter: Kattepoter.

Kropp: Noe lengre enn mankehøyden. Kraftig kroppsbygning, men ikke tung.

Manke: Markert, høyere enn krysset.

Rygg: Rett, meget muskuløs og stram.

Lend: Kort og sterk.

Kryss: Langt, bredt, lett fallende.

Bryst: Velutviklet i tre dimensjoner. Rekker til albuene.

Hale: Ganske høyt ansatt, meget tykk ved roten. Bæres høyt, men aldri rullet eller rett oppstående. Tradisjonelt kupert* ved fjerde ledd.

Baklemmer:

Lår: Brede, lange, bakre del lett konveks.

Underlår: Sterke, tørre.

Haser: Moderat vinklet.

Mellomfot: Kraftige, senete.

Poter: Ikke så kompakte som forpotene.

Bevegelser:

Langt steg. Trav foretrekkes.

Hud:

Ganske tykk, stramt tilliggende.

Pels:

Hårlag:

Kort, skinnende, meget tett med noe underull.

Farge:

Sort; blygrå; skifergrå; lys grå; lys fawn; hjorterød; mørk rød;tigret (i forskjellige lyse eller grå nyanser). Sort eller grå

maske hos rød eller tigrete skal ikke gå over øynene. Liten hvit flekk i brystet, på tærne og neseryggen aksepteres.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 64-68 cm ± 2 cm

Tisper: 60-64 cm ± 2 cm

Vekt: Hannhunder: 45-50 kg

Tisper: 40-45 kg

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

Grove feil: – Parallelle eller for konvergerende linjer i hodet,

snutepartiets sider konvergerende.

– Delvis pigmentmangel på nesebrusken.

– Saksebitt, stort underbitt.

– Rullet hale, båret vertikalt.

– Kontinuerlig passgang i trav.

– For stor eller for liten.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

– Divergerende linjer i hodet.

– Upigmentert nesebrusk.

– Konveks eller konkav neserygg, romernese.

– Overbitt.

– Hel eller delvis pigmentmangel på øyelokksrender. Blåøyne. Skjeløyd.

– Haleløs, kort hale.

– Pelsen halvlang, glatt eller frynsete.

– Alle farger ikke oppgitt i standarden, store hvite flekker.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I henhold til norsk lov er hale- og ørekupering forbudt.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 30. januar 2006

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...
  • 3 years later...
Jeg synes ikke over 2 timer tur om dagen er "middels" aktivitetsbehov... Er det noen som har erfaring med rasen som kan fortelle litt om de daglige rutinene for tur/trening av corso?

Tenkte jeg skulle svare på denne, selv om det er flere år siden det ble spurt om :)

Jeg har hatt 2 Cane Corso, har en igjen nå, tispe på 4 år. Hannen ble avlivet fordi han ble svært vanskelig å ha etterhvert. Godtok ingen utenom familien. Men mot familien var han verdens snilleste, og han var den mest spesielle hunden vi har hatt. Vi savner han hver dag, og det er trist at det måtte ende sånn.

Min erfaring er at de ikke krever så mye. Tispa mi er ganske aktiv, og har et større aktivitetsbehov enn hannen min hadde. Han var ganske bedagelig, og krevde ganske lite av både tur og hjernetrim.

Maja er godt fornøyd med 45-60 min løpe fritt i skogen. Noen ganger mindre også, særlig hvis det er kaldt ute. Hun får endel hjernetrim, f.eks er vi med på hundetrening, vi har "bytrening", eller lydighetstrening/søksøvelser inne eller i hagen.

Jeg opplever rasen som først og fremst en vakthund. Vakt/voktinstinkt er sterkere enn på mange andre raser, f.eks Dobermann og Rottweiler. Og særlig hannene kan være ganske vanskelige i puberteten, når vaktinstinktet våkner. God sosialisering er VIKTIG, men selv ikke det utelukker at hunden kan bli skeptisk til fremmede som voksen. Men det bedrer sjansene.

De er veldig territoriale, og sier fra om de er ute og noen passerer eiendommen. De bør ikke stå ute alene om det er trafikk forbi huset, da får de litt for god mulighet til å trene opp voktingen sin.

De vil reagere om noen kommer mot dere på tur i mørket, særlig hannene. Tispa mi reagerer ikke mye, men det hender om noen kommer plutselig på oss i mørket.

I Italia, som er rasens hjemland, er Cane Corsoen først og fremst en vakthund som vokter eiendommer. Det er sjelden å se dem ute på tur, eller i miljø hvor det er mye folk. De holdes stort sett på eiendommene. I Italia har de et annet hundehold enn vi er vant til. Der er vakthundene stort sett begrenset til eiendommene, og de er på landet. Hunder man treffer ute, og i byene, er stort sett selskapshunder. Cane Corsoen er ikke avlet "mildere", som f.eks Rottweileren er. Canen har fortsatt sitt meget sterke vaktinstinkt i behold, og det kan være vanskelig å leve med i hverdagen. Det kan sette begrensninger for eierne i større eller mindre grad. Den er IKKE en Labrador (den er ikke så omgjengelig og godtagende), og den går ikke nødvendigvis godt i alle miljø.

Som brukshund opplever jeg den som kanskje middels god. Ettersom den først og fremst er vakthund, og derfor hele tiden er obs på omgivelsene, er den ikke like førerorientert som de rasene vi kjenner som gjør det godt innen f.eks lydighet. Cane Corsoen er samarbeidsvillig, men har egne meninger. Opplever at det er endel ulikhet mellom individer her, og at noen er mer lettlærte og interesserte/motiverte enn andre. Har hørt dette fra andre også. På lydighetstrening opplever jeg at andre raser er mer lettlærte og kjappere. En kommer mye lenger på samme tid og med samme metode og treningshyppighet med en retriever enn en Cane Corso. En kan sikkert komme langt innen lydighet med en Cane Corso også, men det tar mye lenger tid, og mye mer jobb. En kommer ikke lett til resultatene. Tror dette gjelder innen annen hundesport også.

Cane Corsoen må oppdras med myk hånd og med positive metoder. Det er viktig at hunden har tillit til eier.

Jeg opplever at Cane Corsoen er veldig elskelig og snill mot familien sin. Men ikke nødvendigvis mot alle andre, de kan være skeptiske mot fremmede. De er veldig kosete, og de vil helst være sammen med eier hele tiden. De trenger mye nærhet og kos, og vil helst sitte oppi bhen om de kan.

De er atletiske, og har svært god kroppskontroll. Kan snu på en femøring i full fart. Kattelike og myke i bevegelsene. Fart og utholdenhet ute, veldig rolige inne.

Det er endel samkjønnsaggressivitet i rasen, så de kan gå godt sammen med alle hunder til de er 2-4 år, men da kan det endre seg. Anbefales ikke å ha flere av samme kjønn, ettersom man ikke kan regne med at de går godt sammen som voksne.

Jeg er veldig glad i rasen, og kunne sånn sett tenkt meg å alltid ha en Cane Corso i huset. Men det er sterk nedgang i rasen både i Norge og Sverige, og få seriøse oppdrettere. Det er vanskelig å finne gode hunder nå, så jeg vet ikke om det blir flere for min del. Det er viktig å kjøpe fra gode oppdrettere, som avler på sunne og mentalt sterke hunder, og som tar oppgaven med sosialisering seriøst. Det er viktig for alle raser, men for en rase med et så sterkt vaktinstinkt og som har lett for å bli skeptisk mot fremmede er det ekstra viktig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...