Gå til innhold
Hundesonen.no

Når parre - progesteron nivå?


Kennel XO
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg skal parre tispa mi. Jeg sendte inn blodprøve til NVH og hun lå i går på 8. På veterinærkontoret mente de hun burde parres i morgen. Jeg har også tidligere parret denne tispa etter progesteron tester og mener hun kanskje har blitt parret litt i tidligste laget. Dette ser vi også på at hun ikke har hatt så store kull ( 4 og 5 valper ). Sender veterinærene meg litt tidlig avgårde til parring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den testen som de tar og leser av på Heimdal dyreklinikk har aldri stemt på mine tisper, derfor stoler jeg kun på den som blir sendt inn til veterinærhøyskolen. Den får man svar på dagen etter og jeg

Det ble neglebiting gjennom hele pinsehelgen Siste melding jeg fikk fra tispeeier var at hun ble anbefalt inseminasjon tirsdag ettermiddag/onsdag formiddag (rett etter pinsen). Så vi dro opp

Umm, ja... X'en sto til forskjellige tider på hver løpetid hun ble parret, i hvert fall om en tenker toppdag målt etter progesteron. Jeg husker ikke nøyaktig hvilke dager hun har blitt parret, o

Når progesteronet er så lavt, er det vanskeligere å si hvor kjapt det vil øke - Foenix hadde på 11 på første prøve når hun ble parret nå, og det økte raskere enn veterinærhøyskolen hadde anslått som parringstidspunkt, så takk og lov for at jeg tok ny prøve tre dager etterpå. I teorien dobles det jo annenhver dag, slik at hunden din i teorien er på 16 i morgen og 32 på fredag, og da er fredag og søndag gode parringsdager - i teorien, men når hun nå er nede på åtte kan stigningen gå kjappere fram til eggløsning.

Hun hadde da progesteron på 42, og vi fikk beskjed om å parre "nå, i morgen er det for sent, i dag er perfekt".

Men det ble parring både den dagen og dagen etter, for hundene var så ivrige og villige og lystne på det. Så får tiden vise om hun ble drektig. Nå mente også NVH i mitt tilfelle at en parring holdt, og at ny parring to dager etterpå ikke var vits i, og det kan jo hende det ikke ville vært, men vi fikk to parringer på to dager, den tredje dagen forsøkte vi ikke.

Om jeg husker riktig, inseminerer de vel når progesteronet er på nærmere 80, men de inseminerer senere enn en parrer siden sæden da har kortere reisevei.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Belgerpia

Idellt bør paring skje når p er mellom 20 og 40. Inseminering skjer vel også på det intervallet.

Hermine var 38.

Det tar jo litt tid for spermiene kommer dit de skal og de kan leve i inntil fire dager. Eggene derimot stopper ikke og venter så det er jo lurt å pare før tispa slipper eggene.

Om tispa var på åtte og det var to dager frem til de anbefalte paring fra tidspunktet blodprøven var tatt så vil hun jo være på trettiseks om det dobler seg og det er jo perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Den testen som de tar og leser av på Heimdal dyreklinikk har aldri stemt på mine tisper, derfor stoler jeg kun på den som blir sendt inn til veterinærhøyskolen. Den får man svar på dagen etter og jeg tåler å vente et døgn :)

Det ble for øvrig en bra parring og 6 valper som resultat av dette :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den parringen jeg skrev om lenger opp ble det ikke valper av - og jeg er sikker på at vi var for sen. Hun var altså på 42 da blodprøven ble tatt, og parring skjedde ikke før 12 timer senere. Hun kan jo ha vært på 50 da, og som veterinæren sa - dagen etter ville det være for sent. Det hjelper ikke at vi fikk parring dagen etter, når eggløsningen har vært.

Foenix steg superkjapt, så neste gang vurderer jeg å sette henne hos hannhunden med en gang hun har begynt å stige, så jeg ikke kommer for sent igjen. På fredag ser det ut som om hun skal parres på onsdagen, og mandagen er det for sent. Pokker så surt.

Men jeg ble fortalt at de i Danmark har en type strips som en dypper i tispas urin for å få svar, og at denne skulle være like sikker som blodprøve. Jeg må sjekke ut mer om hva det er, jeg har ikke en gang noe navn, men har andre hørt om tilsvarende? Det ville jo vært veldig kjekt å ha liggende for å mellomsjekke - for eksempel om det kommer mange røde dager i løpetiden og en ikke får tatt blodprøve på ønsket tidspunkt, eller en vil holde et øye med stigningen i helga, også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den testen som de tar og leser av på Heimdal dyreklinikk har aldri stemt på mine tisper, derfor stoler jeg kun på den som blir sendt inn til veterinærhøyskolen. Den får man svar på dagen etter og jeg tåler å vente et døgn :)

Det ble for øvrig en bra parring og 6 valper som resultat av dette :)

Hva er forskjellen på testen de tar på Heimdal og den som sendes til NVH da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er noe folk driver med når de skal reise vekk og parre, sant? Ikke nødvendig om en har kort reisevei eller hannen hos seg? Det er jo ikke grenser for hvor vitenskapelig en KAN gjøre avl, mener jeg. :)

Det er jo for å finne ut når tispa bør parres, siden noen bør parres på dag 7 og noen på dag 28.

Noen tegn kan en jo se selv også, men jeg har en venninne som vel har hatt 40 kull som nettopp har parret sin tispe - og hun visste ikke en gang at tispa hadde løpetid før hannhunden hennes ville reprodusere seg. Så ikke alle tisper er like lette å lese.

Selv om hannhunden bor nærme, er det kjipt å komme for sent, og noen hannhunder og tisper blir sure om det er parringsforsøk i altfor mange dager før det er riktig tidspunkt. Men du som vel skal ha hannhunden hos deg har jo den beste temperaturmåleren i heimen - så sant det er en fornuftig hannhund. Noen hannhunder parrer alt som heter tispe, selv om det er altfor tidlig og altfor sent, mens erfarne hannhunder klarer å plukke de rette dagene. Så spørsmålet er jo om du kan stole på ham, eller om en også skal ta progesteronprøve for å ha "fasiten" i bakhånd om det blir mye kløning.

Men - jeg ville aldri latt tispe og hannhund vært alene sammen når de har løpetid, selv om en ønsker valper etter de. Hvis det blir parring og heng, og en av dem får panikk, er det STORE skader som skjer på både hannhund og tispe om de forsøker - og lykkes - i å rive seg løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men - jeg ville aldri latt tispe og hannhund vært alene sammen når de har løpetid, selv om en ønsker valper etter de. Hvis det blir parring og heng, og en av dem får panikk, er det STORE skader som skjer på både hannhund og tispe om de forsøker - og lykkes - i å rive seg løs.

Nei, det håper jeg da folk flest forstår at er en dårlig idé.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo for å finne ut når tispa bør parres, siden noen bør parres på dag 7 og noen på dag 28.

Noen tegn kan en jo se selv også, men jeg har en venninne som vel har hatt 40 kull som nettopp har parret sin tispe - og hun visste ikke en gang at tispa hadde løpetid før hannhunden hennes ville reprodusere seg. Så ikke alle tisper er like lette å lese.

Selv om hannhunden bor nærme, er det kjipt å komme for sent, og noen hannhunder og tisper blir sure om det er parringsforsøk i altfor mange dager før det er riktig tidspunkt. Men du som vel skal ha hannhunden hos deg har jo den beste temperaturmåleren i heimen - så sant det er en fornuftig hannhund. Noen hannhunder parrer alt som heter tispe, selv om det er altfor tidlig og altfor sent, mens erfarne hannhunder klarer å plukke de rette dagene. Så spørsmålet er jo om du kan stole på ham, eller om en også skal ta progesteronprøve for å ha "fasiten" i bakhånd om det blir mye kløning.

Men - jeg ville aldri latt tispe og hannhund vært alene sammen når de har løpetid, selv om en ønsker valper etter de. Hvis det blir parring og heng, og en av dem får panikk, er det STORE skader som skjer på både hannhund og tispe om de forsøker - og lykkes - i å rive seg løs.

Hun venninne, er det hun som dagen etter at hun oppdaget at tispa stod befant seg i et helt annet land i Europa på besøk til hanhunden? Det var en fornøyelig historie ihvertfall. Det ene øyeblikket sløver man på sofaen etter jobb, 24 timer etterpå befinner man seg i et fjellparti i alpene :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det håper jeg da folk flest forstår at er en dårlig idé.

Det er de som synes det er praktisk at hundene får ordne selv, og stenger de sammen på et rom mens de drar på jobb.

Men de færreste skjønner at det er greit å være tilstede, selv om de kanskje ikke alltid vet hvorfor.

Hun venninne, er det hun som dagen etter at hun oppdaget at tispa stod befant seg i et helt annet land i Europa på besøk til hanhunden? Det var en fornøyelig historie ihvertfall. Det ene øyeblikket sløver man på sofaen etter jobb, 24 timer etterpå befinner man seg i et fjellparti i alpene :shocked:

Det er helt sikkert den samme. En slipper jo alt stresset med venting og forberedelser, i hvert fall. Og tispa er konstatert drektig nå, så det blir jo happy ending. Men det viser jo bare at selv om en har hatt 40-50 kull som hun har hatt, så kan en bli tatt på senga og havne i nye situasjoner. Tisper er forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjellen på testen de tar på Heimdal og den som sendes til NVH da?

Den på Heimdal leser de av med strips som gir fargekoder også kommer de frem til et ca tall ut i fra fargekoden blodprøven gir. På NVH får du eksakt progesteronverdi i tall. På Heimdal har jeg fått beskjed om å kjøre å parre fordi prøven har sagt at tispa var klar, jeg følte ikke at det stemte og ventet til dagen etter å svar på prøven fra NVH. Da viste det seg at tispa hadde forløp og hadde sluttet å løpe... Så min erfaring er at testen til Heimdal ikke er like sikker.

Den parringen jeg skrev om lenger opp ble det ikke valper av - og jeg er sikker på at vi var for sen. Hun var altså på 42 da blodprøven ble tatt, og parring skjedde ikke før 12 timer senere. Hun kan jo ha vært på 50 da, og som veterinæren sa - dagen etter ville det være for sent. Det hjelper ikke at vi fikk parring dagen etter, når eggløsningen har vært.

Foenix steg superkjapt, så neste gang vurderer jeg å sette henne hos hannhunden med en gang hun har begynt å stige, så jeg ikke kommer for sent igjen. På fredag ser det ut som om hun skal parres på onsdagen, og mandagen er det for sent. Pokker så surt.

Men jeg ble fortalt at de i Danmark har en type strips som en dypper i tispas urin for å få svar, og at denne skulle være like sikker som blodprøve. Jeg må sjekke ut mer om hva det er, jeg har ikke en gang noe navn, men har andre hørt om tilsvarende? Det ville jo vært veldig kjekt å ha liggende for å mellomsjekke - for eksempel om det kommer mange røde dager i løpetiden og en ikke får tatt blodprøve på ønsket tidspunkt, eller en vil holde et øye med stigningen i helga, også videre.

Jeg har ikke prøvd denne selv, men vurderer å teste det ut - http://www.k9prematingtest.com/Dansk/index_dansk.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke prøvd denne selv, men vurderer å teste det ut - http://www.k9prematingtest.com/Dansk/index_dansk.htm

Takk for lenke! 50 slike tester koster jo det samme som én progesteronprøve, så det er jo også positivt. Jeg tror jeg går for en kombinasjon neste gang, siden tispa hittil har 11 måneders syklus vil jeg ikke gamble for mye og sløse bort løpetider...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den på Heimdal leser de av med strips som gir fargekoder også kommer de frem til et ca tall ut i fra fargekoden blodprøven gir. På NVH får du eksakt progesteronverdi i tall. På Heimdal har jeg fått beskjed om å kjøre å parre fordi prøven har sagt at tispa var klar, jeg følte ikke at det stemte og ventet til dagen etter å svar på prøven fra NVH. Da viste det seg at tispa hadde forløp og hadde sluttet å løpe... Så min erfaring er at testen til Heimdal ikke er like sikker.

Jeg vet flere som har den erfaringen med den testen.

Jeg tror ikke jeg kommer til å ta noen test av Bris når/om hun skal i avl, men så har jeg en hannhund som er veldig tydelig på hvor hun er i løpet og hun selv er også ganske lett å lese. En av de få tingene jeg finner praktisk med å ha hannhund (i alle fall når han er så nøyaktig som han er). :P Jeg hadde uansett ikke kommet til å turt å vente på prøvetaking etter anbefaling fra vet, etter å ha sett hvor mange som har dratt for seint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde uansett ikke kommet til å turt å vente på prøvetaking etter anbefaling fra vet, etter å ha sett hvor mange som har dratt for seint.

Det tenker jeg også. Jeg synes stadig jeg hører om folk som kommer for seint til parringen pga prog.prøven. Jeg hadde nok heller stolt på en hannhund faktisk. Jeg lånte jo en rutinert hannhund da jeg skulle parre min tispe - og det gikk liksom fra et minutt til et annet fra han var helt uinteressert til brått veldig interessert. Da var det bare å pakke bilen og dra 110 mil... Det ble en parring - og dagen etter var det ingen interesse mer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette handler jo om at man kjenner hunden sin rett og slett - og det bør man jo gjøre om man planlegger kull. Og uansett hvor i verden man har tenkt seg så bør man i utgangspunktet VITE når tispa står, og når de står (ordentlig) så er det stort sett rundt eggløsning.

Og nei - man kan IKKE gå ut ifra at bøker om reproduksjon hos hund - som sier at normalt parer man på 13. - 15. dagen - er rett, noen tisper står fra dag 7, andre tisper står på dag 11, andre igjen står lenger - men igjen, man bør kjenne tispene sine så godt at man faktisk SER når tiden er inne, de aller fleste tisper endrer karakter når de er klare.

Ellers så er det sånn at tisper bør pares nærmest mulig eggløsningstidspunktet - dette skjer når P er på 15, normalt er det da at tispa begynner å stå og pares på mellom 20 og 40 (litt avhengig av avstand til hannen) - jo nærmere 20 - jo bedre - passeres 40 så er sannsynligvis løpet kjørt med mindre hannhunden har hyperaktive svømmere.

Dersom hannen bor i nærheten så er det jo aldri feil å prøve når man tror det er tiden, bor hannen langt unna så må man tenke tilbake på tidligere løp og finne ut hva man bør se etter når tispa er klar.

Begynner man å prøve fra dag 8 så er man i alle fall ikke for sen, venter man til dag 14-15 så er man kanskje ute å kjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...