Gå til innhold
Hundesonen.no

Herlige gutter!


Inustaff

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Dette er da mine nydelige gutter,og et bilde som jeg liker veldig godt.

Sitter som 3 tente lys..veldig flinke er de.

Første hunden er Samurai,så klumpen Obelix,og gamlefar Zito.

Alle sammen er som dere ser gode venner..eller..var gode venner.

Zito er ikke lenger i live da han var syk ,gammel og måtte avlives.

Obelix ble overkjørt,så han fikk jeg aldri levd ut..Tragisk.

Savner den gjengen så utrolig mye at jeg går fortsatt med stor sorg.

De var helt utrolige å ha med å gjøre,ha med seg..være med..

og de var så knyttet til hverandre at det var sprøtt å se på.

Ingen skal noengang fortelle meg at hannhunder ikke fungerer sammen,og at en kan umulig ha Akita og Amstaff på samme tid.

Farlige hunder???

Akitaen er i mine øyne en utrolig tålmodig og tolerant hund,som har et klart språk og en rettferdig måte å håndtere andre hunder på.

Om sosialisert og oppdratt til å vite hva du ikke godtar.

Jeg er stadig blitt overrasket over rasens gode gemytt,

ihvertfall det jeg har erfart...og dens evne til å tilpasse seg.

Spesielt i flokk.

Dette er kloke hunder,som jeg vil tro trives best sammen med flokken.

Har aldri opplevd at hundene mine har angrepet noen annen hund helt uprovosert.Det har forekommet at mine hunder har blitt angrepet,og forsvart seg..faktiskt mest av alt med labbeteknikk..eller nedpsyking.

Fortsatt foretrekker de enten å dempe og snu seg vekk med rumpa og kroppen i ring,bort ifra fienden..Utrolig å se på.

Schnauzere som hopper rett i trynet og glefser dem om kjeften..

Resultatet av det blir piping og kjappe hodebevegelser for å unngå neste bitt,samt små knurr etterhvert om at det finnes da grenser.

Folk som ser den jeg har nå gå løs og ikke røre andre hunder kan bli imponert.Til dags dato ikke rørt en hund.

Kun dominert med kroppspråk,lav knurring..litt duell med sirkulering og måling..overlegenhet og legge i bakken og forhindre selv å bli bitt.

Samurai syntes at Lokes mamma var litt vel brå med valpene sine da vi var på søsken/familietreff,og Sam skulle på en rolig måte gi beskjed om at dette er faktisk min "sønn" nå..og at den type adferd ikke var godtatt.

Det blir sett på som bråk,noe Sam sikkert lærte fra Zito..

Corso mamma skulle ha seg frabedt at en annen blandte seg i oppdragelsen.Hun hoggde i ham totalt amok,og teknikken hans var helt utrolig fascinerende.Han ble bitt 1 av sikkert 20 viltre forsøk(av en hund som er 12 kg tyngre)og likevel klarte han etter 2 korte runder..å legge denne bråkjekke mammaen i bakken med bare labbene.Sto over henne 2 gangen for å forsikre seg at hun lå stille.

Etter å ha stått der en stund,fjernet han seg sånn at hun kunne reise seg.

Men ligge lavt å la Loke være i fred burdte hun seriøst vurdere.

Samurai har jeg nemlig gleden av ennå,og han beholdte jeg som sønn av Zito,fordi gamlefar ikke ville leve evig.God kopi av sin far,mange gode egenskaper..og en blanding av korthår og langhår.Rikhåret:)

Meningen var at Pompel å Pilt(Samurai og Obelix)

skulle vokse opp sammen,men sånn ble det nå ikke,dessverre.

For at ikke Sam skulle bli helt alene,sånn plutselig..så anskaffet jeg meg en Cane Corso valp 7 mndr etter.

Disse to er to nye Pompel å Pilt,og de elsker å leke med hverandre hele dagen.Og til tider kan jeg takke meg selv..hehe..ikke rolig alltid nei.

Amstaff har jeg bestemt meg for å ha igjen,ettersom jeg hadde vurdert rasen i ca 5 år før jeg anskaffet en.Nå var jeg uheldig,og får ikke rasen igjen her i Norges land.Ender nok opp i Sverige etterhvert på et småbruk tenker jeg.Men det blir en stund til..

Enkelt og greit fordi en mer lydig og lærevillig,kosete,barnslig og oppmerksomhetsyk hund har jeg aldri hatt maken til.

Og arbeidslysst til tusen.Yes master,what to do for U?Det er sånn jeg opplevde min Obelix.Lille venn..ehh..stor,men liten..

Å være vandt til den rolige,ja nesten til tider kjedelige Akitaen,er noe helt annet.

Det var Obelix som kom å laget liv i leiren.

Han lærte både Sam og gamlefar hvordan hunder skulle se på livet,og hvordan løpe etter ball(noe jeg aldri har fått akitaene mine til å gjøre)

Jeg har filmklipp og bilder der han lokker begge særingene med til lek,med sine ville sprell og gode humør.

Nei Fysj,jeg blir så bitter av at de ikke er lovlige å ha at jeg vil grine!

Jaja..Obelix får jeg aldri tilbake..heller ikke Zito..som var min følgesvenn allerede fra jeg var nesten 12.

Alle skulle fortelle meg at jeg ikke kunne ha denne rasen,men det skulle vise seg at jeg visste hva jeg hadde sett..og hva jeg trengte.

Zito var litt lat,i forhold til Schæferhunden jeg passet og vandt til,og de andre hundene jeg pleide passe på.Litt mer hans tempo takk.

Jeg lærte meg å respektere han,og han lærte seg å respektere meg.

Kan fortelle det at det var meg og han isammen som oppdro villbassene Samurai og Obelix til å fungere i flokk,og ha respekt for de eldre.

Helt sykt hvilket forhold du kan få til en hund.Men han var spesi.

Loke,Corsoen jeg har er et kapittel for seg selv.

Ikke kjøpt av verdens mest hjelpsomme oppdretter,

og heller ikke den mest stabile valp jeg har opplevd.

Allerede da jeg fikk ham som 14 uker var han desperado med å reise bust,hoppe bort mot,eller vekk ifra folk.Knurre pisse og være rar.

Alt var skummelt,og mye er fortsatt skummelt..samtidig som han kan tror han er tøff nok til å takle det,så kan han hoppe krøkkete bort eller mot,fordi han ønsker å være tøff.

Jeg har sosialisert hundene på nøyaktig samme måte,da jeg er et meget sosialt og aktivt menneske...som liker å ta bikkjene med på ALT de kan være med på..vandre med dem uansett hvor jeg skal.

Loke har vært en del av dette,men det ser dessverre ut som om det ikke funker på denne rasen,eller at hans dårlige utgangspunkt i livet har skadet ham.Jeg vet ikke.

Han var ikke miljøvandt med mennesker og andre daglige ting som en hund fra et hvilket som helst oppdrett burdte være.

Jeg er ærlig når jeg sier at jeg nok ikke burdte kjøpt meg dette problemet,bare fordi jeg syntes synd på ham..og at Sam var ensom.

Sånn kan det gå.Jeg driver litt med klikkertrening..nettopp startet,og håper å hjelpe frem god adferd fra Corsogutten sånn at han kan bli like trygg og omgjengelig som de andre hundene jeg har hatt.Vi får se..

Jeg gir ikke opp ennå..han er jo fortsatt ung..og det er rart han ikke lærer noe godt og trygt fra Sam?

jaja..

Det var en del om hundene ihvertfall.

Måtte de som ikke lenger lever fortsette og komme til meg i drømmene mine,så jeg fortsatt føler kontakten og gleden over deres herlige vesen.

Og måtte de jeg ennå har bli like nevnevcerdige selv etter deres død..og ikke drive deres mor fullstendig til vanvidd med all inneleken og sørpelabber..hehehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det som er så skummelt med mange av de cane corso oppdretteren, noen avler på ekstremt usabile linjer, og det har desverre vært flere tilfeller av at folk har fått lite støtte av oppdretterne, og sitti der med en valp de ikke blir klko på usansett hva de gjør.

Cane corsoen skal jo ikke akurat elske mennesker, de skal jo heler ikke være aggresive, bare ikke bry seg stort om mennekser. Men de knytter seg til familen/flokken sin.

En veldig fin rase, om man for kjøpe valp fra rette oppdrettern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er sant at Corsoen ikke skal elske mennesker,men jeg er jo vandt til Akita som heller ikke er så fryktelig glad i fremmede.

Men det å være reservert å utagerende er jo to vidt forskjellige ting.

Jeg må da innrømme at ingen av mine Akitaer har vært spesielt reserverte,det hender kun mot utvalgte..eller spesielt innpåslitne teddykosere.

Uansett har det aldri skjedd annet enn at de har gått sin vei og unngått vedkommende meget demonstrativt.

Jeg er litt usikker på hvordan en Corso skal være ettersom min oppdretter kommer til å svare"jaaah,det er heelt normalt"..Javel tenker jeg.

Må ærlig innrømme at jeg ikke vurderer denne rasen igjen om dens adferd på tross av min erfaring med noenlunde likestilte hunder viser seg å være helt typisk.En nervøs,men samtidig "tøff"hund er ikke noe å skryte av.

Skal bli spennende å se hva det blir med denne gutten.Han er blitt samtaleemne for tiden,og er dessverre en skuffelse i forhold til hva jeg er vandt til..Selv om han er nydelig og snill..så..er det ulumskheter på gang.

Jeg kan ikke skjønne hva jeg har gjort galt når jeg,og andre kjente for den del..ser på hvordan de andre har vært..

Corsoen viste tegn på tvilsomt gemytt allerede 1 dag.Nervøs fra jeg hentet ham..selfølgelig en grunn til at jeg tok ham med meg,noe jeg aldri burdte tenke på..Ettersom jeg selv har hatt valpekull,og vet hvor mye det betyr å sosialisere og jobbe med dem fra de er små.

Valper skal ikke bare produseres og overlates til seg selv frem til den dagen kjøper kommer.De skal jo være klar for å leve med mennesker.

Forberedt på en del ting.Sosialiseringen begynte jeg med allerede da valpene var uker og kunne gå.

Så en utfordring vil det bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke er ganske umulig å få tatt bilder av uten at han snur seg bort..

Litt mere bilder vil komme av han etterhvert...

Han er bare litt krapyl av seg for tiden.

Synd at jeg ikke har noen valpebilder av en eneste hund jeg har hatt..

Kommer av at jeg fikk et bra kamera etter at de var store,og mens Loke var liten var det ødelagt,åsså fikk jeg et nytt nå på Julaften.Synd at loke er stor nå da for han var stillesittende og nusselig som liten..hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...