Gå til innhold
Hundesonen.no

Herlige gutter!


Inustaff

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Dette er da mine nydelige gutter,og et bilde som jeg liker veldig godt.

Sitter som 3 tente lys..veldig flinke er de.

Første hunden er Samurai,så klumpen Obelix,og gamlefar Zito.

Alle sammen er som dere ser gode venner..eller..var gode venner.

Zito er ikke lenger i live da han var syk ,gammel og måtte avlives.

Obelix ble overkjørt,så han fikk jeg aldri levd ut..Tragisk.

Savner den gjengen så utrolig mye at jeg går fortsatt med stor sorg.

De var helt utrolige å ha med å gjøre,ha med seg..være med..

og de var så knyttet til hverandre at det var sprøtt å se på.

Ingen skal noengang fortelle meg at hannhunder ikke fungerer sammen,og at en kan umulig ha Akita og Amstaff på samme tid.

Farlige hunder???

Akitaen er i mine øyne en utrolig tålmodig og tolerant hund,som har et klart språk og en rettferdig måte å håndtere andre hunder på.

Om sosialisert og oppdratt til å vite hva du ikke godtar.

Jeg er stadig blitt overrasket over rasens gode gemytt,

ihvertfall det jeg har erfart...og dens evne til å tilpasse seg.

Spesielt i flokk.

Dette er kloke hunder,som jeg vil tro trives best sammen med flokken.

Har aldri opplevd at hundene mine har angrepet noen annen hund helt uprovosert.Det har forekommet at mine hunder har blitt angrepet,og forsvart seg..faktiskt mest av alt med labbeteknikk..eller nedpsyking.

Fortsatt foretrekker de enten å dempe og snu seg vekk med rumpa og kroppen i ring,bort ifra fienden..Utrolig å se på.

Schnauzere som hopper rett i trynet og glefser dem om kjeften..

Resultatet av det blir piping og kjappe hodebevegelser for å unngå neste bitt,samt små knurr etterhvert om at det finnes da grenser.

Folk som ser den jeg har nå gå løs og ikke røre andre hunder kan bli imponert.Til dags dato ikke rørt en hund.

Kun dominert med kroppspråk,lav knurring..litt duell med sirkulering og måling..overlegenhet og legge i bakken og forhindre selv å bli bitt.

Samurai syntes at Lokes mamma var litt vel brå med valpene sine da vi var på søsken/familietreff,og Sam skulle på en rolig måte gi beskjed om at dette er faktisk min "sønn" nå..og at den type adferd ikke var godtatt.

Det blir sett på som bråk,noe Sam sikkert lærte fra Zito..

Corso mamma skulle ha seg frabedt at en annen blandte seg i oppdragelsen.Hun hoggde i ham totalt amok,og teknikken hans var helt utrolig fascinerende.Han ble bitt 1 av sikkert 20 viltre forsøk(av en hund som er 12 kg tyngre)og likevel klarte han etter 2 korte runder..å legge denne bråkjekke mammaen i bakken med bare labbene.Sto over henne 2 gangen for å forsikre seg at hun lå stille.

Etter å ha stått der en stund,fjernet han seg sånn at hun kunne reise seg.

Men ligge lavt å la Loke være i fred burdte hun seriøst vurdere.

Samurai har jeg nemlig gleden av ennå,og han beholdte jeg som sønn av Zito,fordi gamlefar ikke ville leve evig.God kopi av sin far,mange gode egenskaper..og en blanding av korthår og langhår.Rikhåret:)

Meningen var at Pompel å Pilt(Samurai og Obelix)

skulle vokse opp sammen,men sånn ble det nå ikke,dessverre.

For at ikke Sam skulle bli helt alene,sånn plutselig..så anskaffet jeg meg en Cane Corso valp 7 mndr etter.

Disse to er to nye Pompel å Pilt,og de elsker å leke med hverandre hele dagen.Og til tider kan jeg takke meg selv..hehe..ikke rolig alltid nei.

Amstaff har jeg bestemt meg for å ha igjen,ettersom jeg hadde vurdert rasen i ca 5 år før jeg anskaffet en.Nå var jeg uheldig,og får ikke rasen igjen her i Norges land.Ender nok opp i Sverige etterhvert på et småbruk tenker jeg.Men det blir en stund til..

Enkelt og greit fordi en mer lydig og lærevillig,kosete,barnslig og oppmerksomhetsyk hund har jeg aldri hatt maken til.

Og arbeidslysst til tusen.Yes master,what to do for U?Det er sånn jeg opplevde min Obelix.Lille venn..ehh..stor,men liten..

Å være vandt til den rolige,ja nesten til tider kjedelige Akitaen,er noe helt annet.

Det var Obelix som kom å laget liv i leiren.

Han lærte både Sam og gamlefar hvordan hunder skulle se på livet,og hvordan løpe etter ball(noe jeg aldri har fått akitaene mine til å gjøre)

Jeg har filmklipp og bilder der han lokker begge særingene med til lek,med sine ville sprell og gode humør.

Nei Fysj,jeg blir så bitter av at de ikke er lovlige å ha at jeg vil grine!

Jaja..Obelix får jeg aldri tilbake..heller ikke Zito..som var min følgesvenn allerede fra jeg var nesten 12.

Alle skulle fortelle meg at jeg ikke kunne ha denne rasen,men det skulle vise seg at jeg visste hva jeg hadde sett..og hva jeg trengte.

Zito var litt lat,i forhold til Schæferhunden jeg passet og vandt til,og de andre hundene jeg pleide passe på.Litt mer hans tempo takk.

Jeg lærte meg å respektere han,og han lærte seg å respektere meg.

Kan fortelle det at det var meg og han isammen som oppdro villbassene Samurai og Obelix til å fungere i flokk,og ha respekt for de eldre.

Helt sykt hvilket forhold du kan få til en hund.Men han var spesi.

Loke,Corsoen jeg har er et kapittel for seg selv.

Ikke kjøpt av verdens mest hjelpsomme oppdretter,

og heller ikke den mest stabile valp jeg har opplevd.

Allerede da jeg fikk ham som 14 uker var han desperado med å reise bust,hoppe bort mot,eller vekk ifra folk.Knurre pisse og være rar.

Alt var skummelt,og mye er fortsatt skummelt..samtidig som han kan tror han er tøff nok til å takle det,så kan han hoppe krøkkete bort eller mot,fordi han ønsker å være tøff.

Jeg har sosialisert hundene på nøyaktig samme måte,da jeg er et meget sosialt og aktivt menneske...som liker å ta bikkjene med på ALT de kan være med på..vandre med dem uansett hvor jeg skal.

Loke har vært en del av dette,men det ser dessverre ut som om det ikke funker på denne rasen,eller at hans dårlige utgangspunkt i livet har skadet ham.Jeg vet ikke.

Han var ikke miljøvandt med mennesker og andre daglige ting som en hund fra et hvilket som helst oppdrett burdte være.

Jeg er ærlig når jeg sier at jeg nok ikke burdte kjøpt meg dette problemet,bare fordi jeg syntes synd på ham..og at Sam var ensom.

Sånn kan det gå.Jeg driver litt med klikkertrening..nettopp startet,og håper å hjelpe frem god adferd fra Corsogutten sånn at han kan bli like trygg og omgjengelig som de andre hundene jeg har hatt.Vi får se..

Jeg gir ikke opp ennå..han er jo fortsatt ung..og det er rart han ikke lærer noe godt og trygt fra Sam?

jaja..

Det var en del om hundene ihvertfall.

Måtte de som ikke lenger lever fortsette og komme til meg i drømmene mine,så jeg fortsatt føler kontakten og gleden over deres herlige vesen.

Og måtte de jeg ennå har bli like nevnevcerdige selv etter deres død..og ikke drive deres mor fullstendig til vanvidd med all inneleken og sørpelabber..hehehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det som er så skummelt med mange av de cane corso oppdretteren, noen avler på ekstremt usabile linjer, og det har desverre vært flere tilfeller av at folk har fått lite støtte av oppdretterne, og sitti der med en valp de ikke blir klko på usansett hva de gjør.

Cane corsoen skal jo ikke akurat elske mennesker, de skal jo heler ikke være aggresive, bare ikke bry seg stort om mennekser. Men de knytter seg til familen/flokken sin.

En veldig fin rase, om man for kjøpe valp fra rette oppdrettern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er sant at Corsoen ikke skal elske mennesker,men jeg er jo vandt til Akita som heller ikke er så fryktelig glad i fremmede.

Men det å være reservert å utagerende er jo to vidt forskjellige ting.

Jeg må da innrømme at ingen av mine Akitaer har vært spesielt reserverte,det hender kun mot utvalgte..eller spesielt innpåslitne teddykosere.

Uansett har det aldri skjedd annet enn at de har gått sin vei og unngått vedkommende meget demonstrativt.

Jeg er litt usikker på hvordan en Corso skal være ettersom min oppdretter kommer til å svare"jaaah,det er heelt normalt"..Javel tenker jeg.

Må ærlig innrømme at jeg ikke vurderer denne rasen igjen om dens adferd på tross av min erfaring med noenlunde likestilte hunder viser seg å være helt typisk.En nervøs,men samtidig "tøff"hund er ikke noe å skryte av.

Skal bli spennende å se hva det blir med denne gutten.Han er blitt samtaleemne for tiden,og er dessverre en skuffelse i forhold til hva jeg er vandt til..Selv om han er nydelig og snill..så..er det ulumskheter på gang.

Jeg kan ikke skjønne hva jeg har gjort galt når jeg,og andre kjente for den del..ser på hvordan de andre har vært..

Corsoen viste tegn på tvilsomt gemytt allerede 1 dag.Nervøs fra jeg hentet ham..selfølgelig en grunn til at jeg tok ham med meg,noe jeg aldri burdte tenke på..Ettersom jeg selv har hatt valpekull,og vet hvor mye det betyr å sosialisere og jobbe med dem fra de er små.

Valper skal ikke bare produseres og overlates til seg selv frem til den dagen kjøper kommer.De skal jo være klar for å leve med mennesker.

Forberedt på en del ting.Sosialiseringen begynte jeg med allerede da valpene var uker og kunne gå.

Så en utfordring vil det bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke er ganske umulig å få tatt bilder av uten at han snur seg bort..

Litt mere bilder vil komme av han etterhvert...

Han er bare litt krapyl av seg for tiden.

Synd at jeg ikke har noen valpebilder av en eneste hund jeg har hatt..

Kommer av at jeg fikk et bra kamera etter at de var store,og mens Loke var liten var det ødelagt,åsså fikk jeg et nytt nå på Julaften.Synd at loke er stor nå da for han var stillesittende og nusselig som liten..hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men sist så ville ikke vetrinæren ta biopsi fordi de da kan stikke akkurat på det området som det ikke er ondartet. Og motsatt. Måtte operere den bort også vet man om den er godarta eller ondartet.
    • Hei og hopp. jeg skal bytte for til min 10 mnd gamle finske lapphund. Hun er ekstremt sensitiv i magen, får lett diare. Ønsker et skånsomt og selvfølgelig næringstett for. Har per nå Purizon, og har vært fornøyd med det. Men tenker å prøve noe annet og se om magen blir mer stabil da. Vurderer enten Markus Muhle eller Købers. Har noen noen erfaringer med disse formerkene til sensitive hunder? setter pris på alle svar!:)
    • Nå tviler jeg på at det er spesielt farlig, hvis det var vanlige, små muffinspapir. Bare følg med på allmentilstanden. MEN, når det gjelder slike medisinske spørsmål om ting som kan være farlige så bør du alltid kontakte veterinær heller enn et tilfeldig nettforum, facebook, eller tilfeldige folk. Ta en telefon og spør, det kan redde livet til hunden din.
    • Hunden min klarte å spise tre muffinspapir i går når jeg var på toalettet.. papiret var soggy og mykt, men jeg blir jo bekymret. Hun har ikke kastet opp og bæsjet to fine bæsjer i dag . Formen hennes er også helt normal. Men hun hikket både i går og i dag, og jeg har aldri lagt merke til at hun har hikket før. Noen her som har erfaring med hund som har spist muffins/bakepapir😅 er det noe som pleier å komme ut av seg selv? Eller løses lett opp i magen? kan legge til at hun er bare 3.7 kg så ikke den største hunden.
    • Mitt inntrykk med working cocker er at de er slitsomme arbeidsjern med lite ro i kroppen. De vibrerer av energi. Kjøp deg en vanlig cocker og klipp den ned/ikke barber. Men vil ikke du ha en pelshund er det ganske safe å ikke kjøpe pelshund..  Vil ikke du ha jakthund... ikke kjøp en jakthund.  Ganske enkel matte    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...