Gå til innhold
Hundesonen.no

Jul alene - hva er greia?


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Tenkte på denne tråden når jeg leste denne: http://universitas.no/nyhet/59014/-jeg-har-forlatt-forelesninger-fordi-jeg-har-sittet-alene

28 prosent av studentene i Oslo og Akershus føler seg ofte eller svært ofte ensomme.

Når jeg leser sånne ting, og om alle de som sitter alene på julaften, så tenker jeg at dette kanskje er et symptom på et større problem i samfunnet jeg? At denne stereotypen av nordmenn som kalde, ufølsomme mennesker som ikke bryr seg om andre kanskje ikke er helt feil? Spesielt når jeg leser i tråden her at man omtrent antyder at de som ikke har noen, og synes det er trist å være alene på julaften (om man er 20 eller 80 spiller ingen rolle) får bare ta seg sammen, og takke seg selv. Til de av dere som synes det er slitsomt å bli mast på, dere har ikke heller vurdert å tenke at dere er heldige som tross alt har noen som bryr seg da? Det er ikke akkurat mye nestekjærlighet ute og går, om man ikke evner å se at det kanskje er andre som ikke er så heldig, og at det ikke tross alt da er bedre å bli mast på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det gå

Tuller du nå? Så en gammel dame som ikke har noen levende familie igjen - hun skal skylde seg selv og "ta seg sammen" fordi hun synes det er vondt og sårt å sitte alene på julaften? Jeg blir helt matt

Jula bringer frem minner på godt og vondt. Å "måtte" sitte alene fordi ektefellen er død, familien er uvenner, man er alene og isolert og ikke kommer seg noen plass, ikke har penger til å reise for, i

Siteringsfunksjonen fungerer ikke, men jeg ønsket å sitere Nirm som skrev: Du må jo skjønne hvor hardt det er å bli invitert bort! Tenk. Noen som ønsker at man ikke skal sitte alene på julafta, og i det minste har muligheten til å takke ja...

Vel, nå er ikke jeg en av de som syter over at jeg har blitt invitert til venner og venners familie, tvert imot så er jeg svært takknemlig for å ha folk som bryr seg - men jeg har likevel noen tanker om de som ikke gir seg når du takker nei. Kanskje greit å få frem en side til. Jeg har i tidligere år opplevd at mine grunner til å takke nei slettes ikke ble respektert. Jeg gråt inni meg når jeg satt med venners familie på julaften, og jeg syntes julaften var en av de mest triste dagene i året nettopp av den grunn. Alle andre dager i året er jeg glad på alles vegne som har vokst opp med et "normalt" familieliv og jul på et eller annet vis, men akkurat på julaften er det bare sårt. Jeg har vokst opp litt annerledes, og akkurat på julaften har det blitt for trist å være hos andre familier. Den gangen jeg fant ut at det var helt supert å sitte i sofaen med min egen mat og godteri, tv-serie og bikkja i armkroken, det var en stor lettelse. Jeg begynte til og med og glede meg til frikvelden min. Når dette ikke vil bli forstått av desom nekter å godta det, og heller velger å presse på samvittigheten min for å delta i andres julefeiring, da er det lov å mene noe om det - for det blir som at dine grenser ikke blir respektert. Da er det noen som ikke vil se det fra ditt ståsted, men kategorisk tilskriver deg sine egne følelser. Selv dette lærer man etter hvert å takle, så da går det bra det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Er det ikke bare å gjøre det beste utav det når folk maser også da

Høre på krangling fordi at juletreet blir pyntet en havlvtime seinere en den andre mener. Den ene skal lide men ikke ta i mot hjelp. Dårlig stemning fra vi kommer til vi går, takke for presangen neida rakke ned på at giver har brukt penger på presang til dem. Krangling om alt og ingenting.

Dette er ting jeg med glede går glipp av og jeg er av den som altid har ønset meg stor jul med mange folk til bords og mye god mat. At det er stress og ikke helt oversikt ja hva så men når ingen klarer å finne roen og hyggen i noe så er det like godt med en endringDen drømmen har jeg ikke fått til enda men håpet er ikke ute. Har som jeg skrev tidligere gjort litt forskjellig. I år har jeg meldt meg til å hjelpe til hvis det blir julearrangemang her i kommunen. men ser ut til at det ikke blir noe av, har i hvertfall ikke hrt noe. Og siden sønn ikke har noen stor julefølelse så presser jeg ikke han men tror han dukker opp i år også. Jeg mener at folk kan feire jul som dem vil og er dem virkelig usikre på at dem vil feire på den måten som dem sier så kan vi gjerne gi dem en reserveplan.

Har også en anne drømm om å kunne reise på hyttetur i julen. Men jeg får grave fram julefølelsen og den får jeg best rett og slett med ro rundt meg. Jeg lager julemiddagen selv og alt som jeg kan spise. Gjorde det før da jeg spiste alt å.

Så ja jeg gjør det beste ut av det for meg og minne så vi kan jobbe med å rette julehyggen inn på ja hygge. Nå har det stortsett gitt seg men ja jeg var skit lei når jeg fra før hadde et dårlig forhold til julen og ble mast på for snørogførtiende gang av samme person (ja det var flere som maste mange ganger om det samme og fikk det samme svaret) ja da var dem faktisk med på å gjøre julen til noe dårligere en det den trenger å være.

Noen vil være alene greit

Noen vill gjerne feire mange i sammen

Noen vil feire familien i sammen

Men dem som gjerne vil prøve å gjre noe annet enn det vanlige kan vi da godt gi en bacup til så dem ar det for i julen er det mange følelser og dem som sitter alene kan vi være så rause og invitere inn.

Dem som er alene i folksomheten kan v si til at hvorfor ikke prøv noe annet så julen blir hyggelig for deg å

Julen bør vi streve etter at alle hygger seg og alle hygger seg ikke med det samme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er kjempe trist med alle de som er alene på julaften og ikke ønsker det. Men jeg skjønner kanskje litt hva Belgerpia klager over også. I år blir det kun meg og mamma på julaften i et helt nytt hus. Vi har bodd i det samme huset i 20 år, men nå har mamma og pappa flyttet. Vi har ofte kun vært meg, mamma og min bror, da pappa jobber i nordsjøen, men i år skal min bror feire med familien til hans kjæreste i og med at de har fått et barn i lag. Det blir en veldig rar jul i nytt hus med kun meg og mamma og dyrene. Svigerinnen min hadde et veldig vanskelig valg med å velge hvor hun skulle feire jul fordi hun syntes synd på meg og mamma som skulle feire julen "alene". Men for min del hadde det ikke spilt så stor rolle om hun, min bror og min nevø kom. Julen ville uansett bli rar fordi vi er i et nytt hus. Jeg vil heller ikke at hun skal velge slik fordi hun syntes synd på oss.

Jeg har også veldig lyst en gang å ha en jul med bare venner. Det vet jeg mamma kommer til å reagere kjempe masse på, for hun mener jul er for familien. Jeg mener jul er for alle. Jeg har flere venner som ikke kommer godt overens med familien sin, eller som har familie som bor i utlandet osv, og jeg syns dermed det hadde vært koselig å feire jul med de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høre på krangling fordi at juletreet blir pyntet en havlvtime seinere en den andre mener. Den ene skal lide men ikke ta i mot hjelp. Dårlig stemning fra vi kommer til vi går, takke for presangen neida rakke ned på at giver har brukt penger på presang til dem. Krangling om alt og ingenting.

Dette er ting jeg med glede går glipp av og jeg er av den som altid har ønset meg stor jul med mange folk til bords og mye god mat. At det er stress og ikke helt oversikt ja hva så men når ingen klarer å finne roen og hyggen i noe så er det like godt med en endringDen drømmen har jeg ikke fått til enda men håpet er ikke ute. Har som jeg skrev tidligere gjort litt forskjellig. I år har jeg meldt meg til å hjelpe til hvis det blir julearrangemang her i kommunen. men ser ut til at det ikke blir noe av, har i hvertfall ikke hrt noe. Og siden sønn ikke har noen stor julefølelse så presser jeg ikke han men tror han dukker opp i år også. Jeg mener at folk kan feire jul som dem vil og er dem virkelig usikre på at dem vil feire på den måten som dem sier så kan vi gjerne gi dem en reserveplan.

Har også en anne drømm om å kunne reise på hyttetur i julen. Men jeg får grave fram julefølelsen og den får jeg best rett og slett med ro rundt meg. Jeg lager julemiddagen selv og alt som jeg kan spise. Gjorde det før da jeg spiste alt å.

Så ja jeg gjør det beste ut av det for meg og minne så vi kan jobbe med å rette julehyggen inn på ja hygge. Nå har det stortsett gitt seg men ja jeg var skit lei når jeg fra før hadde et dårlig forhold til julen og ble mast på for snørogførtiende gang av samme person (ja det var flere som maste mange ganger om det samme og fikk det samme svaret) ja da var dem faktisk med på å gjøre julen til noe dårligere en det den trenger å være.

Noen vil være alene greit

Noen vill gjerne feire mange i sammen

Noen vil feire familien i sammen

Men dem som gjerne vil prøve å gjre noe annet enn det vanlige kan vi da godt gi en bacup til så dem ar det for i julen er det mange følelser og dem som sitter alene kan vi være så rause og invitere inn.

Dem som er alene i folksomheten kan v si til at hvorfor ikke prøv noe annet så julen blir hyggelig for deg å

Julen bør vi streve etter at alle hygger seg og alle hygger seg ikke med det samme

Tror du misforstod meg? Mente gjøre det beste utav maset om at "man kan jo ikke feire jula alene"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siteringsfunksjonen fungerer ikke, men jeg ønsket å sitere Nirm som skrev: Du må jo skjønne hvor hardt det er å bli invitert bort! Tenk. Noen som ønsker at man ikke skal sitte alene på julafta, og i det minste har muligheten til å takke ja...

Vel, nå er ikke jeg en av de som syter over at jeg har blitt invitert til venner og venners familie, tvert imot så er jeg svært takknemlig for å ha folk som bryr seg - men jeg har likevel noen tanker om de som ikke gir seg når du takker nei. Kanskje greit å få frem en side til. Jeg har i tidligere år opplevd at mine grunner til å takke nei slettes ikke ble respektert. Jeg gråt inni meg når jeg satt med venners familie på julaften, og jeg syntes julaften var en av de mest triste dagene i året nettopp av den grunn. Alle andre dager i året er jeg glad på alles vegne som har vokst opp med et "normalt" familieliv og jul på et eller annet vis, men akkurat på julaften er det bare sårt. Jeg har vokst opp litt annerledes, og akkurat på julaften har det blitt for trist å være hos andre familier. Den gangen jeg fant ut at det var helt supert å sitte i sofaen med min egen mat og godteri, tv-serie og bikkja i armkroken, det var en stor lettelse. Jeg begynte til og med og glede meg til frikvelden min. Når dette ikke vil bli forstått av desom nekter å godta det, og heller velger å presse på samvittigheten min for å delta i andres julefeiring, da er det lov å mene noe om det - for det blir som at dine grenser ikke blir respektert. Da er det noen som ikke vil se det fra ditt ståsted, men kategorisk tilskriver deg sine egne følelser. Selv dette lærer man etter hvert å takle, så da går det bra det også :)

Takk for at du deler, og at du belyser flere sider av saken! Det er sjelden at verden er i svart/hvitt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...