Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke minst det at folk inkludert unge skal respektere andre sine dyr og ikke gå bort til fremmede hunder når ikke eier er tilstede.... En elleveåring burde vite såppas. Jeg husker i hvertfall veldig godt at jeg og mine venner aldri gikk bort til andre sine hunder på den alderen, Med mindre eier var tilstede og vi fikk lov...

Vennekretsen min ble oppdratt til slik, Da kan det ikke være så fryktelig vanskelig for andre foreldre å lære ungene sine det heller. Det burde egentlig være en selvfølge på den alderen uansett...

Guest Belgerpia
Skrevet

Strålende historie - eier kan ikke lastes, men velger allikevel å avlive hunden for å forhindre at dritt som dette skjer igjen. Helt fair.

Guest Kåre Lise
Skrevet

http://mobil.ba.no/nyheter/article7009041.ece

Sånn litt med tanke på en annen diskusjon, rundt dette å la hunder stå bundet uten tilsyn.

Skjønner ikke hva du mener.. :P

Kan det ha noe med dette å gjøre:

Hunden sto 7-8 meter fra inngangen til butikken, og det kan således ikke sies å være direkte ved inngangen slik hundeloven forbyr, påpeker retten.
Skrevet

En rettferdig hundedom i Bergen, det må vel være overraskende, Emilie? Er ikke det en hundehat-by?

Jeg holder forøvrig på mitt fra forrige runde jeg da. Å overlate min hunds skjebne, om man skal være litt dramatisk, til tilfeldig forbipasserende er ikke noe jeg tar sjansen på lenger. Jeg har hatt en runde med bråk om sånt jeg (9 år før den nye hundeloven kom var det og..), det er ikke spesielt artig i det hele tatt.

Skrevet

Er det? :huh:

Vel, Emilie forteller stadig om trakassering og kjeft fra folk hun møter på tur, så jeg trodde det, jeg?

Skrevet

Vel, Emilie forteller stadig om trakassering og kjeft fra folk hun møter på tur, så jeg trodde det, jeg?

Det er nytt for meg, men. Kanskje jeg bor i en hyggelig del. :aww:

Guest Kåre Lise
Skrevet

Generelt blir vi mer og mer ett hundetyranni og hundehatsamsunn. Å benekte det er jo ikke noe annet enn å stikke hue i sanda.

Forrige schäfern min hadde jeg frem til 2004? Den gikk løs overalt og dengang var jeg mye mer urban enn i dag. Jeg ser ikke helt for meg det samme i 2014. 5 minutter i Oslo og vi hadde vært gnidd utover nettavisene. Nå er jeg av den oppfatning av vi blir mer og mer ett samfunn hvor det stilles litt andre krav til hundehold. Jeg ser bare ikke helt noe positivt at det skal løses med hat hvor hunden og eieren alltid er forhåndsdømt til å være den skyldige i enhver situasjon som måtte oppstå.

Fra den andre tråden;

Elers synes jeg @ s betraktninger rundt hundeloven, hundesyn og samfunnet er dritviktige. Det er en veldig viktig, interessant og konstruktiv debatt å ta.

Og det er synd at denne debatten er kokt bort og blitt isolert til å fokusere på raseforbudet. hvertfall sånn jeg opplever det. Så får man velge sin krig, noen få raser eller generelt hundehold eller "ja takk, begge deler."

Jeg startet vel å henge på canis i 2005'ish. Da var det en helt annen debatt rundt dette og konsekvenser av hundeloven i ett mye bredere perspektiv. Resultatet ser vi jo.

Skrevet

Generelt blir vi mer og mer ett hundetyranni og hundehatsamsunn. Å benekte det er jo ikke noe annet enn å stikke hue i sanda.

Forrige schäfern min hadde jeg frem til 2004? Den gikk løs overalt og dengang var jeg mye mer urban enn i dag. Jeg ser ikke helt for meg det samme i 2014. 5 minutter i Oslo og vi hadde vært gnidd utover nettavisene. Nå er jeg av den oppfatning av vi blir mer og mer ett samfunn hvor det stilles litt andre krav til hundehold. Jeg ser bare ikke helt noe positivt at det skal løses med hat hvor hunden og eieren alltid er forhåndsdømt til å være den skyldige i enhver situasjon som måtte oppstå.

Fra den andre tråden;

Og det er synd at denne debatten er kokt bort og blitt isolert til å fokusere på raseforbudet. hvertfall sånn jeg opplever det. Så får man velge sin krig, noen få raser eller generelt hundehold eller "ja takk, begge deler."

Jeg startet vel å henge på canis i 2005'ish. Da var det en helt annen debatt rundt dette og konsekvenser av hundeloven i ett mye bredere perspektiv. Resultatet ser vi jo.

Må innrømme at jeg ikke husker hva du skeiv i den andre tråden om den nye hundeloven, så jeg er litt usikker på hva du og Mari snakker om der :P

Nå ville ikke jeg gått med løs hund i Oslo, men min terv går mye løs på tur, og en gang har vi fått kjeft for det. Totalt usaklig, jeg plasserte meg i renna med bikkja på plass ved siden av meg, dama gikk på andre siden av veien og i det hun passerer påstår hun at det er "sånne som meg" som er grunnen til at folk ikke liker løshunder, eller noe svada som det. Jeg skjønner jo at hunder som kommer på innkalling og blir sittende på plass sånn at folk kan passere uten å uroe seg er en grunn til å ikke like løshunder *sarkasme-varsel* Men det er 1 dame, og vi går stort sett på steder der vi møter folk, så jeg føler ikke at det er et stort problem, egentlig.

Men at vi lever i et samfunn der det stilles helt andre krav til hunder, er jeg ikke uenig i. Spørsmålet er jo hvorfor? Er det bare "hundeløse" sin feil at det er sånn?

Vi hadde en beagle som ikke var spesielt hyggelig mot barn da vi var små, og alle ungene i nabolaget visste det. Han beit aldri, men det var både knurring og glefsing. Han ble avlivet da vi skulle flytte inn i rekkehus og barnetettheten ble større, for med flere barn vil også sannsynligheten for at noen blir bitt større. Dette er 30 år siden (eller 28, om vi skal være presise). Det var aldri noen gang snakk om at vi ungene hadde skylda for at han ikke likte barn som jeg kan huske. Det er noe som har kommet mer og mer de siste årene, syns jeg, denne greia med at hundene våre er like mye verdt som unger, at unger mer eller mindre fortjener å bli bitt fordi de har gjort noe feil osv. Jeg tror ikke hunder var så mye bedre mentalt før, eller at unger var så mye greiere og veloppdragne før, men hvordan vi ser på sånne bite-ulykker, det har nok forandra seg.

Og før noen starter. Joda, mine hunder betyr mer for meg enn naboungene. Men de er ikke unger, de er ikke mennesker, de har helt klart sin egenverdi, men en hund kommer aldri til å være like verdifull som mennesker, det kommer aldri til å bli akseptert av samfunnet, og det er ikke et legitimt argument å bruke i en sånn type debatt. Bare glem det, folk som ikke har hund, kommer aldri til å forstå hvor mye våre hunder betyr for oss.

Jeg veit ikke om hundeavl har forandret seg, de avlet på drittbikkjer før i tiden også, men jeg har en følelse av at drittbikkjer var drittbikkjer før i tiden. Eller, bikkjer var bikkjer. Nå skal de forstås og behandles og rehabiliteres i det uendelige, dette med crappy bikkjer har blitt en industri. Samtidig har folk mindre forståelse for at hunder faktisk er dyr og ikke pelskledde mennesker, og skjønner ikke at det å knerte naboens kanin er fullstendig normalt for et rovdyr (ikke ønskelig, men normalt). Det popper opp hundeskoler all over, gudene veit hvor mange "atferdseksperter" og "hundepsykologer" det finnes rundt om, og det har blitt skikkelig FY! å bruke straff på hund, samme fader hvor motbydelig den oppfører seg, og vi finner alltid duste unnskyldninger for at idiot-bikkjer blir idiotbikkjer. "Den ble skremt av en stor svart hund når den var valp", "Den holdt på å bli spist opp av en ulv", "Den ble skremt av et barn som liten", "En mann med caps og solbriller sparka etter den som liten" osv - alle unnskyldninger jeg faktisk har hørt bli brukt (jeg lurte på for noen år siden om jeg ikke skulle skrive en bok som het "101 grunner til at hunden min ikke virker", faktisk :P ). Avreagering er en fin bil, flere burde prøvekjøre den :aww:

Samtidig så er det ikke til å komme fra at folk blir mer og mer fjerne for hva dyr faktisk er - ikke bare hundefolk, men hele samfunnet. Det er ikke bare en vits, dette med at kjøtt ikke blir dyrket i frysedisken på matbutikken, folk har jo ikke filla peiling på hvor mat kommer fra (oh, ref tråden om politikk, hva skal vi med norsk landbruk, liksom?).

Så hva eksakt kan hundefolk gjøre da, for at det skal bli mer forståelse og rom for hund i samfunnet? Å skylde på alle andre pleier ikke å være en god strategi, så hva eksakt gjør vi for at ting skal bli bedre?

Skrevet

Amen, Tone. I min oppvekst- sånn for leeeeenge siden- var bikkjer bikkjer. Løshunder fantes overalt, ingen brydde seg, Vi unger hadde streng beskjed om å aldri gå bort til fremmede hunder, og kom vi hjem med et bitt, fikk vi plaster og ingen trøst. Jeg var ikke gamle jenten før jeg ble sendt på lufteturer med familiens hunder, ingen trakk på skuldrene engang. Jeg husker godt at et par av våre hunder ble "fjernet", de var ikke helt gode i hodet, og ingen gjorde noe nummer av at de forsvant.

Hvis en hund tok en katt, en kanin, eller bet et menneske, sto der ingen bladfyker der for å skrive om det, og ingen gadd løpe til avisen for å fortelle om det. Så hva har skjedd? Har også inntrykk av at naturen blir mer og mer fremmed for moderne mennesker. Nå skal vi ikke gå tur ik skauen lenger, vi skal spinne på et treningssenter. Når et rovdyr oppfører seg helt normalt, går tabloidpressen amok, og hunder har mer og mer blit et babysubstitutt, og et fremmedelement.

Hva som kan gjøres, aner jeg ikke. Rett og slett.

Skrevet

Vel, Emilie forteller stadig om trakassering og kjeft fra folk hun møter på tur, så jeg trodde det, jeg?

Ja, det snakker jeg stadig om. La oss harselere litt med det. Det er jo så relevant i forhold til denne diskusjonen.
  • Like 2
Skrevet

Ja, det snakker jeg stadig om. La oss harselere litt med det. Det er jo så relevant i forhold til denne diskusjonen.

Det var ikke så vondt ment som du tar det, Emilie.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Må innrømme at jeg ikke husker hva du skeiv i den andre tråden om den nye hundeloven, så jeg er litt usikker på hva du og Mari snakker om der :P

Men at vi lever i et samfunn der det stilles helt andre krav til hunder, er jeg ikke uenig i. Spørsmålet er jo hvorfor? Er det bare "hundeløse" sin feil at det er sånn?

Eller hva jeg ikke skrev og som koker bort i enhver diskusjon som jeg siterte Mari på, konsekvensene av hundeloven og syn på hunden i samfunnet osv..

Selvfølgelig stilles det helt andre krav til hundehold for folk flest i dag hvis vi ser bort fra sånne lonere som meg som bor aleine ute på bygda så bor vi tettere og tettere i høyden og bredden. Flerkulturelle utfordringer for å nevne noe. Det er jo bare ikke til å komme unna det var noe annet å ha en "lausbikkje" før i tida. Så sånn sett har jo hundeloven noe for seg, at hundeiere må ha kontroll på hunden.

Skrevet (endret)

Hva var det ment som da - annet enn et spydig stikk?

Greit, da tror du det.

Eller hva jeg ikke skrev og som koker bort i enhver diskusjon som jeg siterte Mari på, konsekvensene av hundeloven og syn på hunden i samfunnet osv..

Selvfølgelig stilles det helt andre krav til hundehold for folk flest i dag hvis vi ser bort fra sånne lonere som meg som bor aleine ute på bygda så bor vi tettere og tettere i høyden og bredden. Flerkulturelle utfordringer for å nevne noe. Det er jo bare ikke til å komme unna det var noe annet å ha en "lausbikkje" før i tida. Så sånn sett har jo hundeloven noe for seg, at hundeiere må ha kontroll på hunden.

Okay, jeg skjønner at du ikke gidder å gjenta deg selv.

EDIT: Jeg fant bare dette innlegget i den andre hund biter barn-tråden som har noe med hundeloven å gjøre, så da regner jeg med at det er det Mari og du snakker om:

Hersens qoutes,

Alt i alt bare så det er klart. Selvfølelig er det ett dårlig tegn at hunden er preget av dette i etterkant.

Det forklarer fortsatt ikke at man forhåndsdømmer hunden som drittbikkje og mener bombastisk at den skal avlives på bakgrunn av en avisoverskrift. Det er pussig hvordan hundeloven har utviklet seg fra å bli introdusert som en trussel mot hundens rettigheter blant hundefolk til at det nå er blitt fullt aksptert å bruke den mot hunders rett til å leve, bl.a. til å forsvare at alle hunder som driter seg ut skal skal avlives. Det står jo tross alt i hundeloven. Nå snakker jeg generelt, ikke nødvendigvis her på sonen men hva som skjer i f.eks kommentarfeltene på samtlige sånne saker. Jeg syns det er en skremmende utvikling, dere syns det er ok, jeg syns ikke det. Det er ett mønster og en holdning i samfunnet hvor dyr ikke lenger har noen rettigheter og rom for en vurdering av hva som i det hele tatt skjedde og hva som er akseptert og ikke. Hunden må dø, det står tross alt i loven.

Selv har jeg en hund som aldri har vist aggresjon mot barn. Han er veldig glad i barn, så glad at det kan oppleves som voldsomt. I en ulykke med ett barn involvert vil han i dagens samfunn være dødsdømt, uavhengig av hva sonen måtte mene. Samfunnet tar dessverre heller ikke hensyn til hvordan min hund avreagerer.

Min forhåndsdømming av hunder som biter forandret seg ikke etter at hundeloven kom, den har først og fremst forandret seg etter å ha levd med drittbikkje i hus sjøl, men også fordi jeg har hørt en trilliard "gode" unnskyldninger og bortforklaringer for hvorfor hunder oppfører seg som de gjør. Det er ytterst sjeldent noen andre enn meg som kaller ei bikkje som biter for ei drittbikkje, det skal alltid forstås, det skal alltid forklares, det skyldes alltid på den som har blitt bitt.

Veit du hva det første jeg tenkte på når min hund beit var? At jeg var sjeleglad for at det var meg og oppdretteren han beit, og ikke en tilfeldig forbipasserende eller ungene mine. For vi hadde i det minste valgt å ha bikkja i livet vårt. Så kom skuffelsen, både over at bikkja beit, og over at jeg ikke klarte å forhindre det. Jeg vurderte i TO hele dager om han fortjente en sjanse til, og det er det tristeste jeg noen gang har måtte avgjøre, at risikoen for at han beit noen andre enn meg var for stor til at jeg turte å ha han mer. De følelsene rundt det unner jeg ingen.

Og ja, kom med det. Det er vanskelig å diskutere sak når man kommer med følelsessmørerier. Men den nye hundeloven har ingenting med mine følelser rundt møkkabikkjer å gjøre. Bikkjer skal ikke bite. Det er min holdning til saken.

Endret av 2ne
Skrevet

Tilbake til sak:

Jeg synest det er uforsvarlig av en eier av en hvilken-som-helst rase å binde hunden sin utenfor en butikk. Jeg har gjort det selv, men kommer ikke til å gjøre det igjen. En hund som er alene kan oppføre seg ganske så forskjellig enn fra når den er sammen med eieren eller andre kjente.

Jeg har selv sett hunder som har vært bundet fast utenfor butikk som ikke burde vært det. Spesielt én episode sitter godt, da jeg gikk forbi en Rottweilertispe som var bundet fast i benk utenfor en bensinstasjon. Jeg var vell en tre-fire meter unna, og gjorde ikke annet enn å se på hunden da den rykka imot og glefsa og bjeffa så mye at benken flytta på seg.

Å si at en 10 eller 11 år gammel jente bør vite bedre enn å hilse på en fremmed hund mener jeg er å legge for mye ansvar på ett barn. Og hva om jenta hadde vært 8 år gammel? Hadde det fortsatt vært "greit"? Eller hva med en person med downes syndrom, eller andre psykisk utviklingshemninger?

Hvem som går bort er egentlig ikke relevant. Det eneste som teller er om du har en hund som oppfører seg slik, så er det ikke ansvarlig å binde den fast og forlate den i ett område der det er mennesker. Og man vet ikke om man har en sånn hund før man faktisk gjør det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er vel ganske grusom, for jeg binder stadig vekk Milo fast utenfor for å gå inn på butikken. Ikke på alle butikker, ikke på alle tidspunkt og ikke hvor som helst, men poenget er at jeg likevel gjør det og Milo står der. Milo står også veldig ofte inne i gangen på butikken om det skulle være skikkelig drittvær ute. Men det er en risiko jeg har valgt å ta nettopp fordi jeg føler jeg kjenner hunden min godt nok til å stole på at det går fint for hans del.(Og butikken vi handler oftest på, der har de heller ingenting i mot det. De som jobber der er innimellom ute for å hilse og kose med Milo imens jeg handler).

Selvfølgelig kan jeg ikke stole på tilfeldig forbipasserende når han står der, men kan jeg egentlig det i noen situasjoner? Jeg har opplevd at en totalt ukjent har sparket etter Milo på tur(i bånd) og sagt at det var fordi han beit henne da vi gikk tur noen dager før. Det morsomste med akkurat det var vel at jeg aldri hadde sett dama før og jeg var heller ikke hjemme i Kristiansund noen dager før(Jeg hadde faktisk vært borte fra Kristiansund veldig lenge da dette skjedde). Om man ser bort ifra at Milo småbiter meg i nesen om han virkelig må ut på natta, så har han aldri bitt noen heller.

Risikoene vi velger å ta som hundeeiere bygger på erfaringer vi har fått fra tidligere, slik som med alt annet.

Forørvrig er jeg helt enig med 2ne angående hunder som biter. En hund som biter er en drittbikkje, og det er ikke noe jeg ville ha holdt i mitt hus.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...