Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund?


Guest Elisabethk
 Share

Recommended Posts

Guest Elisabethk

Heisann! Jeg skriver om "Raseforbud i Norge" på skolen, og tenkte å trekke inn kamphunder fra før i tiden. Men jeg lurte på hvordan jeg skal kunne definere kamphund? Jeg leste på et annet forum, og fikk dette som svar

* " Individ, uavhengig av rase, som er trent for å bekjempe andre hunder. ".

Er dette noe jeg kan bruke? Takk på forhånd :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Heisann! Jeg skriver om "Raseforbud i Norge" på skolen, og tenkte å trekke inn kamphunder fra før i tiden. Men jeg lurte på hvordan jeg skal kunne definere kamphund? Jeg leste på et annet forum, og fikk dette som svar

* " Individ, uavhengig av rase, som er trent for å bekjempe andre hunder. ".

Er dette noe jeg kan bruke? Takk på forhånd :thumbsup:

Jeg mener det blir helt feil da det bare er en moderne bortforklaring av opprinnelsen til kamphunder som er hva du spør etter. Det har aldri hverken i historien eller nyere tid vært noe omfang av trening av tilfeldige uavhengige raser til kamphunder som gjør det til ett begrep, det er ren fiksjon.

http://no.wikipedia.org/wiki/Kamphunder

*Forberedt på spetakkel her* :Snowman:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det blir helt feil da det bare er en moderne bortforklaring av opprinnelsen til kamphunder som er hva du spør etter. Det har aldri hverken i historien eller nyere tid vært noe omfang av trening av tilfeldige uavhengige raser til kamphunder som gjør det til ett begrep, det er ren fiksjon.

http://no.wikipedia.org/wiki/Kamphunder

*Forberedt på spetakkel her* :Snowman:

Jeg setter iallfall ikke igang noe spetakkel. Jeg forstår ikke helt hva du skriver. :lol: Kan du omformulere?

Misforstår jeg når du sier at man skal definere kamphunder som spesifikke raser?

For ordens skyld, jeg har ikke noe problem med å diskutere begrepet kamphund på en nøktern måte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg setter iallfall ikke igang noe spetakkel. Jeg forstår ikke helt hva du skriver. :lol: Kan du omformulere?

Misforstår jeg når du sier at man skal definere kamphunder som spesifikke raser?

For ordens skyld, jeg har ikke noe problem med å diskutere begrepet kamphund på en nøktern måte. :)

Det spørres etter "kamphunder fra før i tiden" og ja jeg mener det går mer på spesifikke raser og hundetyper av tiden mer enn "individ, uavhengig av rase". Heller Ikke noe en tilfeldig Fido bare er trent til når den ikke ligger på sofaen. :)

Jeg svarte altså i hovedsak på dette:

" Individ, uavhengig av rase, som er trent for å bekjempe andre hunder. "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørres etter "kamphunder fra før i tiden" og ja jeg mener det går mer på spesifikke raser og hundetyper av tiden mer enn "individ, uavhengig av rase". Ikke noe en tilfeldig Fido bare er trent til når den ikke ligger på sofaen. :)

Det er ikke akkurat noe kontroversiellt syn det, Snusken. Iallfall ikke spetakkel-verdig. Jeg tror de aller fleste definerer begrepet kamphund som spesifikke raser. :) Et flertall av de igjen tror jeg reduserer det til et lite knippe spesifikke raser også.

Men en schäfer som blir brukt i kamp er også en kamphund, selv om det skjer helt uhyre sjeldent. Enda mer sjeldent enn blandt de som er mer allment kjent som kamphunder. Så jeg synes begge deler forsåvidt er riktig. "Uavhengig av rase" er mer dekkende og mer korrekt uansett hvor sjeldent det i realiteten skjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er naturlig å problematisere litt rundt nettopp dette begrepet i en oppgave om raseforbud i Norge.

Dette.

Avhengig av seriøsitet på oppgaven og antall sider/ord til disposisjon, tror jeg du gjør lurt i å analysere begrepet siden "kamphund" gjerne tolkes forskjellig av forskjellige mennesker. Når du har en slik analyse vil sensor/lærer også se hvordan DU har tenkt. Da slipper du misforståelser og sikrer deg en "spot on" - sensur.

Forhåpentligvis iallefall.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Elisabethk

Dette.

Avhengig av seriøsitet på oppgaven og antall sider/ord til disposisjon, tror jeg du gjør lurt i å analysere begrepet siden "kamphund" gjerne tolkes forskjellig av forskjellige mennesker. Når du har en slik analyse vil sensor/lærer også se hvordan DU har tenkt. Da slipper du misforståelser og sikrer deg en "spot on" - sensur.

Forhåpentligvis iallefall.

Det er en oppgave hvor jeg skal kunne skrive og forklare mitt syn på ulike saker.. altså, jeg skriver jo som sagt om raseforbud.. Så jeg skal drøfte om ulike årsaker til hvorfor enkelte raser ikke er lovlig i Norge. Og jeg tenkte da at jeg kunne ta med litt informasjon om "kamphunder"... Selv min Labrador, kunne ha vært trent til en slik handling... jeg mener at alt kommer an på eieren av hunden :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en oppgave hvor jeg skal kunne skrive og forklare mitt syn på ulike saker.. altså, jeg skriver jo som sagt om raseforbud.. Så jeg skal drøfte om ulike årsaker til hvorfor enkelte raser ikke er lovlig i Norge. Og jeg tenkte da at jeg kunne ta med litt informasjon om "kamphunder"... Selv min Labrador, kunne ha vært trent til en slik handling... jeg mener at alt kommer an på eieren av hunden :-)

Vel, jeg mener at mye er avhengig av genetikk. Hos hunden og ikke eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis TS vil vite mer om de historiske fakta rundt dette begrepet, forde ca 120 siste årene, anbefales du å ta kontakt med Ane Møller Gabrielsen ved NTNU, hun tar doktorgrad på begrepet "Farlige hunder", og har også problematisert rundt og sett på begrepet "kamphund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo egentlig litt filosofisk. Man kan jo ta utgangspunkt i at begrepet kamphund defineres som en hund trenet til en "sport" (høyst i gåsetegn…) slik for eksempel begrepet besøkshund eller terapihund er i dag. Eller at begrepet kamphund defineres av hvilken fokus avlen har hatt, både historisk og nåtidens (dessverre i tilfelle kamphunder). At begrepet derfor er rasetilhørlig, som f.eks begrepet brukshund er i dag (selv om brukshund også jo er tvetydig, en chihuahua kan jo være brukshund, men er jo i offisielle papirer ikke en brukshund :P )

/ end dagens filosofiske hjørne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo egentlig litt filosofisk. Man kan jo ta utgangspunkt i at begrepet kamphund defineres som en hund trenet til en "sport" (høyst i gåsetegn…) slik for eksempel begrepet besøkshund eller terapihund er i dag. Eller at begrepet kamphund defineres av hvilken fokus avlen har hatt, både historisk og nåtidens (dessverre i tilfelle kamphunder). At begrepet derfor er rasetilhørlig, som f.eks begrepet brukshund er i dag (selv om brukshund også jo er tvetydig, en chihuahua kan jo være brukshund, men er jo i offisielle papirer ikke en brukshund :P )

/ end dagens filosofiske hjørne.

Det er veldig vanskelig å finne en god og dekkende definisjon av begrepet. Jeg har prøvd mang en gang inni den lille skolten min. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanskelig å finne en god og dekkende definisjon av begrepet. Jeg har prøvd mang en gang inni den lille skolten min. :)

Derfor er det kanskje svaret i seg selv: det er hva man lager det til sjæl. Herregud, så dypt. Har sikkert et fancy filosofinavn. @Marjan ? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent historisk (som jeg lærte på foredrag, og det står også i ulike andre kilder):
"Kamphundens" (og dermed egentlig pitbullens) historie går tilbake til det gamle Romerriket der de avlet hunder til oksekamper, dette som en del av dyrkelsen av krigsguden Mithras. Disse hundene ble spredt utover Romerriket etterhvert som det ekspanderte geografisk, og deretter også til USA, og rundt 1700 fantes der to typer "okse-kamp"-hunder.(og her husker jeg ikke så mye mer om typene, så de skal jeg ikke si noe om)

I 1835 ble oksekamper forbudt i USA, og man endret da "sporten" til en kamp mot rotter. Rottene og hundene ble plassert sammen i en grop (PIT) og man tok tiden det tok for hunden å ta livet av x antall rotter. Terriere ble avlet inn for å øke jaktlysten på rotter. Dermed fikk man navnet PIT (grop) BULL (bulldog) og TERRIER (fra innavlede terriere). De var altså IKKE avlet mtp HUNDEKAMPER, som noen tror.

Begrepet KAMPHUND dukket heller ikke opp før mot siste del av 1980-tallet, og da knyttet mot spesielt disse bulldograsene. Og det var MEDIA som skapte bildet av en blodtørstig hund ute etter å spise barn og gode borgere. Dette med bakgrunn i at enkelte kriminelle miljøer hadde brukt disse rasene til noe så avskyelig som hundekamper. (og at to hunder sloss til døde er ingen normal hundeadferd uansett rase - det er bortkastede gener og energi). Så utfra dette kan man gjøre seg en del tanker om begrepet "kamphund" og hvorfor ladningen rundt dette begrepet har blitt som det har blitt.
Hvis man tenker på pitbuller ol raser så er de GENETISK avlet for oksekamp og rottejakt. Og har dermed en viss drive for den adferden som dette fordrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Rent historisk (som jeg lærte på foredrag, og det står også i ulike andre kilder):

"Kamphundens" (og dermed egentlig pitbullens) historie går tilbake til det gamle Romerriket der de avlet hunder til oksekamper, dette som en del av dyrkelsen av krigsguden Mithras. Disse hundene ble spredt utover Romerriket etterhvert som det ekspanderte geografisk, og deretter også til USA, og rundt 1700 fantes der to typer "okse-kamp"-hunder.(og her husker jeg ikke så mye mer om typene, så de skal jeg ikke si noe om)

I 1835 ble oksekamper forbudt i USA, og man endret da "sporten" til en kamp mot rotter. Rottene og hundene ble plassert sammen i en grop (PIT) og man tok tiden det tok for hunden å ta livet av x antall rotter. Terriere ble avlet inn for å øke jaktlysten på rotter. Dermed fikk man navnet PIT (grop) BULL (bulldog) og TERRIER (fra innavlede terriere). De var altså IKKE avlet mtp HUNDEKAMPER, som noen tror.

Begrepet KAMPHUND dukket heller ikke opp før mot siste del av 1980-tallet, og da knyttet mot spesielt disse bulldograsene. Og det var MEDIA som skapte bildet av en blodtørstig hund ute etter å spise barn og gode borgere. Dette med bakgrunn i at enkelte kriminelle miljøer hadde brukt disse rasene til noe så avskyelig som hundekamper. (og at to hunder sloss til døde er ingen normal hundeadferd uansett rase - det er bortkastede gener og energi). Så utfra dette kan man gjøre seg en del tanker om begrepet "kamphund" og hvorfor ladningen rundt dette begrepet har blitt som det har blitt.

Hvis man tenker på pitbuller ol raser så er de GENETISK avlet for oksekamp og rottejakt. Og har dermed en viss drive for den adferden som dette fordrer.

Kilder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kilder?

Gabrielsen har ikke lagt ut foredraget hun holdt ennå, og jeg hadde dessverre ikke mulighet til å sitte og skrive under foredraget. Men jeg regner med at når doktorgraden publiseres etter disputas, så blir der rikelig med kilder å ta av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent historisk (som jeg lærte på foredrag, og det står også i ulike andre kilder):

"Kamphundens" (og dermed egentlig pitbullens) historie går tilbake til det gamle Romerriket der de avlet hunder til oksekamper, dette som en del av dyrkelsen av krigsguden Mithras. Disse hundene ble spredt utover Romerriket etterhvert som det ekspanderte geografisk, og deretter også til USA, og rundt 1700 fantes der to typer "okse-kamp"-hunder.(og her husker jeg ikke så mye mer om typene, så de skal jeg ikke si noe om)

I 1835 ble oksekamper forbudt i USA, og man endret da "sporten" til en kamp mot rotter. Rottene og hundene ble plassert sammen i en grop (PIT) og man tok tiden det tok for hunden å ta livet av x antall rotter. Terriere ble avlet inn for å øke jaktlysten på rotter. Dermed fikk man navnet PIT (grop) BULL (bulldog) og TERRIER (fra innavlede terriere). De var altså IKKE avlet mtp HUNDEKAMPER, som noen tror.

Begrepet KAMPHUND dukket heller ikke opp før mot siste del av 1980-tallet, og da knyttet mot spesielt disse bulldograsene. Og det var MEDIA som skapte bildet av en blodtørstig hund ute etter å spise barn og gode borgere. Dette med bakgrunn i at enkelte kriminelle miljøer hadde brukt disse rasene til noe så avskyelig som hundekamper. (og at to hunder sloss til døde er ingen normal hundeadferd uansett rase - det er bortkastede gener og energi). Så utfra dette kan man gjøre seg en del tanker om begrepet "kamphund" og hvorfor ladningen rundt dette begrepet har blitt som det har blitt.

Hvis man tenker på pitbuller ol raser så er de GENETISK avlet for oksekamp og rottejakt. Og har dermed en viss drive for den adferden som dette fordrer.

Dersom dette er hentet fra Møller Gabrielsens foredrag er jeg redd for at hun svømmer på meget dypt vann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dette er hentet fra Møller Gabrielsens foredrag er jeg redd for at hun svømmer på meget dypt vann.

Det er hva jeg husker. Uten at jeg vil pålegge HENNE å forsvare MIN huskesans. Og hun snakket mye mer rundt dette en hva jeg evner å reprodusere (en times foredrag). Hun har gått gjennom ganske mye historisk materiale og media-materiale fra siste 100 år, og jeg regner med at når hun disputerer så kommer hun til å ha godt belegg for det hun skriver.

Hun kommer nok til å tirre på seg en del regner jeg med. Men det er noe av det som gjør forskning spennende :) og morsomt :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er hva jeg husker. Uten at jeg vil pålegge HENNE å forsvare MIN huskesans. Og hun snakket mye mer rundt dette en hva jeg evner å reprodusere (en times foredrag). Hun har gått gjennom ganske mye historisk materiale og media-materiale fra siste 100 år, og jeg regner med at når hun disputerer så kommer hun til å ha godt belegg for det hun skriver.

Hun kommer nok til å tirre på seg en del regner jeg med. Men det er noe av det som gjør forskning spennende :) og morsomt :P .

Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å høre foredraget, men hadde en viss kontakt med Møller Gabrielsen i f m foredraget og doktorgradsavhandlingen hennes. Her er en artikkel i Gemini om avhandlingen hennes.

Red: En annen som har skrevet om emnet sett fra en juridisk vinkel er Johanne Bertling i sin masteroppgave Et forvaltningsrettslig blikk på forskrift om hunder.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Dersom dette er hentet fra Møller Gabrielsens foredrag er jeg redd for at hun svømmer på meget dypt vann.

Hva mener du?

Jeg antar at foredraget ikke inneholder fullt så grove faktafeil som Frk nesevis, om det er slurv i skrivingen eller en total misfortåelse av kontineter skal jeg ikke uttale meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å høre foredraget, men hadde en viss kontakt med Møller Gabrielsen i f m foredraget og doktorgradsavhandlingen hennes.

Det var et morsomt foredrag. Men hun la ikke skul på sitt politiske syn heller, når hun snakket. Og jeg tror en del som var der og lyttet ble "skuffet", forde de forventet å få høre at "Farlige hunder" = "kamphunder" = raser som bør forbys. Den historiske delen både rundt dette med rottekampene snakket hun en del om (og det er derfor jeg husker det, samt at ordet "pit" plutselig fikk mening for meg). Men det som var enda mer interessant - i mine øyne - var den norges-historiske biten av det - fra ca 1880 - d.d. Og de prosessene i media som har skapt de "bildene" vi i dag sitter med av hunderasene. Og begrepene som også dukket opp i jusen - som ikke har noe egentlig innhold - som begrepet "kamphund" og "miljøene knyttet til kamphund", der det ene begrepet defineres av det andre og motsatt :blink:

Og av de forbudte rasene snakket hun spesielt om pitbull/amstaff, og Tjekk.ulvehund, fordi de i hennes øyne brøt med alt det "de fleste" forbandt med "farlige hunder".

Jeg gleder meg veldig til hun skal disputere og til å lese hele thesen hennes. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du?

Jeg antar at foredraget ikke inneholder fullt så grove faktafeil som Frk nesevis, om det er slurv i skrivingen eller en total misfortåelse av kontineter skal jeg ikke uttale meg om.

Gabrielsen får nok i motsetning til meg, frem sannheten slik den egentlig er utfra hennes these, når thesen foreligger.

Jeg er bare en vanlig hunde-eier som har referert det jeg har plukket opp på et foredrag. Med de "feilkilder" det enn måtte innebære. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å høre foredraget, men hadde en viss kontakt med Møller Gabrielsen i f m foredraget og doktorgradsavhandlingen hennes. Her er en artikkel i Gemini om avhandlingen hennes.

Red: En annen som har skrevet om emnet sett fra en juridisk vinkel er Johanne Bertling i sin masteroppgave Et forvaltningsrettslig blikk på forskrift om hunder.

Johannes masteroppgave er veldig bra. Og interessant. Har lest den.

Jeg regner med at Gabrielsen vil disputere enten i 2014 eller 2015 (siden det står at hun er finansiert ut 2014), og at avhandlingen vil bli publisert ganske rett etter disputas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du?

Jeg antar at foredraget ikke inneholder fullt så grove faktafeil som Frk nesevis, om det er slurv i skrivingen eller en total misfortåelse av kontineter skal jeg ikke uttale meg om.

Jeg antar at Mari korrigerer meg dersom jeg tråkker i salaten, men hundekamper finner man over hele kloden. De finner/fant sted på Balkan, midt-østen (Tyrkia/Afghanistan og landene rundt). Pluss Irland/England og senere i Europa og Amerika. Tradisjonen er elgammel og hundetypene er forskjellige.

Om vi forholder oss til Europa har vel hundekampene og kamphundtypene opphav i Irland og fulgte med irske borgere til England og deretter med utvandringen til Amerika.

Mens "fiffen" forlystet seg med hesteveddeløp hadde middelklassen sine hundeveddeløp og de skjulte hundekampene. Uansett rang og stand handlet det om penger, berømmelse og status for de som deltok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...