Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mine foreldre har to herlige katter hjemme, som ikke er spesielt glad i andre dyr. Vi har jo nå fått oss en herlig liten mops, som jeg skulle ønske kunne være med meg hos mine foreldre over jul. Men jeg tror ikke kattene vil gå god for den.

Noen tips til hvordan vi kan få dem til å godta at det komemr en hund på besøk av og til? de har aldri anrepet Emilio eller noe sånt, de bare går vekk et sted han ikke kommer til å stikke snuten sin. Men hadde vært veldig greit om katter og hund kunne vært i stuen uten at vi må være på vakt hele tiden :P

Skrevet

Min erfaring er at katter som regel ordner seg selv. Det har jeg også fått høre fra de jeg har snakket med dette om. Gi kattene et sted å være som bare er deres (klatrestativ, sofaen, en stol, etc.), og sett maten deres høyt opp slik at den alltid er tilgjengelig og sånn at vofsen ikke kan stjele. Dersom hunden plager kattene sier de nok sannsynligvis ifra, men det er jo litt kjedelig å få katteklo mot fjeset på valpen. Å ha katteluke er sikkert også en fordel, for da kan kattene gå ut dersom de ikke vil være inne med hunden lengre.

Skrevet

Min erfaring er at katter som regel ordner seg selv. Det har jeg også fått høre fra de jeg har snakket med dette om. Gi kattene et sted å være som bare er deres (klatrestativ, sofaen, en stol, etc.), og sett maten deres høyt opp slik at den alltid er tilgjengelig og sånn at vofsen ikke kan stjele. Dersom hunden plager kattene sier de nok sannsynligvis ifra, men det er jo litt kjedelig å få katteklo mot fjeset på valpen. Å ha katteluke er sikkert også en fordel, for da kan kattene gå ut dersom de ikke vil være inne med hunden lengre.

Det er grinder på trappene så de kan gå både opp på loftet og ned på soverom/bad om de ønsker seg litt vekk :) Maten står også i gangen (et sted der valpen ikke går) Katteluke har de ikke, men de går ikke så mye ut til vanlig, blitt litt sofagriser :P Men bra vi har gjort det rette med og sette grinder på trappene da i det minste :D Takk for fint svar!

Skrevet

Det er grinder på trappene så de kan gå både opp på loftet og ned på soverom/bad om de ønsker seg litt vekk :) Maten står også i gangen (et sted der valpen ikke går) Katteluke har de ikke, men de går ikke så mye ut til vanlig, blitt litt sofagriser :P Men bra vi har gjort det rette med og sette grinder på trappene da i det minste :D Takk for fint svar!

Da går det nok helt fint, skal du se. Da kan kattene trekke seg tilbake om det blir litt for mye, og jeg regner med dere ikke lar dem være sammen uten at dere er i nærheten uansett. Det går nok bare bra :)

Skrevet

Da går det nok helt fint, skal du se. Da kan kattene trekke seg tilbake om det blir litt for mye, og jeg regner med dere ikke lar dem være sammen uten at dere er i nærheten uansett. Det går nok bare bra :)

Nei, de får ikke være alene med valpen. Jeg blir så overnervøs jeg at det har jeg ikke helse til :P

Skrevet

Har akkurat samme problem jeg også, eneste forskjellen er at kattene til mamma og pappa VELGER å være i nærheten og være sint :P Masse gode råd allerede ser jeg! Det jeg også gjør er å lære valpen å være rolig rundt kattene, ikke fjase, bjeffe og løpe liksom ;) Masse ros når han er rolig, da roer kattene seg også :)

Skrevet

Det blir naturligvis litt annerledes når de ikke bor tilsammen daglig, det kan ta litt lenger tid, men med tålmodighet og gode opplevelser tror jeg ikke det blir noe problem :) Dersom kattene ønsker å gå bort i starten bør det aksepteres. Katter er relativt nysgjerrige, og vil kanskje etterhvert oppsøke resten av flokken. Men søkefunksjonen finner du flere kattetråder og masse gode tips :)

Skrevet

Det blir naturligvis litt annerledes når de ikke bor tilsammen daglig, det kan ta litt lenger tid, men med tålmodighet og gode opplevelser tror jeg ikke det blir noe problem :) Dersom kattene ønsker å gå bort i starten bør det aksepteres. Katter er relativt nysgjerrige, og vil kanskje etterhvert oppsøke resten av flokken. Men søkefunksjonen finner du flere kattetråder og masse gode tips :)

Kattene vil gjerne bort å hilse, men så plutselig kommer det en pote med klørene ute rett i ansiktet på valpis. Er så redd for øynene hans jeg! Er dette virkelig noe å bekymre seg for, eller er det slik at hunder også lukker øynene på refleks og sjansen for skade på øynene er liten? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...