Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattene liker ikke hunden vår


CharlotteP
 Share

Recommended Posts

Mine foreldre har to herlige katter hjemme, som ikke er spesielt glad i andre dyr. Vi har jo nå fått oss en herlig liten mops, som jeg skulle ønske kunne være med meg hos mine foreldre over jul. Men jeg tror ikke kattene vil gå god for den.

Noen tips til hvordan vi kan få dem til å godta at det komemr en hund på besøk av og til? de har aldri anrepet Emilio eller noe sånt, de bare går vekk et sted han ikke kommer til å stikke snuten sin. Men hadde vært veldig greit om katter og hund kunne vært i stuen uten at vi må være på vakt hele tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at katter som regel ordner seg selv. Det har jeg også fått høre fra de jeg har snakket med dette om. Gi kattene et sted å være som bare er deres (klatrestativ, sofaen, en stol, etc.), og sett maten deres høyt opp slik at den alltid er tilgjengelig og sånn at vofsen ikke kan stjele. Dersom hunden plager kattene sier de nok sannsynligvis ifra, men det er jo litt kjedelig å få katteklo mot fjeset på valpen. Å ha katteluke er sikkert også en fordel, for da kan kattene gå ut dersom de ikke vil være inne med hunden lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at katter som regel ordner seg selv. Det har jeg også fått høre fra de jeg har snakket med dette om. Gi kattene et sted å være som bare er deres (klatrestativ, sofaen, en stol, etc.), og sett maten deres høyt opp slik at den alltid er tilgjengelig og sånn at vofsen ikke kan stjele. Dersom hunden plager kattene sier de nok sannsynligvis ifra, men det er jo litt kjedelig å få katteklo mot fjeset på valpen. Å ha katteluke er sikkert også en fordel, for da kan kattene gå ut dersom de ikke vil være inne med hunden lengre.

Det er grinder på trappene så de kan gå både opp på loftet og ned på soverom/bad om de ønsker seg litt vekk :) Maten står også i gangen (et sted der valpen ikke går) Katteluke har de ikke, men de går ikke så mye ut til vanlig, blitt litt sofagriser :P Men bra vi har gjort det rette med og sette grinder på trappene da i det minste :D Takk for fint svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er grinder på trappene så de kan gå både opp på loftet og ned på soverom/bad om de ønsker seg litt vekk :) Maten står også i gangen (et sted der valpen ikke går) Katteluke har de ikke, men de går ikke så mye ut til vanlig, blitt litt sofagriser :P Men bra vi har gjort det rette med og sette grinder på trappene da i det minste :D Takk for fint svar!

Da går det nok helt fint, skal du se. Da kan kattene trekke seg tilbake om det blir litt for mye, og jeg regner med dere ikke lar dem være sammen uten at dere er i nærheten uansett. Det går nok bare bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da går det nok helt fint, skal du se. Da kan kattene trekke seg tilbake om det blir litt for mye, og jeg regner med dere ikke lar dem være sammen uten at dere er i nærheten uansett. Det går nok bare bra :)

Nei, de får ikke være alene med valpen. Jeg blir så overnervøs jeg at det har jeg ikke helse til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat samme problem jeg også, eneste forskjellen er at kattene til mamma og pappa VELGER å være i nærheten og være sint :P Masse gode råd allerede ser jeg! Det jeg også gjør er å lære valpen å være rolig rundt kattene, ikke fjase, bjeffe og løpe liksom ;) Masse ros når han er rolig, da roer kattene seg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir naturligvis litt annerledes når de ikke bor tilsammen daglig, det kan ta litt lenger tid, men med tålmodighet og gode opplevelser tror jeg ikke det blir noe problem :) Dersom kattene ønsker å gå bort i starten bør det aksepteres. Katter er relativt nysgjerrige, og vil kanskje etterhvert oppsøke resten av flokken. Men søkefunksjonen finner du flere kattetråder og masse gode tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir naturligvis litt annerledes når de ikke bor tilsammen daglig, det kan ta litt lenger tid, men med tålmodighet og gode opplevelser tror jeg ikke det blir noe problem :) Dersom kattene ønsker å gå bort i starten bør det aksepteres. Katter er relativt nysgjerrige, og vil kanskje etterhvert oppsøke resten av flokken. Men søkefunksjonen finner du flere kattetråder og masse gode tips :)

Kattene vil gjerne bort å hilse, men så plutselig kommer det en pote med klørene ute rett i ansiktet på valpis. Er så redd for øynene hans jeg! Er dette virkelig noe å bekymre seg for, eller er det slik at hunder også lukker øynene på refleks og sjansen for skade på øynene er liten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...