Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder versus en hund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har kontroll, det var aldri noe problem, men jeg fikk så vondt i rygg osv. av det konstante å gå bakoverlendt fordi de trekker. Hadde jeg gått vanlig hadde jeg hengt som et slips, og ikke klart å gå fremover rolig :)

Hvor setter du beltet på deg selv? Hvis du setter det høyt opp, får du vondt i ryggen fordi du må bruke veldig aktivt de små ryggstrekkerne for å "motvirke draget". Min erfaring er at hvis jeg satte beltet over nedre del av hofter/rumpe/bekken, så brukte jeg de store glutealmusklene - som er kroppens største muskler - på å holde igjen. Og da merket jeg det ikke i ryggen.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er enklere å ha en, men mer moro å ha to. Flere enn to vil jeg ikke ha. Ihvertfall ikke så lenge jeg har så store hunder som jeg har.

Om jeg går mye med begge i sele blir det hardt do knærne ja, men han voksene kan gå pent i bånd og unghunden er godt på vei til å lære det, så jeg varierer mellom om de får trekke eller må gå pent. Vondt i ryggen får jeg ikke når jeg bruker baggenbeltet. Begge kan gå fot ved passeringer og ingen surrer inn båndene, så turene er egentlig veldig greie med to. Men så er jeg fortsatt viktigere for dem begge enn den andre hunden er og de drar hverandre som regel ikke opp på tur :)

Største ulempene med to er at det koster mye mer, vanskeligere å finne pass, upraktisk å ha med rundt på kollektivtrafikk, drar hverandre i gang på bjeffing og mindre tid til skravling og kaffe på trening :P

Skrevet

Jeg er veldig uerfaren med hund, har kun hatt hund i snart ett år, men deler nå allikevel litt av mine erfaringer så langt:

(har en Border Collie og en Sibirsk Husky som nå begge er 1 år gamle).

Fordeler med to hunder:

- de virkelig koser seg sammen på alle måter og dette syns jeg er helt herlig for hundenes del, men også for vår egen del.

- de har alltid selskap, kos, lek, aktivisering og underholdning i hverandre.

- det er utrolig underholdende og observere to eller flere sammen.

- hund er jo et flokkdyr og har nok svært godt av å være flere sammen hvis mulig.

Ulemper med to/flere hunder:

- dersom man har to/flere raser som er ganske ulike vil det bli vanskelig å gjøre alt felles og noen aktiviteter blir gjerne kuttet ut fordi de kun passer til den ene (eksempelvis sauegjeting for vår del). Man står plutselig ikke lenger like fritt dersom man gjerne vil inkludere hele flokken i det meste man gjør.

- vanskeligere å lære inn visse ting samtidig, som eksempelvis å gå pent i bånd, hilse pent, ikke gneldre og lignende.

- noen raser kan gå mye løse, andre ikke, dette opplever vi som en stor ulempe i hverdagen, ville vært mye bedre om begge kunne gått like mye løse.

- man bruker litt mer tid på vedlikehold og stell av hundene og utstyret.

- man bruker litt mer tid på rengjøring i hjemmet når man har to/flere.

- man bruker mer penger på for, utstyr, veterinær osv.

- man får litt mindre plass i bilen til mennesker og bagasje.

- noen syns det er litt voldsomt å få besøk av to/flere hunder, noen ganger bedre med en hund slik sett.

- kanskje lettere å ta med seg en hund på visse type steder, turer og ferier.

- lettere å få noen til å passe en hund fremfor flere når du trenger pass.

- løpetidproblematikk dersom de er av ulike kjønn.

- har man nok tid og energi til begge/alle hundene slik at alle får individuell oppmerksomhet, trening, sosialisering osv?

For vår del er fordelene ved å ha to hunder så store at vi aldri ville gått tilbake til å ha kun en. Jeg syns to hunder er et perfekt antall, vi er jo to voksne også. Men neste gang vi skal anskaffe en hund, vil vi nok være nøyere med å sørge for at hundenes egenskaper er litt mer like enn hos de to vi har nå. Huskyen var ikke planlagt, hun overtok vi av en venn og selv om vi ikke angrer et sekund, så innebærer det faktisk litt ulemper at de to er så ulike. Så i fremtiden får vi enten satse på polarhunder generelt eller gjeterhunder generelt tror jeg :).

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt to hunder i to år nå. Syns det er helt supert!

Først hadde jeg en malamute og en golden sammen. To veldig forskjellige raser og individer. Det gikk fint, men det var også slitsomt. Malamuten krevde mye mer mosjon, og retrieveren var i lange perioder syk, noe som gjorde at de krevde veldig forskjellig oppmerksomhet og aktivitet.

Ellers er det som nevnt tidligere dyrere med for, forsikringer, utstyr osv. Jeg kjøpte meg også bil da jeg gikk over til to hunder. Det er også vanskeligere å få hundepass, og jeg syns det er mye mer tungvint å ha med to hunder rundt på samme måte som jeg kunne med en tidligere. Da tenker jeg på besøk til folk, kollektivtransport, byturer osv.

Nå har jeg to malamuter. Det er en drøm! Jeg syns ikke det er så vanskelig å gå tur med begge selv om de er viltre og store. Trekker de veldig er det selvfølgelig en utfordring, men med seler og magebeltet er det ikke noe problem! Passeringer av andre hunder har vært krevende da de har hausa opp hverandre, men med trening og et godt overtak har dette blitt mye bedre.

Hundene mine har veldig glede av å være to. Da min retriever fikk en valp i hus var det tydelig at hun trivdes godt med selskap. Hun ble en helt annen og mer lykkelig hund! Jeg har heller ikke så dårlig samvittighet når jeg drar fra de nå som de er to, og de har mye glede av hverandre når de får løpe fritt og leke. I tillegg har mine malamuter nå flyttet ut i hundegården der de trives godt. Det ville jeg ikke gjøre da jeg bare hadde en polarhund.

Jeg syns to hunder er supert og verdt alle de ekstra kostnadene! I

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...