Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva hadde dere gjordt vis..


_aussie_

Recommended Posts

Skrevet

Denne hunden er i sitt andre hjem nå, den er ikke ti måneder enda, og har

ikke hatt en særlig lett oppvekst heller. Den er ikke renslig og ikke orntlig sosialisert. Den er utrolig stressa. Problemet er at den eieren som har den nå kanskje ikke vil ha den lengre, og jeg har veldig lyst på denne hunden, jeg har den litt hos meg i dag og har trent den litt sammen med Taran, det har gått veldig bra og den har begynt å stole på oss. Jeg vet heller ikke om pappa å de synes det er greit med enda en hund til i huset, særlig denne som er så stressa. Den går godt sammen med våre hunder og det er faktisk søsteren til min hund. Hva skal jeg si til foreldra mine for å overbevise de? jeg vet dette er mye arbeid, og er villig til å ta på meg dette. denne hunden har jeg faktisk veldig lyst å gi et nytt liv, noe den trenger. Dette er en hund man må jobbe med helt fra starten igjen, og som trenger noen den kan stole på.

Skrevet

Nei, på dette tidspunkte(Vet ikke hvor gammel Luna er jeg) så vet jeg selv at jeg ikke har tid og kapasitet til å klare en annen hund itilleg til Serchaj, men kanskje hvis jeg hadde hatt muligheten senere hadde jeg nok gjort det.

(( Litt OT; Har selv fått tilbud om å ha en Afghaner på fôr, men siden jeg vet at jeg ikke har kapasitet enda til å ha enda en ung mynde måtte jeg avslå.. Selv om jeg hadde utrooooolig lyst :) ))

Skrevet

Vet jo ikke hvor gammel du er, og om du er av den typen som "vil veldig" mye den første tiden, så dette interessen litt i grus etter hvert...

Desverre er det mange som er sånn (både vokse og barn), men det vet du jo selv ogg dine foreldre, om du er slik, eller om du når du bestemmer deg for noe, om du fulfører dette, uasnett hvor lang tid og hvor mye arbeid dette måtte gi deg.

Personlig; hadde en av mine unger spurt om dette, hadde svaret vært NEI!

Grunnen til dette er at jeg vet at jeg ville fått det meste av arbeidet med hunden, og jeg har nok ansvar med det jeg har fra før.

(Dette av egen erfaring med rotter, marsvin og andre smådyr, som de har hatt ene-ansvar for)

Hadde jeg hatt økonomi og plass til det, og jeg viste at dette var noe du 100% kom til å følge opp, ikke bare dette året, men i hele hunden sin leveralder, ville jeg ikke stusset på å gi deg lov, om denne hunden hadde gått bra med de menneskene og de hundene som allerede er i huset.

At det blir mer mas i huset fremover med en slik hund, er det jo ikke i tvil om, så jeg synest du skal være ydmyk når du spør dine foreldre om dette, og absolutt ikke regne det som en selvfølge at du får lov til dette.

Jeg vil tro at svaret på dette spørsmålet ditt, vil avhenge av hvordan du takler det ansvaret du har i dag, og det du har hatt før.

Lykke til.

(Og sier dine foreldre nei, så er det kanskje en mening med det, tross alt?!)

Skrevet

Jeg tror det er vanskelig å overtale noen hvis de absolutt ikke vil, men du kan jo prøve å la hunden være mye ilag med dem - så kanskje de også begynner å tenke at "dette er en hund som bør reddes" - at de blir litt glade i hunden de også.

Når det er sagt, så vet jeg ikke hvor bra det er å skaffe seg en til hvis du vet at de ikke ønsker det i det hele tatt. Da kan fort irritasjonene komme når hunden er "umulig" og jeg tviler på at en hund som føler seg uønsket er særlig lykkelig. Derfor er det viktig å ikke prøve å overtale dem for å "være snill med deg", men å heller prøve å snu dem til å ha lyst på hunden selv - litt list og kløkt må nok til her..

Lykke til! :)

Skrevet

Jeg blir snart 18 jeg.. Jeg vet at der er mye arbeid i en sånn hund, og vet at jeg ikke kommer til å gå lei selv om dette kan bli litt av en jobb. Jeg glemte å si ista at hunden har vært her endel før, for jeg hadde den litt hos meg før den kom til det andre hjemmet sitt. Den stoler ganske bra på meg nå, og det gjør den også på de andre dyra/menneskene her i huset. det foreldrene mine tror er at det blir endel jobb med tre hunder, noe som det også blir, men da har jeg ansvaret for to av de, trening osv. Å søstera mi har ansvaret for Jenna. Mens foreldra mine tar seg av kostnadene og jeg betaler også litt siden jeg jobber. Foreldrene mine har sagt flere ganger at jeg er veldig flink med hunden min, og jeg har oppdratt begge de hundene vi har nå idag. Jeg synes det er kjempe morsomt å jobbe med hunder, og jeg tviler på at jeg noen gang blir lei det :) Så det er ikke noe å bekymre seg for. Det at Luna enda også er ganske ung ser jeg ikke på som noe problem, Luna har lært alt det grunnleggende og treningen hennes stopper ikke selv om det kommer en til hund i huset. Takk for svar :wink:

Skrevet
Jeg blir snart 18 jeg.. Jeg vet at der er mye arbeid i en sånn hund' date=' og vet at jeg ikke kommer til å gå lei selv om dette kan bli litt av en jobb. Jeg glemte å si ista at hunden har vært her endel før, for jeg hadde den litt hos meg før den kom til det andre hjemmet sitt. Den stoler ganske bra på meg nå, og det gjør den også på de andre dyra/menneskene her i huset. det foreldrene mine tror er at det blir endel jobb med tre hunder, noe som det også blir, men da har jeg ansvaret for to av de, trening osv. Å søstera mi har ansvaret for Jenna. Mens foreldra mine tar seg av kostnadene og jeg betaler også litt siden jeg jobber. Foreldrene mine har sagt flere ganger at jeg er veldig flink med hunden min, og jeg har oppdratt begge de hundene vi har nå idag. Jeg synes det er kjempe morsomt å jobbe med hunder, og jeg tviler på at jeg noen gang blir lei det :) Så det er ikke noe å bekymre seg for. Det at Luna enda også er ganske ung ser jeg ikke på som noe problem, Luna har lært alt det grunnleggende og treningen hennes stopper ikke selv om det kommer en til hund i huset. Takk for svar :wink:[/quote']

er du virkelig snart 18 lise??

trodde du var 15 jeg :-o

Skrevet

er du virkelig snart 18 lise??

trodde du var 15 jeg :-o

Tror jeg hadde blitt fornærmet hvis noen trodde jeg var 15.

Hehe

(Sikkert noen som gjør det og, men alikevel. :) )

Skrevet

Det mener jeg. Vil de ikke bør du ikke tvinge det igjennom,det ender med at bikkja blir "forhatt2 og får mindre oppmerksomhet osv av dine foreldre enn dine to andre.

Jeg har gjort dette selv så jeg "vet" hva jeg prater om. Har også hørt mange andre som har gjort det og det går sjelden bra..

Når det er sagt: Du bør nok være oppmerksom på at dette er mye jobb og en langtids jobb(noe du tydeligvis er klar over så da skal jeg ikke si mer om det.:)) Men har du tenkt på at det slettes ikke er sikkert du klarer og roe hunden? At den til en viss grad alltid vil stresse? Det kan skje,uansett hva du gjør for og motvirke det.

Er dine foreldre enig,du forvalter ansvaret bra og seriøst og er klar over at alt kanskje ikke blir som du har tenkt,så go for it!

Skrevet
visst de ikke vil ha flere hunder hvorfor ikke da hjelpe til med at den får ett annet godt hjem?

Svarte deg på PM, synes jeg ikke skal drive å snakke om dette på forumet, for vis noen finner ut av det får jeg problemer :roll: Foreldrene mine har ikke sagt noe om at de absolutt ikke vil ha en hund til heller, men at det blir mere jobb da :wink:

Andre som lurer på det samma? send meg en PM..

Skrevet
Det mener jeg. Vil de ikke bør du ikke tvinge det igjennom,det ender med at bikkja blir "forhatt2 og får mindre oppmerksomhet osv av dine foreldre enn dine to andre.

Jeg har gjort dette selv så jeg "vet" hva jeg prater om. Har også hørt mange andre som har gjort det og det går sjelden bra..

Når det er sagt: Du bør nok være oppmerksom på at dette er mye jobb og en langtids jobb(noe du tydeligvis er klar over så da skal jeg ikke si mer om det.:)) Men har du tenkt på at det slettes ikke er sikkert du klarer og roe hunden? At den til en viss grad alltid vil stresse? Det kan skje,uansett hva du gjør for og motvirke det.

Er dine foreldre enig,du forvalter ansvaret bra og seriøst og er klar over at alt kanskje ikke blir som du har tenkt,så go for it!

Iløpet av de få timene hun var her, og de andre gangene så var hun som en ny hund faktisk, man må bare jobbe litt med hun, trene, vise hun at hun kan stole på deg. Foreldrene mine er nok ikke sånn, de klappa og kosa med hun, og de sier at hun er en utrolig fin hund :wink: Men jeg får snakke med dem om det, så får vi se :D

Skrevet

Vis dem siden til Chicka og vis dem hvor fin hun har blitt i nytt hjem, så de ser at en omplasserings hund er mulig å få fin igjen selvom de har hatt litt dårlig start.

Har du lyst til å sende meg PM om hunden osv så gjør gjerne det. :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...