Gå til innhold
Hundesonen.no

Samletråd Nora


Ane
 Share

Recommended Posts

(Om folk mener de kjenner bikkja mi nok til at de lurer på om det ikke er best at hun avlives, så hold det inni deg. Jeg klarer å bedømme det selv. Skulle det i likevel være noe, send meg en PM. Takk :))

Noen som har noen ideer til hvorfor Nora reagerer på når jeg tar meg i fjeset? ala slik at deler av fjeset blir skjult for henne når hun ser på meg. Om jeg gjør det og hun er ved meg, så løper hun bort og legger seg bort i en krok og kommer ikke frem på leeenge. Nå ligger hun i bur i stuen, fordi vi pusser opp, og når jeg nå tok meg til hodet, så ser jeg hun blir utrolig utilpass, og viker med blikket, og har nå lagt seg med baken mot meg og tør ikke se på meg. Slike reaksjoner er det alltid når hun ser jeg tar meg til hode. En gang i hundegården så klødde jeg meg i panna, og hun løp bak en pallekasse, og la seg der og kom ikke frem på over en halvtime når jeg bare satt der inne rolig. Jeg prøve å rope henne frem med ball osv. men ingen reaksjon. Til slutt gikk jeg inn, og fulgte henne fra vinduet, og da det var gått en god stund til, begynte jeg å synes synd på henne og gikk ut og dro henne frem og tok henne med inn. Da er hun normal igjen, til jeg skulle ha tatt meg i trynet/hode igjen :icon_confused:

Noen som har opplevd lignende? Er ikke noe "problem" utover at det er synd hun "tar sånn" av med det. Vi pleier å bare avfeie det med noe når det er inne, så da går det kjapt over.

Kan du lage egen tråd på det? Høres veldig "spennende" ut og jeg har ikke lyst til at diskusjonen skal forsvinne i AN :)

Tja, jo, mja, kan gjerne det. Ville egentlig ikke, fordi jeg ikke vil ha for mye "styr" rundt det og kommentarer som før om hunden. Men kan det :flowers:

Husker ikke, men har du sjekket synet hennes. Synet til Maja Border Collien til sønn er dårlig og den perioden med sansynerligvis mest endringer så virket damen dum noe hun i grunnen ikke er.

Hmm, det skal vi få sjekket! Nei, vi har aldri det. Men er det ikke litt rart at det bare er da hun reagerer? Altså, hun har mye "greier", men dette er eneste gang hun reagerer slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte at kanskje du har tatt deg til hodet fjeset i en ubehagelig situasjon? Kanskje ifm kjefting eller at du har blitt skuffet over henne under trening e.l.? Eller når du er oppgitt over andre ting enn henne. Så hun forbinder det med noe ekkelt... Jeg vet ikke hvor myk hun er jeg, men min hund assosierer veldig lett, trenger ikke ha noe med henne å gjøre engang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså Maja Border Collien til sønnen ser dårlig. Hun er en stødig hund psykisk set. Men når vi fikk stor skilnad på lys og mørket så virket hun rett og slett dum. Som Eks. Her er det et gammelt hus med tykke vegger. I døråpningen til rommet til sønnen hadde han satt opp noen pappesker, men de dekte bare halve døråpningen. Hunden jeg hadde da gikk inn. Maja klarte ikke å komme seg inn. Det var helt tydelig hun trakk seg og peip og ble lav. Nå avventer hun ting hun ikke skjønner helt hvis dem er i bevegelse og ting som ikke er i bevegelse sjekker hun forsiktig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte at kanskje du har tatt deg til hodet fjeset i en ubehagelig situasjon? Kanskje ifm kjefting eller at du har blitt skuffet over henne under trening e.l.? Eller når du er oppgitt over andre ting enn henne. Så hun forbinder det med noe ekkelt... Jeg vet ikke hvor myk hun er jeg, men min hund assosierer veldig lett, trenger ikke ha noe med henne å gjøre engang.

Det kan jo være. Hvordan er en hund myk? Dvs. vi hadde en vorsteh som var det jeg mener er myk. Om vi hevet stemmen så la hun seg på rygg med buken i været med en gang, og var veldig "grei" å ha med å gjøre i og med at bare vi "renset halsen-lyd" laget, så stoppet hun med det hun gjorde. Men slik myk er ikke Nora. De gangene jeg har blitt sur og tatt henne i nakkeskinnet, så har hun kjempa tilbake.

Altså Maja Border Collien til sønnen ser dårlig. Hun er en stødig hund psykisk set. Men når vi fikk stor skilnad på lys og mørket så virket hun rett og slett dum. Som Eks. Her er det et gammelt hus med tykke vegger. I døråpningen til rommet til sønnen hadde han satt opp noen pappesker, men de dekte bare halve døråpningen. Hunden jeg hadde da gikk inn. Maja klarte ikke å komme seg inn. Det var helt tydelig hun trakk seg og peip og ble lav. Nå avventer hun ting hun ikke skjønner helt hvis dem er i bevegelse og ting som ikke er i bevegelse sjekker hun forsiktig ut.

Ja, tror vi får sjekke synet hennes! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leste dette kom jeg på noe lignende min borderfrøken drev med - nemlig at hvis vi skjulte øynene ved å legge hendene over (sånn type borte-tittei) så klikket hun fullstendig. bjeffet, knurret, hoppet på oss, dempet oss osv. fant aldri ut hvorfor, jeg tenkte at hun bare ikke likte at vi fikk så annerledes utrykk? Hun var forresten helt stabil og trygg på alle andre områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leste dette kom jeg på noe lignende min borderfrøken drev med - nemlig at hvis vi skjulte øynene ved å legge hendene over (sånn type borte-tittei) så klikket hun fullstendig. bjeffet, knurret, hoppet på oss, dempet oss osv. fant aldri ut hvorfor, jeg tenkte at hun bare ikke likte at vi fikk så annerledes utrykk? Hun var forresten helt stabil og trygg på alle andre områder.

Ja, er kanskje øynene jeg "gjemmer" som utløser det, men hun viker vekk fra meg, kommer ikke bort og fyrer seg opp. Og det gjelder bare meg. Ingen andre. Samboer har gjort det for å se om hun reagerer da, men det gjør hun ikke. Så er gjerne noe hun forbinder med meg.

--

Siden dette ble en samletråd, da det er mye smått og "godt" med Nora, så spør jeg om hjelp til noe annet. Hver gang samboer skal filme med snapchat, så kommer det en spesiell lyd som Nora reagerer på. Her er reaksjonen helt motsatt. Her løper hun til kilden, bjeffer, knurrer, og er helt gal. Hun ser rett og slett skikkelig sint ut. Her er vi litt usikker på hvordan vi skal takle det. Jeg har noen ganger kjeftet, og tatt henne i halsbåndet for å lede henne bort, men da bare forsetter hun å knurre å herje. Hun kan høre lyden ute i gangen, om vi er i stuen, og da "angriper" hun døren og bjeffer i ett sett. Har lignende reaksjon når jeg bruker kjøkkenmikseren, som bråker litt. Da løper hun til, og er skikkelig anspent og bjeffer litt på den. Jeg pleier å fjerne henne, leie henne ut av kjøkkenet da, men da er hun skikkelig protesterende med knurr osv. Lukker jeg henne i gangen står hun der å bjeffer.

Mulig jeg er helt blind på åpenbare løsninger, så tips tas veldig imot! :) Har prøvd å trene med godbit på begge lydene, og snapchat-lyden var ok etter litt godbittrening, men etterpå når samboer skulle filme, så "klikka" hun igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og igjen kan jeg komme med en lignende opplevelse fra frøken Border Collie. Hun tiltet på lyden av motorsag, en spesifikk vekkerklokke, visse pipelyder og et par andre småting (blant annet kjøkkenmaskin). Hun hadde en veldig lik reaksjon som Nora. Jeg gjorde ikke noe med det jeg, tenker at slike lyder er ikke noe hunden MÅ takle faktisk, så jeg fjernet henne bare fra lyden og overså henne. Så kunne hun knurre og styre alt hun ville i fred. Det funket det :) Jeg tenker at når man har litt sære/spesielle hunder, så velger man sine kamper. Ting hunden ikke må forholde seg til hele tiden/jevnlig er det kanskje ikke nødvendig å legge så mye energi i å trene vekk. Bare fjern henne fra situasjonen og overse henne til hun roer seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at jeg hos en slik hund hverken ville kjeftet eller tatt henne i nakkeskinnet, tilter hun på lyden så ville jeg forsøkt og sagt, "tullehund" "slutt og tulle nå da" etc med en "snill/tulle stemme" for og underbygge at dette er tull, og på ingen måte hverken farlig eller ubehagelig, og evt tatt og geleidet henne vekk på en rolig, nøytral måte. Hva om du ber henne legge seg istedet for og fysisk stenge henne vekk? Altså under komando og selvkontroll slik at hun må jobbe med seg selv (og du må jobbe med problemet) og takle det og ikke bare fysisk hindre henne.

Mtp at hun blir engstelig når du tar deg til ansiktet så tipper jeg at hun forbinder det med noe ekkelt som hun har opplevd slik, uten at du på noen måte har påført henne den opplevelsen med vilje, hun sliter jo med litt forskjellig som du sier så ikke utenkelig at det har skjedd noe som dere ikke vet om, men som hun synes var ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og igjen kan jeg komme med en lignende opplevelse fra frøken Border Collie. Hun tiltet på lyden av motorsag, en spesifikk vekkerklokke, visse pipelyder og et par andre småting (blant annet kjøkkenmaskin). Hun hadde en veldig lik reaksjon som Nora. Jeg gjorde ikke noe med det jeg, tenker at slike lyder er ikke noe hunden MÅ takle faktisk, så jeg fjernet henne bare fra lyden og overså henne. Så kunne hun knurre og styre alt hun ville i fred. Det funket det :) Jeg tenker at når man har litt sære/spesielle hunder, så velger man sine kamper. Ting hunden ikke må forholde seg til hele tiden/jevnlig er det kanskje ikke nødvendig å legge så mye energi i å trene vekk. Bare fjern henne fra situasjonen og overse henne til hun roer seg.
Ja, enig med deg, men feks. snapchatten, så filmer samboer mye kødd til kompisser, og jeg lager en del mat med kjøkkenmaskinen, så det er jo flere ganger daglig. Jeg kan absolutt leve med det, men når hun nesten beit etter samboer ved snapchat "lyden" i går, så går ikke det lengre. Hun er så fyra opp da, at hun kan bite, men hun er ikke ute etter å bite om dere skjønner. Har prøvd å overse, men hun roer seg ikke så lenge maskinen går. Og hun oppsøker den. Vil helst opp på kjøkkenbenken hvor den står..

Jeg tenker at jeg hos en slik hund hverken ville kjeftet eller tatt henne i nakkeskinnet, tilter hun på lyden så ville jeg forsøkt og sagt, "tullehund" "slutt og tulle nå da" etc med en "snill/tulle stemme" for og underbygge at dette er tull, og på ingen måte hverken farlig eller ubehagelig, og evt tatt og geleidet henne vekk på en rolig, nøytral måte. Hva om du ber henne legge seg istedet for og fysisk stenge henne vekk? Altså under komando og selvkontroll slik at hun må jobbe med seg selv (og du må jobbe med problemet) og takle det og ikke bare fysisk hindre henne. Mtp at hun blir engstelig når du tar deg til ansiktet så tipper jeg at hun forbinder det med noe ekkelt som hun har opplevd slik, uten at du på noen måte har påført henne den opplevelsen med vilje, hun sliter jo med litt forskjellig som du sier så ikke utenkelig at det har skjedd noe som dere ikke vet om, men som hun synes var ekkelt.
Nei, jeg vet at jeg ikke burde det(dvs. hun reagerer jo med å "angripe" meg tilbake om jeg tar i henne), men det er så grenseløst irriterende noen ganger at jeg ikke klarer å holde meg. Og jeg vet ikke hva jeg ellers skal gjøre. Jeg føler ikke jeg kan overse alt med henne heller.. Hvordan skal hun ha lære at det hun gjør ikke er ok? Det er så vanskelig! Hun responderer ikke på kommendoer når hun er blitt "fyrt opp". Jeg prøve i går når jeg bakte med kjøkkenmaskinen å legge henne i buret. Jeg tok på maskinen, og glemte hun "klikker". Hun kom løpende og står under meg å er helt "PÅ" og vil liksom "drepe" maskinen. Jeg ber henne gå ut av kjøkkenet, og sier "bur". Hun går i buret, og jeg går tilbake, og hun går i hælene på meg. Jeg går tilbake, og sier "bur", og ber henne legge seg. Hun vil ikke, og jeg strekker meg ned og knipser med fingrene og sier "ligg". Ingen reaksjon. Dulter forsiktig i henne for å få henne til å ligge seg og hun flekker tenner(merker at dette er den alvorlige flekkingen hennes). Så vet jeg ikke hva jeg bør gjøre, men noe sier meg at jeg ikke skal la henne "skremme" meg vekk, og jeg er ikke redd henne, og forsetter å be henne ligge seg. Hun prøver å bite for å få meg vekk, men legger seg, og jeg går inn på kjøkkenet igjen mens jeg sier "bli". Tar på maskinen på laveste "gir", kjører i to sekunder, før jeg går tilbake og gir henne godbit. Sier "bli" og går inn igjen, kjører den litt lengre, og godbit i buret. Slik forsetter vi en stund. Så blir hun teit igjen, og jeg irritert, og ber henne ligge i buret og lukker døren. Da ligger hun å små bjeffer en stund. Jeg vet jeg sikkert gjør hundrevis av feil, men jeg ser meg rett og slett blind i løsninger med denne hunden av og til, og gjør ting som faller meg "rett" der og da. Og gode tips går inn, og forsvinner i alt jeg tenker. Så ikke drep meg om jeg ikke har prøvd noe noen har tipset om. Og for dere som ikke skjønner hvorfor jeg gidder, så tenker jeg det selv av og til, men foreløbig så synes jeg det er mer positivt enn negativt, og er villig til å prøve. Men ja, det er mye med henne, så ikke forbaus dere om det kommer 230 småproblemer til her inne :) hehe IMG_274400.jpg Hun er jo søt da! :wub:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, men jeg mener at man må være realistisk med en sånn hund - og både snapchat og kjøkkenmaskin er jo ting dere kan kontrollere og som er forutsigbare. Med en annen hund ville jeg nok trent på det, men med en hund som har en del greier og diller fra før ville jeg rett og slett gått andre veien - prøvd å ligge litt i forkant ved å f.eks. fjerne Nora når han skal filme noe eller du skal bruke kjøkkenmaskinen. Knott (min tispe) skulle også absolutt oppsøke de tingene hun klikket på forresten, men jeg levde helt fint med det fordi de tingene hun klikket på var ting jeg hadde kontroll over, og hvor jeg også kunne ligge i forkant.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ane Du skal jo ikke ignorere, du skal jo gjøre noe, bare ikke bli sint/frustrert/irritert (det hjelper ikke) og jeg sier ikke det på en dømmende måte, jeg har hatt to dillehunder selv og vet at det både er frustrerende og irriterende noen ganger, og noen ganger så mye at man gjør feil, det hender. Og at hun ikke hører på komandoer er jo ikke så rart, det er jo der man må jobbe. Det kan ta lang tid og det kan kreve mye arbeid, men det vil hjelpe. Til slutt. Du kan jo bruke bånd til og fysisk hindre henne i og forlate plassen sin, men samtidig ta deg tid/ork til og trene selvkontroll, altså ikke bare fysisk hindre henne, men begge deler. Båndet hindrer henne om hun bryter, i tillegg så går du og legger henne igjen hver gang hun forsøker og bryte.

Jeg ville ikke trekt meg fra en slik hund og la henne vinne på knurring o.l. nei, men kanskje forandret fremgangsmåte, kanskje er det bedre for denne hunden at du er sta heller enn sterk og heller bare holder stand. Pek i gulvet/buret og si legg deg og hold det mentale presset til hun legger seg, uten og poke henne eller noe annet fysisk. Det kan ta litt tid, men er du konsekvent og ikke gir deg så vil hun jo etterhvert skjønne tegninga. (snakker ikke om mental misshandling her altså, men bare at du er der og ikke gir deg før hun faktisk legger seg, uten og bruke fysisk korreks).

Og selvfølgelig viktig at du holder deg rolig, er du forbannet så vil hun merke det selv om du ikke tar det ut på henne.

Redningen her har vært gode rutiner, og det å være litt smart med når, hvor og hvor lenge man trener. Feks ikke trene når man er irritert. Da gjør man noe annet, feks setter hunden ut når man vet man skal bruke maskin, så man slipper hele problemet den dagen. Skrur av lyden på snap chat etc. Ikke trene for lenge i gangen, det vil mest sannsynlig bare føre til at man blir frustrert og ender med og ødelegge mer enn man fikser. Hender det noe når man har en dårlig dag og man kjenner at man ikke takler det serlig bra så bit tenna sammen og ignorer den ene gangen istedet for og lage en negativ greie utav det. Og selvfølgelig må man jobbe med seg selv og huske på hva som er rasjonelt og lurt, selv om det ikke er så lett alltid, men gode rutiner hjelper mye der.

Er det vanskelig og huske så går det an og sette en lapp ved kjøkken maskinen feks som en påminner :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tanker! Ja, jeg vet noe må være galt, siden det ikke blir bedre, og ja, jeg blir ofte sint og frustrert når det er slike idiotiske ting, som nok gjør alt verre. Noen ganger bare sier jeg til henne "hvorfor i helvette kan du ikke bare være normal, er det så vanskelig..." haha. Kan hun ikke bare skjønne hva jeg sier liksom..

Skal jobbe mye med å prøve å ikke bli irritert og heller slutte når jeg blir det. Skal se om noe av dette kan føles bedre for oss imorgen ved baking! :)

Takk :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tanker! Ja, jeg vet noe må være galt, siden det ikke blir bedre, og ja, jeg blir ofte sint og frustrert når det er slike idiotiske ting, som nok gjør alt verre. Noen ganger bare sier jeg til henne "hvorfor i helvette kan du ikke bare være normal, er det så vanskelig..." haha. Kan hun ikke bare skjønne hva jeg sier liksom..

Skal jobbe mye med å prøve å ikke bli irritert og heller slutte når jeg blir det. Skal se om noe av dette kan føles bedre for oss imorgen ved baking! :)

Takk :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Slutt helst før du blir det da, så du slutter positivt :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du må velge dine kamper. Er det dette det er viktigst for deg å få til å fungere? For skal du jobbe med alt hun reagerer på så tror jeg dere kommer til å slite dere ut og risikoen for en eskalering vil kunne øke. Plukk ut det aller viktigste. Det som ikke er så viktig finner du enkle løsninger på. Sett hun feks på et annet rom når du skal bruke kjøkkenmaskinen og overhør eventuelt bråk.

For de tingene du velger å jobbe med så hadde jeg valgt å ha på bånd inne, da får du en ekstra kontroll, du kan jobbe med henne uten å være for tett på og kan gi en korrigering uten å ta i henne fysisk. Da slipper du feks å føre henne tilbake i halsbåndet. Jeg hadde ikke brukt bur, men et pledd/ teppe. Jeg synes ikke at hun burde bli satt i en situasjon der du legger press på henne uten at hun kan avstandsregulere. For da risikerer du at det blir mer press i situasjonen. Du må hele tiden balansere, noe press for læring, men blir det for mye risikerer du at det bare eskalerer.

Jeg synes du skal være forsiktig med å presse hun mer når hun flekker tenner og du mener hun viser alvor. For hun forsøkte å bite. Jeg mener ikke hun skal slippe unna, men at du kanskje må bytte strategi for å få hun til å gjøre det du vil. Jeg hadde vært bekymra for at hunden skulle få befeste som et repotoaret å flekke tenner og bite i økende grad i pressa situasjoner. Men er ikke sikkert det er riktig.

Hjernevask på dekk og bli eller sitt og bli. Kan hun det virkelig godt tror jeg det kan bli en av dine viktigste hjelpemidler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar @Arkan! Leser hva du skriver og synes mye høres fornuftig ut. Jeg ser for meg å fjerne alt, men selvsagt så bør jeg bare konsentrere meg om de viktigste tingene.

Så da kommer en!

Nora har ved noen tilfeller hva folk har kost med henne, i det de reiser seg/går bort fra henne "bitt" etter dem. Dvs. her er det ikke noe alvor inni bildet som ved knurringa, og tror ikke hun biter for å bite, er ikke hardt eller noe, men noen kan jo bli skremt fremdeles, og det er jo ikke "hyggelig". Hun kan også på en måte prøve å holde de igjen i beina med sine forbein. Halvveis hopper opp på dem, og prøver å "holde" dem igjen. Ingen jukking og "holder" bare i 1-2 sek. Før gjaldt det bare noen "ubetydelige" folk, men i sommer så gjorde hun det en gang mot min kusine på 10år, som hun ellers er veldig grei med. Kusinen ble ikke redd, og gikk tilbake og kalte henne tullehøne og koste videre med henne. Da er Nora grei igjen. Mulig hun gjør det for at folk ikke skal gå, men være med henne tenker jeg, uten å vite.

Har tidligere "løst" det ved å kalle henne bort til meg før personen som koser med henne går vekk fra henne, slik N går vekk istedet, men slik er det jo ikke alltid så lett å gjøre det.

Jeg kan absolutt leve med det, og heller hauke henne, da det ikke er så ofte hun er med personer hun er slik med, men om noen har noen ideer til trening, så gjerne!

---

Jeg kommer på hundre småting med henne, som sikkert kommer. Noe vil jeg gjerne ha råd og tips om, andre bare prøve å skjønne hvorfor hun gjør som hun gjør, og kan leve med. Lukket bok hund.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ane Varga kan gjøre det samme, dvs hun klatrer/holder ikke, men hun kan nafse. Aner ikke hva som er grunnen til Nora, men hos Varga er det iallefall et snev av usikkerhet. Mens de er ved henne gjør hun sjeldent noe (men jeg kan se på kropsspråket at hun er en smule ukomfortabel), men med en gang de reiser seg/rygger/snur ryggen til etc, altså med en gang de tar vekk presset så blir hun "tøff" nok til og gå etter og markere seg/varsle. Hun gjør det dog ikke på folk hun kjenner til vanlig, møter vi folk på tur som vi kjenner kan hun gjøre det (har nok noe med settingen og gjøre, sistnevnte synes hun er mer stressende enn hjemme eller på trening). Men som hos deg så er det ikke et stort problem, for det er ikke så mye alvor i det, men selvfølgelig noe jeg gjerne skulle hatt vekk da folk kan bli skremt/synes det er ubehagelig.

Jeg gjør med det problemet som jeg gjør med alt annet, stopper henne og sier nei når hun gjør det, prøver og unngå at hun får mulighet til og noen gang gjøre det og ellers så jobber jeg med det som egentlig er problemet, stress og usikkerhet. Og jeg jobber med det i alle settinger og på et veldig generellt grunnlag. Det hjelper. Feks som jeg skrev i akkurat nå her om dagen. Varga bruker og løpe og bjeffe på folk vi møter i skogen, om hun går løs. Jeg får ikke til og stoppe henne da. Det har vi ikke trent noen verdens ting på, da det er litt vanskelig og trene på uten og skremme folk og påføre andre ubehagelige opplevelser. Derfor har Varga gått i bånd eller langline der det er folk (hun gjør det ikke i line, bare når hun er løs) og løs der det ikke er folk. Har ikke trent noen ting på det. Her om dagen møtte vi en man i et ubevoktet øyeblikk, hun var ganske langt unna meg og ganske nære mannen, og mannen hadde staver med seg noe som fyrer henne ekstra. Kanskje et halvår siden sist, da gikk det ikke så greit, denne gangen tok det 2 innkallinger før hun kom og før jeg fikk kalt henne til meg var reaksjonen hennes mye mindre og mildere enn før. Poenget mitt, det skader ikke og trene på enkelt ting, men det er ikke alltid at den enkelttingen er det egentlige problemet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tilhenger av hjernevask på en kommando på alle hunder og særlig hunder som har med seg litt ekstra utfordringer. Jeg har opplevd at det også trygger hunden som er usikker for den har noe å fokusere på og en fast ramme.

@Ane vet ikke hvorfor hun gjør det, men vil som Malamuten foreslår tro det kanskje henger sammen med usikkerhet. Jeg er også litt skeptisk til at hunder som kan velge å bruke tenner med alvor også får muligheten til å gjøre det i en setting de kanskje er mer usikre, men ikke legger noe tyngde. Det at hun vil ha kos trenger ikke bety at hun egentlig vil ha den fysiske kontakten, men bruker det å be om kos som en måte å håndtere situasjonen.

Du må også tenke på at du har en hund som ikke fungerer helt som den skal, så kanskje må du begrense kos med andre? Men ha hvertfall kontroll så du kan ta henne ut av situasjonen før noe skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...