Gå til innhold
Hundesonen.no

Piper i bil - men ikke alltid


Recommended Posts

Skrevet

Valpen vår piper og lager lyd i bil, men ikke alltid. Vi har kjørt med han på fanget (da han var liten og når vi sitter på med noen og ikke har bur tilgjengelig), i bur i baksetet og i bur i bagasjerommet. På fanget sitter han i ro og lager ikke en lyd, i baksetet legger han seg ned til å sove omtrent med en gang, men i bagasjerommet piper, "snakker" og uler han en del. Når han er sliten (f.eks. om vi har kjørt et sted for å gå tur, vært på kurs etc. og skal hjem), piper han litt før han sovner.

Bagasjerommet er åpent, sånn at det er mulig å se oss i forsetet samt at han hører at vi snakker, hører radioen osv. Når han lager "litt lyd" (piper) overser vi han, men når han begynner å ule går det varmt i øra mine – da snakker vi noen ganger til han med rolig stemme sånn at han skal skjønne at vi er der, han blir stille i tre sekunder også er han i gang igjen.

Buret er et "nettingbur", altså med utsikt alle veier. Jeg har tenkt at han stresser fordi han ikke ser oss like enkelt som han gjør i baksetet. Han kan altså ikke legge seg ned og fremdeles se oss når han er i bagasjerommet. Jeg har også tenkt på at det kan bli for åpent, men det gir jo egentlig ingen mening, for utsikten er omtrent den samme som når han er i baksetet.

Han går villig inn i buret og legger seg ned, og må som oftest lokkes litt for å komme ut av buret igjen. Med andre ord tviler jeg på at selve buret er problemet. Han har tjukk pute og pledd som han ligger på samt en bamse til kos og tygging. Jeg og sambo har forskjellige måter å kjøre på (han er mye mer "gass og brems" og krappe svinger enn meg, jeg kjører veldig mykt og forsiktig), men jeg har ikke merket noen forskjell ut fra hvem av oss som kjører.

Til daglig er hunden mye med oss, og nært oss. Han sover i sengen vår og er i sofaen med oss. Han rusler gjerne etter meg når jeg er på kjøkkenet og lignende, eller legger seg ned ved benken og kikker på. Samtidig har han ingen problemer med å være alene, han sovner selv om han ikke ser oss, og kan gjerne ligge i sofaen mens jeg vasker, lager mat osv.

Jeg skjønner ikke hvorfor han stresser så, og jeg vet ikke hva vi skal gjøre med det. Han har aldri blitt syk i bil. Når vi kjører varierer det hva vi gjør i enden; vi går tur, er på kurs, drar på besøk til noen eller så sitter han i bilen mens vi handler også kjører vi hjem igjen. Det varierer altså om det er noe kjempekult som skal skje eller om det er noe "kjedelig".

Har sonen noen råd? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...