Gå til innhold
Hundesonen.no

Piper i bil - men ikke alltid


Recommended Posts

Skrevet

Valpen vår piper og lager lyd i bil, men ikke alltid. Vi har kjørt med han på fanget (da han var liten og når vi sitter på med noen og ikke har bur tilgjengelig), i bur i baksetet og i bur i bagasjerommet. På fanget sitter han i ro og lager ikke en lyd, i baksetet legger han seg ned til å sove omtrent med en gang, men i bagasjerommet piper, "snakker" og uler han en del. Når han er sliten (f.eks. om vi har kjørt et sted for å gå tur, vært på kurs etc. og skal hjem), piper han litt før han sovner.

Bagasjerommet er åpent, sånn at det er mulig å se oss i forsetet samt at han hører at vi snakker, hører radioen osv. Når han lager "litt lyd" (piper) overser vi han, men når han begynner å ule går det varmt i øra mine – da snakker vi noen ganger til han med rolig stemme sånn at han skal skjønne at vi er der, han blir stille i tre sekunder også er han i gang igjen.

Buret er et "nettingbur", altså med utsikt alle veier. Jeg har tenkt at han stresser fordi han ikke ser oss like enkelt som han gjør i baksetet. Han kan altså ikke legge seg ned og fremdeles se oss når han er i bagasjerommet. Jeg har også tenkt på at det kan bli for åpent, men det gir jo egentlig ingen mening, for utsikten er omtrent den samme som når han er i baksetet.

Han går villig inn i buret og legger seg ned, og må som oftest lokkes litt for å komme ut av buret igjen. Med andre ord tviler jeg på at selve buret er problemet. Han har tjukk pute og pledd som han ligger på samt en bamse til kos og tygging. Jeg og sambo har forskjellige måter å kjøre på (han er mye mer "gass og brems" og krappe svinger enn meg, jeg kjører veldig mykt og forsiktig), men jeg har ikke merket noen forskjell ut fra hvem av oss som kjører.

Til daglig er hunden mye med oss, og nært oss. Han sover i sengen vår og er i sofaen med oss. Han rusler gjerne etter meg når jeg er på kjøkkenet og lignende, eller legger seg ned ved benken og kikker på. Samtidig har han ingen problemer med å være alene, han sovner selv om han ikke ser oss, og kan gjerne ligge i sofaen mens jeg vasker, lager mat osv.

Jeg skjønner ikke hvorfor han stresser så, og jeg vet ikke hva vi skal gjøre med det. Han har aldri blitt syk i bil. Når vi kjører varierer det hva vi gjør i enden; vi går tur, er på kurs, drar på besøk til noen eller så sitter han i bilen mens vi handler også kjører vi hjem igjen. Det varierer altså om det er noe kjempekult som skal skje eller om det er noe "kjedelig".

Har sonen noen råd? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...