Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Yellow
Skrevet

Jeg låner denne tråden litt jeg, så slipper jeg å lage en ny :)

Min dvergdachs på 1 år har fått vom + litt Eukanuba tørrfor siden jeg fikk henne når ved 9 uker. Nå for en måneds tid siden så fikk hun krystaller i urinen og måtte ha spesial for i et par uker. Etter to uker med spesial for og antibiotika så var det ikke flere krystaller, men PH-verdien var lav. Veterinæren sa derfor at hun burde gå bare på tørrfor i en periode. Jeg følger mengden som står på posen med Eukanuba, men det ser veldig lite ut i forhold til når hun fikk VOM + en dasj tørrfor. Hun er ikke for tynn, men trenger ikke å gå ned noe heller.

Har foret på denne mengden i noen uker nå og har merka at hun er ute etter å spise en del ting hun finner ute.. Snakker om pinner, bark og ubestemmelige ting. Hun tygger feks pinner i stykker og svelger alt hvis det er opp til hun. Det kan jo være en greie hun har fått for seg, men kan det være at hun er kjempesulten?

Hun er jo en dachs og de er jo ALLTID sultne, men når hun spiste VOM så drev hun ikke å spiste alt mulig rart hun fant.. Så jeg mistenker kanskje at hun er kjempesulten, og det er jo ikke noe særlig :hmm:

Hvordan krystaller er det snakk om, lest informasjon det faktisk står om krystaller i urinen på VogH sin side? Kan veterinæren noe om råfôring i det hele tatt?

Mener du at pH-verdien var høy?

Klippet ut iallefall:

"Den vanligste formen for urinstein er struvite (80%) hvor mangnesium danner krystaller som vandrer nedover urinlederen og som kan vokse seg store i urinblæren. Urinstein er svært smertefullt og kan gi alvorlige komplikasjoner om tømming av urin stopper helt opp. Struvite kan kun dannes ved pH høyere enn 6,6 og vil løses opp om urinen er surere. Typisk for kjøttetende dyr ligger pH i urinen rundt 6 og urinstein av typen struvite vil ikke kunne dannes selv om kosten inneholder betydelige mengder magnesium. Vom og Hundemat er ikke tilsatt noe ekstra magnesium og det naturlige nivået varierer fra 200-300mg/kg Mg i ren Storfevom til 350-450mg/kg Mg i de øvrige produktene. Vom og Hundemat fører ikke noe spesialtilpasset fôr for hunder med urinstein, men ved kjøttfôring vil pH i urinen være så lav (under 6,6) at struvite ikke dannes."

Skrevet

Hvordan krystaller er det snakk om, lest informasjon det faktisk står om krystaller i urinen på VogH sin side? Kan veterinæren noe om råfôring i det hele tatt?

Mener du at pH-verdien var høy?

Klippet ut iallefall:

"Den vanligste formen for urinstein er struvite (80%) hvor mangnesium danner krystaller som vandrer nedover urinlederen og som kan vokse seg store i urinblæren. Urinstein er svært smertefullt og kan gi alvorlige komplikasjoner om tømming av urin stopper helt opp. Struvite kan kun dannes ved pH høyere enn 6,6 og vil løses opp om urinen er surere. Typisk for kjøttetende dyr ligger pH i urinen rundt 6 og urinstein av typen struvite vil ikke kunne dannes selv om kosten inneholder betydelige mengder magnesium. Vom og Hundemat er ikke tilsatt noe ekstra magnesium og det naturlige nivået varierer fra 200-300mg/kg Mg i ren Storfevom til 350-450mg/kg Mg i de øvrige produktene. Vom og Hundemat fører ikke noe spesialtilpasset fôr for hunder med urinstein, men ved kjøttfôring vil pH i urinen være så lav (under 6,6) at struvite ikke dannes."

Vet ikke hvordan krystaller det er snakk om.. Men både veterinæren vi var hos når jeg oppdaga det og veterinæren vi var hos på etterkontroll ble skeptiske med en gang jeg nevnte VOM.. Og mente at hun burde gå på så "rent" og "sterilt" fôr som mulig.. Når hun ringte meg etter jeg hadde levert den siste urinprøva så sa hun at PHen var lav, men jeg har ikke fått utskriften av prøva. Det jeg er redd for er at hun skal få det igjen og at det skal utvikle seg til stein som hun må operere ut..

Jeg kan ikke noe som helst om verken krystaller, PH eller så veldig mye om fôr genrelt, men synes det er dumt at hun ikke kan spise noe annet enn tørrfor. Får jo heller ikke trent noe særlig da, da vi pleier å trene med godbiter. Hun synes ikke tørrforet er såå spennende at hun gidder å gjøre noen særlig triks for å få det :P Men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, og siden begge veterinærne sa at jeg skulle droppe VOM så synes jeg ikke helt at jeg kunne overstyre det de sa, siden jeg ikke har noen kunnskap overhodet.. :icon_redface:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Når dere spiser så spis med ett såpass høyt bord at han må være under, hvis han tigger så bare ignorer det.Matagressonen hans kan du øve han til å godta at du tar maten. Det du kan gjøre da er:
Gi han mat i matskåla for så å ta i matskåla samtidlig, romster i den, ta biter og se om han bryr seg.Hvis han er flink så gi han godbit. Så blir det ikke så ille om han f.eks tar noe ute også som han ikke får lov til, øv gjerne på vær så god og takk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...