Gå til innhold
Hundesonen.no

Frykter avrevet korsbånd.


Gåsa
 Share

Recommended Posts

Hjelpes blir ikke mindre nervøs av lese om det når symptomene er det jeg leser om. Vet jo at mange her inne har hatt hunder med det. Frøkena her går jo stivt på bakbena til tider pga sliter med ryggen så er jevnlig til massasje.

Har gått stivt en liten periode nå så tenkte bestile time til massasje når skal til dyrlegen i morgen for vaksine. Plustelig på tur i går vil hun ikke sette ned foten og trekker den til seg om jeg tar på den. Ser litt "rar" ut også.

Får til tråkke ned men,gjør det helst ikke. Vi tar det bare med ro såklart å bra har dyrlegetime i morgen. Røket korsbånd er jo mn store skrekk pga opreasjonen og ikke minst lange tiden med ro etterpå. Ikke alltid det går bra eller. Virkelig min flaks med hunder om er det ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Vi har en blandingshund på nå 13 år (faren var renraset bichon havanais) så du kan tenke deg størrelsen på hunden. Når han var yngre (rundt 3-4 år) så røk han korsbåndet sitt. Han sprang helt vanlig på marken, da han plutselig hylte til. Og fra det tidspunktet så haltet han, og ville ikke belaste foten. Jeg syns å huske at vi kunne strekke foten ut og opp, men han ville ikke belaste den. Vi ble sendt til en spesialist i Tromsø, der vi ble fortalt at det måtte en operasjon til for å få fikset dette. Det kostet rundt 10 000,- og disse pengene hadde vi ikke på den tiden - og hunden var heller ikke forsikret. Jeg som kun 13-14 år, satt med han på fanget i bilturen hjem og gråt - vel vitende om at vi ikke kunne operere. Men pga hans størrelse så gikk dette seg til, han hadde 3 andre friske ben - og avlastet benet så lenge at korsbåndet grodde selv. Husker ikke hvor lang tid det tok, men han ble haltfri noen mnd etter. Han har faktisk gjort dette to ganger, husker ikke om det gjaldt samme fot.. men pga hans lille størrelse, så har begge skadene grodd av seg selv.

Denne historien hjalp nok ikke deg noe særlig, foruten at jeg vil tro at hunden din ville lagt lyd da båndet røk..? Det er jo noe svært smertefullt. Men korsbåndsskader er nok ikke det verste som kunne skjedd, du får tenke positivt. Du har vel litt større hund enn den blandingshunden vår, og den trenger nok operasjon dersom det faktisk er røket. Men du får det vel til på en eller annen måte! Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes blir ikke mindre nervøs av lese om det når symptomene er det jeg leser om. Vet jo at mange her inne har hatt hunder med det. Frøkena her går jo stivt på bakbena til tider pga sliter med ryggen så er jevnlig til massasje.

Har gått stivt en liten periode nå så tenkte bestile time til massasje når skal til dyrlegen i morgen for vaksine. Plustelig på tur i går vil hun ikke sette ned foten og trekker den til seg om jeg tar på den. Ser litt "rar" ut også.

Får til tråkke ned men,gjør det helst ikke. Vi tar det bare med ro såklart å bra har dyrlegetime i morgen. Røket korsbånd er jo mn store skrekk pga opreasjonen og ikke minst lange tiden med ro etterpå. Ikke alltid det går bra eller. Virkelig min flaks med hunder om er det ja...

Min erfaring med røket korsbånd på labrador-type hund:

Ville ikke sitte med foten under seg (satt med foten strekt ut som en snublefot)

Veldig halt etter hun hadde ligget i ro, gikk seg varmere

Liker ikke å få strekket foten ut, men var helt ok med at man tok på foten

Tar ikke steget helt ut, forkorter steget

Vanskelig å si, du får høre hva veterinæren sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! SandraNH: godt høre at det gikk så bra med deres hund. Kjekt være liten når sånnt kan gå seg til av seg selv gitt:). Kangerlussuaq: hun er blanding av labrador og Gordon Setter, så er på størrelse med Labrador tispe. Mye av det du skriver stemmer faktisk så blir spennende og skummelt hva dyrlegen

sier i morgen gitt. Var akkorat ut en runde og det er i starten hun hopper på 3 som du sier går det seg til. Jeg er jo flink til se det verste når det gjelder hunds sykdom så håper jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være litt vanskelig å finne ut av, hvis man ikke har gode klinikker i nærheten som har det rette utstyret for å finne det ut. (tror kanskje det var CT rønken) Her jeg bor hadde ikke klinikkene rette utstyret, så da ble det kun vanlig rønken og det var vanskelig å vurdere nøye. Det endte opp med at vi måtte åpne hele kneet for å se om hva som var problemet og det var korsbåndet. Hunden hadde da i lang tid hadde mye halthet frem og tilbake, noen perioder ille andre ikke like mye. Det var værst etter mye aktivitet, og stivhet og vondt når hunden hadde ligget. Ingen tvil om at noe var galt.

Med den andre hunden ble kneet væskefylt, hovent og det var stivhet ved Sitt og hun satt skjeivt og haltet etter aktivitet. Veterinæren sa at det mest sannynlig var korsbåndet, men at en operasjon måtte til for å være 100 %., noe vi valgte å ikke gjennføre pga det med vår første hund.

Håper du finner ut av det og håper hunden blir bra igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...