Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har noen vært borti noe lignende, så ung? Hun fikk livmorbetennelse, én uke etter at blødning stoppet.

Vi er på vei til dyrlege for n´te gang, etter tre uker på antibiotika og ganske god bedring, spørs om livmoren har lukket seg. Hun er i alle fall dårligere etter rask bedring, mulig er det fordi vi sakte har begynt å trene kondisen opp igjen(?)

Har noen erfaring med sterilisering (fjerne eggstokker) på så unge tisper? Hun er fra brukslinjer. Det er uaktuelt å parre ved nesteløpetid, selvsagt. Det er mentaliteten vi gjerne vil beholde.

Har noen erfart at det går bra, med antibiotika? I lengden (to løpetider).

Skrevet

Har noen vært borti noe lignende, så ung? Hun fikk livmorbetennelse, én uke etter at blødning stoppet.

Vi er på vei til dyrlege for n´te gang, etter tre uker på antibiotika og ganske god bedring, spørs om livmoren har lukket seg. Hun er i alle fall dårligere etter rask bedring, mulig er det fordi vi sakte har begynt å trene kondisen opp igjen(?)

Har noen erfaring med sterilisering (fjerne eggstokker) på så unge tisper? Hun er fra brukslinjer. Det er uaktuelt å parre ved nesteløpetid, selvsagt. Det er mentaliteten vi gjerne vil beholde.

Har noen erfart at det går bra, med antibiotika? I lengden (to løpetider).

Har ingen erfaring med det, men det første jeg tenker er at jeg iallefall ikke ville avlet på en tispe som muligens er utsatt for innbilt svangerskap/livmorbettennelse. Min andre tanke er at jeg nok hadde kastrert i et slik tilfelle. Livmorbettennelse er ikke noe og spøke med, og for hunden sin del (adferdsforandring og slikt) så er det kanskje like greit og kastrere tidlig.
  • Like 1
Skrevet

Så vidt jeg har fått med meg så kan antibiotika kurere i første omgang, men betennelsen vil nærmest garantert komme tilbake. Kastrere er nok beste løsninga, tviler på at det blir de helt store mentalitetsforandringene.. uansett så er det ikke verdt risken.

  • Like 1
Skrevet

Pyometra/livnorbetennelse kan komme etter 1 løpetid og når de er 3 år og når de er 8. Det er ingen fasit, det er bare vanligere når de er eldre. (Sikkert også fordi kroppen da er mer utsatt for infeksjoner)

Hvis hun virker dårligere nå, uten utflod, ville jeg snakket med veterinæren i tilfelle det har lukket seg og blitt en lukket pyometra. Da kan det muligens blusse opp når hun tas av antibiotika. Hold iallefall kontakt med vet og ikke kutt antibiotikaen for tidlig. Følg også med på atferd ettet antibiotikaen kuttes og ikke nøl med tur til vet om hun blir f.eks slapp/dårlig/ikke spiser/feber.

Jeg vil tro at en så ung tispe ikke nødvendigvis vil påvirkes så mye av kastrering, da hun jo fortsatt ikke har blitt påvirket så mye av hormoner i første omgang. Men såklart. Det er risikoer med alt, selv om det også er fordeler.

Hun kan endre atferd/bli latere. Hun kan bli inkontinent. Hun kan få hormonpåvirkede kreftformer som påvirkes av at østrogen o.l. fjernes. (Det ses blant annet i USA der de har en del kreftformer både på hannhunder og tisper, som vi omtrent aldri ser her i Norge, mens de igjen nesten aldri har pyometra, jursvulst eller testikkelkreft, fordi "alle" hundene er kastrerte.)

Men, du vil slippe en pyometra igjen, du minimerer risikoen for jursvulster, og du slipper hormonsvinginger før, under og etter løpetid i forhold til bruksegenskaper.

Det er en veiing for og imot. Hvis det fungerer med antibiotika nå kan dere jo avvente og se om det evt kommer igjen ved neste løpetid. Det er jo ikke sikkert! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar, uff og uff, med syk hund, lille valpen vår. Jeg var forberedt på akutt kirgurgi, spørsmål klort ned i all hast, sent hjemme i går. En historie for seg, siden fast dyrlege var bortreist i helgen.

Donna var dehydrert. Har ikke livmorbetennelse nå, men (svak) betennelse i skjeden. Helt fin i livmoren. Takk og pris!

Ny type antibiotika, enda hun kom seg fort med den andre. Denne skal hun ha én uke, fast dyrlege ville ha henne på antibiotika 3 mnd. Jaja. Vi skal dit på mandag.

Jeg har aldri vært borti livmorbetennelse før, bare hørt det er farlig. Men nå er den hypokondriske fasen her, etter å ha lest alt som finns, på nettet. Fast dyrlege sa hun kom seg veldig fort, bare på 24 timer. Siden har det gått strake veien, inntil i forgårs kveld. En annen ting er at fast dyrlege, da han fikk undersøkt skikkelig innvendig, fant en “streng”/netting i skjeden, noen cm nedenfor livmorhals. Som hindret noe av passasjen av blod.

Dette ville han legge i narkose og røske bort, når hun var frisk av infeksjon. Vente og se til neste løpetid, om hun holdt seg frisk da, så fjerne livmor og eggstokker hvis hun ble syk. "Strengen" var ett av naturens pek, sa han.

Alle prøver var fine, i går kveld. Ny og annen antibiotika, som hun bare skal ha i syv(?) dager. Intravenøs næring fikk hun.

Men hvorfor er hun dehydrert? Vi har tatt det veldig rolig uken som gikk, med opptrapping av mosjon. I tråd med det fast dyrlege sa.

Dyrlegen i går kveld, mente dehydrering kommer av at det har blitt for mye mosjon, og ved infeksjon bruker de mer væske. Jeg sa, at to siste dager, drikker hun mindre enn vanlig. Etter alle solemerker skulle hun vært bedre form nå, enn en uke siden. Dette har jeg heller aldri vært borti før, opptrening av hund etter sykdom.

Spørs hva fast dyrlege sier mandag. Håper det bare er jeg som har tatt det for fort. Hun er tufs i dag, spiser, men drikker lite fremdeles. Bare når jeg nøder. Så jeg er ikke rolig. Det kan være noe annet, enn det de undersøkte i går med helsjekk ift livmorbetennelse. Takk for alle svar og oppbacking! Det er i slike stunder en får kjenne hvor umistelig og uerstattelig, en hund er. Som passer perfekt til oss!

:heart::heart::heart:

Bli frisk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...