Gå til innhold
Hundesonen.no

SchäferValp 10 mnd, livmorbetennelse ved første løpetid, hva nå.


Recommended Posts

Har noen vært borti noe lignende, så ung? Hun fikk livmorbetennelse, én uke etter at blødning stoppet.

Vi er på vei til dyrlege for n´te gang, etter tre uker på antibiotika og ganske god bedring, spørs om livmoren har lukket seg. Hun er i alle fall dårligere etter rask bedring, mulig er det fordi vi sakte har begynt å trene kondisen opp igjen(?)

Har noen erfaring med sterilisering (fjerne eggstokker) på så unge tisper? Hun er fra brukslinjer. Det er uaktuelt å parre ved nesteløpetid, selvsagt. Det er mentaliteten vi gjerne vil beholde.

Har noen erfart at det går bra, med antibiotika? I lengden (to løpetider).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen vært borti noe lignende, så ung? Hun fikk livmorbetennelse, én uke etter at blødning stoppet.

Vi er på vei til dyrlege for n´te gang, etter tre uker på antibiotika og ganske god bedring, spørs om livmoren har lukket seg. Hun er i alle fall dårligere etter rask bedring, mulig er det fordi vi sakte har begynt å trene kondisen opp igjen(?)

Har noen erfaring med sterilisering (fjerne eggstokker) på så unge tisper? Hun er fra brukslinjer. Det er uaktuelt å parre ved nesteløpetid, selvsagt. Det er mentaliteten vi gjerne vil beholde.

Har noen erfart at det går bra, med antibiotika? I lengden (to løpetider).

Har ingen erfaring med det, men det første jeg tenker er at jeg iallefall ikke ville avlet på en tispe som muligens er utsatt for innbilt svangerskap/livmorbettennelse. Min andre tanke er at jeg nok hadde kastrert i et slik tilfelle. Livmorbettennelse er ikke noe og spøke med, og for hunden sin del (adferdsforandring og slikt) så er det kanskje like greit og kastrere tidlig.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg har fått med meg så kan antibiotika kurere i første omgang, men betennelsen vil nærmest garantert komme tilbake. Kastrere er nok beste løsninga, tviler på at det blir de helt store mentalitetsforandringene.. uansett så er det ikke verdt risken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyometra/livnorbetennelse kan komme etter 1 løpetid og når de er 3 år og når de er 8. Det er ingen fasit, det er bare vanligere når de er eldre. (Sikkert også fordi kroppen da er mer utsatt for infeksjoner)

Hvis hun virker dårligere nå, uten utflod, ville jeg snakket med veterinæren i tilfelle det har lukket seg og blitt en lukket pyometra. Da kan det muligens blusse opp når hun tas av antibiotika. Hold iallefall kontakt med vet og ikke kutt antibiotikaen for tidlig. Følg også med på atferd ettet antibiotikaen kuttes og ikke nøl med tur til vet om hun blir f.eks slapp/dårlig/ikke spiser/feber.

Jeg vil tro at en så ung tispe ikke nødvendigvis vil påvirkes så mye av kastrering, da hun jo fortsatt ikke har blitt påvirket så mye av hormoner i første omgang. Men såklart. Det er risikoer med alt, selv om det også er fordeler.

Hun kan endre atferd/bli latere. Hun kan bli inkontinent. Hun kan få hormonpåvirkede kreftformer som påvirkes av at østrogen o.l. fjernes. (Det ses blant annet i USA der de har en del kreftformer både på hannhunder og tisper, som vi omtrent aldri ser her i Norge, mens de igjen nesten aldri har pyometra, jursvulst eller testikkelkreft, fordi "alle" hundene er kastrerte.)

Men, du vil slippe en pyometra igjen, du minimerer risikoen for jursvulster, og du slipper hormonsvinginger før, under og etter løpetid i forhold til bruksegenskaper.

Det er en veiing for og imot. Hvis det fungerer med antibiotika nå kan dere jo avvente og se om det evt kommer igjen ved neste løpetid. Det er jo ikke sikkert! :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, uff og uff, med syk hund, lille valpen vår. Jeg var forberedt på akutt kirgurgi, spørsmål klort ned i all hast, sent hjemme i går. En historie for seg, siden fast dyrlege var bortreist i helgen.

Donna var dehydrert. Har ikke livmorbetennelse nå, men (svak) betennelse i skjeden. Helt fin i livmoren. Takk og pris!

Ny type antibiotika, enda hun kom seg fort med den andre. Denne skal hun ha én uke, fast dyrlege ville ha henne på antibiotika 3 mnd. Jaja. Vi skal dit på mandag.

Jeg har aldri vært borti livmorbetennelse før, bare hørt det er farlig. Men nå er den hypokondriske fasen her, etter å ha lest alt som finns, på nettet. Fast dyrlege sa hun kom seg veldig fort, bare på 24 timer. Siden har det gått strake veien, inntil i forgårs kveld. En annen ting er at fast dyrlege, da han fikk undersøkt skikkelig innvendig, fant en “streng”/netting i skjeden, noen cm nedenfor livmorhals. Som hindret noe av passasjen av blod.

Dette ville han legge i narkose og røske bort, når hun var frisk av infeksjon. Vente og se til neste løpetid, om hun holdt seg frisk da, så fjerne livmor og eggstokker hvis hun ble syk. "Strengen" var ett av naturens pek, sa han.

Alle prøver var fine, i går kveld. Ny og annen antibiotika, som hun bare skal ha i syv(?) dager. Intravenøs næring fikk hun.

Men hvorfor er hun dehydrert? Vi har tatt det veldig rolig uken som gikk, med opptrapping av mosjon. I tråd med det fast dyrlege sa.

Dyrlegen i går kveld, mente dehydrering kommer av at det har blitt for mye mosjon, og ved infeksjon bruker de mer væske. Jeg sa, at to siste dager, drikker hun mindre enn vanlig. Etter alle solemerker skulle hun vært bedre form nå, enn en uke siden. Dette har jeg heller aldri vært borti før, opptrening av hund etter sykdom.

Spørs hva fast dyrlege sier mandag. Håper det bare er jeg som har tatt det for fort. Hun er tufs i dag, spiser, men drikker lite fremdeles. Bare når jeg nøder. Så jeg er ikke rolig. Det kan være noe annet, enn det de undersøkte i går med helsjekk ift livmorbetennelse. Takk for alle svar og oppbacking! Det er i slike stunder en får kjenne hvor umistelig og uerstattelig, en hund er. Som passer perfekt til oss!

:heart::heart::heart:

Bli frisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...