Gå til innhold
Hundesonen.no

Endring av personlighet


Philip
 Share

Recommended Posts

Hei!

Har en Alaska Husky som har begynt å endre atferd og i den forbindelsen tenker jeg å høre om andre har opplevd noe lignende. Han er i dag 10 mndr, og veier 26 kg. Han har under hele oppveksten vært aktiv og sosial, og vi har besøkt flere hundeparker rundt om i landet. Også gjevnlig sosialisering med andre hunder og aldri hatt en negativ erfaring rundt dette. Han har alltid vært glad og leken.

For et par månederes tid siden begynte en liten endring i møte med andre hunder. Bust langs ryggraden ol. Dette er jeg klar på at kan ha flere naturlige årsaker og trenger ikke bety allverden, men det var tydelig usikkerhet i følge meg. Denne usikkerheten hadde ikke hvert der før og det kom liksom over natten. (Dette skjer bare i møte med nye hunder, ikke med hunder han omgås gjevnlig). trass i busten virket han aldri aggressiv og var fortsatt bare leken med liten og stor. Tenkte derfor ikke stort mer over dette, og busten forsvant gradvis etter 3-5 min i hundepark f.eks i møte med nye hunder.

For 3 uker siden skjedde det derimot noe annet. Holdningen har gått mere over til dominant, og busten står som aldri før. I hundepark fikk vi på et tidspunkt møte en gjevnaldrende og like stor dalmantiner som det sa "klikk" med. Min AH veste, bjeffet, knurret ol inn i inngjeringen (hilseluka) før dalmantineren kom inn i parken. Dette resulterte til at vi ikke turte å la de to være sammen i parken og jeg og min Ah gikk ut og inn i luken for å prøve å være hunden som kom inn, og minske "eieforholdet" til selve parken. (Vi hadde hvert i parken i 40 min på forhånd og han hadde nøye markert hele parken), På dette tidspunktet var det også bare to andre tisper i parken og vi tenkte derfor at kanskje han prøvde å forsvare tispene (sine) fra en annen hanhund. I luka ble ingenting bedre og trass i at jeg satte han på plass 4-5 ganger sluttet han ikke å flekke tenner, knurre, ol.

Forbløffet over den nye holdningen til andre hunder dro vi hjem og tenkte at bikkja bare hadde en dårlig dag, men han har til nå vært mer aggressiv mot andre hunder gjevnlig (spesielt mindre raser). Kan dette bare være en fase? Pubertet? Han markerer veldig og er en av de få hundene som er mer opptatt av å markere i hundeparken enn å faktisk leke. Det skal og nevnes at sammen med større og eldre hanhunder går alt fint. Blitt satt på plass en gang forrige uke av en eldre hund, og lekte da fint med flere hanhunder på større størrelse og alder.

Er det vanlig å skifte personlighet slik? Hva mer enn irettesette og fortsette å prøve å sosialisere hunden kan man gjøre? Er veldig på at vi ikke skal stenge oss inne, men fortsatt møte hunder så ofte som mulig. For meg er det verste at aggressiviteten ofte er rettet mot mindre (hanhunder), og ikke de større. (Ikke noen spesielle klinsjer etter dalmantiner møtet). Forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du har fått en puberterslus i hus ;) Tenåringer kan være en håndfull. Han er jo i rette pubertetsalderen nå, og vil være det en god stund framover.

Enig i at dere bør fortsette å la han omgås andre hunder, og gjerne hannhunder om det går bra. Men unngå hunder på samme alder som han selv (og kanskje særlig hannhunder). De har gjerne de samme utfordringene som din går igjennom nå, og er ikke modne nok til å takle tullfaktene hans på en god måte. Din bør ikke få flere erfaringer i å bråke med andre hannhunder.

Voksne, godt sosialiserte og stødige hunder er gode å omgås. Du skriver jo at det har gått bra, og det er flott :)

Jeg ville også holdt meg til faste omgangsvenner for hunden din. Det er ikke nødvendig å stadig møte fremmede hunder, i hvert fall ikke i den fasen din unghund er i nå. Når han er voksen, har modnet og "landet" og forhåpentligvis blitt en grei herremann, kan dere prøve dere i hundeparker igjen. Men for en periode nå ville jeg holdt meg til faste, stødige hunder dere vet takler pubertetsoppførselen hans og kan gi han positive erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puberteten er nok i gang ;) Vanskelig og si hvordan det blir, det kan gå over eller han kan bli sånn, du må nesten bare vente og se.

I mellomtiden så er cluet og gi han gode opplevelser, ikke omgåes hunder eller sett han i situasjoner som fører til brøling. Kanskje er det greit og ta en periode uten leking, men heller gå tur i bånd sammen med andre hannhunder, slik at han kan forholde seg til dem på en litt annen (roligere og mer kontrollert) måte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...