Gå til innhold
Hundesonen.no

Pearl's Legacy's Be On Or Be Gone (whippet)


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 372
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vet dere, jeg må bare få si, at lille hormonlusen meesha bare er helt utrolig fantastisk! Her kom jeg kjørende igår, å bare tok han med meg. Jeg og datterbarnet som han forøvrig aldri har møtt. O

Fine Meesha

Så glad for at du/dere er fornøyde, Meesha er så fin! Gleder meg til å møte på ham igjen snart Jeg husker han fortsatt slik, og skjønner ikke hvor tida blei av.. HELLLÅÅÅÅ

Posted Images

I går løp Meesha løs i skogen og på en svær fotballbane. Han satte opp et helt enormt tempo og jeg er imponert over kroppskontrollen han har. Det gikk over stokker og stein (bokstavelig talt), grøfter, trerøtter, ei steinbru, nedover, oppover, sikksakk mellom trær, uten problem. Han sklei litt i to svinger og spiste litt løv, men så var det rett opp igjen og løpe videre :P Jeg tror han mente at vi menneskene gikk for sakte, for han tok seg like gjerne en ekstra runde og var ute av syne et par minutter. Nesten hjertet i halsen, men plutselig var han der igjen. Litt mye energi, kan man si. Da han hadde fått rast fra seg var han ikke mer enn 20 meter unna oss på det lengste. På slutten av turen trente vi litt lydighet; noen innkallinger (de gikk bra), sitt (gikk også bra) og kontakt på bøyde spor (uten bånd – gikk også bra bortsett fra at han kjente en spennende lukt på bakken rett etter første belønning som han måtte sjekke ut før han kunne gå videre).

I dag har han gått båndtur i skogen med sambo. Vet ikke hva som har skjedd, men han har visst plutselig sluttet å dra i båndet. Happy for det! :) De var ute i litt over en time, og det var så mye folk at sambo ikke ville slippe han løs (noe jeg forstår ekstra godt siden han tok seg en liten runde på egen hånd i går :P).

Noen bilder jeg har ruget litt på:

Så søt når han sover... Eh...

post-12379-0-03252000-1385754150_thumb.j

Superduperflink og sitter så pent på bybanestopp med masse folk og andre hunder og unger og lyder.

post-12379-0-18537700-1385754180_thumb.j

Viktig å følge med på om det skjer noe spennende på kjøkkenet...

post-12379-0-38721600-1385754196_thumb.j

Morgenkos :wub:

post-12379-0-44935300-1385754226_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nydelig tass :D Flirte godt av det sovebildet :lol:

Ang stikking av, så kan du prøve å gjøre gjemme-øvelser. Altså, vandrer han vekk, så gjemmer du deg, og venter på at han finner deg (om du ser han blir stresset, og leter uten å finne deg, kan du lage en liten lyd). Når den finner deg så lag en liten fest, belønning, lek og kos. På den måten lærer de at de ikke skal gå langt bort, og at de må holde øye med hvor menneskene sine er. I motsetning til hunder som bare vandrer avgårde, fordi de er vant til at menneskene roper dersom den kommer for langt bort. :)

Om hunden ikke er vant til at mennesket gjemmer seg, så kan det første gangen ofte gå lang tid før den oppdager at du er borte, og begynner å lete. Etterhvert blir de flnke, og starter letingen med en gang. Jeg klarer omtrent ikke å gjemme meg for mine lenger, for de følger så godt med på meg :P

Kan godt være du gjør dette allerede altså, men ville bare tipse om det for sikkerhets skyld. Det er super enkelt å gjennomføre, og gir raske resultater. Etterhvert som hunden lærer seg "leken", så er det veldig artig i seg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nydelig tass :D Flirte godt av det sovebildet :lol:

Ang stikking av, så kan du prøve å gjøre gjemme-øvelser. Altså, vandrer han vekk, så gjemmer du deg, og venter på at han finner deg (om du ser han blir stresset, og leter uten å finne deg, kan du lage en liten lyd). Når den finner deg så lag en liten fest, belønning, lek og kos. På den måten lærer de at de ikke skal gå langt bort, og at de må holde øye med hvor menneskene sine er. I motsetning til hunder som bare vandrer avgårde, fordi de er vant til at menneskene roper dersom den kommer for langt bort. :)

Om hunden ikke er vant til at mennesket gjemmer seg, så kan det første gangen ofte gå lang tid før den oppdager at du er borte, og begynner å lete. Etterhvert blir de flnke, og starter letingen med en gang. Jeg klarer omtrent ikke å gjemme meg for mine lenger, for de følger så godt med på meg :P

Kan godt være du gjør dette allerede altså, men ville bare tipse om det for sikkerhets skyld. Det er super enkelt å gjennomføre, og gir raske resultater. Etterhvert som hunden lærer seg "leken", så er det veldig artig i seg selv. :)

Takk for tips! Jeg gjemmer meg nå og da, men ingenting målrettet. Huker meg ned bak store bukser, bak brede trær, rundt hjørner på sånne små hytter osv. Han finner meg alltid, men bruker noen ganger litt tid, men jeg prøver alltid å være den festligste i verden i alle fall :D I forgårs tror jeg kanskje løpebehovet rett og slett slo litt ekstra inn, og siden vi gikk i ulendt terreng og vi er mye treigere enn han bare løp han rundt oss, eller noe. Men jeg vil jo helst ikke at det skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig en fryd å se denne rasen utfolde seg i naturen :D Vår løper også store buer, og virkelig storkoser seg i naturen. Aldri opplevd en hund med sånn løpeglede, først når jeg fikk mynde jeg forsto hva løpeglade hunder var. :wub:

Høres ut som dere er på god vei. Om du er flink å gjemmer deg konsekvent (eller f.eks plutselig endre retning på stien,osv), fremfor å rope når han forsvinner langt unna, så vil han nok bli mer og mer obs på deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig en fryd å se denne rasen utfolde seg i naturen :D Vår løper også store buer, og virkelig storkoser seg i naturen. Aldri opplevd en hund med sånn løpeglede, først når jeg fikk mynde jeg forsto hva løpeglade hunder var. :wub:

Høres ut som dere er på god vei. Om du er flink å gjemmer deg konsekvent (eller f.eks plutselig endre retning på stien,osv), fremfor å rope når han forsvinner langt unna, så vil han nok bli mer og mer obs på deg :)

Ja, det er utrolig flott å se på! Jeg var ikke engang bekymret for at han skulle skade seg der han børna rundt, til tross for såpass ujevnt underlag, for han viste så enorm kontroll i så enorm fart. Kjempefascinerende! :)

Jeg har lett for å rope på han om han kommer langt unna, så jeg skal prøve meg på det å heller endre retning, gå ut av syne etc. Jeg er bare litt redd for at han da skal tenke sånn "jaja whatever da løper jeg bare enda mer vekk" om du skjønner.

Bare for å ha det sagt: han stikker ikke av, bare... tar seg en ekstra runde liksom :lol: Men det er jo kjipt nok det, for plutselig er det noen som ikke er så keene på å få en liten "hei jeg elsker akkurat DEG over alt på jord elsk MEEEEG" imot seg liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skjønner godt hva du mener, og han vil nok også vandre lenger vekk de første gangene (han er jo vant til at mor roper om han kommer for langt vekk). Om du selv syns det er ekkelt og ikke rope, så gå et sted der du vet det uansett ikke er noe farlig om han fortsetter et stykke, før han blir obs på deg. Ha is i magen. :) Da jeg startet med denne treningen med min første dvergpinscher, så satt jeg gjemt i 15 minutter de første gangene. Hun var vant til at jeg ropte. DPer har litt mindre radius da, så jeg kunne følge med på henne hele tiden.

I det lange løp vinner du masse på å ha en hund som følger deg, fremfor en hund du må kalle inn for at den skal holde seg i riktig avstand. Min erfaring er at innkallingen ofte blir bedre også, fordi den blir spart til de gangene du faktisk virkelig trenger den (det forutsetter selvsagt at du fortsetter å trene innkalling jevnlig da, med mål om at hunden skal komme raskt 9 av 10 ganger). :D

Min og eeeeelsker alt av mennesker. Men gikk bedre etterhvert som hun ble større, og nå løper hun sjeldent bort til folk. Det er fremdeles vanskelig å passere i bånd dersom de snakker i telefonen da. :lol: Kaller henne alltid inn om vi møter folk i skogen, sånn tilfelle. Hunder er vanskeligere da, de er jo såå superkule, men fremgang her også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skjønner godt hva du mener, og han vil nok også vandre lenger vekk de første gangene (han er jo vant til at mor roper om han kommer for langt vekk). Om du selv syns det er ekkelt og ikke rope, så gå et sted der du vet det uansett ikke er noe farlig om han fortsetter et stykke, før han blir obs på deg. Ha is i magen. :) Da jeg startet med denne treningen med min første dvergpinscher, så satt jeg gjemt i 15 minutter de første gangene. Hun var vant til at jeg ropte. DPer har litt mindre radius da, så jeg kunne følge med på henne hele tiden.

I det lange løp vinner du masse på å ha en hund som følger deg, fremfor en hund du må kalle inn for at den skal holde seg i riktig avstand. Min erfaring er at innkallingen ofte blir bedre også, fordi den blir spart til de gangene du faktisk virkelig trenger den (det forutsetter selvsagt at du fortsetter å trene innkalling jevnlig da, med mål om at hunden skal komme raskt 9 av 10 ganger). :D

Min og eeeeelsker alt av mennesker. Men gikk bedre etterhvert som hun ble større, og nå løper hun sjeldent bort til folk. Det er fremdeles vanskelig å passere i bånd dersom de snakker i telefonen da. :lol: Kaller henne alltid inn om vi møter folk i skogen, sånn tilfelle. Hunder er vanskeligere da, de er jo såå superkule, men fremgang her også :)

Takk for råd! Jeg får finne taktiske tidspunkt å være i skogen og på taktiske steder, så skal vi leke gjemsel :D Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi miljøtrent i byen sammen med Tidi og @MegaMarie. Meesha har vært mye i byen og tar det meste som skjer der med stor ro. Det som er den største utfordringen nå er at han gjerne drar mot butikkdører, kiosker og lignende fordi han vil inn – særlig når det er skikkelig dårlig vær :lol:

I dag høljregnet det, så Meesha ville ikke sitte (det er jo så ekkelt å bli våt i rumpa...) så da fikk vi litt gratis stå-trening. Det var utrolig mye liv i byen i dag; masse folk, Kurt Nilsen hadde julekonsert og plutselig ble det sendt opp mye fyrverkeri. Da stod vi under tak hvor det var lyst. Meesha stresset litt først, snurret rundt beina mine og ville ikke ha ostebit engang. Men så plantet han rumpa på bakken og der ble han stort sett sittende, fikk masse ost og så var alt ok :)

Meesha er veldig enkel og grei å ha med i byen, synes jeg. Han blir mindre opphengt i å skulle bort til folk og elske dem når det er mange. Det gikk også kjempebra å gå side om side med Tidi når vi gikk med dem rundt på Torgallmenningen.

Og! Da MegaMarie skulle betale for parkeringen, nede i parkeringshuset, holdt jeg begge hundene. Så sa jeg "Meesha, sitt" og "Tidi, sitt" – og valpene satt pent ved siden av hverandre med kontakt før de fikk hver sin lille neve ost :D Gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flinke dere er! Veldig morro å lese- kan vel innrømme at mye av grunnen til at jeg er inne her på sonen om dagen er for å titte etter oppdateringer fra deg :)

Og søren at vi ikke bor nærmere hverandre Ingvild, du hadde vært den perfekte Y-passer og M den perfekte lillebror! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flinke dere er! Veldig morro å lese- kan vel innrømme at mye av grunnen til at jeg er inne her på sonen om dagen er for å titte etter oppdateringer fra deg :)

Og søren at vi ikke bor nærmere hverandre Ingvild, du hadde vært den perfekte Y-passer og M den perfekte lillebror! :D

Guri, så kjekt å høre :flowers: Hihi!

Enig der; synes du skal gjøre vestlending av deg, Gusa! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meesha ville kose... men jeg var liksom litt opptatt med mitt, så han gjorde sitt beste for å klatre over puffen :lol:

post-12379-0-36808700-1385847322_thumb.j

Så, ok da.... Kos it is :wub:

post-12379-0-21525400-1385847348_thumb.j

Men pappa og kamera var jo SÅ spennende!

post-12379-0-41842700-1385847600_thumb.j

post-12379-0-72608700-1385847610_thumb.j

Han er blitt så stor. I dag oppdaget jeg plutselig at han når meg til knærne når han står. Her er han på fanget mitt da han var nesten ni uker. Baby!

post-12379-0-18284800-1385847441_thumb.j

post-12379-0-18783200-1385847490_thumb.j

(Andrea Berg Johnsen som har tatt babybildene :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har Meesha skadet seg og vi har vært hos veterinæren. Han og sambo hadde vært ute på tissetur, og Meesha stoppet rett etter dørstokken i gangen for å snuse på noe. Døra (en tung "industridør") smalt igjen og klemte haletippen hans. Vi syntes det så noe stygt ut så vi ringte veterinær og fikk beskjed om å komme med en gang.

Sånn så det ut når pelsen lå vanlig – når vi dro pelsen til side kunne vi se beinet:

1016869_10202391319774961_139811101_n.jp
Meesha oppførte seg helt eksemplarisk da han ble undersøkt. Veterinæren klemte på hele halen, barberte, sjekket tenner og lyttet på han, og han svarte med å logre så heftig at det ble blodflekker på veggen... :P Hennes første reaksjon da hun så han var at dette så da ikke ille ut, hun hadde fått inntrykk av at det var mye verre da jeg ringte. Men da hun kikket nærmere og da det ble barbert sa hun at dette var operasjon. Meesha ble lagt i narkose, vet'en tok røntgenbilder (som konstanterte at kun nederste ledd var skadet) også tok hun han med seg inn til operasjon.
Meesha har sovnet godt på fanget til far. FYI: haler blør mye...:
1397560_10202391319654958_1600551055_o.j
Operasjonen varte i litt over en time, så kom hun ut til oss med han. Han hadde vært helt eksemplarisk gjennom hele operasjonen (= sovende, regner jeg med :lol: ). Han fikk litt kos av oss, og noen sprøyter som jeg ikke helt vet hva var, men antar var smertestillende og antibiotika. Han var godt polstret med bandasje fra halerot til halespiss (eller... hale"spiss" :cry: ) og fikk bandasje over veneflonsåret også. Vet'en skrøt så mye av han og gjennom hele seansen ga han ikke fra seg en eneste lyd. Han stod helt i ro, og logret litt nå og da. Fantastiske lille valpen min :wub:
Hjemme i garasjen:
1471279_10202391319614957_2094210827_n.j
Vel hjemme tok vi av bandasjen der veneflonen satt og han ser ikke ut til å bry seg mye om det (det er derfra blodet på brystet hans kommer fra). Vi tok også av polstringa på halen ganske kjapt. Sambo er medic og han og vet'en snakka en del sammen om bandasjering og sting og sånn, for sambo har jo ganske god erfaring med dette på mennesker. Og prinsippet er jo det samme på dyr. Under polstringa så vi at vet'en hadde satt på liten bandasje/teip akkurat over operasjonssåret, så vi satte på en mindre bandasje som går opp til ca. halvveis på halen. Polstringa satt veldig stramt og han var blitt kald på halen, så vi er fornøyde med den avgjørelsen. Det ser ut til å være mer behagelig for hunden.
Pasienten:
67851_10202391320054968_187212678_n.jpg
Nå skal han gå på antibiotika og smertestillende i ti dager. Om ti dager skal også stingene fjernes. Dette skal sambo gjøre selv dersom det er store sting, ellers så drar han inn til klinikken igjen. Bandasjen skal av om 2-3 dager, alt etter hvordan formen hans er. Dette styrer også sambo, men klinikken tar dem gjerne imot dersom sambo er usikker. Jeg reiser bort i morgen tidlig og blir borte i nesten en mnd. så det er lite jeg får gjort selv. Da er det godt å ha sykepleierstudenten, medic'en og hjelpeplasslederen min hjemme med valpis :flowers:
Så hva har vi lært? 1: Forsikre hunden. Hele denne seansen kom på 12.000 kroner. Meesha er forsikret i Agria, og jeg er usikker på hva egenandelen vår blir, men ifølge både vet og oppdretter kommer den ikke på mange tusen. I tillegg får vi noen utgifter i medisiner. Selvfølgelig ville vi betalt dette okke som, men det er fryktelig kjekt å ha forsikret hunden når den må hasteopereres. Og nummer 2? Vær dønn sikker på at bikkja er kommet seg helt gjennom døra og vekk fra den før man lar den lukkes automatisk. Hvis ikke kan det bli kjipt for både store og små!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for god bedring-ønsker :flowers:

Jeg har dobbeltsjekket vilkårene for forsikringene mine i Agria og regnet meg frem til at egenandelen (fast + bevegelig) i veterinærforsikringa blir på ca. 3300,-. Medisinene blir nok ikke så dyre at de overstiger egenandelen i medisinforsikringa. Uansett way better enn å betale 12.000,-, selv om vi selvsagt hadde gjort det om vi måtte. Men det er jo litt greit å vite at vi har råd til å spise i januar også :lol:

Jeg føler meg forøvrig så dønn trygg på at sambo skal være alene med skadet valpis. Han tok seg nettopp i å automatisk se på pusten til hunden mens han sjekket denne opp mot klokka... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...