Gå til innhold
Hundesonen.no

Pearl's Legacy's Be On Or Be Gone (whippet)


Recommended Posts

  • Svar 372
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vet dere, jeg må bare få si, at lille hormonlusen meesha bare er helt utrolig fantastisk! Her kom jeg kjørende igår, å bare tok han med meg. Jeg og datterbarnet som han forøvrig aldri har møtt. O

Fine Meesha

Så glad for at du/dere er fornøyde, Meesha er så fin! Gleder meg til å møte på ham igjen snart Jeg husker han fortsatt slik, og skjønner ikke hvor tida blei av.. HELLLÅÅÅÅ

Posted Images

Skrevet

F...

Jeg som skulle tilby deg mora om du holdt på å gå på veggen uten hund ;-)

Asså, hun kan gjerne få bo i senga mi om natten... :D

Ingvild, via Tapatalk for iPhone

Skrevet

I går løp Meesha løs i skogen og på en svær fotballbane. Han satte opp et helt enormt tempo og jeg er imponert over kroppskontrollen han har. Det gikk over stokker og stein (bokstavelig talt), grøfter, trerøtter, ei steinbru, nedover, oppover, sikksakk mellom trær, uten problem. Han sklei litt i to svinger og spiste litt løv, men så var det rett opp igjen og løpe videre :P Jeg tror han mente at vi menneskene gikk for sakte, for han tok seg like gjerne en ekstra runde og var ute av syne et par minutter. Nesten hjertet i halsen, men plutselig var han der igjen. Litt mye energi, kan man si. Da han hadde fått rast fra seg var han ikke mer enn 20 meter unna oss på det lengste. På slutten av turen trente vi litt lydighet; noen innkallinger (de gikk bra), sitt (gikk også bra) og kontakt på bøyde spor (uten bånd – gikk også bra bortsett fra at han kjente en spennende lukt på bakken rett etter første belønning som han måtte sjekke ut før han kunne gå videre).

I dag har han gått båndtur i skogen med sambo. Vet ikke hva som har skjedd, men han har visst plutselig sluttet å dra i båndet. Happy for det! :) De var ute i litt over en time, og det var så mye folk at sambo ikke ville slippe han løs (noe jeg forstår ekstra godt siden han tok seg en liten runde på egen hånd i går :P).

Noen bilder jeg har ruget litt på:

Så søt når han sover... Eh...

post-12379-0-03252000-1385754150_thumb.j

Superduperflink og sitter så pent på bybanestopp med masse folk og andre hunder og unger og lyder.

post-12379-0-18537700-1385754180_thumb.j

Viktig å følge med på om det skjer noe spennende på kjøkkenet...

post-12379-0-38721600-1385754196_thumb.j

Morgenkos :wub:

post-12379-0-44935300-1385754226_thumb.j

Skrevet

For en nydelig tass :D Flirte godt av det sovebildet :lol:

Ang stikking av, så kan du prøve å gjøre gjemme-øvelser. Altså, vandrer han vekk, så gjemmer du deg, og venter på at han finner deg (om du ser han blir stresset, og leter uten å finne deg, kan du lage en liten lyd). Når den finner deg så lag en liten fest, belønning, lek og kos. På den måten lærer de at de ikke skal gå langt bort, og at de må holde øye med hvor menneskene sine er. I motsetning til hunder som bare vandrer avgårde, fordi de er vant til at menneskene roper dersom den kommer for langt bort. :)

Om hunden ikke er vant til at mennesket gjemmer seg, så kan det første gangen ofte gå lang tid før den oppdager at du er borte, og begynner å lete. Etterhvert blir de flnke, og starter letingen med en gang. Jeg klarer omtrent ikke å gjemme meg for mine lenger, for de følger så godt med på meg :P

Kan godt være du gjør dette allerede altså, men ville bare tipse om det for sikkerhets skyld. Det er super enkelt å gjennomføre, og gir raske resultater. Etterhvert som hunden lærer seg "leken", så er det veldig artig i seg selv. :)

Skrevet

For en nydelig tass :D Flirte godt av det sovebildet :lol:

Ang stikking av, så kan du prøve å gjøre gjemme-øvelser. Altså, vandrer han vekk, så gjemmer du deg, og venter på at han finner deg (om du ser han blir stresset, og leter uten å finne deg, kan du lage en liten lyd). Når den finner deg så lag en liten fest, belønning, lek og kos. På den måten lærer de at de ikke skal gå langt bort, og at de må holde øye med hvor menneskene sine er. I motsetning til hunder som bare vandrer avgårde, fordi de er vant til at menneskene roper dersom den kommer for langt bort. :)

Om hunden ikke er vant til at mennesket gjemmer seg, så kan det første gangen ofte gå lang tid før den oppdager at du er borte, og begynner å lete. Etterhvert blir de flnke, og starter letingen med en gang. Jeg klarer omtrent ikke å gjemme meg for mine lenger, for de følger så godt med på meg :P

Kan godt være du gjør dette allerede altså, men ville bare tipse om det for sikkerhets skyld. Det er super enkelt å gjennomføre, og gir raske resultater. Etterhvert som hunden lærer seg "leken", så er det veldig artig i seg selv. :)

Takk for tips! Jeg gjemmer meg nå og da, men ingenting målrettet. Huker meg ned bak store bukser, bak brede trær, rundt hjørner på sånne små hytter osv. Han finner meg alltid, men bruker noen ganger litt tid, men jeg prøver alltid å være den festligste i verden i alle fall :D I forgårs tror jeg kanskje løpebehovet rett og slett slo litt ekstra inn, og siden vi gikk i ulendt terreng og vi er mye treigere enn han bare løp han rundt oss, eller noe. Men jeg vil jo helst ikke at det skal skje.

Skrevet

Det er virkelig en fryd å se denne rasen utfolde seg i naturen :D Vår løper også store buer, og virkelig storkoser seg i naturen. Aldri opplevd en hund med sånn løpeglede, først når jeg fikk mynde jeg forsto hva løpeglade hunder var. :wub:

Høres ut som dere er på god vei. Om du er flink å gjemmer deg konsekvent (eller f.eks plutselig endre retning på stien,osv), fremfor å rope når han forsvinner langt unna, så vil han nok bli mer og mer obs på deg :)

Skrevet

Det er virkelig en fryd å se denne rasen utfolde seg i naturen :D Vår løper også store buer, og virkelig storkoser seg i naturen. Aldri opplevd en hund med sånn løpeglede, først når jeg fikk mynde jeg forsto hva løpeglade hunder var. :wub:

Høres ut som dere er på god vei. Om du er flink å gjemmer deg konsekvent (eller f.eks plutselig endre retning på stien,osv), fremfor å rope når han forsvinner langt unna, så vil han nok bli mer og mer obs på deg :)

Ja, det er utrolig flott å se på! Jeg var ikke engang bekymret for at han skulle skade seg der han børna rundt, til tross for såpass ujevnt underlag, for han viste så enorm kontroll i så enorm fart. Kjempefascinerende! :)

Jeg har lett for å rope på han om han kommer langt unna, så jeg skal prøve meg på det å heller endre retning, gå ut av syne etc. Jeg er bare litt redd for at han da skal tenke sånn "jaja whatever da løper jeg bare enda mer vekk" om du skjønner.

Bare for å ha det sagt: han stikker ikke av, bare... tar seg en ekstra runde liksom :lol: Men det er jo kjipt nok det, for plutselig er det noen som ikke er så keene på å få en liten "hei jeg elsker akkurat DEG over alt på jord elsk MEEEEG" imot seg liksom :lol:

Skrevet

Ja, skjønner godt hva du mener, og han vil nok også vandre lenger vekk de første gangene (han er jo vant til at mor roper om han kommer for langt vekk). Om du selv syns det er ekkelt og ikke rope, så gå et sted der du vet det uansett ikke er noe farlig om han fortsetter et stykke, før han blir obs på deg. Ha is i magen. :) Da jeg startet med denne treningen med min første dvergpinscher, så satt jeg gjemt i 15 minutter de første gangene. Hun var vant til at jeg ropte. DPer har litt mindre radius da, så jeg kunne følge med på henne hele tiden.

I det lange løp vinner du masse på å ha en hund som følger deg, fremfor en hund du må kalle inn for at den skal holde seg i riktig avstand. Min erfaring er at innkallingen ofte blir bedre også, fordi den blir spart til de gangene du faktisk virkelig trenger den (det forutsetter selvsagt at du fortsetter å trene innkalling jevnlig da, med mål om at hunden skal komme raskt 9 av 10 ganger). :D

Min og eeeeelsker alt av mennesker. Men gikk bedre etterhvert som hun ble større, og nå løper hun sjeldent bort til folk. Det er fremdeles vanskelig å passere i bånd dersom de snakker i telefonen da. :lol: Kaller henne alltid inn om vi møter folk i skogen, sånn tilfelle. Hunder er vanskeligere da, de er jo såå superkule, men fremgang her også :)

Skrevet

Ja, skjønner godt hva du mener, og han vil nok også vandre lenger vekk de første gangene (han er jo vant til at mor roper om han kommer for langt vekk). Om du selv syns det er ekkelt og ikke rope, så gå et sted der du vet det uansett ikke er noe farlig om han fortsetter et stykke, før han blir obs på deg. Ha is i magen. :) Da jeg startet med denne treningen med min første dvergpinscher, så satt jeg gjemt i 15 minutter de første gangene. Hun var vant til at jeg ropte. DPer har litt mindre radius da, så jeg kunne følge med på henne hele tiden.

I det lange løp vinner du masse på å ha en hund som følger deg, fremfor en hund du må kalle inn for at den skal holde seg i riktig avstand. Min erfaring er at innkallingen ofte blir bedre også, fordi den blir spart til de gangene du faktisk virkelig trenger den (det forutsetter selvsagt at du fortsetter å trene innkalling jevnlig da, med mål om at hunden skal komme raskt 9 av 10 ganger). :D

Min og eeeeelsker alt av mennesker. Men gikk bedre etterhvert som hun ble større, og nå løper hun sjeldent bort til folk. Det er fremdeles vanskelig å passere i bånd dersom de snakker i telefonen da. :lol: Kaller henne alltid inn om vi møter folk i skogen, sånn tilfelle. Hunder er vanskeligere da, de er jo såå superkule, men fremgang her også :)

Takk for råd! Jeg får finne taktiske tidspunkt å være i skogen og på taktiske steder, så skal vi leke gjemsel :D Hehe.

Skrevet

I dag har vi miljøtrent i byen sammen med Tidi og @MegaMarie. Meesha har vært mye i byen og tar det meste som skjer der med stor ro. Det som er den største utfordringen nå er at han gjerne drar mot butikkdører, kiosker og lignende fordi han vil inn – særlig når det er skikkelig dårlig vær :lol:

I dag høljregnet det, så Meesha ville ikke sitte (det er jo så ekkelt å bli våt i rumpa...) så da fikk vi litt gratis stå-trening. Det var utrolig mye liv i byen i dag; masse folk, Kurt Nilsen hadde julekonsert og plutselig ble det sendt opp mye fyrverkeri. Da stod vi under tak hvor det var lyst. Meesha stresset litt først, snurret rundt beina mine og ville ikke ha ostebit engang. Men så plantet han rumpa på bakken og der ble han stort sett sittende, fikk masse ost og så var alt ok :)

Meesha er veldig enkel og grei å ha med i byen, synes jeg. Han blir mindre opphengt i å skulle bort til folk og elske dem når det er mange. Det gikk også kjempebra å gå side om side med Tidi når vi gikk med dem rundt på Torgallmenningen.

Og! Da MegaMarie skulle betale for parkeringen, nede i parkeringshuset, holdt jeg begge hundene. Så sa jeg "Meesha, sitt" og "Tidi, sitt" – og valpene satt pent ved siden av hverandre med kontakt før de fikk hver sin lille neve ost :D Gøy!

Skrevet

Så flinke dere er! Veldig morro å lese- kan vel innrømme at mye av grunnen til at jeg er inne her på sonen om dagen er for å titte etter oppdateringer fra deg :)

Og søren at vi ikke bor nærmere hverandre Ingvild, du hadde vært den perfekte Y-passer og M den perfekte lillebror! :D

Skrevet

Så flinke dere er! Veldig morro å lese- kan vel innrømme at mye av grunnen til at jeg er inne her på sonen om dagen er for å titte etter oppdateringer fra deg :)

Og søren at vi ikke bor nærmere hverandre Ingvild, du hadde vært den perfekte Y-passer og M den perfekte lillebror! :D

Guri, så kjekt å høre :flowers: Hihi!

Enig der; synes du skal gjøre vestlending av deg, Gusa! ;)

Skrevet

Meesha ville kose... men jeg var liksom litt opptatt med mitt, så han gjorde sitt beste for å klatre over puffen :lol:

post-12379-0-36808700-1385847322_thumb.j

Så, ok da.... Kos it is :wub:

post-12379-0-21525400-1385847348_thumb.j

Men pappa og kamera var jo SÅ spennende!

post-12379-0-41842700-1385847600_thumb.j

post-12379-0-72608700-1385847610_thumb.j

Han er blitt så stor. I dag oppdaget jeg plutselig at han når meg til knærne når han står. Her er han på fanget mitt da han var nesten ni uker. Baby!

post-12379-0-18284800-1385847441_thumb.j

post-12379-0-18783200-1385847490_thumb.j

(Andrea Berg Johnsen som har tatt babybildene :))

Skrevet

Herregud så stor han har blitt! :D fortsatt like skjønn- bare i større format :D

:D :D

---

Jeg er allerede valpesyk igjen så jeg deler noen flere babybilder... Alle tatt av Andrea Berg Johnsen :)

post-12379-0-36258100-1385850541_thumb.j

post-12379-0-06369200-1385850552_thumb.j

post-12379-0-51071500-1385850569_thumb.j

post-12379-0-76105100-1385850581_thumb.j

Skrevet

Sukk, han var nå bra herlig (og er selvsagt) men noen cm og kg siden jeg så han sist nå) :-D

Blitt skikkelig langbein :)

Skrevet

I dag har Meesha skadet seg og vi har vært hos veterinæren. Han og sambo hadde vært ute på tissetur, og Meesha stoppet rett etter dørstokken i gangen for å snuse på noe. Døra (en tung "industridør") smalt igjen og klemte haletippen hans. Vi syntes det så noe stygt ut så vi ringte veterinær og fikk beskjed om å komme med en gang.

Sånn så det ut når pelsen lå vanlig – når vi dro pelsen til side kunne vi se beinet:

1016869_10202391319774961_139811101_n.jp
Meesha oppførte seg helt eksemplarisk da han ble undersøkt. Veterinæren klemte på hele halen, barberte, sjekket tenner og lyttet på han, og han svarte med å logre så heftig at det ble blodflekker på veggen... :P Hennes første reaksjon da hun så han var at dette så da ikke ille ut, hun hadde fått inntrykk av at det var mye verre da jeg ringte. Men da hun kikket nærmere og da det ble barbert sa hun at dette var operasjon. Meesha ble lagt i narkose, vet'en tok røntgenbilder (som konstanterte at kun nederste ledd var skadet) også tok hun han med seg inn til operasjon.
Meesha har sovnet godt på fanget til far. FYI: haler blør mye...:
1397560_10202391319654958_1600551055_o.j
Operasjonen varte i litt over en time, så kom hun ut til oss med han. Han hadde vært helt eksemplarisk gjennom hele operasjonen (= sovende, regner jeg med :lol: ). Han fikk litt kos av oss, og noen sprøyter som jeg ikke helt vet hva var, men antar var smertestillende og antibiotika. Han var godt polstret med bandasje fra halerot til halespiss (eller... hale"spiss" :cry: ) og fikk bandasje over veneflonsåret også. Vet'en skrøt så mye av han og gjennom hele seansen ga han ikke fra seg en eneste lyd. Han stod helt i ro, og logret litt nå og da. Fantastiske lille valpen min :wub:
Hjemme i garasjen:
1471279_10202391319614957_2094210827_n.j
Vel hjemme tok vi av bandasjen der veneflonen satt og han ser ikke ut til å bry seg mye om det (det er derfra blodet på brystet hans kommer fra). Vi tok også av polstringa på halen ganske kjapt. Sambo er medic og han og vet'en snakka en del sammen om bandasjering og sting og sånn, for sambo har jo ganske god erfaring med dette på mennesker. Og prinsippet er jo det samme på dyr. Under polstringa så vi at vet'en hadde satt på liten bandasje/teip akkurat over operasjonssåret, så vi satte på en mindre bandasje som går opp til ca. halvveis på halen. Polstringa satt veldig stramt og han var blitt kald på halen, så vi er fornøyde med den avgjørelsen. Det ser ut til å være mer behagelig for hunden.
Pasienten:
67851_10202391320054968_187212678_n.jpg
Nå skal han gå på antibiotika og smertestillende i ti dager. Om ti dager skal også stingene fjernes. Dette skal sambo gjøre selv dersom det er store sting, ellers så drar han inn til klinikken igjen. Bandasjen skal av om 2-3 dager, alt etter hvordan formen hans er. Dette styrer også sambo, men klinikken tar dem gjerne imot dersom sambo er usikker. Jeg reiser bort i morgen tidlig og blir borte i nesten en mnd. så det er lite jeg får gjort selv. Da er det godt å ha sykepleierstudenten, medic'en og hjelpeplasslederen min hjemme med valpis :flowers:
Så hva har vi lært? 1: Forsikre hunden. Hele denne seansen kom på 12.000 kroner. Meesha er forsikret i Agria, og jeg er usikker på hva egenandelen vår blir, men ifølge både vet og oppdretter kommer den ikke på mange tusen. I tillegg får vi noen utgifter i medisiner. Selvfølgelig ville vi betalt dette okke som, men det er fryktelig kjekt å ha forsikret hunden når den må hasteopereres. Og nummer 2? Vær dønn sikker på at bikkja er kommet seg helt gjennom døra og vekk fra den før man lar den lukkes automatisk. Hvis ikke kan det bli kjipt for både store og små!
Skrevet

Tusen takk for god bedring-ønsker :flowers:

Jeg har dobbeltsjekket vilkårene for forsikringene mine i Agria og regnet meg frem til at egenandelen (fast + bevegelig) i veterinærforsikringa blir på ca. 3300,-. Medisinene blir nok ikke så dyre at de overstiger egenandelen i medisinforsikringa. Uansett way better enn å betale 12.000,-, selv om vi selvsagt hadde gjort det om vi måtte. Men det er jo litt greit å vite at vi har råd til å spise i januar også :lol:

Jeg føler meg forøvrig så dønn trygg på at sambo skal være alene med skadet valpis. Han tok seg nettopp i å automatisk se på pusten til hunden mens han sjekket denne opp mot klokka... :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...