Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprikende resultater - where do we go from here?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ny når det kommer til utstilling da Ozu er min første rasehund, og det er første gang jeg selv stiller ut (selv om jeg har vært ringside observatør siden jeg var tenåring). Jeg har nå vært på to utstillinger med ham, og jeg kunne ikke fått mer sprikende og motstridende resultater!

På den første utstillingen endte vi med BIM Junior og CK. På den andre - i dag - endte vi med gul sløyfe. Jeg vet at man må stille mange ganger for å få en rød tråd i resultatene og se hvorvidt hunden ligger an til å få mest gode, middelmådige eller dårlige plasseringer. Jeg vet også at dommere har ulike meninger og preferanser, og at hundedømming er veldig subjektivt.

Likevel overrasker det meg at en hund kan bli dømt SÅ forskjellig. Jeg forsøker også å sammenligne kritikkene - fra første utstillingen har jeg fått "very good shoulder", i dag fikk jeg "steil og framskutt". Da er det vanskelig å vite hva man skal tro om egen hund.

Hadde jeg fått to røde eller to gule/blå, så hadde det gitt meg et pekepinn, men nå er jeg helt clueless. Jeg skal stille igjen neste år, og jeg er helt blank når det kommer til å gjette hva han kan få. Han kan jo gå fra cert til gul, alt etter hvilken dommer som er der.

Nå var begge utstillingene som junior, og ting kan jo endre seg etterhvert som han vokser. Kanskje er han uferdig og uproporsjonal nå, i forhold til hva han var i vår.

Vet vel kanskje ikke helt hva jeg vil med denne tråden, men jeg er bare litt forvirret over så sprikende - og til dels direkte motstridende - kritikker og resultater. Det er vanskelig å være ny i utstillingsringen og forsøke å se sin egen hund med kritisk blikk når ikke engang erfarne dommerne ser hunden med noe i nærheten lignende utfall selv.

Skrevet

Men var det ikke regn i dag? Våt pels kan vel ha mye å si på inntrykket, særlig på pelshunder altså.

Jeg har hørt om mange som har fått veldig spirkende resultater, så om jeg var deg, ville jeg bare lagt det bak meg og prøvd videre. :)

Skrevet

Dommere er mennesker de også, og fokuserer på ulike ting. Når jeg har stilt tantes mellompuddel (Kaos), så har han riktignok fått relativt lik kritikk, men likevel blå den ene gangen og rød den andre gangen (på grunn av lite pels). Så det er bare å stille ut flere ganger for å se om det er noe som går igjen, for noen dommere vil like hunden din, mens andre dommere liker en annen type. :)

Skrevet

Altså den gule du fikk idag mener jeg du skal glemme.

Hun delte som sagt ut blått og gult til de fleste japanere.

Og alle hadde visst fått dårlige skulder/frembryst osv i kritikken sin.

Dommeren idag er veldig spesiell i sine ønsker, spør du meg.

Så jeg syns du skal glemme dagens, også prøve på noen andre.

Feks Stord i november eller Ølen i februar. :)

  • Like 1
Skrevet

Joda, championer har fått blå, Ozu er ung og dagens dommer var streng - men det er jo ikke gitt at det var den røde han fikk som var "riktig". Det kan jo vel så gjerne være den gule som var mer realistisk. Mitt problem er at det helt umulig for meg å vite noe som helst om hans kvaliteter eksteriørmessig når resultatene spriker såpass.

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Skrevet

Joda, championer har fått blå, Ozu er ung og dagens dommer var streng - men det er jo ikke gitt at det var den røde han fikk som var "riktig". Det kan jo vel så gjerne være den gule som var mer realistisk. Mitt problem er at det helt umulig for meg å vite noe som helst om hans kvaliteter eksteriørmessig når resultatene spriker såpass.

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Går du på mange utstillinger vil du finne en rød trød i bedømmelsene du får.

Altså om du får jevnt over rødt med ck. Kun rødt, kun blått osv.

Altså de fleste hunder vil klare å karre seg til en exl og ck, på samme måte som mange hunder vil ende opp med en blå eller 2 iløpet av livet. :)

Men ja resultatene kan være forskjellig, men du vil etterhvert se hva han jevnt over ender opp med. :)

Skrevet

Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Nei, det betyr at da får du etterhvert et riktigere bilde - enten det bildet nå viser en blågul hund eller en 17.mai-farget hund :)

Skrevet

Jeg kan forstå at folk verdsetter forskjellige ting. F.eks liker noen dommere hunder som er store, andre liker dem små. Noen liker en pelstype, noen en annen. Men enkelte ting tenker jeg er mer objektive - f.eks hvorvidt skulderen hans er steil eller ikke. Når jeg får "VG shoulder" fra en og "steil/fremskutt" fra en annen - da lurer jeg på hva dommerne ser? Har han steil skulder, eller er den bra? Det trodde jeg var noe som var mer faktabasert enn hvorvidt man liker dem i øvre eller nedre skala størrelsesmessig, f.eks.

Skrevet

Jeg kan forstå at folk verdsetter forskjellige ting. F.eks liker noen dommere hunder som er store, andre liker dem små. Noen liker en pelstype, noen en annen. Men enkelte ting tenker jeg er mer objektive - f.eks hvorvidt skulderen hans er steil eller ikke. Når jeg får "VG shoulder" fra en og "steil/fremskutt" fra en annen - da lurer jeg på hva dommerne ser? Har han steil skulder, eller er den bra? Det trodde jeg var noe som var mer faktabasert enn hvorvidt man liker dem i øvre eller nedre skala størrelsesmessig, f.eks.

Tja, det kan jo faktisk hende at dommeren som skrev very good shoulder mente at den bare var very good og at han hadde skrevet at den var excellent om han mente skulderen faktisk var veldig bra/feilfri :).

Og det er ikke noe statisk over hva som er bra eller mindre bra vinkler heller. Det kommer helt an på hva dommeren har som referanse for seg selv. En schäfer vil for de aller fleste av oss være særdeles godt vinklet bak, sant? Men for de som ser bare på schäfere, så vil de trekke fram at DEN hunden har dårlige vinkler sammenlignet med andre i sin rase og hva som er foretrukket.

Og selv ikke høyden på en hund er faktabasert... Å måle en hund kan gi veldig ulike utslag avhengig av hvordan man måler, hvordan hunden står når den blir målt og hvordan underlaget er. Så det er egentlig bare noen få ting som her helt konkret på en hund: om den har baller og antall tenner :lol:.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har stilt en og samme hund for en dommer med følgende resultat, very good, exelent m CK og 3 BHK, Good. Så ja :lol:

Du må nok stille nok ganger for å få en ordentlig vurdering av hunden. Dommere har egne preferanser, og det kan hende at akkurat denne dommeren var ekstremt opptatt av skuldre, og vil ikke ha det minste avvik (er glad for at vi ikke stiller, hvis det var Marit Sunde? så dømmer hun rasen min i morgen, og Tuva har fremskutte skuldre, så hun kunne like gjerne fått en blå i morgen selv om hun er Nordisk og Internasjonal CH)

Skrevet

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Skrevet

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Da kommer det jo an på hvor steil den er i forhold til hvilken premiegrad man får. VG betyr jo at den ikke er excellent, men den er ikke så steil at den kvalifiserer til en good. Definisjonene er jo som de er, og de er like rundt om i mange land. Hva en dommer synes er suff, good, vg og exc vil jo være noe subjektivt.

Skrevet

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". :P

Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen.

Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Hvorfor skulle det være feil å beskrive den som vg? VG er jo en premiebetegnelse - og kanskje tenkte dommeren at det også var riktig å si very good om skulderen - hadde den vært dårligere ville han kanskje sagt good - og var den bedre excellent - akkurat som premiegradene.

Du henger deg veldig opp i dette med steil skulder som om det skulle være det verste evvver på en hund. Det er ikke sånn. Det som avgjør premieringen er summen av alle småting som dommeren finner at faller utenfor det H*N mener er korrekt etter rasestandarden. De aller fleste hunder har nok en eller annen gang fått høre at de har steil eller framskutt skulder - eller begge deler.

Kan du ikke bare legge ut hele kritikken, så er det litt enklere å kanskje si hvorfor hunden fikk ei gul sløyfe. Det kan godt være pga at han var for høy at han ble trukket en ekstra premiegrad.

Jeg stilte min tispe en gang (mamma'n til min forrige tispe som nå er død - så det er veldig lenge siden :lol:) for en svensk dommer. Hun var unghund med litt lite pels - og hun hadde en tannmangel. I utgangspunktet ville nok dommeren gitt henne en blå, men trakk en premiegrad til pga tannmangelen. Så hun fikk en gul. Hun ble senere internasjonal champion og årets utstillingsbriard og flere ganger beste tispe på våre spesialutstillinger :).

  • Like 1
Skrevet

Iver har gult, endel blått og mest excellent. Han har også tatt storcertet og BIR på samme utstillingen.

Det er stor forskjell på hva dommere ønsker, noen raser er også mindre homogene.

Og Ozu er vel ung? Han kan jo fortsatt endre seg, og at det derfor er litt ekstra forskjell.

Skrevet

Hadde ikke brydd meg om den ene gule før du har litt flere utstillinger (og da som voksen) å ta snittet av. Utstilling er bingo og fesjå :)

Nei, det er da virkelig ikke. Det er da en ganske nedlatende uttalelse mtp de som har brukt tid og penger på å utdanne seg og bestreber seg på å gjøre en god jobb. Men som i de fleste andre "yrker" finnes det også her "korrupsjon", om man kan kalle det det.

Nok om det.

En "dårlig" premiegrad behøver ikke nødvendigvis bety at hunden er særs "dårlig", men at den for den dagen kan ha hatt en dårlig dag, fx ifht bevegelser (ref meg selv og egen hund forrige helg, første dagen var handler særdeles dårlig og ga ikke hunden sjansen til å vise seg frem fra sin beste side, dagen etter ble det skjerpings og resultatet ble deretter). En premiegrad er en helhet av hunden. Om fx dommer mener en spesifikk detalj er ikke særlig bra, men andre kvaliteter oppveier denne, kan premiegraden vippe fra "dårlig" til "veldig bra", eller omvendt, det kommer helt an på hva akkurat denne dommeren vektlegger.

  • Like 4
Skrevet

Gul er da heller virkelig ikke en dårlig premiegrad. Den sier at hunden er en god representant for rasen. Ikke veldig god, og ikke excellent - men god.

Om du ikke får en rød tråd i dømmingen, så vil du se en rød tråd i hvordan forskjellige dommere dømmer, er helt vanlig at dommere fra bestemte land liker bestemte typer, er ikke universelt på noen måte, men ikke uvanlig.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men hva er egentlig verdien av utstilling (utover en arti hobby selvfølgelig) når det varierer så mye hva dommerne ser på en hund. At det kan variere hva dommerne legger i de forskjellige premiegradene og hva de prioriterer som viktigst er jo greit, det vil man aldri få fullstendig standarisert. Men en dommer bør da klare å kjenne vinklene til en hund uansett om den er litt dårlig oppstilt den ene dagen? De skal jo både kjenne på og se dem bevege seg i tillegg til at de står stille opptil flere ganger. Nå er denne skuldern bare et eksempel da, men jeg syns det er ganske vanlig at kritikkene varierer enormt fra utstilling til utstilling på samme (voksne) hund jeg. Vikler osv er da de samme hver gang. Om beskrivelsene ikke er mer standariserte enn dette, hva er da verdien av utstilling i avlssammenheng? Om man må stille 50 ganger for å se en rød tråd mener jeg verdien som avlsverktøy er helt borte.

Skrevet

Også er det jo stor forskjell på hvor gode "allroundhund" en hund er. Særlig på min rase, har jeg sett. Feks har vi høydekrav på min rase, men type er viktigere enn høyde, så noen slår hardt ned på høyde, andre ikke. Vet av en hund som har fått fra grønn til BIR, blant annet pga høyde. Andre får jamnt over rødt med CK uansett.

Skrevet

Men hva er egentlig verdien av utstilling (utover en arti hobby selvfølgelig) når det varierer så mye hva dommerne ser på en hund. At det kan variere hva dommerne legger i de forskjellige premiegradene og hva de prioriterer som viktigst er jo greit, det vil man aldri få fullstendig standarisert. Men en dommer bør da klare å kjenne vinklene til en hund uansett om den er litt dårlig oppstilt den ene dagen? De skal jo både kjenne på og se dem bevege seg i tillegg til at de står stille opptil flere ganger. Nå er denne skuldern bare et eksempel da, men jeg syns det er ganske vanlig at kritikkene varierer enormt fra utstilling til utstilling på samme (voksne) hund jeg. Vikler osv er da de samme hver gang. Om beskrivelsene ikke er mer standariserte enn dette, hva er da verdien av utstilling i avlssammenheng? Om man må stille 50 ganger for å se en rød tråd mener jeg verdien som avlsverktøy er helt borte.

Ja, vinklene er de samme, men det betyr ikke at det er enighet om hva som er gode vinkler, knappe vinkler, overvinklet osv. Selv om jeg kan la meg irritere og forundre over at en dommer synes hunden min har steil overarm så er det greit for meg å vite det likevel, med tanke på avl. 50 ganger trenger man ikke for å finne en rød tråd, men 2 ganger på en uferdig junior holder ikke :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...