Gå til innhold
Hundesonen.no

min lille rottweiler marco<3


marcoograya

Recommended Posts

Marco1.jpg

jeg så det at jeg ikke hadde fortalt historien om min lille gutt...

jeg satte inne en annonse på dyrenett og fikk mange svar...men ett svar gjorde at det kribla i magen. det var en ung herre fra bergen som skrev at han hadde den perfeke rottweiler, brukshunden til meg. jeg tok kontakt på tlf, og vi snakket i mange timer og han fortalte alt om lille marco som da var 14 mnd. han hadde kommet fra noen i bergen som ikke hadde tatt så veldig godt vare på han, han hadde stått på en veranda med masse drit sammen med en tispe som han hadde gjort drektig. marco var ikke tynn, men det var den drektige tispa. denne unge herren fra bergen kjøpte hundene og foreslket seg helt i tispen og siden han hadde en testosteronbombe selv av en rottis, kunne han ikke ha marco så da tok han kontakt med meg.

jeg reiste til bergen for å se på han og var der i 4 dager. fikk bo hos en eldre dame som var utrolig begeisrtet for rottweilere. hun var kjemep koselig og vi hadde det kjempe greitt. første dagen reisre vi til omplasseringen som han sto på, de hadde tatt han inn i sitt eget hjem og tatt så gost vare på han, vaska han og gitt han sjikli for. da jeg kom, slapp de han ut og han sprang rett forbi meg. jeg var så nervøs at jeg trodde jeg skulle dø!(fryktelig teit i forhold til hunden, menjeg klarte ikke å holdemeg rolig) jeg satte meg ned på huk og etter en stund kom han henn å ga meg ett kyss på kinnet...da var jeg frelst!!!denne hunden skulle jeg ha!men komplikasjoner oppsto...han reagerte veldig rart på damen jeg bodde hos, han ville ikke la henne være i fred og jukket på henne og knurra og prøvde å dominere henne, en adferd jeg ikke likte...men etter som dagene gikk fikk jeg litt kontakt med han og jeg ble utrolig glad i han. vi lekte med han og jobbet litt og alt jeg så var alt jeg hadde drømt om...

han var lekelysten, jaktlyst som var vanvittig! han takla situasjoner helt perfekt.

de på omplasseringa kjørte meg til tønsberg og etter en uke stolte han på meg og vi begynte så smått å jobbe og vi har kommet langt...han var en 14 mnd gammel hund som ikke kunne noen ting til å bli en bra brukshund!!

han er alt jeg har drømt om!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*tekst*

HEi.

Jepp, det er meg som er den unge herren.. (takk)

Synes er helt topp at du er så fornøyd med marco, jeg hadde en magefølelse at dette var rett hund for deg når vi snakket i timer i tlf!.

Du har fått en hund som er veldig bra, jeg har stor tro på han. Og for et arbeidsjern og fin og jobbe med.. Ikke sånn som min testo bombe.. (som hund som eier) :D

Historien om marco og kira, var at vi ringte på en annonse i avisen der 2 rottweilere skulle selges, jeg elsker rottiser-- Så fikk en vennine til og ringe.. OG her var det ugler i mosen!!! 2 hunder rundt året som var parret!

Det endte med vi reiste ut og så på de, det var kanskje det beste jeg har gjort!!

Der traff vi 2 rottweilere på terrasen, som halset og voktet!

Traff eierene og snakket med de, jeg hadde med venninen min og hennes barn.. Barne lekte med en liten blandinghund som de også hadde.. en valp på 3 md som så ut som bichon frise.. Utrolig flott gemytt mot ungene, jeg gikk først ut til rottisene for hvis det skulle bli en sitvasjon så er jeg trygg på meg selv etter noen år som figurant på FA..

Her ble jeg møtt av den minste rottweileren jeg til dags dato har sett og hun kryp nesten ned i lommen min (i følge venninen) Alså hun rund slikket meg og var helt sykt for en kontakt vi fikk, var nesten som hun skjønte at jeg kom for og redde henne.. Og jeg ble veldig begeistret for henne:

Så var det marco han var en stor flott rottweiler som ikke var så hypp på hilse på meg.. men det lå noen trekubber der som jeg plukket opp for og leke med han!. Han tok helt av, kira ville også leke.. Men her var Marco sjef og gav henne grei beskjed om ligge unna..

Så i blikket hans at han var utrolig våken og begge hundene virket gemytt messig grei fra den lille hilsingen den dagen.. Eieren spurte om jeg kunne ta med meg de samme dag.. !!!

Jeg skjønte at her skulle hundene bort fort og kanskje ikke så nøye med hvem de ble solgt til! Jeg sa at skulle ringe henne igjen, ringte henne og sa ville kjøpe hundene så jeg kunne bruke tid til og finne rett eier til rett hund! Og jeg er en vær så vil jeg noe så får jeg det til! ;););)

Eieren forstod at jeg ikke hadde mye penger og hadde nok litt lyst at hundene skulle få et godt hjem, eller bare mere intressert og bli kvitt de..

Men hun godtok det jeg kunne kjøpe de for, og ville at jeg tok med den 3 for hun likte hvor godt ungene og hunden lekte.. hunden som ungene lekte med.. Jeg slo til, og "killer" gikk til venninen min.

Jeg har jo en ganske modig og rottweiler som er veldig sosial domians, så hannen måtte jeg plassere et annet sted, og midt i sommerferien.. jeg tok kontakt med de fleste steder, og til slutt traff jeg 2 damer på FANT omplassering.. De ville hjelpe meg og tok han hjem med sine 2 hunder, der jeg fikk erfarne mennesker til hjelpe meg og se hvordan han taklet dagelige sitvasjoner, og deres 2 han hunder..

Kira brukte jeg mye tid på sammen med min Eddie.. Kira var 18 kilo når jeg hentet henne!! På størrelse med amstaff..

Marco var jo ikke noe undervektig, heller litt preg på lite stimulans og mosjon..

Marco er en av de mest våkene rottweilere så dette var hund for noen som ville bruke han, derfor kontaktet jeg en politi som ville kjøpe min eddie til tjenstehund. Men han fikk et NEI av meg.. Tenkte at kanskje dette var stedet, eller en kompis som trener mye hund og har vært i vm i ipo.

Også fant jeg en annonse på dyrenett, traff der en hyggelig DAME :wink:

Som ikke spurte noe om ekstirøret men ville ha jobbe hund, og følte dette var rette personen noe jeg nå er sikker på!! Sa at hun fikk ikke kjøpe hunden før jeg hadde sett at det var kjemi, og at hun hadde fått sett at dette var det hun ville ha.. Så en snill gammel dame jeg kjenner lot henne bo hos henne.. Jeg fikk masse hjelp, stresset litt også, og mangen mente jeg var helt gal som kjøpte 3 hunder slik!

Jenten kom og den historien er jo skrevet her, selv om var en person som ikke mente dette var hunden for henne og ble en liten "fight" for MARCO var jo bare pen, lykkelig, kjempe lekelysten og utrolig våken, jaktlyst og byttegripene. Motet er også tilstedet i han.. Alså en hund som jeg tror man kan nå langt med, kanskje lenger enn min egen rottis!!

Og min egen rottis fikk jeg skryt av flere dobber eiere og de aktive schafer eierene som den beste hunden på ipo grunnkurset, ble veldig stolt da!! Siden var eneste rottis mangen dobbere og en schafer...

Jeg fikk også applaus for meg og instruktøren hadde en diskusjon og jeg mente at hadde 100% slipp på bite pølsen... Jeg er stor i kjeften så sa jo at vi kunne teste det! Og at hvis ikke dreit jeg meg ut for alle, kjæresten min trodde også at han slapp siden hun har sett meg jobbe med han..

Og han slapp bite pølsen på første sikkelige komando, og neste.(hadde et lavt slipp som knapt noen hørte først , litt nervøs i stunden..ville ikke drite ut rasen hehe)

Fikk applus av gjengen med dobber eiere/ schafer folk.. og jeg ble jo stolt for Eddie gjorde som forventet, :D:P

Jeg har vel kanskje mere tro på marco som bruks hund enn eddie.. Så dette er en god rottweiler du har fått deg.. Vet at det går bra, jeg er så lykkelig over stolte på magefølelsen, og hjelpen fikk fra "gamle" damen og Fant omplassering som kjørte marco og nye eier hjem! :D Og vi alle følte dette var full match!!

(fant damene, nye eieren og meg)

Når MARCO reiste fra bergen, stakk han ut fra bilen på bensinstajonen og løp bort til meg! Og jeg tok båndet og gikk bort til bilen.. Det gjorde intrykk til tusen og jeg velger og tro at det var en måte og takke meg på... :P

Jeg ble ihvertfall rørt, gleder meg til treffe dere igjen.. OG Kira har fått en like super eier!

Håper dere kommer over hit på kurs i mars, for instruktøren er kompisen min som tipset om denne rottisen,., hadde vært kjekt hvis han er like enig.. :wink:

MVH

Jorulf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du er så søt jorulf!!!glad i deg altså!det er marco også og vi saaavner deg!!

nusser og klemmer til deg fra oss:)

Takker for det, søt på mine gamle dager! he he

Min bedre halvdel (ikke hunden) gleder seg utrolig til treffe dere også, hun ble jo også veldig knyttet til Marco, han fikk jo en liten fan klubb her!

Har lagt ut noen bilder av marco og kira..skrevet litt om historien, hvis noen vil lese mere..

http://www.freewebs.com/hotrott/omplassering.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...